Ø

---

øde [øøde] a. (ød|e/-t, -e) = øyde
Hoang vu, hoang liêu, hoang vắng.
Han slo seg ned på et øde sted langt fra folk. | å legge noe øde Làm hư hại việc gì. | øde+land s.m. Người phung phí tiền bạc.

---

ødelegge [øødelege] v. (øde|legger, -la, -lagt) = øydelegge
Phá, phá hủy, phá hoại, làm hư hỏng.
Bilen var fullstendig ødelagt. | Du må ikke ødelegge alle lekene dine. | Han er i ferd med å ødelegge seg selv. | ødeleggelse s.m. Sự phá hủy, phá hoại, làm hư hỏng.

---

ødemark [øødemark] s.fm. (ødemark|a/-en) = øydemark
Nơi hoang vu, hẻo lánh.
langt ute i ødemarken | Den lange tørken forvandlet landskapet til en ødemark. | ødemarks+tillegg s.n. Phụ cấp làm việc tại nơi hoang vu, hẻo lánh.

---

ødsel [øtsel] a. (øds|elt, -le)
Hoang phí, phung phí, lãng phí, xài phí, phí phạm.
Han var temmelig ødsel med familiens penger. | ødselhet s.fm. Sự phung phí, phí phạm, lãng phí. | ødsle v. Phung phí, phí phạm, lãng phí.

---

ødslig [øtsli] a. (ødslig, -e, -ere, -st)
Hoang vu, điêu tàn, không có người ở.
Huset lå der ødslig og forlatt.

---

øgle [øgle] s.fm. (øgl|a/-en, -er, -ene)
Loại kỳ đà, khủng long, rắn mối, kỳ nhông.
Dinosaurene var øgler.

---

øke [øøke] v. (øk|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t) = auke

1. (tr.) Gia tăng, thêm lên, tăng lên.
Bilen økte tempoet da den kom til motorveien. | å øke takten i utbyggingen | å øke bevilgningene Gia tăng ngân khoản. | å øke prisene på noe Tăng giá món hàng nào.

2. (intr.) Trở nên mạnh hơn, lớn hơn, gia tăng.
Vinden økte fra kuling til storm.

---

økning [øøkning] s.m. (økning|en, -er, -ene)
Sự tăng, gia tăng, tăng gia.
en økning av skatten | Vi trenger en økning i produksjonen.

---

økonom [økonoom] s.m. (økonom|en, -er, -ene)

1. Nhà kinh tế, kinh tế gia.
Høyskolen utdanner økonomer. | sivil+økonom Kinh tế gia. | sosial+økonom Nhà kinh tế xã hội.

2. Người khéo sử dụng tiền bạc.
Min kone er ikke flink til å lage mat, men hun er en god økonom.

---

økonomi [økonomii] s.m. (økonomien)

1. Kinh tế học.
å studere økonomi

2. Sự tiện tặn, tiết kiệm. Tài chính.
Familiens økonomi er vanskelig.

---

økonomisk [økonoomisk] a. (økonomisk, -e)

1. Thuộc về kinh tế học.
Det økonomiske studium tar 5 år.

2. Tiện tặn, tiết kiệm.
Nå må vi være økonomiske og spare. | Denne bilen er økonomisk i drift.

---

øks [øks] s.fm. (øks|a/-en, -er, -ene)
Cái rìu.
å hugge (ned) et tre med øks

---

økt [økt] s.f. (økt|a, -er, -ene)
Thời gian làm việc (giữa hai lần nghỉ ăn).
Arbeidslaget kom og tok en økt om ettermiddagen. | arbeids+økt Thời gian làm việc giữa hai lần nghỉ.

---

øl [øl] s.n. (ølet)

1. Bia, la-ve.
en flaske øl | et glass øl | Når ølet går inn, går vettet ut. Rượu vào lời ra. | å lære/vise noen hvor David kjøpte ølet Khiển trách mãnh liệt ai. | øl+bevilling s.m. Phép cho bán bia. | øl+fat s.n. Thùng bia. | øl+flaske s.fm. Chai bia. | øl+utsalg s.n. Nơi, chỗ bán bia. | øl s.m. Một ly bia. | jule+øl Loại bia mạnh bán trong dịp Giáng sinh. | vørter+øl Loại bia đen không có chất rượu.

