
|
Innhold:
Grammatisk innledning Dẫn nhập A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å |
|
Na-Uy - Việt tự-điển
Norsk-vietnamesisk ordbok
elektronisk utgave
Forfattere: Nguyễn Quốc Khánh, M. M. Trần Ly San, Øivin Andersen, Trần Thị Ɖiểu, Helge Dyvik, Marianne Haslev Skånland, Olav Hetland, Torleiv Kløve, Helge Lødrup, Jens Evang Reinton, Anne-Grete Strøm-Erichsen.
|
Om ordboken
Copyright: Prosjektleder Marianne Haslev Skånland, Universitetet i Bergen.
Opprettet 1983. Sist oppdatert 2009-10-21. Elektronisk utgave 2008 ved Tone Merete Bruvik, AKSIS, Unifob.
Vevsjef.
|
|
B
ba
[baa]
v.
(& bad)
→ be
babord
[baaboor]
a.
(babord, -)
Mạn tả, phía trái (tàu bè). Båten fikk bølgene på babord side.
baby
[beibi]
s.m.
(baby|en, -er, -ene)
Trẻ sơ sinh. Babyer må få mat om natta.
| baby+klær s.pl. Quần áo trẻ sơ sinh.
| baby+pose s.m. Túi bọc trẻ sơ sinh cho khỏi lạnh khi ra ngoài.
| baby+stol s.m. Ghế ngồi cho trẻ sơ sinh.
bacon
[beiken]
s.n.
(baconet)
Thịt ba chỉ muối. å spise egg og bacon
bad
[baa]
v.
→ be
bad
[baad]
s.n.
(bad|et, -, -a/-ene)
1.
Sự tắm rửa. Om sommeren er det godt med et bad i sjøen. | å ta seg et bad i badekaret
2.
Phòng tắm. Leiligheten har tre rom, bad og WC.
bade
[baade]
v.
(bad|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Tắm, tắm rửa. De er gått til sjøen for å bade.
| bade+bukse s.fm. Quần tắm đàn ông.
| bade+drakt s.fm. Áo tắm đàn bà.
| bade+hette s.fm. Mũ cao su đội khi tắm.
| bade+kåpe s.fm. Áo choàng mặc sau khi tắm.
| bade+plass s.m. Bãi tắm.
2.
(tr.) Tắm, tắm rửa cho ai. Hun badet babyen.
badekar
[baadekar]
s.n.
(badekar|et, -, -a/-ene)
Bồn tắm. Han tappet badekaret fullt av vann.
badestrand
[baadestran]
s.fm.
(bade|stranda/-stranden, -strender, -strendene)
Bãi tắm có cát (bãi biển). De lå og solte seg på badestranden.
badminton
[bædminten]
s.m.
(badmintonen)
Môn vũ cầu. De spilte badminton i hagen.
badstue
[bastu]
s.fm.
(badstu|a/-en, -er, -ene)
Phòng tắm hơi. Det blir svært varmt i badstuen.
bag
[bæg]
s.m.
(bag|en, -er, -ene)
Túi xách lớn. Jeg har klærne mine i en bag.
bagasje
[bagaasje]
s.m.
(bagasjen)
Hành lý, hành trang. Jeg leverte bagasjen før jeg gikk inn i flyet.
| bagasje+brett s.n. Yên sau xe đạp.
| bagasje+rom s.n. Chỗ chứa hành lý ở xe hơi.
bagatell
[bagatel]
s.m.
(bagatell|en, -er, -ene)
Việc nhỏ mọn, chuyện tầm phào, chuyện vặt. Jeg bryr meg ikke med bagateller.
| bagatellisere v. Làm vô giá trị, làm giảm thiểu.
bajas
[baias]
s.m.
(bajas|en, -er, -ene)
Người làm trò hề. å oppføre seg som en bajas
bajonett
[baionet]
s.m.
(bajonett|en, -er, -ene)
Lưỡi lê.
bak
[baak]
s.m.
(bak|en, -er, -ene)
Mông, đít, khu. å få et spark i baken
| å lage ris til egen bak Gậy ông đập lưng ông.
| å få noen år på baken Có kinh nghiệm lâu năm.
bak
[baak]
adv.
(sup. bakerst)
Sau, phía sau, đằng sau. å begynne å lese bak/bakerst i boka | Han stod bakerst i køen.
| bak fram Phía sau ra trước.
| bak+fot s.m. Chân sau.
| bak+hjul s.n. Bánh xe sau.
| bak+sete s.n. Chỗ ngồi phía sau xe.
bak
[baak]
prep.
1.
Sau, phía sau, đằng sau. Boka ligger bak stolen.
| å føre noen bak lyset Lừa gạt, phỉnh gạt ai.
2.
(Nghĩa bóng) Đứng phía sau. Hậu thuẫn. Det ligger mye arbeid bak dette resultatet. | Føreren hadde folket bak seg.
bake
[baake]
v.
(bak|er -a/-te, -a/-t)
Nướng (bánh). å bake brød og kaker
| bake+pulver s.n. Bột nổi.
baker
[baaker]
s.m.
(baker|en, -e, -ne)
Thợ làm bánh. å kjøpe brød hos bakeren
| å gi bakerens barn brød Chở củi về rừng.
| å rette baker for smed Quít làm cam chịu. Xử oan kẻ vô tội.
bakeri
[bakerii]
s.n.
(bakeri|et, -er, -a/-ene)
Tiệm làm bánh, lò nướng bánh. å kjøpe brød på et bakeri
bakerste
[baakerste]
a.
→ bakre
bakfra
[baakfraa]
adv.
Từ đằng sau, từ phía sau. å begynne bakfra i alfabetet
bakgrunn
[baakgrun]
s.m.
(bakgrunnen)
1.
Nền, phông, hậu cảnh, bối cảnh. Fotografiet er tatt mot en mørk bakgrunn.
2.
Nguyên do. Căn bản, nền tảng. I komiteen er det folk med forskjellig bakgrunn. | bakgrunnen for et forbud
| på bakgrunn av noe Dựa trên căn bản, nền tảng của việc gì.
bakhold
[baakhål]
s.n.
(bakhold|et, -, -a/-ene)
Chỗ mai phục, nơi phục kích. å ligge i bakhold
| bakholds+angrep s.n. Cuộc phục kích, cuộc đánh úp.
bakhånd
[baakhån]
s.fm.
(bakhånd|a/-en)
= bakhand Sự dự trữ, để dành.
| å ha penger i bakhånd Có tiền để dành.
bakke
[bake]
s.m.
(bakke|n, -r, -ne)
1.
Đồi, gò. Dốc. Huset lå i en bakke.
| å ta en pust i bakken Nghỉ mệt.
| mot+bakke s.m. Dốc đi lên.
2.
Đất. Mặt đất. Flyet landet på bakken. | å trampe i bakken
bakke
[bake]
v.
(bakk|er, -a/-et, -a/-et)
Lui, lùi, de. Hun bakket bilen ut av garasjen. | Skipet bakket ut fra kaien.
| å bakke noen opp Tán trợ, ủng hộ ai.
| å bakke ut av noe Rút lui khỏi một việc gì.
baklengs
[baaklengs]
adv.
Về phía sau, về đằng sau. å gå baklengs
bakom
[baakom]
prep.
Phía sau, đằng sau. Hun gjemte seg bakom huset.
bakover
[baakååver]
adv.
Về phía sau. å falle bakover | å tenke bakover i tida
bakre
[baakre]
a.
(bakre, -, sup. bakerste)
Sau, đầng sau, phía sau (một vật gì). de bakre rekkene | Han stod i bakerste rekke.
bakside
[baaksiide]
s.fm.
(baksid|a/-en, -er, -ene)
1.
Mặt sau, mặt trái. Jeg har skrevet noe på baksida av brevet.
2.
Điều bất tiện, bất lợi. Det er en bakside ved all denne bilismen.
baksmell
[baaksmel]
s.m.
(baksmellen)
Việc không may về tiền bạc. Det var en alvorlig baksmell at jeg måtte betale 5.000 kroner i restskatt.
baktale
[baaktaale]
v.
(baktal|er, -te, -t)
Nói xấu, nói hành. Han baktaler sine venner.
baktanke
[baaktangke]
s.m.
(baktanke|n, -r, -ne)
Ác ý, ý xấu. Jeg tror du har en baktanke med denne planen.
bakterie
[bakteerie]
s.m.
(bakterie|n, -r, -ne)
(Y) Vi khuẩn, vi trùng. Mange sykdommer skyldes bakterier.
bakvendt
[baakvent]
a.
(bakvendt, -e)
1.
Ngược, ngược chiều, trái chiều. å stave et ord bakvendt
2.
Vụng về, bất tiện, không tiện lợi. Dette er en bakvendt måte å gjøre arbeidet på.
balanse
[balangse]
s.m.
(balansen)
1.
Sự cân bằng, thăng bằng. å holde/miste balansen | å være ute av balanse
2.
Bản đối chiếu, bản kết toán. Regnskapet viser balanse.
balansere
[balangseere]
v.
(balanser|er, -te, -t)
1.
Giữ thăng bằng, cân bằng. å balansere på gjerdet | å gi en balansert framstilling av ei sak
2.
Cân nhau, ngang nhau, đồng nhau. Regnskapet balanserer.
balje
[balje]
s.fm.
(balj|a/-en, -er, -ene)
Chậu, xô giặt quần áo. å vaske klær i en balje
| plast+balje Xô giặt quần áo bằng nhựa dẻo.
balkong
[balkång]
s.m.
(balkong|en, -er, -ene)
1.
Bao lơn, ban công. å tørke klær på balkongen
2.
Ghế hoặc chỗ ngồi trong rạp hát, hí viện có phòng ngăn riêng biệt ở tầng lầu nhất hoặc nhì. sitteplass på første balkong
ball
[bal]
s.m.
(ball|en, -er, -ene)
Trái banh, quả bóng. å sparke ballen i mål
| fot+ball Túc cầu. Trái banh.
| hånd+ball Thủ cầu.
ball
[bal]
s.n.
(ball|et, -/-er, -a/-ene)
Buổi khiêu vũ. å gå på ball og danse
ballast
[balast]
s.m.
(ballasten)
Vật nặng để làm cân bằng tàu bè. å bruke stein som ballast
| Båten går i ballast. Tàu trống rỗng, không có hàng hóa.
ballett
[balet]
s.m.
(ballett|en, -er, -ene)
Vũ ba-lê. Hun danser ballett. | Balanchine har laget mange balletter.
| ballett+danser s.m. Vũ công ba-lê.
ballong
[balång]
s.m.
(ballong|en, -er, -ene)
1.
Bong bóng, khí cầu. Barna fikk ballonger å leke med.
| Lufta gikk ut av ballongen. Như bong bóng bị xì hơi.
2.
Bầu thủy tinh đựng chất lỏng.
| vin+ballong Bầu thủy tinh chứa rượu.
bamse
[bamse]
s.m.
(bamse|n, -r, -ne)
Tên gọi con gấu. Lillebror er glad i bamsen sin.
| bamse+far s.m. Con gấu cha (trong truyện nhi đồng).
banal
[banaal]
a.
(banal|t -e)
Tầm thường, vô vị, lạt lẽo. Slageren har en fengende melodi men et banalt innhold.
banan
[banaan]
s.m.
(banan|en, -er, -ene)
Quả chuối, trái chuối. Aper spiser mye bananer.
band
[ban]
s.n.
=→ bånd
bandasje
[bandaasje]
s.m.
(bandasje|n, -r, -ne)
Băng vải băng vết thương. å legge bandasje på et sår
bande
[bande]
s.m.
(bande|n, -r, -ne)
Bầy, bọn, tụi, đám, đảng, phường. Han er medlem av en bande av ransmenn.
| forbryter+bande Bọn phạm pháp.
banditt
[bandit]
s.m.
(banditt|en, -er, -ene)
Kẻ cướp, côn đồ, du đãng. Al Capone var en stor banditt.
bandt
[bant]
v.
→ binde
bane
[baane]
s.m.
(bane|n, -r, -ne)
1.
Đường, lộ, đường đi. Quỹ đạo. Månen går i bane rundt jorda. | Skøyteløperen startet i indre bane.
| å bringe noe på bane Đưa việc gì ra thảo luận.
| i lange baner Hằng hà sa số.
| kjøre+bane Đường xe chạy.
| jern+bane Đường rầy xe lửa, thiết lộ.
2.
Sân vận động. Ungdommen klager over at der er for få baner i distriktet.
| fotball+bane Sân đá banh.
| skyte+bane Sân bắn.
| tennis+bane Sân quần vợt.
bane
[baane]
v.
(ban|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Mở thông, khai thông, dọn đường. Politiet bante vei for presidenten.
| et banebrytende arbeid Việc khởi thủy, việc khởi xướng.
bank
[bangk]
s.m.
(bank|en, -er, -ene)
Ngân hàng, nhà băng. å ha penger i banken | å låne penger i banken | å sette penger i banken
| bank+boks s.m. Két sắt ngân hàng cho thuê để cất giữ giấy tờ, tư trang.
| bank+innskudd s.n. Số tiền gởi trong ngân hàng, tồn khoản.
| bank+sjef s.m. Giám đốc ngân hàng, nhà băng.
| forretnings+bank Ngân hàng kinh doanh.
| spare+bank Ngân hàng tiết kiệm.
bank
[bangk]
s.n.
(bank|et, -, -a/-ene)
Cái đập, gõ. Jeg hørte flere bank i veggen.
bank
[bangk]
s.m.
(banken)
Cú đánh, cú đấm. å få bank
bankbok
[bangkbook]
s.fm.
(bank|boka/-boken, -bøker, -bøkene)
Sổ trương mục. Bankboken viser hvor mange penger man har på kontoen.
banke
[bangke]
v.
(bank|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Đập, gõ. Du må banke på døra før du går inn.
2.
Đánh, đập.
| Jeg banket ham opp. Tôi đánh nó.
bankerott
[bangkeråt]
a.
Sự phá sản. å være bankerott
bankgiro
[bangksjiiro]
s.m.
(bankgiro|en, -er, -ene)
Sự trả tiền qua trung gian ngân hàng. Regningen kan betales over bankgiro.
bankkonto
[bangkånto]
s.m.
(bankkont|oen, -oer/-i, -oene/-iene)
Trương mục ngân hàng. å åpne en bankkonto
bankkort
[bangkårt]
s.n.
(bankkort|et, -, -a/-ene)
Thẻ trương mục. Alle som har lønnskonto får bankkort.
banklån
[bangklåån]
s.n.
(banklån|et, -, -a/-ene)
Sự vay tiền ngân hàng, nhà băng. Jeg tok opp et banklån for å kjøpe leilighet.
bann
[ban]
s.n.
(bannet)
(Tôn) Sự trục xuất, khai trừ khỏi giáo hội.
| å lyse noen i bann (Tôn) Trục xuất, khai trừ ai khỏi giáo hội.
| bann+lyse v. Trục xuất, khai trừ khỏi giáo hội.
banne
[bane]
v.
(ban|ner, -na/-net/-te, -na/-net/-t)
Chửi tục, chửi thề. Det er stygt å banne.
| Det kan du banne på. Anh hãy tin rằng sự việc đó là chắc chắn.
| banning s.fm. Sự chửi tục, chửi thề.
baptist
[baptist]
s.m.
(baptist|en, -er, -ene)
(Tôn) Tẩy lễ giáo phái.
bar
[baar]
v.
→ bære
bar
[baar]
s.m.
(bar|en, -er, -ene)
Quán rượu. Jeg går i baren for å få meg en drink.
| bar+tender s.m. Người bán rượu trong quán.
| snack+bar Quán bán thức ăn chơi.
bar
[baar]
s.n.
(baret)
Cành cây thông. De laget juledekorasjoner av bar.
| bar+nål s.fm. Lá thông.
| bar+skog s.m. Rừng thông.
| bar+tre s.n. Cây thông.
| gran+bar Cành cây thông.
bar
[baar]
a.
(bar|t, -e)
Trần, hở, trống. Når snøen forsvinner, blir marka bar. | å gå med bar overkropp
| bar+beint a. Chân không, chân đất.
-bar
[baar]
suff.
Có thể. (Tiếp vĩ ngữ để thành lập tĩnh từ.) bruke - brukbar | lese - lesbar | registrere - registrerbar | telle - tellbar
barakke
[barake]
s.m.
→ brakke
barber
[barbeer]
s.m.
(barber|en, -er, -ene)
= barberer Thợ cạo râu hớt tóc. Han gikk til barberen og fikk klippet håret.
barbere
[barbeere]
v.
(barber|er, -te, -t)
Cạo râu. Han hadde ikke barbert seg på en uke.
| barber+blad s.n. Lưỡi lam.
| barber+høvel s.m. Dao cạo râu.
| barber+maskin s.m. Máy cạo râu.
| barber+skum s.n. Xà bông cạo râu.
bardun
[barduun]
s.m.
(bardun|en, -er, -ene)
Dây căng buồm, lều. Teltet er festet med barduner.
bare
[baare]
adv.
1.
Chỉ, chỉ còn, chỉ có. Det er bare ti minutter igjen til flyet går.
2.
Ước gì, nếu. Bare hun ikke har tatt feil av veien. | Den som bare hadde vært rik.
3.
Cứ việc, tự tiện. Du kan bare gå hvis du har lyst.
| Det skulle bare mangle! Dĩ nhiên! Hẳn nhiên!
4.
Chỉ là, toàn là (để nhấn mạnh). Hunden gjør bare jeg nærmer meg. | Det er så lett som bare det. | Det var da som bare pokker.
bark
[bark]
s.m.
(barken)
1.
Vỏ cây. å skjære i barken
| å være mellom barken og veden Ở trong tình trạng khó xử.
2.
(Y) Vỏ, lớp phiến diện.
| hjerne+bark Vỏ não.
| binyre+bark Vỏ thượng thận.
barmhjertig
[barmjærti]
a.
(barmhjertig, -e, -ere, -st)
Nhân từ, nhân ái, nhân đức, thương người. å være barmhjertig mot noen
| barmhjertighet s.fm. Lòng thương người, nhân ái, nhân đức, nhân từ. Lòng độ lượng, khoan dung.
barn
[barn]
s.n.
(barn|et, -, -a)
1.
Con, con cái. De har to voksne barn. | Hun skal ha barn.
| De er ikke mors beste barn. Chúng nó là những đứa con hoang đàng.
| barne+begrensning s.m. Sự hạn chế sinh sản.
| barne+dåp s.m. Sự rửa tội trẻ sơ sinh.
| barne+seng s.fm. Giường trẻ nhỏ, nôi.
| barne+værelse s.n. Phòng trẻ con.
| barnløs a. Không có con.
2.
Trẻ con, con nít. å kjøpe billetter til to voksne og tre barn | Hun er uskyldig som et barn.
| Kjært barn har mange navn. Con cưng có nhiều tên. Người được ưa chuộng mang nhiều tên.
| Like barn leker best. Người đồng quan điểm làm việc hữu hiệu nhất.
| barne+billett s.m. Vé trẻ em.
| barne+lærdom s.m. Sự hiểu biết, học hỏi lúc còn ấu thơ.
barndom
[barndåm]
s.m.
(barndommen)
Thuở nhỏ, thời thơ ấu. De har hatt en sorgløs barndom.
| barndoms+hjem s.n. Nơi chôn nhau cắt rún, nơi sinh sống thuở nhỏ.
barnebarn
[barnebarn]
s.n.
(barnebarn|et, -, -a)
Cháu, cháu nội, cháu ngoại. Bestefar liker å få besøk av barnebarna.
barnebidrag
[barnebiidraag]
s.n.
(barnebidrag|et, -, -a/-ene)
Tiền cấp dưỡng cho con ngoại hôn, ly thân hay ly dị. Etter skilsmissen måtte faren betale barnebidrag hver måned.
barnefamilie
[barnefamiilie]
s.m.
(barnefamilie|n, -r, -ne)
Gia đình có con nhỏ. Politikerne ønsker å gi barnefamiliene en trygg økonomi.
barnehage
[barnehaage]
s.m.
(barnehage|n, -r, -ne)
Vườn trẻ. Hun har lært mange fine sanger i barnehagen.
barnehjem
[barnejem]
s.n.
(barnehjem|met, -, -ma/-mene)
= barneheim Cô nhi viện. Nhà nuôi trẻ. Hun bodde på barnehjem noen måneder, fordi foreldrene var syke.
barneklinikk
[barneklinik]
s.m.
(barneklinikk|en, -er, -ene)
(Y) Khu (bệnh viện) nhi đồng. På mange sykehus er det barneklinikk.
barnekontroll
[barnekontrål]
s.m.
(barnekontrollen)
Sự khám sức khỏe định kỳ trẻ con. Alle spedbarn bør regelmessig til barnekontroll.
barnemishandling
[barnemishandling]
s.fm.
(barnemishandling|a/-en)
Sự ngược đãi, hành hạ, đánh đập trẻ con. Man kan få fengselsstraff for barnemishandling.
barnepark
[barnepark]
s.m.
(barnepark|en, -er, -ene)
Vườn trẻ cho trẻ nhỏ từ 2 đến 4 tuổi. Lillesøster er i barnepark to timer hver formiddag.
barnepensjon
[barnepangsjoon]
s.m.
(barnepensjonen)
Tiền trợ cấp cho trẻ mồ côi. Barn som har mistet en av foreldrene har krav på barnepensjon.
barnepike
[barnepiike]
s.fm.
(barnepik|a/-en, -er, -ene)
Cô gái giữ trẻ. Det var vanligere å ha barnepike før i tiden.
| barnepike+mentalitet s.m. Tính độc đóan.
barnepleie
[barnepleie]
s.fm.
(barneplei|a/-en)
Sự chăm sóc trẻ sơ sinh. Man kan få utdannelse i barnepleie.
| barne+pleier s.m. Người chuyên săn sóc, chăm nom trẻ nhỏ.
| barne+pleierske s.fm. Người chăm nom, săn sóc trẻ con (nữ giới).
barneskje
[barnesjee]
s.fm.
(barneskje|a/-en, -er, -ene)
= barneskei Muỗng cà phê loại to. en barneskje to ganger daglig
barnestell
[barnestel]
s.n.
(barnestellet)
Sự chăm sóc trẻ con. Når mor går på arbeid, må far overta barnestellet.
barnesykdom
[barnesyykdåm]
s.m.
(barnesykdomm|en, -er, -ene)
= barnesjukdom
1.
Bệnh đặc biệt của trẻ con.
2.
Sự khó khăn lúc khởi đầu. Maskinen har hatt en del barnesykdommer, men nå går den bra.
barnetime
[barnetiime]
s.m.
(barnetime|n, -r, -ne)
Chương trình truyền thanh dành cho trẻ em. å lytte på barnetimen i radioen
barnetrinn
[barnetrin]
s.n.
(barnetrinnet)
Bậc tiểu học. De første seks årene i grunnskolen kalles barnetrinnet.
barnetrygd
[barnetrygd]
s.fm.
(barnetrygd|a/-en)
Phụ cấp cho trẻ em (dưới 16 tuổi).
barnevakt
[barnevakt]
s.fm.
(barnevakt|a/-en, -er, -ene)
Người trông nom trẻ nhỏ. Kan du komme og sitte barnevakt i kveld?
barnevern
[barneværn]
s.n.
(barnevernet)
Sự bảo vệ, bênh vực trẻ em.
| barneverns+nemnd s.f. Ủy ban bảo vệ trẻ em (tại địa phương).
barnevogn
[barnevångn]
s.fm.
(barnevogn|a/-en, -er, -ene)
Xe đẩy con nít. Foreldrene gikk tur med barnevogn.
barnslig
[barnsli]
a.
(barnslig, -e, -ere, -st)
Dại dột, khờ dại, ngớ ngẩn, khờ khạo. Hun oppførte seg barnslig. | et barnslig påfunn
barometer
[baromeeter]
s.n.
(baromet|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Phong vũ biểu. Barometeret faller, vi får uvær.
barsel
[barsel]
s.n.
(bars|elet/-let, -el/-ler, -la/-lene)
(Y) Sự sanh, sinh, đẻ.
| barsel+avdeling s.fm. Khu hộ sinh.
| barsel+feber s.m. Sốt hậu sản.
| barsel+penger s.m.pl. Tiền trợ cấp khi sinh đẻ.
barsk
[barsk]
a.
(barsk|t, -e)
Khó chịu, gay gắt (khí hậu). Khắc khổ, vất vả (người). barske og veltrente soldater | Nord-Norge har et barskt klima.
bart
[bart]
s.m.
(bart|en, -er, -ene)
Râu mép, ria. Hitler hadde bart.
baryton
[baritån]
s.m.
(baryton|en, -er, -ene)
Tiếng trầm, giọng trầm. å synge baryton
basar
[basaar]
s.m.
(basar|en, -er, -ene)
1.
Sự xổ số lấy tiền gây quỹ vào việc gì. å holde basar til inntekt for skolekorpset
2.
Tiệm tạp hóa. I Istanbul er det en stor basar med mange hundre butikker.
base
[baase]
s.m.
(base|n, -r, -ne)
(Quân) Căn cứ. NATOs baser i Middelhavsområdet
base
[baase]
s.m.
(base|n, -r, -ne)
(Hóa) Chất ba-dờ.
basere
[baseere]
v.
(baser|er, -te, -t)
Căn cứ vào, đặt nền tảng vào, dựa vào. Hjelpen er basert på frivillige gaver.
| å basere seg på noe Nhắm vào, nhằm vào việc gì.
basill
[basil]
s.m.
(basill|en, -er, -ene)
1.
(Y) Vi trùng, vi khuẩn. Tuberkulose skyldes en type basill.
2.
Tánh đam mê, tật say mê. å bli bitt av (bingo)basillen
basis
[baasis]
s.m.
(basisen)
Nền, móng. Căn bản, nền tảng. Spørsmålet ble drøftet på bred basis. | å arbeide på frivillig basis | maling med olje som basis
basketball
[baasketbal]
s.m.
(basketballen)
Môn bóng rổ. Elevene spilte basketball i gymnastikktimen.
bass
[bas]
s.m.
(bass|en, -er, -ene)
1.
Giọng trầm. Han har en kraftig bass.
| bass+sanger s.m. Ca sĩ giọng trầm.
2.
Nốt nhạc thấp. Trekkspillet er falskt i bassen.
3.
Đại hồ cầm. Et jazzorkester bør ha en bass.
basseng
[baseng]
s.n.
(basseng|et, -/-er, -a/-ene)
1.
Hồ tắm, bể bơi. Svømmehallen har to store bassenger.
| svømme+basseng Hồ tắm, bể bơi.
2.
Vũng, vịnh.
| havne+basseng Vũng tàu đậu.
basta
[basta]
interj.
Đủ rồi! Nå gjør du som jeg sier, og dermed basta!
bastard
[bastard]
s.m.
(bastard|en, -er, -ene)
Thú vật lai giống. Denne hunden er en bastard.
basun
[basuun]
s.m.
(basun|en, -er, -ene)
Một loại kèn hai ống.
| ut+basunere v. Công bố, loan báo khắp nơi.
bataljon
[bataljoon]
s.m.
(bataljon|en, -er, -ene)
(Quân) Tiểu đoàn.
batteri
[baterii]
s.n.
(batteri|et, -er, -a/-ene)
1.
Tập hợp, bộ (đồ dùng). et helt batteri av flasker
2.
Bình điện. Pin. Bilen vil ikke starte fordi batteriet er utladet.
| batteri+drevet a. Chạy bằng bình điện, pin.
3.
(Quân) Pháo đội, giàn súng đại bác.
4.
Bộ trống.
baud
[bæu]
v.
→ by
baug
[bæu]
s.m.
(baug|en, -er, -ene)
1.
(Hải) Mũi tàu. Skipet gikk så sjøen fosset om baugen.
2.
Phía.
| Det krydde av folk på alle bauger og kanter. Đông người, nhiều người ở khắp mọi phía.
be
[bee]
v.
(ber, bad, bedt)
= bede
1.
Xin, thỉnh cầu, yêu cầu. Jeg bad ham om hjelp. | å be om unnskyldning | å be om lov | Han bad henne komme.
| Han lot seg ikke be to ganger. Không cần phải yêu cầu nó hai lần.
2.
Cầu xin, cầu nguyện. å be en bønn til Gud
3.
Mời. De har bedt 100 gjester til bryllupet. | Hun ble bedt til middag.
be-
[be]
pref.
Tiếp đầu ngữ thêm vào động từ, danh từ, tĩnh từ để biến nghĩa và thành lập một động từ khác. arbeide - bearbeide | finne - befinne | frukt - befrukte | mann - bemanne | ordre - beordre | rik - berike | stige - bestige | tvile - betvile
beboelig
[bebooeli]
a.
(beboelig, -e)
Có thể cư ngụ, ở được. Huset er ikke beboelig.
beboer
[bebooer]
s.m.
(beboer|en, -e, -ne)
Người cư trú, cư ngụ, trú ngụ. Beboerne ble bedt om å flytte.
bebreide
[bebreide]
v.
(bebreid|er, -a/-et, -a/-et)
Khiển trách, trách. Kapteinen kan ikke bebreides for forliset. | Hun sendte meg et bebreidende blikk. | å bebreide seg selv
| bebreidelse s.m. Sự khiển trách, trách móc.
bebyggelse
[bebygelse]
s.m.
(bebyggelse|n, -r, -ne)
Khu nhà cửa, khu phố. Det er lite bebyggelse i området. | På landet er det spredt bebyggelse.
| tett+bebyggelse Khu nhà cửa đông đúc, sầm uất.
bed
[beed]
s.n.
(bed|et, -, -a/-ene)
Luống rau, luống đất trồng hoa trong vườn. Ikke tråkk i bedet!
| blomster+bed Luống đất trồng hoa trong vườn.
bedagelig
[bedaageli]
a.
(bedagelig, -e, -ere, -st)
Chậm rãi, từ từ, chậm chạp. å arbeide i bedagelig tempo
bede
[beede]
v.
=→ be
bedehus
[beedehuus]
s.n.
(bedehus|et, -, -a/-ene)
Nhà nguyện. Det er møte på bedehuset i kveld.
bedra
[bedraa]
v.
(be|drar, -drog, -dradd/-dratt)
1.
Lường gạt, lừa đảo. Han bedrog firmaet for store beløp. | Selgeren prøvde å bedra kundene.
| Verden vil bedras. Thế giới này dễ bị lừa gạt.
| Skinnet bedrar. Bề ngoài giả dối.
2.
Ngoại tình. Kjæresten bedrog henne.
bedrag
[bedraag]
s.n.
(bedrag|et, -, -a/-ene)
Sự lường gạt, lừa gạt. å komme seg fram med løgn og bedrag
| syns+bedrag Ảo ảnh.
bedrager
[bedraager]
s.m.
(bedrager|en, -e, -ne)
Người lường gạt, kẻ lừa gạt. Du er en skurk og bedrager.
bedrageri
[bedragerii]
s.n.
(bedrageri|et, -er, -a/-ene)
Sự lường gạt, lừa gạt. Han ble dømt til fengsel for flere bedragerier. | Handelen var rene bedrageriet.
| sjekk+bedrageri Sự lừa gạt bằng chi phiếu, ngân phiếu.
bedre
[beedre]
a.
→ god
bedre
[beedre]
v.
(bedr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm tốt hơn, đẹp hơn. å bedre sine kår
| å bedre seg Trở nên tốt hơn, đẹp hơn.
bedrift
[bedrift]
s.m.
(bedrift|en, -er, -ene)
1.
Xí nghiệp, cơ xưởng. Bedriften har 200 ansatte.
| bedrifts+demokrati s.n. Quyền dân chủ trong xí nghiệp.
2.
Công nghiệp, công trạng, thành tích. Det er en bedrift å greie dette uten hjelp.
bedriftsbolig
[bedriftsbooli]
s.m.
(bedriftsbolig|en, -er, -ene)
Nhà dành cho nhân viên cơ xưởng, xí nghiệp. Noen firmaer har bedriftsboliger til sine ansatte.
bedriftshelsetjeneste
[bedriftshelsetjeeneste]
s.m.
(bedriftshelsetjeneste|n, -r, -ne)
Dịch vụ săn sóc sức khỏe cho nhân viên một xí nghiệp.
bedriftsklubb
[bedriftsklub]
s.m.
(bedriftsklubb|en, -er, -ene)
Hội của các hội viên nghiệp đoàn trong một xí nghiệp. Han er formann for bedriftsklubben på verkstedet.
bedriftsledelse
[bedriftsleedelse]
s.m.
(bedriftsledelse|n, -r, -ne)
Ban quản trị xí nghiệp. Arbeiderne forhandlet med bedriftsledelsen.
bedriftslege
[bedriftsleege]
s.m.
(bedriftslege|n, -r, -ne)
Y sĩ tư của một xí nghiệp. Bedriftslegen har sykmeldt meg for 14 dager.
bedriftsutvalg
[bedriftsuutvalg]
s.n.
(bedriftsutvalg|et, -, -a/-ene)
Ủy ban đại diện nhân viên và ban quản trị xí nghiệp, giữ nhiệm vụ cố vấn.
bedring
[beedring]
s.fm.
(bedring|a/-en, -er, -ene)
Sự tốt hơn, khá hơn, khả quan hơn. Den syke er i bedring.
| God bedring! Chúc anh sớm bình phục!
| å love bot og bedring Hứa sẽ trở nên đàng hoàng hơn.
bedrog
[bedroo]
v.
→ bedra
bedrøve
[bedrøøve]
v.
(bedrøv|er, -a/-et, -a/-et)
Làm buồn rầu, âu sầu. Det bedrøvet meg at han sviktet.
| bedrøvelse s.m. Sự buồn rầu, sầu não, âu sầu.
| bedrøvet a. Buồn, sầu, rầu rĩ.
bedt
[bet]
v.
→ be
bedømme
[bedøme]
v.
(bedøm|mer, -te, -t)
Phán đoán, xét đoán, thẩm định. Det er vanskelig å bedømme resultatet. | å bedømme en situasjon
| bedømmelse s.m. Sự phán đoán, xét đoán, thẩm định.
bedøve
[bedøøve]
v.
(bedøv|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
1.
Làm tê, làm mê, mất cảm giác. Pasienten ble bedøvet før operasjonen.
2.
Làm chếnh choáng, say, choáng váng. Jeg ble helt bedøvet av det fæle bråket. | bedøvet av alkohol
bedøvelse
[bedøøvelse]
s.m.
(bedøvelsen)
Sự làm mất cảm giác. Pasienten fikk lokal bedøvelse i armen. | Tannlegen brukte bedøvelse i tannkjøttet.
bedåre
[bedååre]
v.
(bedår|er, -a/-et, -a/-et)
Quyến rũ, làm say mê. en bedårende liten pike | Hun ble bedåret av hans smil og vennlighet.
befal
[befaal]
s.n.
(befalet)
Sĩ quan và hạ sĩ quan. Cấp chỉ huy trong quân đội. Befalet diskuterte angrepstaktikk.
| befals+skole s.m. Trường sĩ quan và hạ sĩ quan.
befale
[befaale]
v.
(befal|er, -te, -t)
1.
Ra lệnh. Kapteinen befalte alle opp på dekk.
| befaling s.fm. Sự truyền lệnh (Quân). Lệnh, mệnh lệnh.
2.
Chỉ huy. Hvem er det som befaler, du eller jeg?
befatning
[befatning]
s.m.
(befatningen)
Sự liên quan, liên hệ.
| å ha befatning med noe Có dính dấp, liên quan đến việc gì.
befatte
[befate]
v.
(befatt|er, -a/-et, -a/-et)
Dính dấp, dính dáng, liên quan đến. Jeg befatter meg aldri med politikk.
beferdet
[befærdet]
a.
(beferde|t, -de/-te)
= beferda Đông đảo, nhộn nhịp. Dette er en beferdet gate.
befinne
[befine]
v.
(be|finner, -fant, -funnet)
(refl.) Ở (chỉ vị trí). Hun befinner seg i utlandet. | Vi befinner oss i et lite hus.
befolket
[befålket]
a.
(befolke|t, -de/-te)
= befolka Có dân cư, có người ở. Området er tynt befolket.
befolkning
[befålkning]
s.m.
(befolkning|en, -er, -ene)
Dân số, dân cư. Norge har en befolkning på ca. 4 millioner. | Politikeren er lite kjent blant befolkningen.
| befolknings+gruppe s.fm. Thành phần dân cư.
befordringsmiddel
[befårdringsmidel]
s.n.
(befordringsmid|delet/-let, -del/-ler, -la/-lene)
Phương tiện chuyển vận, giao thông. Buss og tog er offentlige befordringsmidler.
befri
[befrii]
v.
(befri|r, -dde, -dd)
Giải thoát, giải phóng, trả tự do. å befri noen fra fangenskap
| en befriende følelse Cảm giác thảnh thơi, thong thả.
befrielse
[befriielse]
s.m.
(befrielsen)
Sự giải thoát, giải phóng, trả tự do. befrielse fra fangenskap | Det var en befrielse å slippe ansvaret.
befrukte
[befrukte]
v.
(befrukt|er, -a/-et, -a/-et)
Làm thụ tinh, thụ thai. Sædcellen befrukter eggcellen.
befruktning
[befruktning]
s.m.
(befruktningen)
Sự làm cho thụ tinh, thụ thai. Man hindrer befruktning ved prevensjonsmidler.
| kunstig befruktning Sự thụ thai nhân tạo.
| befruktnings+hindrende a. (Y) Thuộc về ngừa thai.
befunnet
[befunet]
v.
→ befinne
begav
[begaa]
v.
→ begi
begavelse
[begaavelse]
s.m.
(begavelse|n, -r, -ne)
1.
Tài năng, khiếu, năng khiếu. Hun har naturlig begavelse for musikk.
2.
Nhân tài, người có tài. Hun er en musikalsk begavelse.
begavet
[begaavet]
a.
(begave|t, -de/-te)
= begava Có tài năng, có khiếu. Han er en begavet fotballspiller.
| å være mindre begavet Ngu ngốc.
begeistre
[begeistre]
v.
(begeistr|er, -a/-et, -a/-et)
Gây cảm hứng, cảm khích, hứng khởi. En god taler har evnen til å begeistre tilhørerne.
begeistret
[begeistret]
a.
(begeistre|t, -de/-te)
= begeistra Hứng khởi, cảm hứng, hân hoan. et begeistret publikum | Jeg er lite begeistret for den planen.
begeistring
[begeistring]
s.fm.
(begeistring|a/-en)
Sự cảm hứng, hân hoan, hoan hỷ. Nguồn cảm hứng. Da laget scoret mål var det stor begeistring på tribunen.
| Jeg kan styre min begeistring for ideen. Tôi lo ngại về ý nghĩ đó.
begerblad
[beegerblaa]
s.n.
(begerblad|et, -, -a/-ene)
Lá đài, đài hoa.
begge
[bege]
dt.pl.
Cả hai, cùng. Begge dørene var stengt. | Det er butikker på begge sider av gata. | Begge fikk være med.
begi
[bejii]
v.
(be|gir, -gav, -gitt)
Đi, di chuyển. De begav seg av sted.
| å begi sjøen Ngưng làm thủy thủ.
begikk
[bejik]
v.
→ begå
begivenhet
[bejiivenheet]
s.fm.
(begivenhet|a/-en, -er, -ene)
Sự xảy ra, biến cố, việc tình cờ. Det var en stor begivenhet da Kongen kom.
| å vente en lykkelig begivenhet Chờ một đứa con ra đời.
| å avvente begivenhetenes gang Chờ đợi một biến cố.
| begivenhets+rik a. Nhiều biến cố.
begjær
[bejæær]
s.n.
(begjæret)
Sự, lòng ham muốn, thèm thuồng, dục vọng. seksuelt begjær | begjær etter penger
begjære
[bejæære]
v.
(begjær|er, -te, -t)
1.
Khao khát, ước vọng, thèm khát. å begjære noen seksuelt
2.
(Luật) Đòi hỏi, yêu cầu. å begjære skilsmisse | Politiet begjærte mannen fengslet for 2 uker.
begjæring
[bejææring]
s.fm.
(begjæring|a/-en, -er, -ene)
(Luật) Sự yêu cầu, đòi hỏi. politiets begjæring om fengsling | begjæring om skilsmisse
begrave
[begraave]
v.
(begrav|er, -et/-de/begrov, -et/-d)
1.
Vùi, chôn vùi. Skiløperen ble begravd av snø.
2.
Chôn cất, mai táng. Hun er begravet på en kirkegård i utlandet.
| Jeg vet ikke hvor hunden er begravet. Tôi không biết sự khó khăn do đâu.
begravelse
[begraavelse]
s.m.
(begravelse|n, -r, -ne)
Sự chôn cất, mai táng. Jeg skal i en begravelse i morgen.
| begravelses+byrå s.n. Nhà đòn, nơi nhận lãnh chôn cất.
begrense
[begrense]
v.
(begrens|er, -a/-et, -a/-et)
Giới hạn, hạn chế, hạn định. Brannvesenet greide å begrense ilden. | å begrense sitt forbruk av penger
| Beløpet er begrenset oppad til kr. 1000. Số tiền được giới hạn cho đến một ngàn.
begrensning
[begrensning]
s.m.
(begrensning|en, -er, -ene)
Sự giới hạn, hạn chế, hạn định. Det er viktig å kjenne sin (egen) begrensning.
| barne+begrensning Sự hạn chế sinh sản.
| tids+begrensning Giới hạn thời gian.
begrep
[begreep]
s.n.
(begrep|et, -/-er, -a/-ene)
1.
Ý tưởng, khái niệm, ý niệm. Dette skulle være riktig etter mine begreper. | Jeg har ikke begrep om hvor han er.
2.
Sự, vật trừu tượng. Hva menes egentlig med begrepet "toleranse"? | Prestene bruker ofte begrepet "synd".
| å stå/være i begrep med å gjøre noe Chuẩn bị làm việc gì.
begripe
[begriipe]
v.
(be|griper, -gre(i)p, -grepet)
Hiểu, thông hiểu. Jeg begriper meg ikke på bilmotorer. | Kan du begripe hvorfor hun gjorde det?
begrov
[begroov]
v.
→ begrave
begrunne
[begrune]
v.
(begrunn|er, -a/-et, -a/-et)
Viện dẫn, dẫn chứng. Politiet har en begrunnet mistanke om at han var morderen. | å begrunne et avslag med noe
begrunnelse
[begrunelse]
s.m.
(begrunnelse|n, -r, -ne)
Sự viện dẫn, dẫn chứng. Søknaden ble avslått uten begrunnelse. | Kan jeg få en begrunnelse for avgjørelsen?
begynne
[bejyne]
v.
(begyn|ner, -te, -t)
Bắt đầu, khởi đầu, khởi sự. å begynne på fabrikk/skolen | å begynne å gråte | Det begynte å regne.
| til å begynne med Đầu tiên, khởi đầu.
| å begynne med/på noe Bắt đầu vào việc gì.
| å begynne på nytt Bắt đầu lại từ đầu.
| Vel begynt er halvt fullendt. Khởi đầu tốt thì coi như đã xong một nửa.
begynnelse
[bejynelse]
s.m.
(begynnelse|n, -r, -ne)
Sự bắt đầu, khởi đầu, khởi sự. i begynnelsen av måneden | en god begynnelse | Været var dårlig helt fra begynnelsen (av).
begynnerlønn
[bejynerløn]
s.fm.
(begynnerlønn|a/-en)
Lương lúc mới bắt đầu làm việc. Hun har lav begynnerlønn, men stiger raskt.
begå
[begåå]
v.
(be|går, -gikk, -gått)
Phạm, phạm lỗi, phạm tội. å begå en forbrytelse/feil
behagelig
[behaageli]
a.
(behagelig, -e, -ere, -st)
Dễ chịu, khoan khoái, thoải mái. Det er behagelig å reise med tog. | en behagelig overraskelse | Har De hatt en behagelig reise?
behandle
[behandle]
v.
(behandl|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Chữa trị, điều trị. Bảo trì, săn sóc (vật dụng). Pasienten ble behandlet med medisiner. | Treverket er behandlet med beis.
2.
Cứu xét, thảo luận. Forslaget ble behandlet av regjeringen. | Kommunestyret behandlet søknaden.
3.
Chăm sóc, săn sóc. Giữ gìn. Apparatet må behandles forsiktig. | Blir fangene dårlig behandlet i fengslet?
behandling
[behandling]
s.fm.
(behandling|a/-en, -er, -ene)
1.
Sự chữa trị. Sự bảo trì. Jeg får fysikalsk behandling for en skade i ryggen. | Hun kom under behandling av lege.
2.
Sự cứu xét, thảo luận. Saka er til behandling i Stortinget.