2. Bữa tiệc.
| grav+øl Bữa tiệc đãi khách tham dự đám tang.

---

øm [øm] a. (øm|t, -me, -mere, -mest)

1. Âu yếm, dịu dàng, mềm mỏng, thương mến, yêu mến.
Hun var øm mot ham. | en øm og kjærlig mann | ømhet s.fm. Sự âu yếm, dịu dàng, yêu mến.

2. Đau, đau đớn, nhức nhối, ê ẩm.
Jeg har en øm tå. | å sette fingeren på et ømt punkt Trỏ vào một nhược điểm. | ømhet s.fm. Sự đau đớn, nhức nhối, ê ẩm.

---

ømfintlig [ømfintli] a. (ømfintlig, -e, -ere, -st)
Nhạy cảm, dễ phản ứng.
Jeg har ømfintlig hud. | Seismografen er et ømfintlig instrument. | ømfintlighet s.fm. Sự nhạy cảm, dễ phản ứng. | over+ømfintlig Có tính quá nhạy cảm, dễ bị dị ứng.

---

ømtålig [ømtååli] a. (ømtålig, -e, -ere, -st)

1. Nhạy (vật dụng).
Mikrofonen er ømtålig for fremmed støy. | et ømtålig instrument

2. Khó xử, khó nghĩ.
Han ville ikke svare på ømtålige spørsmål.

---

ønske [ønske] s.n. (ønsk|et, -er, -a/-ene)
Sự, lòng mong muốn, ước ao, ước muốn.
Det er mitt høyeste ønske å se deg lykkelig. | med ønske om en god jul | å få sitt ønske oppfylt | ønske+drøm s.m. Mộng ước, mộng tưởng. | ønske+konsert s.m. Nhạc hòa tấu được yêu chuộng. | ønske+kvist s.m. Que dùng để tìm mạch nước dưới đất. | ønske+liste s.fm. Danh sách các việc ước muốn. | ønske+tenkning s.m. Sự mơ tưởng.

---

ønske [ønske] v. (ønsk|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Ao ước, mong muốn, ước muốn.
å ønske noen lykke til | å ønske seg en større leilighet

---

ønskelig [ønskeli] a. (ønskelig, -e, -ere, -st)
Ao ước, mong muốn, ước muốn.
Det er ønskelig at du er til stede på møtet. | Filmen ble ikke så god som ønskelig var.

---

ør [øør] a. (ør|t/-, -e)
Xây xẩm, choáng váng.
Jeg blir ør i hodet av bråk/varme. | Vinen gjorde ham helt ør.

---

øre [øøre] s.m. (øre|n, -, -ne)
Xu. (một phần trăm của "krone").
1 krone og 10 øre | Det går 100 øre på 1 krone. | Det koster bare noen øre. | Regn ut hva det koster i kroner og øre. | å ikke være verd fem øre Không đáng giá lấy một xu. | å stemme på øret Đủ, không thiếu một xu. | å ikke ha/eie en rød øre Không có một xu dính túi. | fem+øre Đồng năm xu.

---

øre [øøre] s.n. (ør|et, -er, -a/-ene)