3.
Sự chăm sóc, săn sóc. Sự giữ gìn. Gjestene klaget over dårlig behandling på hotellet.
beherske
[behærske]
v.
(behersk|er, -a/-et, -a/-et)
Làm chủ, nắm vững, chế ngự. Dette emnet behersker hun godt. | Hun behersket ikke situasjonen. | Jeg greide ikke å beherske meg.
behjelpelig
[bejelpeli]
a.
(behjelpelig, -e)
Sẵn sàng giúp đỡ. Flyktningerådet er behjelpelig med å skaffe bolig.
behold
[behål]
s.m.
An toàn, bình yên. Hun kom fra ulykken med livet i behold.
| å være i god behold Bình yên vô sự.
| å ha sine ord i behold Chứng tỏ rằng mình đúng, phải.
beholde
[behåle]
v.
(behold|er, -t, -t)
Giữ lại, cất lại, cất giữ, lưu giữ. Han kan beholde den boka han lånte. | Du kan beholde resten av pengene selv. | å beholde sine meninger for seg selv
beholder
[behåler]
s.m.
(beholder|en, -e, -ne)
Bình chứa, thùng chứa. en beholder med gass
| varmtvanns+beholder Thùng chứa nước nóng.
beholdning
[behåldning]
s.m.
(beholdning|en, -er, -ene)
Sự cất giữ, lưu trữ, lưu giữ. bankens beholdning av kontanter | å selge ut hele beholdningen av bøker
| rest+beholdning Hàng còn dư lại trong kho.
| vare+beholdning Hàng tồn kho.
behov
[behoov]
s.n.
(behov|et, -, -a/-ene)
Nhu cầu. Vi klarer ikke å dekke behovet for boliger.
| å ha behov for noe Có nhu cầu về việc gì.
| behovs+prøve s.fm. Cuộc thẩm định nhu cầu.
| behovs+prøving s.fm. Sự thẩm định nhu cầu.
| behovs+prøvd a. Được thẩm định nhu cầu.
behøve
[behøøve]
v.
(behøv|er, -de, -d)
Cần, cần thiết. Du behøver ikke tenke på det. | Vi har fått det vi behøver.
behå
[beehåå]
s.m.
→ brystholder
beige
[beesj]
a.
(beige, -)
Màu cà phê sữa. Beige er en blek brun-grå farge.
bein
[bein]
s.n.
(bein|et, -, -a)
1.
Chân. Det ene beinet på oljeplattformen knakk. | Jeg fryser på beina.
| å være rask/lett til beins Nhanh chân.
| å være dårlig til beins Chậm chân.
| å ta beina på nakken Vắt giò lên cổ.
| Pengene fikk bein å gå på. Tiền biến đâu mất.
| å stable noe(n) på beina Xoay sở việc gì (ai).
| å stå på egne bein Tự lực.
| bein+brudd s.n. Sự gãy xương.
| bord+bein Chân bàn.
2.
Xương, cốt. Hunden fikk et bein å gnage på. | å bryte hvert bein i kroppen
| Han er bare skinn og bein. Nó chỉ còn da bọc xương.
| å ha bein i nesen Quyết định cứng rắn theo ý mình.
| å skjære inn til beinet Cắt giảm tối đa.
| bein+hard a. Rất khó khăn, cực nhọc.
bein
[bein]
a.
(bein|t, -e)
= ben
1.
Thẳng, ngay. Veien er bein som ei snor.
2.
Trực tiếp, thẳng. å gå beineste veien
| Det er beint fram umulig. Hiển nhiên là không thể được.
beinmarg
[beinmarg]
s.m.
(beinmargen)
= beinmerg Tủy xương.
beis
[beis]
s.m.
(beisen)
Một loại sơn gỗ. Huset hadde brun beis.
beise
[beise]
v.
(beis|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Sơn vào gỗ. å beise et trehus
beit
[beit]
v.
→ bite
beite
[beite]
s.n.
(beit|et, -er, -a/-ene)
Sự ăn cỏ. Đồng cỏ. Høyfjellet gir godt beite for sauene. | å slippe kyrne på beite
| kultur+beite Đồng cỏ cho thú vật ăn.
| beite v. Ăn cỏ.
bekjempe
[bekjempe]
v.
(bekjemp|er, -a/-et, -a/-et)
Chống lại, chống cự. å bekjempe en uheldig utvikling | å bekjempe smittsomme sykdommer
bekjenne
[bekjene]
v.
(bekjen|ner, -te, -t)
Thú nhận, nhận. Jeg må bekjenne at vi har gjort en feil.
| å bekjenne seg til kommunismen Thú nhận là cộng sản.
bekjennelse
[bekjenelse]
s.m.
(bekjennelse|n, -r, -ne)
1.
Sự thú nhận. bekjennelse av skyld
2.
Sự tuyên bố, xác nhận.
| tros+bekjennelse Sự xác nhận lòng tin.
bekjent
[bekjent]
a.
(bekjent, -e)
Người quen. Han er en bekjent av meg.
bekjentgjøre
[bekjentjøøre]
v.
(bekjent|gjør, -gjorde, -gjort)
Thông báo, công bố, loan báo. De bekjentgjorde forlovelsen.
| bekjentgjørelse s.m. Sự, việc công báo, thông báo, loan báo.
bekjentskap
[bekjenskaap]
s.n.
(bekjentskap|et, -/-er, -a/-ene)
1.
Sự giao thiệp, quen biết. Ung mann søker bekjentskap med ung kvinne.
| å stifte bekjentskap med noe(n) Làm quen với việc gì (ai).
| ved nærmere bekjentskap Qua sự giao thiệp mật thiết....
2.
Bạn, người quen. Hun er et interessant bekjentskap. | Jeg fikk jobben gjennom bekjentskaper.
bekk
[bek]
s.m.
(bekk|en, -er, -ene)
Suối. å drikke vann i en bekk
| å gå over bekken etter vann Làm việc uổng công vô ích. Chở củi về rừng.
| Mange bekker små gjør en stor å. Tích tiểu thành đại.
bekken
[beken]
s.n.
(bekken|et, -/-er, -a/-ene)
Xương chậu. Et trangt bekken gjør det vanskelig å føde.
| bekken+løsning s.m. (Y) Sự dãn, nở của xương chậu (lúc mang thai, có thể rất đau đớn).
bekken
[beken]
s.n.
(bekken|et, -/-er, -a/-ene)
Cái bô, cái chậu (cho người bệnh tiểu tiện). Hvis man ikke klarer å gå på toalettet selv, må man ligge på bekken.
beklage
[beklaage]
v.
(beklag|er, -de/-et, -d/-et)
Ân hận, tiếc nuối. Vi beklager forsinkelsen. | Jeg beklager så mye!
| å beklage seg over noe Phàn nàn về việc gì.
beklagelig
[beklaageli]
a.
(beklagelig, -e)
Đáng tiếc, đáng buồn, ân hận. Uhellet skyldes en beklagelig feil.
bekomme
[bekåme]
v.
(bekom|mer, -, -met)
Không có chi! (câu chủ nhà đáp lại lời cám ơn của thực khách). "Takk for maten!" "Vel bekomme!"
bekoste
[bekåste]
v.
(bekost|er, -a/-et, -a/-et)
Trả tiền (cho việc gì, cho ai). Firmaet bekostet reisen for alle de ansatte.
bekostning
[bekåstning]
s.m.
(bekostningen)
Sở phí, chi phí, phí tổn. å reise på firmaets bekostning
| Tempoet ble økt på bekostning av sikkerheten. Tốc độ và sự hiểm nguy cùng gia tăng.
| å more seg på andres bekostning Vui mừng trên sự đau khổ của người khác.
bekrefte
[bekrefte]
v.
(bekreft|er, -a/-et, -a/-et)
Xác nhận, chứng thực. å få et bekreftende svar | Ryktene ble bekreftet.
bekreftelse
[bekreftelse]
s.m.
(bekreftelse|n, -r, -ne)
Sự xác nhận, chứng thực. Du må ha en bekreftelse på din utdannelse.
bekvem
[bekvem]
a.
(bekvem|t, -me)
Thoải mái, dễ chịu. å finne en bekvem stol
bekymre
[bekjymre]
v.
(bekymr|er, -a/-et, -a/-et)
Lo lắng, lo âu, băn khoăn. å være bekymret for framtida
| å bekymre seg over/om noe Lo lắng về việc gì.
bekymring
[bekjymring]
s.fm.
(bekymring|a/-en, -er, -ene)
Sự lo lắng, lo âu, băn khoăn. Det er ingen grunn til bekymring, alt vil gå bra.
| bekymrings+full a. Đầy băn khoăn, lo âu.
belaste
[belaste]
v.
(belast|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Chất đầy, đè nặng. (Lý) Tác dụng lực cản. Jeg vil ikke belaste deg med dette arbeidet.
| å være arvelig belastet Bị tật di truyền.
2.
Trả tiền qua trương mục. Denne regningen skal belastes min konto.
belastning
[belastning]
s.m.
(belastning|en, -er, -ene)
Sự chất đầy. Sức chịu đựng, trọng tải. Sự tác dụng lực cản. Broen tåler en belastning på 20 tonn. | Uhellet er en økonomisk belastning for bedriften.
belegg
[beleg]
s.n.
(belegg|et, -, -a/-ene)
1.
Lớp mỏng phủ bên trên. Der er et tynt belegg av støv på hyllen. | belegg på tunga
2.
Sĩ số, số hiện có, số chỗ. Hotellet har fullt belegg til etter påske.
3.
Chứng cớ, bằng cớ, bằng chứng. å ha belegg for en påstand
beleilig
[beleili]
a.
(beleilig, -e)
Đúng lúc, hợp thời, thích hợp. et beleilig tidspunkt
belest
[beleest]
a.
(belest, -e)
(Người) Hiểu biết nhiều, học nhiều. Han er en klok og belest mann.
Belgia
[belgia]
navn.
Bỉ quốc.
belgier
[belgier]
s.m.
(belgier|en, -e, -ne)
Người Bỉ.
belgisk
[belgisk]
a.
(belgisk, -e)
Thuộc về Bỉ.
belgmørk
[belgmørk]
a.
(belgmørk|t, -e)
Tối đen, tối mịt, tối thui. Strømmen gikk, og det ble helt belgmørkt.
beliggenhet
[beligenheet]
s.fm.
(beliggenhet|a/-en)
Vị trí. Huset har god beliggenhet med mye sol.
belte
[belte]
s.n.
(belt|et, -er, -a/-ene)
1.
Thắt lưng, dây nịt, dây đai. å ha belte om/rundt livet
2.
Khu vực, dãy hẹp và dài. Et belte av is sperret fjorden.
belyse
[belyyse]
v.
(belys|er, -te, -t)
Giải minh, giảng giải, giải thích. Han belyste saken fra flere sider.
belysning
[belyysning]
s.m.
(belysning|en, -er, -ene)
1.
Sự chiếu sáng, thắp sáng. å arbeide i dårlig belysning
| gate+belysning Sự chiếu sáng đường xá.
2.
Sự giải thích, giảng giải. Saken trenger nærmere belysning.
belønne
[beløne]
v.
(beløn|ner, -na/-net/-te, -na/-net/-t)
Thưởng, trả công. Hun arbeidet mye, men ble belønnet for det.
belønning
[beløning]
s.fm.
(belønning|a/-en, -er, -ene)
Sự thưởng, trả công. Han fikk god belønning for sin innsats.
beløp
[beløøp]
s.n.
(beløp|et, -, -a/-ene)
Món tiền, số tiền. å betale et stort beløp | Han har svindlet for store beløp.
| penge+beløp Món tiền, số tiền.
bemanning
[bemaning]
s.fm.
(bemanning|a/-en, -er, -ene)
Ban nhân viên, thủy thủ đoàn. bemanningen på et fartøy/romskip | Stasjonen hadde full bemanning.
bemerke
[bemærke]
v.
(bemerk|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Nhận xét, phê bình. Han hadde ingenting å bemerke til mitt forslag.
2.
Để ý, chú ý đến. Bemerk våre priser!
bemerkelsesverdig
[bemærkelsesværdi]
a.
(bemerkelsesverdig, -e)
Đặc sắc, đáng chú ý, đáng để ý. Hun har gjort en bemerkelsesverdig framgang.
bemerkning
[bemærkning]
s.m.
(bemerkning|en, -er, -ene)
Sự phê bình, nhận xét. å komme med en vittig/spydig bemerkning
ben, ben-
[been]
s.n.
→ bein, bein-
ben
[been]
a.
=→ bein
benekte
[benekte]
v.
(benekt|er, -a/-et, -a/-et)
Chối, không nhìn nhận, không nhận. Bedriften benektet at den hadde økonomiske vansker. | å benekte en påstand
Benelux-landene
[benelukslanene]
navn.
= Benelux-landa Khối Bỉ-Hòa-Lục.
benk
[bengk]
s.m.
(benk|en, -er, -ene)
1.
Ghế dài, băng. å sitte på en benk i parken
2.
Kệ hay bàn dài gắn liền vào vách. å legge fisken på benken
| kjøkken+benk Kệ, bàn làm thức ăn ở nhà bếp.
| dreie+benk Máy tiện.
benklær
[beenklæær]
s.n.pl.
(benklærne)
Quần tây.
bensin
[bensiin]
s.m.
(bensinen)
Xăng. Du må fylle bensin på neste bensinstasjon.
| bensin+kanne s.fm. Thùng chứa xăng nhỏ.
| bensin+måler s.m. Máy đo mực xăng trong thùng.
| bensin+stasjon s.m. Trạm xăng, cây xăng.
| bensin+tank s.m. Thùng xăng trong xe.
benytte
[benyte]
v.
(benytt|er, -a/-et, -a/-et)
Sử dụng, dùng. Lợi dụng. å benytte buss og jernbane istedenfor bil | å benytte anledningen til å gå
| å benytte seg av noe Lợi dụng việc gì.
benåde
[benååde]
v.
(benåd|er, -a/-et, -a/-et)
Ân giảm, ân xá, xá miễn. Fangen ble benådet.
| benådning s.m. Sự ân giảm, ân xá.
beordre
[beårdre]
v.
(beordr|er, -a/-et, -a/-et)
(Quân) Ra lệnh, truyền lệnh. Soldatene ble beordret ut på oppstilling.
beredskap
[bereedskaap]
s.mn.
(beredskap|en/-et)
Sự phòng thủ, chuẩn bị. Sự ngăn ngừa, đề phòng. Det er for dårlig beredskap mot forurensninger av havet. | Hæren er satt i høyeste beredskap.
| forsvars+beredskap Sự phòng thủ chiến tranh.
| oljevern+beredskap Sự ngăn ngừa việc ô nhiễm vì dầu hỏa.
beregne
[bereine]
v.
(beregn|er, -a/-et, -a/-et)
= berekne Trù tính, trù liệu, dự trù, tính toán. Arkitekten beregnet seg god betaling. | Huset er beregnet å koste 500.000 kr. | Filmen er beregnet på voksne. | Det kom flere personer enn vi hadde beregnet.
beregnende
[bereinene]
a.
(beregnende, -)
So đo, tính toán. Han er en slu og beregnende person.
beregning
[bereining]
s.fm.
(beregning|a/-en, -er, -ene)
Sự trù tính, trù liệu, tính toán. De foretok en beregning av høyden på Galdhøpiggen. | Etter mine beregninger skulle arbeidet ta to måneder.
| å ta med noe i beregningen Trù tính việc gì.
bereist
[bereist]
a.
(bereist, -e)
Chu du, đi khắp nơi. Han er en bereist person som har vært over hele verden.
beretning
[beretning]
s.m.
(beretning|en, -er, -ene)
Sự kể lại, thuật lại, nói lại. Bibelens beretning om skapelsen
| års+beretning Bản kết toán, tổng kết hàng năm.
berette
[berete]
v.
(berett|er, -a/-et, -a/-et)
Kể lại, thuật lại, nói lại, tường trình. Historien kan berette om mange store kriger.
berettigelse
[beretigelse]
s.m.
(berettigelsen)
Sự đúng, đúng phép, chính đáng. Quyền, quyền lợi.
| å ha (sin) berettigelse Có quyền.
| eksistens+berettigelse Quyền tồn tại.
berettiget
[beretiget]
a.
(berettige|t, -de/-te)
= berettiga Đúng, đúng phép, chính đáng. Có quyền, được quyền. Vi har et berettiget håp om å finne en løsning. | å ha en berettiget mistanke
| å være berettiget til noe Được quyền hưởng việc gì.
| pensjons+berettiget Được quyền hưởng hưu bổng.
berg
[bærg]
s.n.
(berg|et, -, -a/-ene)
1.
Đồi, núi nhỏ. å reise over berg og dal
| her på berget Tại xứ Na-uy núi non này.
| berg- og dalbane Xe chạy lên xuống cho trẻ em chơi trong hội chợ.
| berg+lendt a. Có nhiều đồi núi.
2.
Lớp đá dưới lớp đất. å grave seg ned på berget
berge
[bærge]
v.
(berg|er, -a/-et, -a/-et)
Cứu, cứu vớt, cứu nguy. Mannskapet ble berget før skipet sank. | Vi greide å berge livet.
bergenser
[bærgenser]
s.m.
(bergenser|en, -e, -ne)
Người thuộc tỉnh Bergen (Na-Uy).
berging
[bærging]
s.fm.
(berging|a/-en, -er, -ene)
Sự cứu, cứu vớt, cứu nguy. Bergingen av mannskapet var vanskelig på grunn av dårlig vær.
bero
[beroo]
v.
(bero|r, -dde, -dd)
1.
Để yên, để nguyên. Vi får la det bero med dette. | å la saken bero
2.
Do ở, là nguyên nhân của. Det beror på deg selv om du drar til Paris.
berolige
[beroolige]
v.
(berolig|er, -a/-et, -a/-et)
Trấn an, làm yên lòng. å berolige et engstelig barn
beroligende
[berooligene]
a.
(beroligende, -)
Làm trấn an, làm yên lòng, làm giảm. å si noen beroligende ord | å få beroligende tabletter
berr
[bær]
a.
→ bar
beruselse
[beruuselse]
s.m.
(beruselsen)
Sự làm say, mê. å bli arrestert på grunn av beruselse
beruset
[beruuset]
a.
(beruse|t, -de/-te)
= berusa Bị say, mê. Det er forbudt å kjøre bil når man er beruset. | å være synlig beruset
| overstadig beruset Say sưa, say mèm.
beryktet
[beryktet]
a.
(berykte|t, -de/-te)
= berykta Bị tiếng xấu, tai tiếng, mang tiếng. Hun er beryktet for tyverier.
berømmelse
[berømelse]
s.m.
(berømmelsen)
Danh tiếng, sự nổi tiếng. Hans berømmelse er stor.
berømt
[berømt]
a.
(berømt, -e)
Nổi tiếng, danh tiếng, nổi danh. en berømt forfatter | Hun er berømt for sitt arbeid blant fattige.
berøre
[berøøre]
v.
(berør|er, -te, -t)
1.
Sờ, rờ, mó. Đụng, chạm. Apparatet må ikke berøres! | Streiken berører 2000 arbeidstakere.
| å føle seg ille berørt Cảm thấy bị tổn thương.
2.
Chạm, đả động, nói đến, đề cập đến. Saka ble ikke berørt med et ord.
berøring
[berøøring]
s.fm.
(berøring|a/-en, -er, -ene)
Sự sờ, rờ, mó. Sự đụng, chạm. Det er livsfarlig å komme i berøring med elektriske ledninger. | å komme i berøring med mange mennesker
| berørings+punkt s.n. Điểm đụng, điểm tiếp giáp.
beseire
[beseire]
v.
(beseir|er, -a/-et, -a/-et)
Thắng, chiến thắng. De beseiret fienden.
besetning
[besetning]
s.m.
(besetning|en, -er, -ene)
1.
Đội, đoàn, ban, toán (thủy thủ...). Skipet har en besetning på 30 mann. | Hvor stor besetning har orkesteret?
2.
Bầy gia súc. Gården har en besetning på 20 kyr og 50 griser.
besette
[besete]
v.
(be|setter, -satte, -satt)
1.
Nắm giữ (một chức vụ). Stillingen ble besatt med en vietnameser.
2.
(Quân) Chiếm, chiếm đóng, chiếm giữ. å besette et fremmed land
3.
(Ma, quỉ) Nhập, ám ảnh. å være besatt av djevelen
| å arbeide som besatt Làm việc rất hăng say.
besittelse
[besitelse]
s.m.
(besittelse|n, -r, -ne)
Sự sở hữu. Øya har vært (i) norsk besittelse i mange hundre år.
| å være i besittelse av noe Có, sở hữu vật gì.
beskatning
[beskatning]
s.m.
(beskatningen)
1.
Sự đánh thuế. Enkelte varer er fritatt for beskatning.
2.
Sự xử dụng tài nguyên thiên nhiên (săn bắn, đánh cá, đốn gỗ...). Mange fiskearter har vært utsatt for hard beskatning.
| over+beskatning Sự xử dụng quá mức tài nguyên thiên nhiên.
beskatte
[beskate]
v.
(beskatt|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Đánh thuế. å beskatte en inntekt
2.
Xử dụng tài nguyên thiên nhiên (như săn bắn, đánh cá, rừng...). Hvalbestanden er blitt sterkt beskattet.
beskjed
[besjee]
s.m.
(beskjed|en, -er, -ene)
Sự loan báo, thông báo, báo tin. å gi noen beskjed om noe | å vente på nærmere beskjed
beskjeden
[besjeeden]
a.
(beskjed|ent, -ne)
Khiêm nhượng, khiêm tốn. Han virker veldig beskjeden. | å leve beskjedent | et beskjedent overskudd
beskjedenhet
[besjeedenheet]
s.fm.
(beskjedenhet|a/-en)
Sự khiêm nhượng, khiêm tốn. å vise beskjedenhet i sine krav
| falsk beskjedenhet Sự khiêm nhượng giả tạo.
beskjeftige
[besjeftige]
v.
(beskjeftig|er, -a/-et, -a/-et)
Thâu nhận nhân công. Fabrikken beskjeftiger 30 personer.
| å være beskjeftiget med noe Bận rộn vào việc gì.
| å beskjeftige seg med noe Bận bịu với việc gì.
beskjeftigelse
[besjeftigelse]
s.m.
(beskjeftigelse|n, -r, -ne)
Sự thâu nhận nhân công. Hoạt động, công việc. Sự bận rộn, bận bịu. Bedriften har beskjeftigelse for 5 mann ut året. | å være uten beskjeftigelse
| fritids+beskjeftigelse Công việc giải trí.
beskrive
[beskriive]
v.
(be|skriver, -skreiv/-skrev, -skrevet)
Miêu tả, mô tả, diễn tả. Hun beskrev livet i Vietnam. | Det var så vondt at det ikke kan beskrives.
beskrivelse
[beskriivelse]
s.m.
(beskrivelse|n, -r, -ne)
Sự miêu tả, mô tả, diễn tả. Politiet ville ha en nøyaktig beskrivelse av mannen. | en beskrivelse av innholdet i boka
beskylde
[besjyle]
v.
(beskyld|er, -te, -t)
Buộc tội. Đổ lỗi. Alle beskylder ham for å være hissig. | Han ble beskyldt for underslag.
beskyldning
[besjylning]
s.m.
(beskyldning|en, -er, -ene)
Sự buộc tội. Sự đổ lỗi. Han kom med beskyldninger om at jeg hadde slått ham.
beskytte
[besjyte]
v.
(beskytt|er, -a/-et, -a/-et)
Bảo vệ, binh vực, che chở. Foreldrene beskyttet barna mot fare.
beskyttelse
[besjytelse]
s.m.
(beskyttelsen)
Sự bảo vệ, bênh vực, che chở. å be politiet om beskyttelse mot overfall
beslag
[beslaag]
s.n.
(beslag|et, -, -a/-ene)
1.
Bộ phận che, cản (để bảo vệ vật dụng). Kofferten har beslag på hjørnene.
2.
Sự niêm phong. Politiet tok beslag i tyvegodset.
| å legge beslag på noe Lấy, chiếm hữu việc gì.
beslaglegge
[beslaaglege]
v.
(beslag|legger, -la, -lagt)
Tịch thu, niêm phong. Cầm giữ. Politiet beslagla de ulovlige varene.
beslektet
[beslektet]
a.
(beslekte|t, -de/-te)
= beslekta Có họ hàng với. Cùng họ. Vi er beslektet med hverandre. | Norsk og engelsk er nær beslektede språk.
beslutning
[beslutning]
s.m.
(beslutning|en, -er, -ene)
Sự quyết định, giải quyết. Jeg er uenig i bystyrets beslutning.
| å ta/fatte en beslutning Lấy quyết định.
| beslutnings+dyktig a. Có thể quyết định được.
beslutte
[beslute]
v.
(beslutt|er, -a/-et, -a/-et)
Quyết định. Du må beslutte deg til å gjøre noe. | Regjeringen har besluttet å innføre 5 ukers ferie. | Hun er fast besluttet på å flytte.
besluttsom
[beslutsåm]
a.
(besluttsom|t, -me)
Quyết định, giải quyết, chung quyết. Han opptrådte besluttsomt i saken.
best
[best]
a.
→ god
bestakk
[bestak]
v.
→ bestikke
bestand
[bestan]
s.m.
(bestand|en, -er, -ene)
Bầy, đàn, đám (thú vật, cây cỏ). Bestanden av noen dyrearter går ned.
| ulve+bestand Đàn chó sói.
| fugle+bestand Bầy chim.
| furu+bestand Đám cây thông.
bestandig
[bestandi]
a.
(bestandig, -e)
Luôn luôn, thường xuyên. Du kommer bestandig for sent! | Nå er jeg kvitt sykdommen for bestandig.
bestefar
[bestefaar]
s.m.
(beste|faren, -fedre, -fedrene)
Ông nội, ông ngọai. Bestefar røker pipe.
besteforeldre
[bestefåreldre]
s.m.pl.
(besteforeldr|a/-ene)
Ông bà (nội, ngọai). Besteforeldrene får besøk av barnebarna.
bestemme
[besteme]
v.
(bestem|mer, -te, -t)
1.
Định, quyết định, định đoạt. Det er sjefen som bestemmer. | Han har bestemt seg for å reise i neste uke.
2.
Định rõ, xác định. å bestemme et skips posisjon | Han er vestlending, nærmere bestemt bergenser.
| bestembar a. Xác định được, có thể định rõ được.
bestemmelse
[bestemelse]
s.m.
(bestemmelse|n, -r, -ne)
Sự quyết định, định đoạt. Quyết nghị. Etter bestemmelsene i fremmedloven kan du ikke få oppholdstillatelse.
| å ta en rask bestemmelse Quyết định nhanh chóng.
bestemor
[bestemoor]
s.fm.
(beste|mora/-moren, -mødre(r), -mødrene)
Bà nội, bà ngoại. Barnebarna besøker sin bestemor hver søndag.
bestemt
[bestemt]
a.
(bestemt, -e)
1.
Đã định, nhất định. Signalet kommer med bestemte mellomrom. | å spise til bestemte tider | Jeg kan ikke si noe bestemt om når jeg kommer.
2.
Quả quyết, nhất quyết, cương quyết. å opptre fast og bestemt | Hun har sine bestemte meninger om atomkraft.
3.
(Văn) Xác định. "Huset" er bestemt form av "hus".
bestemthet
[bestemtheet]
s.fm.
(bestemthet|a/-en)
Sự quả quyết, nhất quyết, cương quyết. å opptre med bestemthet | Jeg vet med bestemthet at hun kommer.
| med bestemthet Một cách chắc chắn, đích xác. Một cách cương quyết.
bestikk
[bestik]
s.n.
(bestikk|et, -, -a/-ene)
Vật dụng dùng để ăn (dao, muỗng, nĩa, đũa...). De fikk et fint bestikk i bryllupspresang.
| spise+bestikk Bộ dao muỗng nĩa.
| sølv+bestikk Bộ dao muỗng nĩa bằng bạc.
| fiske+bestikk Bộ dao nĩa để ăn cá.
bestikke
[bestike]
v.
(be|stikker, -stakk, -stukket)
Mua chuộc, đút lót, hối lộ. Han slapp ut fra fengselet ved å bestikke fangevokterne.
| bestikkelig a. Có thể mua chuộc, đút lót, hối lộ.
bestikkelse
[bestikelse]
s.m.
(bestikkelse|n, -r, -ne)
Sự, vật mua chuộc, đút lót, hối lộ. Det er forbudt å ta imot bestikkelser.
bestille
[bestile]
v.
(bestil|ler, -te, -t)
1.
Đặt. Hẹn. Han har bestilt billetter til filmen. | Jeg har bestilt en ny komfyr.
| å bestille time Hẹn giờ.
| å bestille plass Đặt chỗ.
2.
Làm việc. Her har du ingenting å bestille.
bestilling
[bestiling]
s.fm.
(bestilling|a/-en, -er, -ene)
Sự đặt. Sự hẹn. Forretningen tar mot bestillinger på varer. | Fabrikken utfører arbeid på bestilling.
| bestillings+blankett s.m. Phiếu đặt hàng.
| bord+bestilling Sự đặt bàn.
| forhånds+bestilling Sự hẹn trước.
| rom+bestilling Sự đặt phòng (khách sạn).
| time+bestilling Sự hẹn giờ.
bestjele
[bestjeele]
v.
(be|stjeler, -stjal, -stjålet)
Lấy cắp, lấy trộm (của ai). Hjelp, jeg er blitt bestjålet!
bestrebelse
[bestreebelse]
s.m.
(bestrebelse|n, -r, -ne)
Sự cố gắng, chịu khó, cần mẫn. Alle bestrebelser var forgjeves.
bestseller
[bestseler]
s.m.
(bestseller|en, -e, -ne)
= bestselger Hàng bán chạy nhất. Romanen er blitt en bestseller.
bestukket
[bestoket]
v.
→ bestikke
bestyrer
[bestyyrer]
s.m.
(bestyrer|en, -e, -ne)
Người điều khiển, quản trị, cai, xếp. Han er bestyrer for et samvirkelag.
| avdelings+bestyrer Người điều khiển một phân sở.
| bo+bestyrer Quản trị viên một di sản hay một cơ sở thương mại bị phá sản.
| kino+bestyrer Giám đốc rạp chiếu bóng.
bestå
[beståå]
v.
(be|står, -stod, -stått)
1.
Đậu, thi đậu. Han håper han består eksamen. | Jeg har vært oppe til førerprøven og bestått.
2.
Hiện hữu, tồn tại. Foreningen ble stiftet for hundre år siden og består ennå.
| det bestående Sự, việc hiện hữu.
3.
Gồm, gồm có, bao gồm, bao hàm. Matretten består av poteter, kål og salt kjøtt. | Arbeidet består i å holde orden på lageret.
besvare
[besvaare]
v.
(besvar|er, -te, -t)
Trả lời, đáp lại, phúc đáp. Jeg greier ikke å besvare alle matematikkoppgavene. | å besvare et spørsmål
besvarelse
[besvaarelse]
s.m.
(besvarelse|n, -r, -ne)
Bài giải, lời giải. Læreren samler inn besvarelsene i slutten av timen.
| eksamens+besvarelse Bài giải, bài nộp trong kỳ thi.
besvime
[besviime]
v.
(besvim|er, -te, -t)
Bất tỉnh, xỉu, ngất đi. Han besvimte i varmen.
| besvimelse s.m. (Y) Sự bất tỉnh, xỉu, ngất đi.
besvær
[besvæær]
s.n.
(besværet)
Sự làm phiền, quấy rầy. Jeg ønsker ikke å være til besvær.
besværlig
[besvæærli]
a.
(besværlig, -e, -ere, -st)
Làm cực nhọc, khó nhọc, vất vả, mệt nhọc. besværlige barn | et besværlig arbeid
besøk
[besøøk]
s.n.
(besøk|et, -, -a/-ene)
Sự thăm viếng, cuộc thăm viếng. et besøk i museet
| å avlegge noen et besøk Thăm viếng ai.
| å få noen på besøk Được ai đến thăm viếng.
| besøks+forbud s.n. Sự cấm thăm viếng.
| familie+besøk Sự thăm viếng gia đình.
besøke
[besøøke]
v.
(besøk|er, -te, -t)
Thăm viếng. å besøke en venninne | Vi har besøkt utstillingen.
| besøkende a. Đến thăm viếng. Khách thăm viếng.
bet
[beet]
v.
→ bite
beta
[betaa]
v.
(be|tar, -tok, -tatt)
Làm quyến rũ, làm say mê. Han betar meg.
| betatt av noe(n) Bị việc gì (ai) quyến rũ, làm say mê.
| betagende a. Làm quyến rũ, làm say mê.
betale
[betaale]
v.
(betal|er, -te, -t)
Trả tiền. Jeg betaler 500 kr. pr. måned i husleie.
| Dette skal du få betale dyrt. Anh sẽ trả một giá rất đắt về việc này.
| å betale kontant Trả tiền mặt.
| å betale med sjekk Trả bằng chi phiếu, ngân phiếu.
| å betale tilbake et lån Trả nợ.
betaling
[betaaling]
s.fm.
(betaling|a/-en, -er, -ene)
Sự trả tiền, trả lương. Han er villig til å gjøre arbeidet mot god betaling. | å få betaling for en vare
| etter+betaling Tiền truy cấp.
| tilbake+betaling Sự hoàn trả (tiền).
betegne
[beteine]
v.
(betegn|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Diễn tả, xem như. Hun blir betegnet som absolutt pålitelig. | Mange betegner teaterstykket som en fiasko.
2.
Biểu thị, biểu tượng, là dấu hiệu, là tên của. Ordet "kjole" betegner et klesplagg. | Oppdagelsen av antibiotika betegner en ny epoke i medisinsk forskning.
betegnelse
[beteinelse]
s.m.
(betegnelse|n, -r, -ne)
Sự biểu thị, biểu tượng. Dấu hiệu, tên, ký hiệu. Ordet "kjole" er betegnelse for et klesplagg.
| betegnelse for/på noe Tên của vật gì.
betenkelig
[betengkeli]
a.
(betenkelig, -e)
Đáng lo ngại, nghi ngờ. Det er noe betenkelig ved denne framgangsmåten. | Situasjonen er betenkelig.
betenkelighet
[betengkeliheet]
s.fm.
(betenkelighet|a/-en, -er, -ene)
Sự nghi ngờ, hoài nghi, ngờ vực. Jeg har ingen betenkeligheter ved å delta.
betenkningstid
[betengkningstiid]
s.fm.
(betenkningstid|a/-en)
(Luật) Thời hạn kháng án, chống án. Han vedtok ikke dommen med en gang, men tok betenkningstid.
betennelse
[betenelse]
s.m.
(betennelse|n, -r, -ne)
(Y) Chứng sưng, viêm. Jeg har fått betennelse i en finger.
betent
[betent]
a.
(betent, -e)
(Y) Bị sưng, viêm. Armen var hoven og betent.
betingelse
[betingelse]
s.m.
(betingelse|n, -r, -ne)
1.
Điều kiện. Gode boligforhold er en betingelse for trivsel. | Han må oppfylle visse betingelser for å få hjelp.
| på den betingelse at Với điều kiện là...
| å stille betingelser for noe Đặt điều kiện cho việc gì.
2.
Điều kiện, sự khả dĩ. Han fikk svært gode betingelser i den nye stillingen.
betinget
[betinget]
a.
(betinge|t, -de/-te)
= betinga
1.
Có điều kiện.
| betinget fengselsstraff (Luật) Án treo, huyền án.
2.
Với điều kiện là, trong điều kiện. Hans begeistring er betinget.
| betinget av at... Với điều kiện là.
betjene
[betjeene]
v.
(betjen|er, -te, -t)
1.
Phục vụ, phục dịch. å betjene kundene i en forretning | Stasjonen er betjent mellom kl. 12 og 14.
2.
Dùng, xử dụng. Maskinen kan betjenes av to personer.
betjening
[betjeening]
s.fm.
(betjening|a/-en)
1.
Nhân viên phục vụ, phục dịch. En av betjeningen fulgte meg ut av butikken.
| hotell+betjening Nhân viên phục dịch trong khách sạn.
2.
Sự phục vụ, phục dịch. Betjeningen av kundene gikk tregt.
| kunde+betjening Sự phục vụ, phục dịch khách hàng.
| selv+betjening Sự tự phục vụ, phục dịch.
betjent
[betjeent]
s.m.
(betjent|en, -er, -ene)
Nhân viên, viên chức phục vụ (cấp dưới). Betjentene i resepsjonen var ute til lunsj.
| lensmanns+betjent Phụ tá ủy viên an ninh (xem chữ Lensmann).
| politi+betjent Cảnh sát viên.
betok
[betook]
v.
→ beta
betong
[betång]
s.m.
(betongen)
Bê-tông. Grunnmuren på huset er laget av betong.
| armert betong Bê tông cốt sắt, xi-măng cốt sắt.
| betong+blander s.m. Máy trộn xi-măng.
betrakte
[betrakte]
v.
(betrakt|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Xem xét, trông, nhìn. Hun betraktet det nye huset fra alle kanter.
2.
Xem như, coi như. Vi betrakter saka som løst.
betraktelig
[betrakteli]
a.
(betraktelig, -e)
Đáng kể. Denne stolen er betraktelig bedre å sitte i. | en betraktelig økning av subsidiene | Humøret steig betraktelig utover dagen.
betro
[betroo]
v.
(betro|r, -dde, -dd)
1.
Giao phó, giao gởi, ủy nhiệm, ủy thác, phó thác, ký thác. Han ble betrodd en ansvarsfull stilling. | en betrodd stilling
2.
Giải bày, thố lộ. Jeg skal betro deg en hemmelighet.
| å betro seg til noen Giải bày với ai, thố lộ với ai.
| betroelse s.m. Sự, lời giải bày.
betryggende
[betrygene]
a.
(betryggende, -)
An toàn, bảo đảm. å finne en betryggende måte å lagre varene på | Det er betryggende å vite at du er her.
| betryggelse s.m. Sự an toàn, bảo đảm.
betvile
[betviile]
v.
(betvil|er, -te, -t)
Hoài nghi, nghi ngờ, ngờ vực. Jeg betviler ikke at du mener det godt.
bety
[betyy]
v.
(bety|r, -dde, -dd)
1.
Nghĩa là, biểu hiệu, biểu tượng. Rødt lys betyr "Stans! Fare!". | Mørke skyer betyr uvær. | Hva skal dette bety?
2.
Ảnh hưởng, có giá trị, đáng kể. Nordsjøoljen betyr mye for norsk økonomi. | Penger er det eneste som betyr noe for ham.
betydelig
[betyydeli]
a.
(betydelig, -e, -ere, -st)
1.
Đáng kể, quan trọng. Han etterlot seg en betydelig formue.
2.
Thượng thặng, phi thường. Hun er en betydelig skuespillerinne.
betydning
[betyydning]
s.m.
(betydning|en, -er, -ene)
1.
Nghĩa, ý nghĩa. Ordet har en annen betydning. | å bruke et ord i overført betydning
2.
Sự ảnh hưởng, giá trị, đáng kể. Det blir ikke noe snø av betydning. | Dette er en sak av den største betydning.
betydningsfull
[betyydningsful]
a.
(betydningsfull|t, -e)
Rất có ảnh hưởng, rất có giá trị, rất đáng kể, rất quan trọng. Å gifte seg er en betydningsfull handling.
beundre
[beundre]
v.
(beundr|er, -a/-et, -a/-et)
Thán phục, ngưỡng mộ. Chiêm ngưỡng. Jeg beundrer deg for din tålmodighet. | å beundre utsikten
| beundrer s.m. Người, kẻ hâm mộ.
beundring
[beundring]
s.fm.
(beundring|a/-en)
Sự ngưỡng mộ, chiêm ngưỡng, thán phục. å være full av beundring for noe
| beundrings+verdig a. Đáng ngưỡng mộ, đáng chiêm ngưỡng, đáng thán phục.
bevare
[bevaare]
v.
(bevar|er, -te, -t)
Giữ gìn, bảo vệ. Verdifulle bygninger må bevares. | å bevare minnet om en som er død
| Du er ikke (riktig) vel bevart! Anh điên rồi sao!
| (Gud) bevare meg (vel)! Trời ơi!
| Bevares! Mặc kệ!
bevege
[beveege]
v.
(beveg|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
1.
Di động, cử động, chuyển động, động đậy. Jorda beveger seg i bane omkring sola. | Hun beveget leppene, men sa ikke en lyd.
2.
Làm động lòng, làm cảm động, xúc động. Alle var beveget over den talen han holdt.
3.
Làm cho (người nào) nghe theo, tin theo. Thuyết phục, khuyên dụ. Jeg forsøkte å bevege ham til å gjøre dette arbeidet for oss.
bevegelig
[beveegeli]
a.
(bevegelig, -e)
1.
Có thể di động, cử động, chuyển động, động đậy được. en veggseksjon med bevegelige deler | Hvis man har bil, er man mer bevegelig.
2.
Yếu lòng, nhạy cảm, xúc động. Hun er en nokså lett bevegelig pike.
bevegelse
[beveegelse]
s.m.
(bevegelse|n, -r, -ne)
1.
Sự di động, cử động, chuyển động. å gjøre en brå bevegelse
| å sette seg i bevegelse Bắt đầu di động.
| å være i bevegelse Di động, chuyển động.
2.
Sự động lòng, cảm động, xúc động. Bevegelsen var stor da de ble gjenforenet etter mange år.
| sinns+bevegelse Sự động lòng, cảm động, xúc động.
3.
Phong trào. Det er startet en bevegelse mot atomkraft.
| arbeider+bevegelsen Phong trào lao động.
| avholds+bevegelsen Phong trào bài rượu.
| kvinne+bevegelsen Phong trào bình đẳng nam nữ.
bevegelseshemmet
[beveegelseshemet]
a.
(bevegelseshemme|t, -de/-te)
= bevegelseshemma Người tàn tật tay chân, người bị tê- liệt, tật nguyền. Han er bevegelseshemmet og må bruke rullestol.
bevilge
[bevilge]
v.
(bevilg|er, -a/-et, -a/-et)
Chuẩn chi. Kommunestyret har bevilget 10.000 kroner til ungdomsarbeid.
| bevilgende myndighet Quyền chuẩn chi.
| å bevilge seg noe Tự cho phép làm việc gì.
bevilgning
[bevilgning]
s.m.
(bevilgning|en, -er, -ene)
Tiền trợ cấp. Sự chuẩn chi. Bevilgningene er oppbrukt. | Forsvaret krever store bevilgninger.
bevilling
[beviling]
s.m.
(bevilling|en, -er, -ene)
Môn bài, giấy phép hành nghề. bevilling til å skjenke øl og vin
bevis
[beviis]
s.n.
(bevis|et, -/-er, -a/-ene)
Bằng chứng. Chứng minh thư. Tang vật, nhân chứng. Har du bevis på at du er over 18 år? | Her har du et bevis for at jeg snakker sant.
| bevis+byrde s.m. (Luật) Trách nhiệm dẫn chứng.
| bevis+førsel s.m. Sự dẫn chứng.
| bevis+materiale s.n. Vật dẫn chứng, tang chứng.
bevise
[beviise]
v.
(bevis|er, -te, -t)
Chứng minh, chứng tỏ. Jeg skal nå bevise at summen av vinklene i enhver trekant er 180 grader. | Politiet ville bevise at han ikke snakket sant.
| mot+bevise Biện bác, chứng rõ (lời nói) là sai.
bevisst
[bevist]
a.
(bevisst, -e)
1.
Có ý thức. Dette er et bevisst forsøk på å lure oss. | å arbeide bevisst mot et mål
| å være seg sitt ansvar bevisst Ý thức trách nhiệm.
2.
Sáng suốt. Bare de mest bevisste av elevene hadde et eget standpunkt. | Han er politisk bevisst.
| pris+bevisst Nắm vững giá cả thị trường.
3.
Tỉnh, tỉnh táo. Han var bevisst tross stor blødning.
bevissthet
[bevistheet]
s.fm.
(bevissthet|a/-en)
(Y) Sự có cảm giác, có ý thức. å miste bevisstheten
bevisstløs
[bevistløøs]
a.
(bevisstløs|t, -e)
= bevisstlaus (Y) Không có cảm giác, không có ý thức, bất tỉnh. Pasienten var bevisstløs i to dager.
| bevisstløshet s.fm. Sự mất cảm giác, không có ý thức, bất tỉnh.
bevitnelse
[bevitnelse]
s.m.
(bevitnelse|n, -r, -ne)
Sự, giấy xác nhận. Søknader med vedlagte bevitnelser sendes oss snarest. | Kan jeg få en bevitnelse på at jeg har fulgt kurset?
bevokte
[bevåkte]
v.