1. Tai, lỗ tai.
det ytre/indre øret | Han er døv på det ene øret. | å fryse på ørene | å ha en rev bak øret Tinh ranh, quỉ quyệt. | å bli het om ørene Đỏ tía tai (giận dữ). | å ikke være tørr bak ørene Hỉ mũi chưa sạch, non nớt, chưa từng trải. | å holde noen i ørene Kiểm soát gắt gao ai. | å skrive seg noe bak øret Ghi nhớ việc gì. | En skal høre meget før ørene faller av. Việc ấy nghe không lọt lỗ tai được. | å sove på sitt grønne øre Ngủ yên lành, ngủ ngon. | å spisse ørene Vểnh tai lắng nghe. | å ikke tro sine egne ører Không tin điều mình nghe là sự thật. | Det er ikke ørens lyd å få. Ồn quá không nghe gì cả. | Det er kommet meg for øre at ... Tôi nghe nói rằng... | å hviske noen noe i øret Rỉ tai bảo ai điều gì. | å gå inn av det ene øret og ut av det andre Vào tai này ra tai kia, không nhớ gì cả. | å låne noen øre Lắng tai, chú ý nghe ai. | å være lutter øre Lắng tai, chú ý nghe. | å vende det døve øret til Giả điếc, không muốn nghe. | å tale for døve ører Nói như nói với người điếc. Nói không ai nghe. | øre+betennelse s.m. (Y) Chứng viêm lỗ tai. | øre+beskytter s.m. Đồ che lỗ tai (chống lạnh, tiếng chát tai). | øre+dobb s.m. Bông tai, hoa tai. | øre+fik s.m. Cái bạt tai, cái tát tai. | øre+gang s.m. Phần tai phía ngoài màng nhĩ. | øre+klips s.mn. Bông kẹp tai. | øre+klokker s.fm.pl. Đồ bịt lỗ tai (để giảm tiếng chát tai). | øre+propper s.m.pl. Đồ nhét tai (để giảm tiếng chát tai). | øre+ring s.m. Khoen tai, bông tai, hoa tai. | øre+sus s.mn. Sự ù tai. | øre+voks s.mn. Ráy tai.

2. Thính giác.
å ha øre for musikk/språk

---

øredøvende [øøredøøvene] a. (øredøvende, -)
(Tiếng) Chát tai, inh tai, chói tai.
Det ble et øredøvende smell da de sprengte i fjellet.

---

ørken [ørken] s.m. (ørken|en, -er, -ene)
Sa mạc.
De kom fram til en oase i ørkenen. | ørkenen Sahara | ørken+vandring s.fm. Việc dài lê thê, chán ngắt, vô vị. | stein+ørken Thành phố trơ trụi, không có cây cối.

---

ørliten [øørliiten] a. (ør|lite, -små)
Rất nhỏ, tí xíu, tí ti.
Du kan få smake en ørliten bit av kaken. | en ørliten forskjell | ørlite grann

---

ørn [øørn] s.fm. (ørn|a/-en, -er, -ene)
Chim đại bàng.
Ørnen er sjelden å se. | ørne+blikk s.n. Cái nhìn sâu sắc. | ørne+nese s.fm. Mũi diều hâu, mũi ó.

---

ørret [øret] s.m. (ørret|en, -er, -ene) = aure
Một giống cá hương, thịt đỏ, mình có đốm.
Ørreten har rosa kjøtt. | Ørreten er en fet fisk. | regnbue+ørret Một giống cá hương ở Bắc Mỹ, thịt đỏ, mình có đốm.

---

ørske [ørske] s.fm. (ørsk|a/-en)
Sự rối loạn tinh thần.
Han snakket i ørske(n).

---

øse [øøse] s.fm. (øs|a/-en, -er, -ene) = ause
Vá, môi, gáo, gàu.
å ta vann fra bøtten med en øse | suppe+øse Vá, môi múc canh hay cháo.

---

øse [øøse] v. (øs|er, -te, -t) = ause

1. (tr.) Tát nước.
å øse opp suppe | å øse (vannet ut av) båten | Det øses ut penger til en mengde unyttige formål. | øse+kar s.n. Cái gàu tát nước trong xuồng.

2. (intr.) Trút xuống, đổ xuống (mưa...).
Regnet øste ned. | øs+regn s.n. Trận mưa rào, mưa như trút nước.