(bevokt|er, -a/-et, -a/-et)
Canh giữ, canh chừng, canh phòng. Fengslet er strengt bevoktet. | Huset blir bevoktet døgnet rundt.
bevæpnet
[beveepnet]
a.
(bevæpne|t, -de/-te)
= bevæpna Có võ trang. Ransmannen var bevæpnet med pistol.
bh
[beehåå]
s.m.
→ brystholder
bibel
[biibelen]
s.m.
(bib|elen, -ler, -lene)
Kinh thánh, thánh kinh. å lese i Bibelen
| bibel+ord/bibel+sted s.n. Sự trích dẫn từ thánh kinh.
bibliotek
[biblioteek]
s.n.
(bibliotek|et, -/-er, -a/-ene)
Thư viện. å låne bøker på biblioteket
| bibliotekar s.m. Quản thủ thư viện.
bidra
[biidraa]
v.
(bi|drar, -drog, -dradd/-dratt)
1.
Góp phần, đóng góp. Alle ville bidra med gaver til formålet.
2.
Giúp vào, phụ vào. Dårlig samarbeid har bidratt til det dårlige resultatet.
bidrag
[biidraag]
s.n.
(bidrag|et, -, -a/-ene)
Sự góp phần, đóng góp. Mange ønsker å gi et bidrag til innsamlingen. | Far til barnet måtte betale bidrag.
| bidrags+fogd s.m. Ủy viên chính phủ giám sát việc cấp dưỡng.
bidragsplikt
[biidraagsplikt]
s.fm.
(bidragsplikt|a/-en, -er, -ene)
Bổn phận cấp dưỡng.
bie
[biie]
s.fm.
(bi|a/-en, -er, -ene)
Con ong. Biene summer i sommervarmen. | Bier lager honning.
biff
[bif]
s.m.
(biff|en, -er, -ene)
Thịt bò bít-tếch. Biffen var mør og fin.
bihule
[biihuule]
s.fm.
(bihul|a/-en, -er, -ene)
= bihole Xoang mũi.
| bihule+betennelse s.m. Chứng sưng xoang mũi, tỵ xoang viêm.
biinntekt
[biiintekt]
s.fm.
(biinntekt|a/-en, -er, -ene)
Lợi tức phụ. Jeg får en liten biinntekt ved å selge juletrær.
bikini
[bikiini]
s.m.
(bikini|en, -er, -ene)
Bộ áo tắm hai mảnh của phụ nữ. å bade i bikini
bikkje
[bikje]
s.f.
(bikkj|a, -er, -ene)
Con chó. Bikkja mi bjeffer så fælt.
| bikkje+slagsmål s.n. Cuộc cãi vã như chó.
bil
[biil]
s.m.
(bil|en, -er, -ene)
Xe hơi, ô-tô. å kjøre bil
| å ta en bil 1) Ăn cắp, trộm xe hơi. 2) Lấy xe tắc-xi.
| bil+dilla s.f.best. Tài xế.
bilag
[biilaag]
s.n.
(bilag|et, -, -a/-ene)
Tờ đính kèm, phụ đính. Jeg la ved en attest som bilag til søknaden.
bilde
[bilde]
s.n.
(bild|et, -er, -a/-ene)
1.
Hình, ảnh, tranh. å male et bilde | å ta et bilde
| å komme inn i bildet Xác đáng, thích đáng với vấn đề.
2.
Hình ảnh, biểu tượng, biểu thị. Det fortvilete ansiktet var et bilde på krigens gru.
| å danne seg et bilde av situasjonen Nhận định tình thế.
| å gi et falskt bilde av noe Tạo một khái niệm, nhận định sai lầm về việc gì.
bile
[biile]
v.
(bil|er, -te, -t)
Đi xe hơi, đi ô-tô. Skal vi gå eller bile?
bilforsikring
[biilfårsikring]
s.fm.
(bilforsikring|a/-en, -er, -ene)
Bảo hiểm xe hơi.
bilfører
[biilføører]
s.m.
(bilfører|en, -e, -ne)
Tài xế. Bilføreren var påvirket av alkohol.
bilist
[bilist]
s.m.
(bilist|en, -er, -ene)
Tài xế. Bilister må kjøre langsomt på skolevei.
billede
[bilede]
s.n.
→ bilde
billett
[bilet]
s.m.
(billett|en, -er, -ene)
1.
Vé. å kjøpe billetter til en konsert
| å løse billett Mua vé.
| billett+luke s.fm. Quày bán vé.
2.
billett merket (bill.mrk.) "Husløs"
billig
[bili]
a.
(billig, -e, -ere, -st)
Rẻ, hời. Det er billigere å reise med tog enn å reise med fly. | å kjøpe ei billig bok
| å kjøpe noe for en billig penge Mua vật gì với giá rẻ.
| å komme billig fra det Đỡ phải tốn công tốn của vào việc đó.
| å slippe billig unna Tránh phải tốn công tốn của.
| billig+salg s.n. Sự bán đại hạ giá.
bilmekaniker
[biilmekaaniker]
s.m.
(bilmekaniker|en, -e, -ne)
Thợ sửa xe hơi, ô tô. Bilmekanikeren reparerte skaden på bilen.
bilradio
[biilraadio]
s.m.
(bilradio|en, -er, -ene)
Máy thu thanh gắn trong xe hơi.
bilsakkyndig
[biilsaak-kjyndi]
a.
(bilsakkyndig, -e)
Thành thạo trong vấn đề lưu thông, xe cộ. Man tar kjøreprøve med en bilsakkyndig.
| Statens bilsakkyndige Nha lộ vận.
bilsyke
[biilsyyke]
s.m.
(bilsyken)
= bilsjuke (Y) Sự bị chóng mặt khi đi xe hơi.
Biltilsynet
[biiltilsyyne]
navn.
Nha lộ vận.
bilulykke
[biiluulyke]
s.fm.
(bilulykk|a/-en, -er, -ene)
Tai nạn xe hơi. Bilulykker krever årlig mange dødsofre i Norge.
bilutleie
[biiluutleie]
s.fm.
(bilutlei|a/-en, -er, -ene)
Sự cho mướn xe hơi. Hãng cho mướn xe hơi. Det er flere firmaer som driver bilutleie her i byen.
bilverksted
[biilværksteed]
s.n.
(bilverksted|et, -er, -a/-ene)
Xưởng sửa xe hơi. Alle bilverksteder skal være offentlig godkjent.
bind
[bin]
s.n.
(bind|et, -, -a/-ene)
1.
Băng. å gå med armen i bind | å ha bind for øynene | en pakke med bind
| arm+bind 1) (Y) Băng vải đeo xéo trước ngực. 2) Giải đeo ở tay áo để làm hiệu riêng.
| sanitets+bind Băng vệ sinh.
| munn+bind Băng vải đeo trước miệng.
| bok+bind Bao sách, bìa bao sách.
2.
Một quyển trong một bộ sách. et leksikon på 20 bind
binde
[bine]
v.
(binder, bandt, bundet)
1.
Buộc, cột, bó, thắt. Han bandt hunden i et tre. | Jeg ble bundet på hender og føtter.
| å være bundet til noe(n) Bị ràng buộc với việc gì (ai).
| binde+ledd s.n. Vật nối liền, giây liên lạc.
2.
Ràng buộc, bó buộc. For å få jobben må du binde deg for et helt år. | å binde musklene | å være bundet av et løfte
| en bindende avtale Sự cam kết.
bindeord
[bineoor]
s.n.
(bindeord|et, -, -a/-ene)
(Văn) Liên từ. Konjunksjoner kalles også for bindeord.
bindestrek
[binestreek]
s.m.
(bindestrek|en, -er, -ene)
(Văn) Dấu gạch nối. Vi bruker bindestrek for å dele ord.
binyre
[biinyyre]
s.fmn.
(binyr|a/-en/-et, -er, -ene)
(Y) Tuyến thượng thận.
| binyre+bark s.m. Vỏ thượng thận.
| binyre+marg s.m. Tủy thượng thận.
biologi
[biologii]
s.m.
(biologien)
Sinh vật học. Han underviser i biologi.
biologisk
[biolåågisk]
a.
(biologisk, -e)
Thuộc về sinh vật học. biologiske prosesser | Hun er min biologiske mor.
bisette
[biisete]
v.
(bi|setter, -satte, -satt)
Cử hành nghi thức tôn giáo trước khi hạ huyệt. Mange personer var tilstede da han ble bisatt.
| bisettelse s.m. Nghi lễ nhà thờ trưốc khi hạ huyệt.
bisp
[bisp]
s.m.
(bisp|en, -er, -ene)
= biskop Giám mục. bispen i Hamar
| bispe+dømme s.n. Địa phận của một giám mục.
bistand
[biistan]
s.m.
(bistanden)
Sự giúp đỡ, phụ lực. Han fikk juridisk bistand.
| å yte bistand Giúp đỡ, phụ lực.
bit
[biit]
s.m.
(bit|en, -er, -ene)
Miếng, mẩu, mảnh. Glasset ble knust i mange små biter. | å få seg en bit mat
| Fienden tok landet bit for bit. Quân thù chiếm nước dần dần.
| mat+bit Miếng thức ăn.
bite
[biite]
v.
(biter, beit/bet, bitt)
1.
Cắn. Đớp, táp. Fisken biter på kroken. | å bite i et eple
| å bite tennene sammen Nghiến răng.
| å bite fra seg Chống đỡ, chống cự.
| å bite i graset for en motstander Chịu thua, đầu hàng một đối thủ.
| å bite i det sure eplet Ngậm bồ hòn làm ngọt.
| å bite seg merke i noe Để tâm tới việc gì.
| å bite noe i seg Nuốt giận, nhẫn nhục về việc gì.
| å bite negler Cắn móng tay.
| inn+bitt a. Cắn răng (chịu đựng).
| sammen+bitt a. Quyết tâm, quyết liệt.
2.
(intr.) Sắc, bén. Kniven biter ikke, den må slipes.
bitestikkel
[biitestikel]
s.m.
(bitestik|kelen, -ler, -lene)
(Y) Phó dịch hoàn. Betennelse i bitestiklene kan gi sterilitet.
bitt
[bit]
s.n.
(bitt|et, -, -a/-ene)
1.
Sự cắn. å få et giftig bitt fra en slange
| over+bitt Sự đưa ra của hàm trên, hô.
| under+bitt Sự đưa ra của hàm dưới, móm.
2.
Vết cắn. Hunden laget et bitt i leggen min.
bitte
[bite]
adv.
Rất nhỏ, li ti. bitte liten
bitter
[biter]
a.
(bit|tert, -re, -rere, -rest)
1.
Đắng. Cay. Chua. Chát. Medisinen hadde en bitter smak.
2.
Đắng cay, chua chát. De er bitre fiender. | Det var et bittert nederlag for ham.
| bitterhet s.fm. Sự đắng cay, sự chua cay.
bivirkning
[biivirkning]
s.m.
(bivirkning|en, -er, -ene)
(Y) Tác dụng phụ. Alle legemidler har bivirkninger.
biyrke
[biiyrke]
s.n.
(biyrk|et, -er, -a/-ene)
Công việc mang lại lợi tức phụ. Bilselgeren har grønnsakdyrking som biyrke.
bjeffe
[bjefe]
v.
(bjeff|er, -a/-et, -a/-et)
Sủa. Hunden bjeffer både dag og natt.
bjelke
[bjelke]
s.m.
(bjelke|n, -r, -ne)
Đà ngang. Golvet ligger oppå bjelkene.
| jern+bjelke Đà bằng sắt.
| betong+bjelke Đà bê-tông.
bjelle
[bjele]
s.fm.
(bjell|a/-en, -er, -ene)
= bjølle Lục lạc, chuông nhỏ (đeo ở cổ thú vật). Sauer og kyr har ofte bjelle når de går ute.
| å henge bjella på katten Nói hụych toẹt không sợ mang họa.
| bjelle+ku s.f. Bò có đeo lục lạc.
bjørk
[bjørk]
s.fm.
(bjørk|a/-en, -er, -ene)
= bjerk Cây phong. Det er mye bjørk i Norge.
bjørn
[bjørn]
s.m.
(bjørn|en, -er, -ene)
Con gấu. Han er sterk som en bjørn.
| å selge skinnet før bjørnen er skutt Chưa đỗ ông nghè đã đe hàng tổng. Chưa bắt được gấu đã dạo bán da.
| bjørne+tjeneste s.m. Sự giúp đỡ đưa đến kết quả xấu.
| is+bjørn Gấu trắng ở Bắc cực.
bl.a.
[blant aaent]
→ blant
bla
[blaa]
v.
(bla|r, -dde, -dd)
Giở, lật từng tờ. Bla om til side 63! | å bla i ei bok
blad
[blaa]
s.n.
(blad|et, -, -a/-ene)
1.
Lá cây. Om høsten faller bladene av trærne.
| å ta bladet fra munnen Nói toạc móng heo.
2.
Tờ giấy. Boka har mange løse blad. | å rive et blad av kalenderen
| Han er ennå et ubeskrevet blad. Anh ta vẫn còn trong sạch như tờ giấy trắng.
3.
Lá mỏng, lát mỏng (kim loại). Slakteren bruker en kniv med et tynt, skarpt blad.
| kniv+blad Lá dao, lưỡi dao.
| sag+blad Lưỡi cưa.
| barber+blad Lưỡi lam.
| skulder+blad Xương bả vai.
4.
Tập san, báo. Jeg liker å lese bøker og blad.
| blad+penger s.m.pl. Tiền đặt mua tập san.
| uke+blad Tuần báo.
blaff
[blaf]
s.n.
(blaff|et, -, -a/-ene)
1.
Cơn gió thoảng. et blaff av vind
2.
Sự việc xảy ra trong chốc lát. Hans popularitet var bare et blaff.
blaffen
[blafen]
s.m.
| å gi blaffen i noe Không màng đến việc gì.
blakk
[blak]
a.
(blak|t, -ke)
1.
Hết tiền, không có tiền. Jeg har brukt alle pengene mine, så nå er jeg blakk.
2.
Màu hung hung. en blakk hest
blande
[blane]
v.
(bland|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Trộn, pha trộn, trộn lẫn. å blande saft og vann | å blande seg med mengden
| å blande seg opp i noe Can thiệp vào, nhúng tay vào, xen vào việc gì.
| å blande sammen Lẫn, nhầm lẫn, lẫn lộn.
2.
Hỗn độn, hỗn tạp, lộn xộn. Boka fikk en blandet mottakelse. | Jeg leste brevet med blandede følelser.
blanding
[blaning]
s.fm.
(blanding|a/-en, -er, -ene)
1.
Hỗn hợp, hợp chất. Rør pulveret ut i vann til det blir en jevn blanding. | en blanding av godt og vondt
2.
Sự trộn lẫn, pha trộn. Vi må unngå blanding av bensin og vann.
| sammen+blanding 1) Hỗn hợp, hợp chất. 2) Sự nhầm lẫn, lẫn lộn.
blank
[blangk]
a.
(blank|t, -e)
1.
Trong, sáng, trong suốt. å pusse skoene blanke | å være blank i øynene | blankt solskinn
| midt på blanke dagen Giữa ban ngày, giữa thanh thiên bạch nhật.
2.
Rõ ràng, minh bạch. Det hele var blank løgn. | å få blankt avslag
3.
Trắng, chưa viết gì. å begynne på et blankt ark | Jeg er helt blank i fysikk.
| å stemme blankt Bỏ phiếu trắng.
| å levere blankt Nộp giấy trắng.
| to blank (2,0), tre blank (3,0)... 2,0 (hai chẵn), 3,0 (ba chẵn).
blankett
[blangket]
s.m.
(blankett|en, -er, -ene)
Mẫu đơn, phiếu điền. Blanketten skal fylles ut på begge sider.
| søknads+blankett Mẫu đơn để điền vào.
blant
[blant]
prep.
Trong số, ở giữa, ở trong, giữa, trong. Hun hører med blant de dyktigste. | å komme ut blant folk
| blant annet (bl.a.) Trong đó, trong số đó.
blaut, blaut-
[blæut]
a.
=→ bløt, bløt-
ble
[blee]
v.
→ bli
blei
[blei]
v.
→ bli
blei
[blei]
s.m.
(blei|en, -er, -ene)
Người ngang tàng, phách lối. Han er en ordentlig blei.
bleie
[bleie]
s.fm.
(blei|a/-en, -er, -ene)
Tã lót con nít (bằng vải, bông, giấy). Jeg må skifte bleier på babyen.
| bleie+holder s.m. Tã ni-lông.
| papir+bleie Tã lót bằng giấy.
blek
[bleek]
a.
(blek|t, -e)
= bleik
1.
Lạt, lợt, mờ, lu mờ. Yếu ớt, yếu đuối. Ute var det bare et blekt måneskinn. | Det norske fotballaget leverte en blek innsats.
2.
Tái, xanh, xanh xao, tái mét. Han ble blek som et lik. | å bli blek av skrekk
| å være blek om nebbet Xanh như tàu lá.
blekk
[blek]
s.n.
=→ blikk
blekk
[blek]
s.n.
(blekket)
Mực viết. Pennen er tom for blekk. | å skrive med penn og blekk
blekksprut
[blekspruut]
s.m.
(blekksprut|en, -er, -ene)
Con mực. Blekksput er godt å spise.
blemme
[bleme]
s.fm.
(blemm|a/-en, -er, -ene)
(Y) Sự, chỗ phồng da do phỏng. Jeg får blemmer på føttene av de nye skoene.
| vann+blemme Vết phỏng bọng nước.
bli
[blii]
v.
(blir, ble/blei/vart, blitt)
1.
Ở lại, lưu lại. Đang, vẫn, hãy còn. Bare bli sittende! | Det får bli med dette. | Hun ble værende hjemme i tre år.
| Han ble ved sitt. Nó giữ nguyên ý định.
2.
Trở nên, trở thành, thành ra, hóa ra (chỉ tương lai, thường đi với danh từ). Det blir visst regn. | Han blir 50 år i neste uke. | Jeg blir borte i morgen.
3.
Trở nên, trở thành (thường đi với tĩnh từ), å bli voksen/syk/gal
4.
Bị, được. Han ble kjørt hjem. | Tyven ble grepet på fersk gjerning.
5.
| Hvor blir det av ham? Nó ở đâu?
| Det blir ikke noe av møtet. Sẽ không có buổi họp.
| Blir du med på tur? Anh có cùng đi dạo với chúng tôi không?
| Det ble til at vi reiste. Chúng ta đã đồng ý đi du lịch.
| Alt ble ved det gamle. Mọi việc đều như xưa.
blid
[blii]
a.
(blid|t, -e)
Vui vẻ, niềm nở. Han var sint i går, men i dag er han blid igjen. | Jeg er ikke særlig blid på ham.
blikk
[blik]
s.n.
(blikk|et, -, -a/-ene)
1.
Sự nhìn, cái nhìn. Han festet blikket på maleriet. | Hun så på meg med et fast og strengt blikk. | å bli fjern i blikket
| å kaste et blikk på noe(n) Đưa mắt nhìn thoáng qua vật gì (ai).
| blikk+fang s.n. Vật gây chú ý, đập vào mắt người xem.
| øye+blikk Một chốc, chốc lát.
2.
Sự tinh ý, sáng suốt. Hun har et åpent blikk for nye muligheter.
blikk
[blik]
s.n.
(blikket)
= blekk Tấm tôn, tấm sắt, tấm thiếc. Tấm kim loại. Blikk brukes mye i hermetikkindustrien.
| blikk+boks s.m. Hộp bằng kim loại.
| bølge+blikk Tấm tôn lợp nhà.
blind
[blin]
a.
(blind|t, -e)
1.
(Y) Đui, mù. en blind mann med hvit stokk
| blindhet s.fm. Sự mù lòa.
2.
Mù quáng. Jeg stoler blindt på det du har sagt. | Han var fylt av blindt hat.
blindtarm
[blintarm]
s.m.
(blindtarm|en, -er, -ene)
(Y) Ruột dư.
| blindtarms+betennelse s.m. Viêm ruột dư.
blink
[blingk]
s.n.
(blink|et, -, -a/-ene)
Chớp sáng, tia chớp. Fyrtårnet sender et blink hvert tiende sekund.
| blink+lys s.n. Đèn chớp, đèn nháy.
blink
[blingk]
s.m.
(blink|en, -er, -ene)
1.
Bia để nhắm (bắn, ném dao). å skyte på blink
2.
Tâm điểm, điểm giữa. Han traff blinken. | Jeg skjøt tre åttere og to blinker.
| midt i blinken Chính xác, giữa tâm điểm.
| blink+skudd s.n. Phát bắn trúng tâm điểm.
blinke
[blingke]
v.
(blink|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Chớp, nhấp nháy, lấp lánh. blinkende stjerner
2.
Nháy mắt, chớp mắt. Fyrtårnet blinker.
blitz
[blits]
s.m.
(blitz|en, -er, -ene)
Loại đèn dùng khi chụp hình. å fotografere med blitz
blod
[bloo]
s.n.
(blodet)
(Y) Máu, huyết. Blodet frakter næringsstoffer, oksygen og avfallsstoffer rundt i kroppen.
| å få blod på tann Mải mê, say mê.
| å skape/sette vondt blod Gây căm hờn, oán hận.
| blod+bank s.m. (Y) Ngân hàng máu.
| blod+tørstig a. Khát máu, dã man.
blodfattig
[bloofati]
a.
(blodfattig, -e)
(Y) Thiếu hồng huyết cầu (thiếu máu). Ved jernmangel blir man blodfattig.
blodforgiftning
[bloofårjiftning]
s.m.
(blodforgiftning|en, -er, -ene)
(Y) Dấu hiệu vết thương làm độc. Sự nhiễm trùng vào máu. Pasienter med nedsatt motstandskraft kan lett få blodforgiftning.
blodgiver
[bloojiiver]
s.m.
(blodgiver|en, -e, -ne)
Người cho máu, hiến máu. Det er mangel på blodgivere.
blodig
[bloodi]
a.
(blodig, -e, -ere, -st)
1.
Vấy máu, dính máu, đẫm máu. Buksa er blodig og opprevet.
2.
Thật, rất, hoàn toàn. Han tar blodig feil. | blodig alvor/urett
blodkar
[blookar]
s.n.
(blodkar|et, -, -a/-ene)
(Y) Huyết quản. Ved neseblødning er det gått hull på blodkar i nesen.
blodlegemer
[blooleegemer]
s.n.pl.
(blodlegem|e, -et, -er, -a/-ene)
(Y) Hạt máu, huyết cầu.
| hvite blodlegemer Bạch huyết cầu.
| røde blodlegemer Hồng huyết cầu.
blodmangel
[bloomangel]
s.m.
(blodmangelen)
(Y) Bệnh thiếu máu. Man blir slapp ved blodmangel.
blodoverføring
[blooååverføøring]
s.fm.
(blodoverføring|a/-en, -er, -ene)
(Y) Sự truyền máu.
blodpropp
[bloopråp]
s.m.
(blodpropp|en, -er, -ene)
(Y) Cục huyết đông. Tobakksrøking kan gi blodpropp.
blodprosent
[blooprosent]
s.m.
(blodprosenten)
(Y) Tỷ lệ huyết cầu tố. Ved en blodprosent på 60 bør man få behandling.
blodprøve
[blooprøøve]
s.fm.
(blodprøv|a/-en, -er, -ene)
(Y) Máu để thử nghiệm (thử máu). Blodprøver er nyttig for å stille en diagnose.
blodsenkning
[bloosengkning]
s.m.
(blodsenkningen)
(Y) Tốc độ lắng cặn của máu. Blodsenkningen er oftest forhøyet ved kreft.
blodtap
[blootaap]
s.n.
(blodtap|et, -, -a/-ene)
(Y) Sự mất máu.
blodtrykk
[blootryk]
s.n.
(blodtrykket)
(Y) Áp huyết.
blodåre
[blooååre]
s.fm.
(blodår|a/-en, -er, -ene)
(Y) Huyết quản.
blokk
[blåk]
s.fm.
(blokk|a/-en, -er, -ene)
1.
Khối, tảng.
| stein+blokk Tảng đá.
2.
Nhà (xây) nhiều tầng. Jeg bor i 8. etasje i ei blokk.
| blokk+leilighet s.fm. Nhà trong chung cư.
| bolig+blokk Nhà nhiều tầng để ở.
3.
Ô khai thác dầu ở ngoài khơi. Staten skal dele ut flere blokker i Nordsjøen.
4.
Tập giấy rời để ghi chép. Finn fram blokk og blyant!
5.
Khối (các quốc gia). De arabiske landene dannet økonomisk blokk mot USA.
| øst+blokken Nga-Sô và các nước Đông-Âu.
blokkere
[blåkeere]
v.
(blokker|er, -te, -t)
Bao vây, vây hãm, phong tỏa. Chận, ngăn chận. Toglinjen er blokkert av snøras. | Politiet blokkerte havnen.
| Fagorganisasjonen blokkerte stillingen. Nghiệp đoàn phong tỏa chức vụ.
blomkål
[blåmkåål]
s.m.
(blomkålen)
Bông cải, súp-lơ.
blomst
[blåmst]
s.m.
(blomst|en, -er, -ene)
1.
Cây kiểng, cây hoa, cây bông. Jeg har glemt å vanne blomstene. | å kjøpe en bukett avskårne blomster | å plukke blomster
| blomster+potte s.fm. Chậu kiểng, chậu hoa, chậu bông.
2.
Sự ra hoa, nở hoa, khai hoa.
| å stå i blomst Ra hoa, nở hoa.
| blomster+bukett s.m. Bó bông, bó hoa.
blomstre
[blåmstre]
v.
(blomstr|er, -a/-et, -a/-et)
1.
Nở bông, nở hoa, ra hoa. Tulipanene blomstrer.
2.
Nẩy nở, phát triển, mở mang, bành trướng. Kulturlivet i byen blomstrer.
blomstret
[blåmstret]
a.
(blomstret, -e)
= blomstrete Có bông, có hoa. en blomstret kjole
blomstring
[blåmstring]
s.fm.
(blomstring|a/-en, -er, -ene)
Sự ra bông, nở hoa, khai hoa. Blomstringen i Hardanger er meget vakker.
| frukt+blomstring Sự ra hoa của các cây ăn trái.
blond
[blånd]
a.
(blond|t, -e)
Vàng hoe, vàng nâu. Han har blondt hår.
blondine
[blåndiine]
s.fm.
(blondin|a/-en, -er, -ene)
Người đàn bà có tóc vàng. Marilyn Monroe var blondine.
blund
[blun]
s.m.
(blunden)
Giấc ngủ ngắn. Jeg fikk ikke blund på øynene i hele natt.
| å ta seg en blund Chợp mắt ngủ.
| høne+blund Sự ngủ gà ngủ gật.
blunder
[blønder]
s.m.
(blunder|en, -e, -ne)
Sự lầm lỗi. Et par blundere ødela mye for ham.
blunke
[blongke]
v.
(blunk|er, -a/-et, -a/-et)
Nháy mắt, chớp mắt. å blunke med øynene
| å gjøre noe uten å blunke Làm việc gì không cần suy nghĩ.
bluse
[bluuse]
s.fm.
(blus|a/-en, -er, -ene)
Áo kiểu, áo sơ mi đàn bà. Hun hadde på seg en gul bluse.
bly
[blyy]
s.n.
(blyet)
Chì (kim loại). Pakken er tung som bly.
blyant
[blyyant]
s.m.
(blyant|en, -er, -ene)
Bút chì, viết chì. Elevene kladder med blyant.
| blyant+spisser s.m. Cái gọt bút chì, chuốt viết chì.
blyg
[blyyg]
a.
(blyg|t, -e)
Thẹn thùng, bẽn lẽn, nhút nhát, rụt rè, e lệ. Han er så blyg overfor jenter.
blære
[blæære]
s.fm.
(blær|a/-en, -er, -ene)
1.
Bọt, bọt nước, tăm. Bọng nước. Det er blærer i dette glasset.
2.
(Y) Bọng đái, bàng quang.
| urin+blære Bọng đái, bàng quang.
| blære+betennelse/blære+katarr s.m. Bệnh sưng, viêm bàng quang.
3.
Người tự phụ, khoe khoang, kiêu hãnh. Han er en hoven blære.
blø
[bløø]
v.
(blø|r, -dde, -dd)
= bløde (Y) Chảy máu. Når man skjærer seg i fingeren, blør det.
blødning
[bløødning]
s.m.
(blødning|en, -er, -ene)
(Y) Sự, chứng xuất huyết, băng huyết, ra máu.
bløff
[bløf]
s.mn.
(bløff|en/-et)
Sự nói láo, nói khoét, khoác lác. Det han fortalte, var bare bløff. | å prøve seg med en bløff
bløffe
[bløfe]
v.
(bløff|er, -a/-et, -a/-et)
Nói láo, nói khoét, khoác lác. å bløffe noen til å tro noe
bløt
[bløøt]
a.
(bløt|t, -e)
= blaut
1.
Ướt. å bli bløt på beina
| å legge hodet i bløt Tập trung tư tưởng, suy nghĩ đăm chiêu.
2.
Mềm, nhũn. bløt som silke
3.
Yếu đuối, nhu nhược. Han er altfor blaut til å protestere.
| å være bløt på pæra Điên, khùng.
| blaut+fisk s.m. Người yếu đuối, nhu nhược.
bløtkake
[bløøtkaake]
s.fm.
(bløtkak|a/-en, -er, -ene)
= blautkake Bánh sinh nhật. De spiste bløtkake på fødselsdagen hans.
blå
[blåå]
a.
(blå|tt, -)
1.
Xanh, xanh dương, xanh lơ. Himmelen er blå. | Han har blå øyne.
| å stirre ut i det blå Nhìn bâng quơ.
| Det er helt i det blå. Không biết bao giờ, lúc nào.
| Det skal du bli blå for. Anh hãy coi chừng điều ấy kẻo...
2.
Bầm, tím. Han hostet så han ble blå i ansiktet. | Han hadde fått et blått øye. | Hun falt nedover trappa og ble gul og blå over hele kroppen.
blåbær
[blååbæær]
s.n.
(blåbær|et, -, -a/-ene)
De plukket blåbær i skogen.
| Dette er bare blåbær for ham. Việc này đối với anh ta dễ như trở bàn tay.
blåse
[blååse]
v.
(blås|er, -te, -t)
1.
Thổi. Dommeren blåser i fløyta. | Hun blåste plommesteinen ut av munnen. | å blåse ut et lys
| å blåse av en kamp Thổi còi kết thúc trận đấu.
| Han bare blåste av det jeg sa. Anh ta không màng đến những gì tôi nói.
| å blåse i noe(n) Không màng đến, không để ý đến việc gì (ai).
| å blåse noe(n) en lang marsj Mặc kệ việc gì(ai).
| Vel blåst! Hay lắm! Được lắm! Thành công mỹ mãn!
2.
(Gió) Thổi. Vinden blåste bort papiret. | Det blåser i dag. | Det blåser opp til storm.
| Hun forstod hvilken kant vinden blåste fra. Cô ta biết được nguyên do từ đâu đến.
blåveis
[blååveis]
s.m.
(blåveis|en, -er, -ene)
1.
Cây bạch đầu ông. Blåveis finnes for det meste på Østlandet.
2.
Sự bầm mắt. Han fikk en kraftig blåveis i et slagsmål.
blåøyd
[blååøyd]
a.
(blåøyd, -e)
1.
Có mắt xanh. Mange nordmenn er blåøyde.
2.
Ngây thơ, thật thà, chất phác. Du må være blåøyd som lar deg lure så lett.
bo
[boo]
s.n.
(bo|et, -, -a/-ene)
= bu (Luật) Tài sản, của cải, sản nghiệp, tổng số tích sản và tiêu sản.
| å sette bo Lập nghiệp, tạo dựng cơ nghiệp.
| å gjøre opp et bo Phân chia tài sản.
| å sitte i uskiftet bo Thừa hưởng tất cả sản nghiệp do người phối ngẫu để lại.
| døds+bo Sản nghiệp của người chết, di sản.
| konkurs+bo Sản nghiệp còn lại sau khi bị phá sản.
bo
[boo]
v.
(bo|r, -dde, -dd)
= bu
1.
Ở, cư ngụ. Vi bor på Østlandet. | Jeg bodde på hotell. | Du må skaffe deg et sted å bo.
2.
Tiềm tàng, tiềm ẩn. Jeg vet ikke hva som bor i ham.
boble
[båble]
s.fm.
(bobl|a/-en, -er, -ene)
Bọt. Boblene stiger opp til vannflaten.
| boble+jakke s.fm. Áo khoác bông nhân tạo.
bod
[bood]
s.m.
(bod|en, -er, -ene)
= bu Kho chứa vật dụng. Leieboeren har rett til å bruke boden i kjelleren.
| kjeller+bod Kho chứa vật dụng dưới hầm nhà.
| mat+bod Kho chứa thực phẩm.
boikott
[båikåt]
s.m.
(boikott|en, -er, -ene)
Sự tẩy chay. å gjennomføre en boikott mot et land
| handels+boikott Sự tẩy chay, tuyệt giao buôn bán với một nước nào.
boikotte
[båikåte]
v.
(boikott|er, -a/-et, -a/-et)
Tẩy chay. å boikotte varer fra et land
bok
[book]
s.fm.
(bok|a/-en, bøker, bøkene)
1.
Quyển sách, quyển vở. Jeg liker å lese bøker. | Det står i denne boka at Vietnam har 50 millioner innbyggere. | Forfatteren av denne boka er norsk.
| bok+samling s.fm. Tàng thư, thư viện.
| kladde+bok Tập nháp.
| lese+bok Sách học.
| lomme+bok Bóp, ví.
| skrive+bok Quyển vở, vở viết.
2.
Sổ chi thu. å føre bøker
bokføring
[bookføøring]
s.fm.
(bokføring|a/-en)
Sự kết toán, kế toán. Bokføring er et handelsfag.
bokhandel
[bookhandel]
s.m.
(bokhand|elen, -ler, -lene)
Tiệm sách, hiệu sách. Bokhandlene selger alle slags bøker.
bokholderi
[bokhålerii]
s.n.
(bokholderiet, -er, -a/-ene)
Kế toán, việc sổ sách. å føre bokholderi
bokhylle
[bookhyle]
s.fm.
(bokhyll|a/-en, -er, -ene)
Kệ sách, giá sách. Bokhylla er full av bøker.
bokmål
[bookmåål]
s.n.
(bokmålet)
På skolen lærer norske elever å skrive både bokmål og nynorsk.
boks
[båks]
s.m.
(boks|en, -er, -ene)
1.
Hộp, lon. Jeg har kjøpt en boks med fiskeboller.
| boks+åpner s.m. Cái mở hộp.
| blikk+boks Hộp bằng kim loại.
| hermetikk+boks Hộp kim loại đựng thực phẩm đóng kín.
2.
Két sắt.
| bank+boks Két sắt ngân hàng cho thuê để cất giữ giấy tờ, tư trang.
| post+boks Hộp thơ.
| oppbevarings+boks Thùng cho thuê để cất giữ đồ đạc (ở bến xe, nhà ga).
3.
Trạm điện thoại công cộng. Jeg ringer fra en boks på buss-stasjonen.
| telefon+boks Trạm điện thoại công cộng.
bokse
[båkse]
v.
(boks|er, -a/-et, -a/-et)
Đánh bốc, đấu quyền. Han bokset ham i magen.
| boksing s.fm. Môn đánh bốc.
bokstav
[bokstaav]
s.m.
(bokstav|en, -er, -ene)
Mẫu tự, văn tự. små bokstaver: a-b-c-d... | å skrive med store bokstaver: A-B-C-D...
| å dømme etter lovens bokstav Xử theo luật pháp (không đếm xỉa đến các dữ kiện khác).
bokstavelig
[bokstaaveli]
a.
(bokstavelig, -e, -ere, -st)
Theo sát nghĩa, theo từng chữ, đúng từng chữ. Du må ikke ta alt han sier bokstavelig.
| bokstavelig talt Thực sự, đúng nghĩa.
bolig
[booli]
s.m.
(bolig|en, -er, -ene)
Nhà cửa, gia cư, chỗ ở. Jeg prøver å skaffe meg en bolig.
| bolig+mangel s.m. Sự khan hiếm nhà cửa.
| bolig+nød s.fm. Sự khan hiếm gia cư, nhà cửa.
| ene+bolig Nhà riêng, tư gia.
| tomanns+bolig Tư gia do hai người làm chủ.
boligbyggelag
[boolibygelaag]
s.n.
(boligbyggelag|et, -, -a/-ene)
Công ty xây cất và phân phối nhà cửa cho hội viên và điều hành các khu chung cư. Vi har meldt oss inn i et boligbyggelag og kan få leilighet om et år.
boligformidling
[boolifårmidling]
s.fm.
(boligformidling|a/-en)
Sở địa ốc, công ty địa ốc. Det fins både offentlig og privat boligformidling.
bolighus
[boolihuus]
s.n.
(bolighus|et, -, -a/-ene)
Nhà để ở. Noen bolighus brukes ulovlig til kontorer.
boligkontor
[boolikontoor]
s.n.
(boligkontor|et, -/-er, -a/-ene)
Sở kiến thiết gia cư. Det kommunale boligkontoret kan hjelpe i boligspørsmål.
boliglån
[boolilåån]
s.n.
(boliglån|et, -, -a/-ene)
Sự, tiền vay mượn để cất nhà. Boliglån har ofte lavere rente enn andre lån.
boligmarked
[boolimarked]
s.n.
(boligmarked|et, -er, -a/-ene)
Thị trường nhà cửa. Det er få tilbud på boligmarkedet for tiden.
bolle
[båle]
s.m.
(bolle|n, -r, -ne)
Cái tô, tộ. Jeg helte suppen i en bolle.
bolle
[båle]
s.m.
(bolle|n, -r, -ne)
Viên (thịt, cá). Bánh mì tròn. Barna liker boller og brus.
| hvete+bolle Bánh mì tròn.
| fiske+bolle Viên cá.
| kjøtt+bolle Viên thịt.
bolt
[bålt]
s.m.
(bolt|en, -er, -ene)
Chốt sắt. Bjelken var festet med bolter.
bom
[bom]
s.m.
(bomm|en, -er, -ene)
Vật ngăn cản, vật chướng ngại. Veien er stengt med en bom.
| bom+penger s.m.pl. Thuế (qua cầu, hầm, xa lộ...).
| bom+vei s.m. Đoạn đường có thu thuế lưu thông.
bom
[bom]
adv.
Hoàn toàn, trọn vẹn, đầy đủ. å sitte bom fast | å tie bom stille
bombe
[bombe]
s.fm.
(bomb|a/-en, -er, -ene)
1.
Bom. Mannen hadde lagt ei bombe i presidentens bil.
| bombe+fly s.n. Oanh tạc cơ.
2.
Sự kinh hoàng, kinh ngạc. Nyheten kom som en bombe.
| pris+bombe Giá rẻ đặc biệt.
bomme
[bome]
v.
(bomm|er, -a/-et, -a/-et)
Làm quấy, làm sai, làm hỏng. Skytteren bommet på målet. | Jeg bommet på to av spørsmålene.
bomme
[bome]
v.
(bomm|er, -a/-et, -a/-et)
Ăn xin. å bomme røyk av noen
bomull
[bomul]
s.fm.
(bomull|a/-en)
Bông vải. en kjole av bomull
bonde
[bone]
s.m.
(bonden, bønder, bøndene)
Nông dân, nhà nông. Bonden sår korn om våren.
bondegård
[bonegåår]
s.m.
(bondegård|en, -er, -ene)
= bondegard Nông trại. Jeg er vokst opp på en bondegård med mange dyr.
bone
[boone]
v.
(bon|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Đánh sáp, đánh xi. Đánh nhẵn. å bone et gulv
| bone+voks s.mn. Chất sáp.
bonn
[bån]
s.m.
→ bunn
bonus
[boonus]
s.m.
(bonus|en, -er, -ene)
Lợi tức đặc biệt, tiền thưởng. Han har kjørt skadefritt i 8 år og har oppnådd 50 prosent bonus på forsikringen.
bopel
[boopeel]
s.m.
(bopelen)
Nhà cửa, gia cư, chỗ ở. å fylle ut et skjema med navn og bopel | å være uten fast bopel
bor
[boor]
s.mn.
(bor|en/-et, -, -a/-ene)
Lưỡi khoan, mũi khoan. Jeg lager hull i veggen med et bor. | Tannleger bruker bor.
bord
[boor]
s.n.
(bord|et, -/-er, -a/-ene)
1.
Cái bàn. å sitte ved et bord
| å dekke bordet Dọn bàn ăn.
| å sitte til bords Ngồi vào bàn ăn.
| å legge kortene på bordet Phơi bày các dữ kiện.
| å ha noe å slå i bordet med Có lập luận, chứng cớ gì để đưa ra.
| å betale under bordet Đưa hối lộ, trả tiền một cách bất chính.
| å gjøre rent bord Tóm gọn, lấy sạch.
| bord+plate s.fm. Mặt bàn.
| bord+bein s.n. Chân bàn.
| bord+skikk s.m. Cung cách nơi bàn ăn.
| bord+tennis s.m. Môn bóng bàn.
| salong+bord Bàn sa-lông.
2.
Tấm ván.
| bord+kledning s.m. Vách ván.
| gulv+bord Tấm ván đóng sàn nhà.
3.
| å gå om bord Lên tàu.
| å falle over bord Rớt xuống biển.
| å gå fra borde Rời khỏi tàu.
bord
[bård]
s.m.
(bord|en, -er, -ene)
Đường viền. Barna tegnet en fin bord rundt diktet i boka.
borde
[boore]
v.
(bord|er, -a/-et, -a/-et)
(Hải) Cặp sát và lên tàu. Lasteskipet ble bordet av havnepolitiet.
bordell
[bordel]
s.mn.
(bordell|en/-et, -/-er, -a/-ene)
Nhà thổ, nhà chứa đĩ điếm. Bordeller er ulovlig i Norge.
bore
[boore]
v.
(bor|er, -a/-et, -a/-et)
Khoan, khoét, dùi. De borer etter olje i Nordsjøen. | Tannlegen har boret hull i tanna.
| bore+hull s.n. Lỗ khoan.
| bore+plattform s.fm. Giàn khoan dầu.
borettslag
[booretslaag]
s.n.
(borettslag|et, -, -a/-ene)
Cơ quan phân phối nhà cửa cho hội viên của một chung cư, có nhiệm vụ điều hành và bảo trì khu chung cư đó. Jeg har fått leilighet i et borettslag.
borg
[bårg]
s.fm.
(borg|a/-en, -er, -ene)
Lâu đài, pháo đài. Thành, thành quách. Windsor Castle er bygd som en borg. | I Tyskland er det mange borger fra middelalderen.
borger
[bårger]
s.m.
(borger|en, -e, -ne)
Dân, người dân. Statsministeren ønsket alle landets borgere godt nyttår.
| stats+borger Công dân.
borgerkrig
[bårgerkriig]
s.m.
(borgerkrig|en, -er, -ene)
Nội chiến. I 1936 var det borgerkrig i Spania.
borgerlig
[bårgerli]
a.
(borgerlig, -e, -ere, -st)
1.
Thường dân. Prinsessen giftet seg borgerlig.
2.
Thế tục. Mange mennesker gifter seg borgerlig.
| borgerlig vielse Hôn nhân thế tục.
3.
Không thuộc đảng xã hội. De borgerlige partiene håper å vinne valget.
borgerskap
[bårgerskaap]
s.n.
(borgerskapet)
Giai cấp tư sản. Giai cấp chỉ huy. Kjøpmenn regnes å tilhøre borgerskapet.
bort
[bort]
adv.
1.
Xa, mất, khỏi, bỏ. Vi skal reise bort i sommerferien. | Han tørket bort en tåre. | Hun vil gi bort alt hun eier.
| å se bort fra noe Không đoái hoài đến việc gì.
| Dette er helt bort i granskauen. Việc này không thực tế, vô nghĩa, không chấp nhận được.
| Bort med deg! Cút đi!
| bort+kastet a. Vô ích, uổng phí.
| bort+kommen a. Cảm thấy nhỏ bé, vô nghĩa.
2.
Hướng về, về phía. Hun gikk bort til læreren og leverte boka. | Kan du ikke komme bort til oss i kveld?
borte
[borte]
adv.
(sup. borterst/bortest)
1.
Vắng mặt, khiếm diện. Mất, biến mất. Jeg har vært borte i to dager. | å holde seg borte fra noe
| å bli borte Biến mất.
| borte vekk Biến mất.
| borte+bane s.m. Sân địch, sân của đối phương.
| borte+kamp s.m. Trận đấu trên sân của đối phương.