---

øst [øst] s. = aust
Đông, phía đông, hướng đông.
landene øst for jernteppet | Sola står opp i øst og går ned i vest. | forholdet mellom øst og vest Tình trạng giữa Tây và Đông Âu. | Det fjerne østen Các nước viễn đông ở châu Á. | å sende beskjeder i øst og vest Gởi lời nhắn tin đi khắp nơi. | Østen navn. Á đông, Đông phương. | østa+vind s.m. Gió đông. | øst+norsk a. Thuộc về vùng đông nam Na-uy.

---

østblokk [østblåk] s.fm. (østblokk|a/-en) = austblokk
Nga Sô và các nước Đông Âu.
Sovjetunionen og andre land i østblokken

---

Østerrike [østeriike] navn.
Nước Áo, Áo quốc.
Østerrikes hovedstad er Wien.

---

østerriker [østeriiker] s.m. (østerriker|en, -e, -ne)
Người Áo.

---

østerriksk [østeriiksk] a. (østerriksk, -e)
Thuộc về nước Áo.

---

Østlandet [østlane] navn.
Khu vực miền đông nam Na Uy.
På Østlandet drives jordbruk og skogbruk.

---

østlending [østlening] s.m. (østlending|en, -er, -ene) = austlending
Người ở miền đông nam Na Uy.
Mange østlendinger flytter til Oslo.

---

østlig [østli] a. (østlig, -e, -ere, -st) = austlig

1. Thuộc về hướng đông, phía đông, miền đông.
den østlige halvkule

2. Hướng về phía đông.
Båten driver i østlig retning.

3. Từ hướng đông.
østlig vind

---

østover [østååver] adv. = austover
Về phía đông, về hướng đông.
å sette kursen østover

---

østpå [østpåå] adv. = austpå
Ở phía đông.
Det er kaldt østpå om vinteren.

---

østre [østre] a. (østre, -) = austre
Mạn đông. (xa hơn về phía đông).
den østre siden av dalen

---

Øst-Tyskland [østysklan] navn. =→ Den tyske demokratiske republikken

---

øve [øøve] v. (øv|er, -de, -d)

1. Sử dụng, thi hành, thực hành.
Moren øvde sterk innflytelse på sine barn. | å øve vold mot noen | å øve tiltrekning på noen

2. Tập dượt, tập luyện, rèn luyện.
Hun dekket bordet med øvd hånd. | å øve seg opp i noe | å øve seg på et instrument | å øve opp musklene | å øve skalaer

---

øvelse [øøvelse] s.m. (øvelse|n, -r, -ne)
Sự tập dượt, luyện tập, thao dượt. Sự thí nghiệm, thực hành, áp dụng.
kontordame med god øvelse i stenografi | Nordmennene vant tre av landskampens øvelser. | Professoren holder øvelser i oversettelse. | øvelse "Blåfrost" | å komme ut av øvelse | Øvelse gjør mester. Có luyện tập mới thành tài. | øvelses+kjøring s.fm. Sự tập lái xe. | elev+øvelse Sự thực tập, thí nghiệm ở trường. | militær+øvelse Sự thao diễn quân sự.

---

øverst [øøverst] adv. → over

---

øvre [øøvre] a. (sup. øverste/øvste)
Trên, ở trên, cao hơn, mạn trên.
den øverste hyllen | Øvre Telemark | de øvre lag av atmosfæren | Hun kommer fra de øvre (sosiale) lag i samfunnet. | landets øverste myndigheter

---

øvrig [øøvri] a. (øvrig, -e)
Thuộc phần còn lại.
de øvrige medlemmer | den øvrige forsamling

---

øvrighet [øøvriheet] s.fm. (øvrighet|a/-en)
Nhà cầm quyền, nhà chức trách.
å ha respekt for øvrigheten

---

øvst [øvst] adv. → over

---

øy [øy] s.f. (øy|a, -er, -ene)
Đảo, hòn đảo, cù lao.
De rodde til øya som lå ute i/på fjorden. | Island er en øy. | øy+boer s.m. Người sinh sống ở đảo.