2.
Đằng kia. Hun er borte hos naboen. | borterst i hjørnet
| Jeg har aldri vært borte i noe liknende. Tôi chưa hề trải qua một việc tương tự như vậy.
borteboerstipend
[bortebooerstipend]
s.n.
(borteboerstipend|et, -, -a/-ene)
= bortebuerstipend, borteboerstipendium Học bổng dành cho sinh viên, học sinh xa nhà. Borteboerstipend er for studerende ungdom som ikke bor hjemme.
bortenfor
[bortenfår]
prep.
= bortafor Xa hơn về phía, về hướng. Jernbanestasjonen ligger bortenfor busstasjonen. | Vi bor bortenfor det hvite huset der.
borterste
[borterste]
a.
→ bortre
borteste
[borteste]
a.
→ bortre
bortforklare
[bortfårklaare]
v.
(bortforklar|er, -te, -t)
Biện bác. Vi har gjort en feil, det kan vi ikke bortforklare.
bortføre
[bortføøre]
v.
(bortfør|er, -te, -t)
Bắt cóc, dẫn đi mất. Prinsessen ble bortført av et troll.
bortimot
[bortimoot]
adv.
Vào khoảng, độ chừng Gần, gần như, hầu như. Stedet ligger bortimot 50 km herfra. | Han er bortimot ti år eldre enn henne. | Det er bortimot umulig å kjøre fortere.
bortover
[bortååver]
prep.
Dọc theo về phía trước. Jenta gikk bortover fortauet.
bortre
[bortre]
a.
(bortre, -, sup. borte(r)ste)
Xa hơn nữa. i den bortre delen av parken | Den borterste raden er full.
bortreist
[bortreist]
a.
(bortreist, -e)
Đi khỏi, đi xa. Tyvene stjal alt innboet mens familien var bortreist.
bortsett fra
[bortset fraa]
prep.
Ngoại trừ, không kể. Det har vært solskinn hver dag, borsett fra torsdag.
bortskjemt
[bortsjemt]
a.
(bortskjemt, -e)
Hư hỏng (người). et bortskjemt barn
bortvise
[bortviise]
v.
(bortvis|er, -te, -t)
Đuổi, tống khứ. Demonstrantene ble bortvist fra møtet.
bosetning
[boosetning]
s.m.
(bosetning|en, -er, -ene)
= busetning Khu định cư. På landsbygden er det spredt bosetning.
bosette
[boosete]
v.
(bo|setter, -satte, -satt)
= busette Ở, định cư, lập nghiệp. Han er bosatt i Oslo. | Vi vil gjerne bosette oss i Norge.
| bosetting s.fm. Sự định cư, lập nghiệp.
| bosettings+lån s.n. Tiền vay để định cư, lập nghiệp.
boss
[bås]
s.n.
(bosset)
= bøss Rác, rác rưới. å kaste noe i bosset
| boss+tømming s.fm. Sự đổ rác.
bosted
[boosteed]
s.n.
(bosted|et, -er, -ene)
Chỗ ở, nơi cư trú. Bergen er mitt bosted nå.
| bosteds+adresse s.fm. Địa chỉ nơi cư ngụ.
| bosteds+kommune s.m. Tỉnh, xã nơi cư ngụ.
bostøtte
[boostøte]
s.fm.
(bostøtt|a/-en)
= bustøtte Tiền trợ cấp của chính phủ cho gia đình ở tại chung cư, căn cứ trên lợi tức và tiền thuê nhà. Familier med høye boutgifter kan ofte få bostøtte.
| bostøtte+kontor s.n. Văn phòng cứu xét việc trợ cấp những chi phí về nhà cửa.
bot
[boot]
s.fm.
(bot|a/-en, bøter, bøtene)
1.
Tiền phạt vạ. Han kjørte for fort og måtte betale bot.
2.
Sự cải thiện. å gjøre bot
| å love bot og bedring Hứa sẽ cải thiện.
| å råde bot på noe Sửa chữa việc gì.
3.
Mảnh, miếng (vải, giấy). å sette ei bot over hullet i buksa
botanikk
[botanik]
s.m.
(botanikken)
Thực vật học. Botanikk er læren om plantene.
botn
[båten]
s.m.
=→ bunn
bra
[braa]
a.
(bra, -)
Tốt. "Hvordan går det?" "Det går bra." | Jeg har det bare bra. | Skiløperen har bra utstyr, men er i dårlig form.
| Ha det bra! Chào tạm biệt!
brak
[braak]
s.n.
(brak|et, -, -a/-ene)
Tiếng gẫy răng rắc. Treet falt i bakken med et brak.
brake
[braake]
v.
(brak|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Kêu răng rắc, kêu ầm ầm. Det braker i isen.
| Nå braker det løs. Sự việc bắt đầu bùng nổ.
brakk
[brak]
v.
→ brekke
brakk
[brak]
a.
(brakt)
1.
Hưu canh, ngưng trồng trọt. Jorda ligger brakk.
2.
Hơi mặn, mằn mặn. Ved elvas utløp er vannet brakt.
| brakk+vann s.n. Nước hơi mằn mặn.
brakke
[brake]
s.m.
(brakke|n, -r, -ne)
Chòi (để tạm trú). Da anleggsarbeidet var ferdig, ble brakkene fjernet.
brakte
[brakte]
v.
→ bringe
brandy
[brændi]
s.m.
(brandyen)
Một loại rượu mạnh. å kjøpe en flaske brandy på Vinmonopolet
brann
[bran]
s.m.
(brann|en, -er, -ene)
Sự hỏa hoạn, hỏa tai. Det er brann i huset. | å slokke en brann
| Huset står i brann. Nhà cháy.
| brann+forsikring s.fm. Bảo hiểm hỏa hoạn.
| brann+melder s.m. Bộ phận báo động hỏa hoạn.
| brann+skade s.m. Sự hư hại vì hỏa hoạn. Sự phỏng.
| brann+slange s.m. Ống dẫn nước cứu hỏa, vòi rồng.
| brann+takst s.m. Số tiền ấn định bồi thường hỏa hoạn.
brannalarm
[branalarm]
s.m.
(brannalarm|en, -er, -ene)
Chuông báo động hỏa hoạn. Brannalarmen ble utløst ved en feiltakelse.
brannfare
[branfaare]
s.m.
(brannfaren)
Nguy cơ hỏa hoạn. Om sommeren er det stor brannfare i skogen.
brannfarlig
[branfarli]
a.
(brannfarlig, -e)
Dễ cháy, dễ phát hỏa. Dette gamle trehuset er svært brannfarlig. | Det er forbudt å oppbevare brannfarlige væsker i bolighus.
brannslukningsapparat
[branslokningsaparaat]
s.n.
(brannslukningsapparat|et, -/-er, -a/-ene)
Bình cứu hỏa, bình chữa lửa. Vi har brannslukningsapparat hengende i gangen.
brannstige
[branstiige]
s.m.
(brannstige|n, -r, -ne)
Thang cứu hỏa. Brannbilen svingte brannstigen opp mot huset.
brannsår
[bransåår]
s.n.
(brannsår|et, -, -a/-ene)
Vết phỏng lửa. Han fikk brannsår da han fikk kokende vann på armen.
branntau
[brantæu]
s.n.
(branntau|et, -, -a/-ene)
Dây cứu cấp khi có hỏa hoạn. Jeg rullet branntauet ut gjennom vinduet.
brannvesen
[branveesen]
s.n.
(brannvesenet)
Sở cứu hỏa. Telefonnummeret til brannvesenet står forrest i telefonkatalogen.
bransje
[brangsje]
s.m.
(bransje|n, -r, -ne)
Ngành (thương mại). Jeg har arbeidet i denne bransjen i tolv år.
| bransje+kunnskap s.m. Sự hiểu biết, kiến thức trong ngành.
brant
[brant]
v.
→ brenne
brast
[brast]
v.
→ briste
bratt
[brat]
a.
(bratt, -e)
Dốc đứng. Bilen stanset i en bratt bakke.
braut
[bræut]
v.
→ bryte
bravo
[braavo]
interj.
Hoan hô! Bravo! Du klarte eksamen.
bre
[bree]
s.m.
(bre|en, -er, -ene)
Băng tuyết (đóng quanh năm) ở trên núi. Når man går på breer, bør man gå i tau.
| is+bre Băng vạn niên.
bre
[bree]
v.
(bre|r, -dde/-dte, -dd/-dt)
= breie
1.
Giăng, trải, mở rộng ra. å bre et teppe utover golvet | Ryktet har bredt seg vidt utover.
2.
Trùm, che. Høna bredte vingene over kyllingene. | å bre over seg et teppe
bred
[bree]
a.
(bred|t, -e)
= brei
1.
Rộng. Huset er ti meter langt og sju meter bredt.
| å vente i sju lange og sju breie Chờ dài cổ ra.
2.
Rộng lớn, bao quát. Boka gir en bred innføring i norsk historie.
| de brede lag av folket Đa số quần chúng.
| Det er bred enighet om dette. Có sự đồng ý của đa số về việc này.
| Han la ut i det vide og det brede. Nó nói dông dài, quá nhiều.
bredd
[bred]
s.fm.
(bredd|a/-en, -er, -ene)
1.
Bờ, cạnh, miệng. Bøtten var fylt til bredden.
| bredd+full a. Đầy ắp, đầy đến miệng.
2.
Bờ (biển, sông). Barna lekte ved bredden.
| elve+bredd s.m. Bờ sông.
bredde
[brede]
s.m.
(bredde|n, -r, -ne)
= breidd Bề rộng, chiều ngang. Bredden på dørene varierer fra 70 til 120 cm.
| å ta opp et spørsmål i sin fulle bredde Bàn thảo vấn đề một cách bao quát.
breddegrad
[bredegraad]
s.m.
(breddegrad|en, -er, -ene)
= breiddegrad Vĩ độ, vĩ tuyến. oljeboring nord for 62. breddegrad
| her på våre breddegrader Tại đây, ở đây. Ở môi trường của chúng ta.
brekke
[breke]
v.
(brekker, brakk, brukket)
1.
(tr.) Bẻ gẫy, gẫy. Han brakk en kvist av treet. | å brekke beinet
2.
(intr.) Gẫy, vỡ, nứt nẻ. Skien brakk. | Isen brekker.
brekke
[breke]
v.
(brek|ker, -ka/-ket/-te, -ka/-ket/-t)
(refl.) Ãi, nôn, mửa. Medisinen smaker så fælt at jeg må brekke meg.
| brekk+middel s.n. Thuốc làm cho ói.
brekkjern
[brek-jærn]
s.n.
(brekkjern|et, -, -a/-ene)
Xà beng. Tyvene brøt opp døren med et brekkjern.
brekning
[brekning]
s.m.
(brekning|en, -er, -ene)
Sự ói, sự nôn, sự mửa. å få brekninger
bremse
[bremse]
s.fm.
(brems|a/-en, -er, -ene)
= brems Bộ thắng, phanh. Bilen har dårlige bremser.
| hånd+bremse Thắng tay ở xe hơi.
bremse
[bremse]
v.
(brems|er, -a/-et, -a/-et)
Thắng, phanh, làm dừng lại , hãm lại. Jeg greide ikke å bremse bilen før det var for seint. | Myndighetene prøver å bremse (på) inflasjonen.
brennbar
[brenbaar]
a.
(brennbar|t, -e)
1.
Cháy được, dễ bắt lửa, dễ cháy. En del kunststoffer er svært brennbare.
2.
Nóng bỏng, sôi nổi. Abort er et brennbart spørsmål.
brenne
[brene]
v.
(brenner, brant, brent)
(intr.) Cháy. Det brant i ovnen. | Huset brenner!
| å brenne opp Cháy trọn, cháy hết.
| å brenne ned Cháy rụi.
| å brenne inne Chết cháy, bị chết cháy.
| Tampen brenner. Sắp tới đích, gần trúng chỗ.
| å brenne for noe Nhiệt thành với việc gì.
| å brenne inne med noe Bị bế tắc, không nói ra được việc gì.
brenne
[brene]
v.
(bren|ner, -te, -t)
1.
(tr.) Đốt, đốt cháy. å brenne et brev
| å brenne opp noe Đốt cháy rụi vật gì.
| å brenne alle broer bak seg Tự cắt đứt mọi liên hệ, phương tiện.
2.
Làm cháy. Phỏng lửa. Kokken brente maten.
| Brent barn skyr ilden. Có bị phỏng mới sợ lửa.
| Jeg har brent meg på det. Tôi có kinh nghiệm thương đau về việc đó.
3.
Nung, nấu. å brenne keramikk
| hjemme+brent s.m. Rượu cất tại nhà.
brennesle
[brenesle]
s.fm.
(brennesl|a/-en, -er, -ene)
= brennenesle Cây tầm ma. Brennesler svir hvis du tar på dem.
brennevin
[breneviin]
s.n.
(brennevinet)
Rượu mạnh, rượu đế. Brennevin inneholder mer alkohol enn vin og øl.
brenning
[brening]
s.fm.
(brenning|a/-en)
Sự nung, nấu. Sự đốt. Brenning av keramikk må foregå ved sterk varme.
| hjemme+brenning Sự cất rượu tại nhà.
brennstoff
[brenståf]
s.n.
(brennstoffet)
Nhiên liệu. Jetfly bruker mye brennstoff.
brensel
[brensel]
s.n.
(brens|elet/-let)
Nhiên liệu. Vi bruker ved til brensel.
brest
[brest]
s.m.
=→ brist
breste
[breste]
v.
=→ briste
brett
[bret]
s.n.
(brett|et, -/-er, -a/-ene)
Cái khay. Kelneren bærer koppene på et brett.
| å få alt på ett brett Gom cả lại.
| bagasje+brett Yên sau xe đạp.
| serverings+brett Khay dọn thức ăn.
| stupe+brett Cầu nhẩy (hồ tắm).
brev
[breev]
s.n.
(brev|et, -, -a/-ene)
Thư, thư từ. Jeg skriver brev til broren min. | Hun har fått brev fra kjæresten. | I brevet fra firmaet står det at jeg har fått stillingen.
| brev- og besøksforbud Cấm liên lạc thư từ và thăm viếng.
| rekommandert brev Thư bảo đảm.
| brev+kurs s.n. Khóa học hàm thụ.
| brev+veksle v. Trao đổi thư từ.
| kjærlighets+brev Thư tình.
| krav+brev Thư đòi tiền.
| leser+brev Thư độc giả.
brevskole
[breevskoole]
s.m.
(brevskole|n, -r, -ne)
Trường hàm thụ. NKS (Norsk korrespondanseskole) er en brevskole.
bridge
[britsj]
s.m.
(bridgen)
Môn đánh bài có bốn người chơi. Jeg spiller bridge hver uke i en bridgeklubb.
brigade
[brigaade]
s.m.
(brigad|en, -er, -ene)
(Quân) Lữ đoàn. Brigaden i Nord-Norge | Sovjet har mange brigader.
brille
[brile]
s.fm.
(brill|a/-en, -er, -ene)
Kính đeo mắt, mắt kiếng. Jeg bruker briller.
bringe
[bringe]
v.
(bringer, brakte, brakt)
Mang lại, đem lại, đưa lại, trao lại. Forretningen bringer varene til døra. | Helikopteret bringer hjelp.
| Tøy hentes og bringes. Nhận giặt và giao tận nhà.
| å bringe noe på bane Đưa việc gì ra bàn cãi, thảo luận.
| å bringe noe på det rene Đưa việc gì ra ánh sáng.
bringebær
[bringebæær]
s.n.
(bringebær|et, -, -a/-ene)
Trái phúc bồn tử.
bris
[briis]
s.m.
(brisen)
Gió hiu hiu, gió nhẹ.
| lett bris Gió nhẹ với vận tốc 3,4 mét mỗi giây.
| laber bris Gió nhẹ.
| frisk bris Gió mạnh với vận tốc 10,7 mét mỗi giây.
brisling
[brisling]
s.m.
(brisling|en, -er, -ene)
Một loại cá mòi. en boks med brisling i olje
brist
[brist]
s.m.
(brist|en, -er, -ene)
= brest
1.
Vết nứt, đường nứt. Jeg fikk en brist i leggbeinet.
2.
Khuyết điểm. Han har en brist i karakteren.
briste
[briste]
v.
(brister, brast, bristet/brustet)
= breste Nứt nẻ, vỡ, bể. Isen brast.
| Det brast for ham. Nó không còn tự chủ, dằn lòng được.
| Det får briste eller bære. Được ăn cả ngã về không.
| briste+ferdig a. Sắp vỡ, bể toang ra.
| briste+punkt s.n. Điểm tận cùng, tột đỉnh, sắp vỡ toang ra.
brite
[briite]
s.m.
(brite|n, -r, -ne)
Người Anh.
britisk
[briitisk]
a.
(britisk, -e)
Thuộc về nước Anh. De britiske øyer
bro
[broo]
s.fm.
(bro|a/-en, -er, -ene)
= bru Chiếc cầu, cái cầu. Det er bro over elva.
brodere
[brodeere]
v.
(broder|er, -te, -t)
Thêu. Hun broderte en duk.
| ut+brodere Nói chi tiết.
| broderi s.n. Đồ thêu.
broderlig
[brooderli]
a.
(broderlig, -e, -ere, -st)
Như anh em, huynh đệ. et broderlig vennskap
| å dele broderlig Chia đồng đều.
broiler
[bråiler]
s.m.
(broiler|en, -e, -ne)
Gà giò. Vi hadde broiler til middag.
broket
[brooket]
a.
(broket, -e)
= brokete
1.
Sặc sỡ, nhiều màu. et broket tapet
2.
Phức tạp, hỗn tạp. Det er broket å reise fra Voss til Trondheim. | en broket forsamling
brokk
[bråk]
s.mn.
(brokk|en/-et)
(Y) Sự sa ruột, thoát tràng, trụt ruột. Brokk er vanligvis ufarlig.
| brokk+bind s.n. Băng buộc bụng.
brokkoli
[bråkoli]
s.m.
(brokkolien)
Một loại cải bông xanh. Brokkoli er en grønnsak.
bronkitt
[brongkit]
s.m.
(bronkitten)
(Y) Bệnh sưng, viêm cuống phổi (khí quản). Røkere får ofte bronkitt.
| bronkie s.m. Khí quản.
bror
[broor]
s.m.
(broren, brødre, brødrene)
1.
Anh trai, em trai. Jeg har tre brødre og en søster. | Han har vært som en bror for meg. | Brødrene Jensen A/S
| bror+parten s.m.best. Phần lớn nhất trong hai phần.
2.
Bạn, bạn bè, huynh đệ, bằng hữu. Flyktningene er våre brødre.
| svire+bror Bạn rượu.
brosjyre
[brosjyyre]
s.m.
(brosjyre|n, -r, -ne)
Tập sách nhỏ quảng cáo hoặc chỉ dẫn. Kan jeg få en brosjyre om/over de nye reisetilbudene?
bru
[bruu]
s.f.
=→ bro
brud
[bruud]
s.fm.
(brud|a/-en, -er, -ene)
= brur Cô dâu. Bruden har hvit kjole og slør.
| å stå brud Làm cô dâu.
| brude+kjole s.m. Áo cưới, áo cô dâu.
brudd
[brud]
s.n.
(brudd|et, -, -a/-ene)
= brott
1.
Sự gãy, vỡ. Sự đứt đoạn. Det er brudd på vannledningen. | Det var brudd på billedforbindelsen, så de kunne ikke se på TV. | Han falt og fikk brudd på lårhalsen.
| strøm+brudd Sự cúp điện.
2.
Sự ngưng ngang, sự dứt tuyệt, gián đoạn. Det er blitt brudd i lønnsforhandlingene. | brudd på de diplomatiske forbindelser
| av+brudd Sự ngưng, nghỉ, gián đoạn.
| forhandlings+brudd Sự gián đoạn cuộc thương nghị.
| gjennom+brudd 1) Sự xuyên phá, xuyên thấu, xuyên qua. 2) Kết quả tốt, sự thành công, thành tựu.
| inn+brudd Sự đột nhập vào nhà cửa, cơ sở (để ăn trộm). Vụ trộm.
| opp+brudd Sự giải tán, tan rã, tan hàng.
| sammen+brudd Sự sụp đổ, tan rã.
| ut+brudd 1) Sự bộc phát, bùng nổ. 2) Sự đột ngột, đột phát.
brudepar
[bruudepar]
s.n.
(brudepar|et, -, -a/-ene)
= brur(e)par Cặp cô dâu chú rể. Brudeparet takket for presangene.
brudgom
[bruudgåm]
s.m.
(brudgomm|en, -er, -ene)
Chú rể. Brudgommen hadde mørk dress.
bruk
[bruuk]
s.mn.
(bruk|en/-et)
Sự dùng, sử dụng. Thói quen, thông lệ. Bruken av alkohol har gått litt ned. | Det er bruk for dyktige folk.
| å gjøre bruk av noe Dùng, sử dụng vật gì.
| å gå av bruk Bị lỗi thời, không sử dụng đến.
| å ha/få bruk for noe Cần dùng đến vật gì.
| å ta i bruk noe Đem vật gì ra dùng.
| å være i bruk Đang dùng. Đang được sử dụng.
| å være ute av bruk Không được sử dụng.
| skikk og bruk Phong tục và tập quán.
bruk
[bruuk]
s.n.
(bruk|et, -, -a/-ene)
1.
Xí nghiệp nhỏ. Han var direktør på Florvåg bruk. | Vi har et lite bruk utenfor byen.
| gårds+bruk Nông trại nhỏ.
| fiske+bruk Vật dụng dùng trong ngư nghiệp.
| sag+bruk Xưởng cưa, trại cưa.
2.
Dùng trong những danh từ ghép để chỉ những phương tiện sinh sống sơ khai.
| jord+bruk Nông nghiệp.
| skog+bruk Lâm nghiệp.
brukbar
[bruukbaar]
a.
(brukbar|t, -e)
1.
Có thể dùng được, sử dụng được. Bilen er brukbar.
2.
Khá, được. Håndballaget gjorde en brukbar innsats.
bruke
[bruuke]
v.
(bruk|er, -te, -t)
1.
Dùng, sử dụng. Gamle aviser kan brukes til så mye. | Jeg bruker buss til og fra arbeidet. | Hun har kjøpt en brukt bil. | Bruk vettet!
| å bruke seg på noen Chửi mắng ai.
2.