---

øyde, øyde- [øyde] a. =→ øde, øde-

---

øye [øye] s.n. (øy|et, -er/-ne, -a/-ene/-nene)

1. Mắt.
Han åpnet øynene. | Jeg vil ikke se ham for mine øyne mer. | Jeg fikk ikke blund på øynene. | å få rusk i øyet | å være noe for øyet Trông đẹp mắt, đẹp. | å se noe i øynene Thấy rõ việc gì trước mắt. | Øye for øye, tann for tann. Lấy oán báo oán. Ăn miếng trả miếng. | en samtale under fire øyne Cuộc đối thoại riêng giữa hai người. | å lukke øynene for noe Nhắm mắt làm ngơ việc gì. | å åpne øynene på noen Làm cho ai sáng mắt, giác ngộ ai. | å gjøre noe med åpne øyne Làm việc gì trong lúc sáng suốt, biết rõ việc mình làm. | et blått øye Mắt tím bầm. | å gjøre store øyne Trợn tròn mắt. | å ikke se med blide øyne på noe Nhìn việc gì một cách không hài lòng. | å se en sak med friske øyne Nhìn vấn đề theo một khía cạnh khác. | å ha et godt øye til noen Để ý thích ai. | å få øye på noe(n) Phát hiện việc gì (ai). | å holde øye med noe(n) Theo dõi, canh chừng việc gì (ai). | å ha øynene med seg Đề phòng, cảnh giác. | å falle/springe noen i øynene Hiển hiện, sờ sờ trước mắt ai. | å ha øye for noe(n) Nghĩ tới việc gì (ai). | å ha øyne i nakken Thấy, biết mọi việc. | Ute av øye, ute av sinn. Xa mặt cách lòng. | å kaste blår i øynene på noen Bịt mắt, lường gạt, lừa dối ai. | å være en torn i øyet på noen Là cái gai trước mắt ai. | å ha et øye på hver finger Để ý, theo dõi nhiều việc cùng một lúc. | øyen+bryn s.n. Lông mày. | øyen+dråper s.m.pl. Thuốc nhỏ mắt. | øye+lege s.m. Bác sĩ nhãn khoa. | øyen+lokk s.n. Mí mắt. | øye+sykdom s.m. Bệnh đau mắt. | øyen+vipper s.fm.pl. Lông mi.

2. Điểm tròn, chấm đen.
øynene på en terning | katt+øye Miếng phản chiếu ở vè sau xe đạp.

3. Lỗ nhỏ.
| nål+øye Lỗ kim.

---

øyeblikk [øyeblik] s.n. (øyeblikk|et, -, -a/-ene)
Một chốc, chốc lát.
Har De tid (til) å vente et øyeblikk? | Jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at han tok feil. | mitt livs største øyeblikk | Varen er utsolgt for øyeblikket. | Et øyeblikk! | i samme øyeblikk | hvert øyeblikk Bất cứ lúc nào.

---

øyeblikkelig [øyeblikeli] a. (øyeblikkelig, -e)
Tức khắc, tức thì, ngay lập tức.
Det var ingen øyeblikkelig fare på ferde. | Kom hit øyeblikkelig! | å bli oppsagt med øyeblikkelig virkning

---

øyemål [øyemåål] s.n. (øyemålet)
Sự nhắm chừng. (sự đoán chừng bằng mắt).
Han har godt øyemål. | Vi tar det på øyemål. | å lage noe etter øyemål

---

øyensynlig [øyensyynli] adv.
Rõ ràng, minh bạch, hiển nhiên.
Han er øyensynlig av den mening at han vet alt best. | Hun kommer øyensynlig til å reise.

---

øyenvitne [øyenvitne] s.n. (øyenvitn|et, -er, -a/-ene) = øyevitne
Người mục kích, chứng kiến.
De som var øyenvitner ved kollisjonen, bes melde seg. | Politiet søker øyenvitner til ulykken.

---

øyne [øyne] v. (øyn|er, -a/-et, -a/-et)
Thấy, nhìn, ngó.
Jeg øyner ingen mulighet.

---