Tiêu thụ, tiêu dùng, xài. Han bruker mye penger på tipping.
| å bruke opp noe Tiêu hết, tiêu dùng hết, xài hết vật gì.
3.
Có thói quen. Han bruker å legge seg tidlig hver kveld.
brukket
[broket]
v.
→ brekke
bruksanvisning
[bruuksanviisning]
s.m.
(bruksanvisning|en, -er, -ene)
Sự, tờ chỉ dẫn cách sử dụng. Jeg har lest bruksanvisningen, men får ikke apparatet til å virke.
brukskunst
[bruukskunst]
s.m.
(brukskunsten)
Sản phẩm mỹ thuật. Denne vasen er god brukskunst.
brun
[bruun]
a.
(brun|t, -e)
Màu nâu. Man blir brun hvis man soler seg.
| brune v. Rán, chiên cho vàng.
brunst
[brunst]
s.m.
(brunsten)
Sự động cỡn của loài vật. Hingsten var i brunst.
| brunstig a. Động cỡn.
brur, brur-
[bruur]
s.f.
=→ brud, brud-
brus
[bruus]
s.m.
(brusen)
Nước ngọt có hơi. Barna liker brus.
brus
[bruus]
s.n.
(bruset)
Sự, tiếng rì rào, xì xào. et brus fra mengden/bølgene
| bruse v. Kêu rì rào, kêu vo vo.
brusk
[brusk]
s.m.
(brusk|en, -er, -ene)
(Y) Sụn. I nesetippen er det brusk.
Brussel
[brysel]
navn
= Bruxelles Thủ đô nước Bỉ. Brussel er sete for EF-kommisjonen.
brustet
[brustet]
v.
→ briste
brutal
[brutaal]
a.
(brutal|t, -e)
Hung dữ, tàn bạo, vũ phu, thô bạo. Han er brutal mot sin kone. | et brutalt overfall
| brutalitet s.m. Tính, sự hung dữ, tàn bạo, thô bạo, vũ phu.
brutt
[brut]
v.
→ bryte
brutto
[bruto]
s.m.
(bruttoen)
Sự nguyên, gộp. Kassen veier 400 kg brutto.
| brutto+inntekt s.fm. Lợi tức gộp, lợi tức chưa trừ một khoản nào.
| brutto+lønn s.fm. Lương gộp (chưa trừ một khoản nào).
| brutto+vekt s.fm. Trọng lượng gộp, trọng lượng chưa trừ bì.
bry
[bryy]
s.n.
(bryet)
Sự quấy rầy, làm phiền. Jeg håper jeg ikke er til bry.
bry
[bryy]
v.
(bry|r, -dde, -dd)
1.
Quấy rầy, làm phiền. Kan jeg bry Dem et øyeblikk?
| å bli brydd Thẹn thùng, bẽn lẽn, nhút nhát, rụt rè, e lệ.
2.
Quan tâm tới, lưu ý tới. Jeg bryr meg ikke om penger. | Det er ikke noe å bry seg om.
| Bare ikke bry deg! Anh đừng có can thiệp vào việc đó!
| å bry seg med noe Quan tâm tới việc gì.
bryderi
[bryderii]
s.n.
(bryderiet)
Sự phiền phức, khó chịu, phiền hà. Det er for mye bryderi å arrangere stor fest.
brygge
[bryge]
s.f.
(brygg|a, -er, -ene)
Bến tàu. Båten ligger ved brygga.
brygge
[bryge]
v.
(bryg|ger, -ga/-get/-de, -ga/-get/-d)
1.
Cất rượu bia. å brygge øl
2.
Pha rượu cốc-tay. å brygge en toddy
3.
Có triệu chứng, báo hiệu. Det brygger opp til storm. | å brygge på en forkjølelse
bryggeri
[brygerii]
s.n.
(bryggeri|et, -er, -a/-ene)
Hãng sản xuất rượu bia, nước ngọt. Hansa bryggeri ligger i Bergen.
bryllup
[brylup]
s.n.
(bryllup|et, -/-er, -a/-ene)
Đám cưới. Tiệc cưới. Lễ cưới, lễ hôn phối. Bryllupet skal stå 10. juni. | å feire bryllup
| bryllups+dag s.m. Ngày cưới. Ngày kỷ niệm ngày cưới.
| bryllups+gave s.fm. Quà cưới.
| bryllups+gjest s.m. Khách dự đám cưới.
| bryllups+natt s.fm. Đêm tân hôn.
| bryllups+reise s.fm. Tuần trăng mật.
| sølv+bryllup Lễ ngân hôn.
| gull+bryllup Lễ kim hôn.
brysom
[bryysåm]
a.
(brysom|t, -me, -mere, -st)
Phiền hà, bực bội, rầy rà. Det er brysomt å ha så trangt kjøkken. | en brysom person
bryst
[bryst]
s.n.
(bryst|et, -/-er, -a/-ene)
1.
Ngực. Han fikk et slag i brystet. | å være bred over brystet
| Det falt ham tungt for brystet. Nó cảm thấy ấm ức, hậm hực.
| bryst+bein s.n. Xương mỏ ác, xương ức.
| bryst+kasse s.fm. (Y) Lồng ngực.
| bryst+bilde s.n. Hình căn cước.
2.
Vú, nhũ hoa. Hun har små bryster. | Hun gir barnet bryst.
| Det har du ikke suget av eget bryst. Điều ấy không phải do tự anh tìm ra, nghĩ ra.
| bryst+betennelse s.m. Sự sưng, viêm nhũ hoa.
| bryst+vorte s.fm. Núm vú, đầu vú.
brystholder
[brysthåler]
s.m.
(brystholder|en, -e, -ne)
Cái "xú chiêng", yếm nịt vú. Denne brystholderen er for stor.
bryte
[bryyte]
v.
(bryter, braut/brøt, brutt)
1.
Bẻ gẫy, làm gẫy. Khúc xạ (ánh sáng). å bryte istykker noe | Bølgene bryter mot stranden. | Vannflaten bryter lysstrålene. | en brutt linje
2.
Cắt đứt, ngưng ngang, ngắt. Hun brøt forlovelsen. | å bryte et løfte | Vi må bryte telefonsamtalen om to minutter. | Deltageren brøt løpet. | å bryte stillheten
| å bryte sitt ord Thất hứa.
3.
| Hun brøt av en kvist. Cô ta bẻ gẫy một nhánh cây.
| Tyven brøt seg inn i huset. Kẻ trộm đột nhập vào nhà.
| å bryte inn i en samtale Nói chen vào một cuộc đối thoại.
| å bryte ned et gjerde Làm ngã, gẫy hàng rào.
| å bryte opp et pengeskap Cạy bung tủ tiền, két tiền.
| Gjestene brøt opp klokka ett. Khách ra về lúc một giờ.
| Forhandlingene brøt sammen. Cuộc thương nghị đi đến chỗ tan rã.
| Han brøt sammen og begynte å gråte. Nó không tự chủ được và bật khóc.
| Fangen brøt seg ut av fengslet. Tù phạm vượt ngục.
| Det brøt ut brann i går kveld. Hỏa hoạn bộc phát vào chiều tối hôm qua.
bryter
[bryyter]
s.m.
(bryter|en, -e, -ne)
1.
Cái bật, ngắt điện. Jeg slår av lyset med en bryter. | Radioen virker ikke, bryteren er ødelagt.
2.
Người đấu vật, đô vật.
brød
[brøø]
s.n.
(brød|et, -, -a/-ene)
Bánh mì. Jeg har kjøpt to brød. | Brødet er gammelt og tørt.
| grovt brød Bánh mì thô.
| fint brød Bánh mì trắng.
| å gi bakerens barn brød Cho ai cái gì mà họ đã có quá nhiều.
| å gå som varmt hvetebrød Bán chạy như tôm tươi.
| det daglige brød Thức ăn hàng ngày.
| Den enes død er den annens brød. Người này chết kẻ khác có phần ăn.
| brød+boks s.m. Hộp đựng bánh mì.
| brød+fat s.n. Khay đựng bánh mì.
| brød+fjel s.fm. Thớt để cắt bánh mì.
| brød+rister s.m. Máy nướng bánh mì.
| brød+skive s.fm. Lát bánh mì.
| leve+brød Nồi cơm, phương tiện sinh sống, kế sinh nhai.
brødre
[brøødre]
s.m.
→ bror
brøk
[brøøk]
s.m.
(brøk|en, -er, -ene)
Phân số. Elevene lærer å regne med brøk på skolen.
| ekte brøk: f.eks. 3/4 Phân số có tử số nhỏ hơn mẫu số.
| uekte brøk: f.eks. 4/3 Phần số có tử số lớn hơn mẫu số.
| å forkorte en brøk: f.eks. 4/12 = 1/3 Đơn giản phân số: 4/12 = 1/3.
| brøk+del s.m. Một phần nhỏ.
| brøk+regning s.fm. Sự giải toán phân số.
brøl
[brøøl]
s.n.
(brøl|et, -, -a/-ene)
Tiếng kêu, tiếng gọi, tiếng la, tiếng rống. Dyret gav fra seg et brøl. | Tilskuerne utstøtte et brøl.
brøle
[brøøle]
v.
(brøl|er, -te, -t)
Kêu, gọi, la, rống. Løvene brøler. | Sersjanten brølte at de skulle sette opp farten.
brønn
[brøn]
s.m.
(brønn|en, -er, -ene)
Cái giếng. Du kan hente vann i brønnen.
brøt
[brøøt]
v.
→ bryte
brøyte
[brøyte]
v.
(brøyt|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
San bằng, san phẳng. Han brøytet seg vei fram gjennom folkemengden. | Veiene må brøytes når det har falt snø.
| brøyte+bil s.m. Xe ủi tuyết, xe dọn tuyết.
| brøyte+kant s.m. Vách tuyết hai bên đường.
brå
[bråå]
a.
(brå|tt, -)
Đột ngột, thình lình, đột nhiên. Det ble brått stille. | Han gjorde en brå sving mot venstre. | Han er nokså brå av seg.
| brå+dyp a. Sâu thăm thẳm.
| brå+hast s.m. Sự gấp rút.
| brå+sint a. Giận dữ.
bråk
[brååk]
s.n.
(bråket)
1.
Sự ồn ào, huyên náo, om sòm. Det er et forferdelig bråk fra den maskinen. | Hold opp med det bråket!
2.
Sự phiền nhiễu, phiền phức. Du må ikke gjøre det, ellers får du bråk med politiet. | Jeg vil ikke ha noe bråk.
| bråk+maker s.m. Người gây phiền nhiễu, phiền phức.
bråke
[brååke]
v.
(bråk|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
1.
Làm ồn ào, huyên náo. Denne bilen bråker forferdelig. | Elevene må ikke bråke i timene.
2.
Gây khó khăn, quấy rầy, phiền phức. Dette er ingenting å bråke for.
bråket
[brååket]
a.
(bråket, -e)
= bråkete Ồn ào, huyên náo, om sòm. Elevene er bråkete i dag.
bu, bu-
[buu]
s.n./v.
=→ bo, bo-
bu
[buu]
s.f.
(bu|a, -er, -ene)
1.
Chòi, lều nhỏ trên núi. å bo i en liten bu oppe på fjellet
| kake+bu Cũi.
2.
Kho chứa vật dụng hay thực phẩm. Bonden hengte kjøttet til tørk i bua.
bud
[buud]
s.n.
(bud|et, -, -a/-ene)
1.
Thông điệp, điềm báo hiệu. Fuglene bringer bud om at det er vår. | Utviklingen bærer bud om ny prisstigning.
2.
Giáo lệnh, mệnh lệnh, giáo điều. Guds bud | de ti bud
3.
Sự hiến giá. Den som har det høyeste budet, får kjøpt bilen min. | å gi bud på noe
4.
Người sai vặt, làm việc vặt. Gutten har fått (seg) jobb som bud i forretningen.
| å sende bud på/etter noe(n) Đòi (triệu) vật gì (ai).
| avis+bud Người giao báo tận nhà.
| post+bud Người phát thư.
buddhisme
[budisme]
s.m.
(buddhismen)
Phật giáo, đạo Phật. Buddhismen er en utbredt religion i Asia.
buddhist
[budist]
s.m.
(buddhist|en, -er, -ene)
Phật tử, người theo đạo Phật. Mange vietnamesere er buddhister.
budsjett
[budsjet]
s.n.
(budsjett|et, -/-er, -a/-ene)
Ngân sách. Vi må sette opp et budsjett for husholdningen. | Det kommer med på budsjettet for neste år.
| budsjett+periode s.m. Thời hạn ngân sách, tài khoá.
| stats+budsjett Ngân sách quốc gia.
budskap
[buudskaap]
s.n.
(budskap|et, -/-er, -a/-ene)
Thông điệp, thư tín, tin tức. Ý nghĩa. Kunst uten noe budskap er verdiløs. | Misjonærene vil bringe det kristne budskapet til hedningene. | Nyhetene om ulykken var et trist budskap for mange hjem.
budt
[but]
v.
→ by
bue
[buue]
s.m.
(bue|n, -r, -ne)
1.
Vòng cung. Veien gjør en bue forbi skolen. | Hun gikk i en stor bue for å unngå å møte meg. | En gotisk kirke har spisse buer over vinduene.
| regn+bue Mống, cầu vồng.
2.
Cái cung, cung tên. å skyte med pil og bue
| bue+korps s.n. Đội thiếu niên nam nữ đeo cung tên, diễn hành, đánh trồng.
bukett
[buket]
s.m.
(bukett|en, -er, -ene)
Bó bông, bó hoa. Han kjøpte en bukett med roser.
| blomster+bukett Bó bông, bó hoa.
bukhinnebetennelse
[buukhinebetenelse]
s.m.
(bukhinnebetennelse|n, -r, -ne)
(Y) Sự viêm phúc mô (màng bụng). Sprekker blindtarmen, kan det oppstå bukhinnebetennelse.
| bukhinne s.fm. Phúc mô (màng bụng).
bukk
[bok]
s.n.
(bukk|et, -, -a/-ene)
Sự cúi chào, bái chào, nghiêng mình chào. Pianisten hilste på publikum med et lite bukk.
bukk
[bok]
s.m.
(bukk|en, -er, -ene)
1.
Dê đực, nai đực... Bukkene stanget hverandre.
| å sette bukken til å passe havresekken Mang mỡ để miệng mèo. Trao trứng cho ác.
| å skille bukkene fra fårene Gạn đục khơi trong.
| geite+bukk Dê đực.
2.
Già dê, dê xồm. Han er en gammel bukk.
| sta+bukk/stri+bukk Người ương ngạnh, bướng bỉnh.
3.
Giá gỗ để kê các vật nặng. å hoppe bukk i gymnastikktimen | å sperre av et område med bukker
| å hoppe bukk over noe Bỏ qua việc gì.
bukke
[boke]
v.
(bukk|er, -a/-et, -a/-et)
Cúi chào, nghiêng mình chào. Han bukket og sa takk for seg.
| å bukke under Bị đè bẹp, qụy, chết.
bukse
[bokse]
s.fm.
(buks|a/-en, -er, -ene)
Quần. Jeg skal kjøpe ny bukse.
| Jeg er glad jeg ikke er i hans bukser. Tôi sung sướng vì tôi không phải là anh ta.
| å skjelve i buksene Sợ sệt, run rẩy.
| bukse+bak s.m. Đít quần.
| bukse+smekk s.m. Cửa quần.
| lang+bukse Quần dài.
| under+bukse Quần lót.
bukspyttkjertel
[buukspytkjertel]
s.m.
(bukspyttkjert|elen, -ler, -lene)
(Y) Lá lách. Bukspyttkjertelen er viktig for fordøyelsen.
bukt
[bokt]
s.f.
(bukt|a, -er, -ene)
1.
Đường cong, chỗ cong. Slangen ligger i bukter.
| å vinne/få bukt med noe Khắc phục, chế ngự việc gì.
| å ha bukta og begge endene Có toàn quyền quyết định.
2.
Vịnh. Båten ligger fortøyd inne i bukta.
bulder
[bulder]
s.n.
(buld|eret/-ret)
Tiếng rầm rầm. De kunne høre bulderet fra tordenen.
| å falle med bulder og brak Té, ngã, đổ vỡ rầm rầm.
bulgarer
[bulgaarer]
s.m.
(bulgarer|en, -e, -ne)
= bulgar Người Bảo-gia-lợi.
Bulgaria
[bulgaaria]
navn.
Nước Bảo-gia-lợi.
bulgarsk
[bulgarsk]
a.
(bulgarsk, -e)
Thuộc về Bảo-gia-lợi. Tiấng Bảo-gia-lợi.
| bulgarsk s.mn. Tiếng, chữ Bảo-gia-lợi.
buljong
[buljång]
s.m.
(buljongen)
Chất nước cốt thịt. å koke buljong på terninger
| buljong+pulver s.n. Chất nước cốt thịt ở dạng bột.
| buljong+terning s.m. Chất nước cốt thịt ở dạng thỏi, miếng.
bulk
[bulk]
s.m.
(bulk|en, -er, -ene)
Chỗ lõm, trũng trên mặt kim loại. Bilen har fått en bulk i siden.
| bulke v. Làm móp, làm lõm vào.
| bulket a. Lõm, trũng.
bulldoser
[buldooser]
s.m.
(bulldoser|en, -e, -ne)
Xe ủi đất. De fikk en bulldoser til å jevne ut tomten.
bunad
[buunaad]
s.m.
(bunad|en, -er, -ene)
Quốc phục (Na-Uy). Den 17.mai går mange norske kvinner i bunad.
| Hardanger+bunad Y phục của vùng Hardanger (Na-Uy).
bundet
[bunet]
v.
→ binde
bunke
[bongke]
s.m.
(bunke|n, -r, -ne)
Đống, chồng. en bunke med dokumenter
bunker
[bongker]
s.m.
(bunker|en, -e, -ne)
(Quân) Hầm, chiến hào. Soldatene søkte ly i bunkeren.
bunn
[bun]
s.m.
(bunn|en, -er, -ene)
= botn
1.
Đáy. Båten lekker i bunnen. | Jeg legger klærne på/i bunnen av kofferten.
| å skrape bunnen Vét sạch, vét cạn.
| Han er god på bunnen. Anh ta có lòng tốt.
| å trenge/komme til bunns i noe Tìm hiểu cặn kẽ vấn đề gì.
| i bunn og grunn Thật sự ra.
| bunn+fall s.n. Cặn.
| bunn+skrapt a. Vét sạch, cạo sạch.
2.
Đáy biển. Båten ligger på bunnen av fjorden.
| å gå til bunns Chìm xuống đáy biển.
3.
Chỗ trong cùng. Båten ligger i bunnen av fjorden.
bur
[buur]
s.n.
(bur|et, -, -a/-ene)
1.
Lồng, chuồng, cũi (chim, gà, chó). I dyrehagene lever mange av dyra i bur. | å ha en fugl i bur
2.
Khung thành, gôn. Målmannen vokter buret.
burde
[burde]
v.
(bør, burde, burdet)
Nên, cần phải, đáng lẽ phải. Vi bør gå nå. | Du burde fått hjelp av vennene dine. | Hun burde snart være her.
| som seg hør og bør Theo thông lệ, phong tục, tập quán.
bursdag
[bursdaag]
s.m.
→ geburtsdag
business
[bisnis]
s.m.
(business|en, -er, -ene)
Việc buôn bán, thương mãi. å drive big business | å forstå seg på business
| Det er ikke min business. Việc ấy không thuộc lãnh vực của tôi.
busk
[busk]
s.m.
(busk|en, -er, -ene)
Bụi cây. Parkvesenet planter trær og busker i parken. | Hun gjemte seg bak en busk.
buskap
[buuskaap]
s.m.
(buskap|en, -er, -ene)
Bầy, đàn gia súc. Bonden har en fin buskap.
buss
[bus]
s.m.
(buss|en, -er, -ene)
Xe buýt, xe đò. Jeg skal ta bussen inn til byen. | å reise med buss
| buss+holdeplass/buss+stopp s.m. Trạm xe buýt, xe đò.
busskort
[buskårt]
s.n.
(busskort|et, -, -a/-ene)
Thẻ đi xe buýt, xe đò. Jeg har mistet busskortet mitt og må kjøpe billett i stedet.
bussrute
[busruute]
s.fm.
(bussrut|a/-en, -er, -ene)
1.
Lộ trình xe buýt, xe đò. To bussruter kjører Ibsensgate.
2.
Bảng kê lộ trình xe buýt, xe đò. Det står i bussruta at bussen går om ti minutter.
bustet
[bustet]
a.
(bustet, -e)
= bustete Bù xù, rối bù. å være bustet på håret
butikk
[butik]
s.m.
(butikk|en, -er, -ene)
Cửa tiệm, cửa hàng. å kjøpe noe i en butikk | Jeg skal en tur ned på/i butikken.
| å stå på/i butikk Làm việc tại cửa tiệm, cửa hàng.
| butikk+tyv s.m. Người lấy trộm, ăn cắp ở các cửa hàng.
| butikk+vindu s.n. Tủ kính trưng bày hàng hóa.
butt
[but]
a.
(butt, -e)
Mũi (kéo, dao...). en butt saks
by
[byy]
s.m.
(by|en, -er, -ene)
Thành phố, thành thị, thị trấn. Oslo er Norges største by. | å reise til byen | å være i byen
| å ta seg en tur på byen Đi dạo phố.
| i bygd og by Trên toàn quốc.
| by+kjerne s.m. Trung tâm thành phố.
| by+styre s.n. Hội đồng tỉnh, thành phố.
| hytte+by Khu nhà nghỉ mát.
| drabant+by Thành phố phụ cận.
| sove+by Khu vực ngoại ô phần lớn dùng để ở.
by
[byy]
v.
(byr, baud/bydde/bød, budt/bydd)
1.
Ra lệnh, truyền lệnh. Hun bød ham å gå.
2.
Ước mong, cầu mong, mong muốn.
| å by noen velkommen Chào mừng ai.
3.
Mời, hiến. Hun bød ham en stol.
| å bli budt på kaffe Được mời uống cà phê.
| Det byr seg nok en anledning til å si det. Sẽ có cơ hội để nói việc ấy.
4.
Hiến giá (trong cuộc đấu giá). Jeg byr hundre kroner. | Hundre kroner er budt.
5.
| å by fram noe Mời mọc, hiến việc (vật) gì.
| Det byr meg imot. Kỵ, gớm, ghê tởm.
| å by opp noen Mời ai khiêu vũ.
| å ha noe å by på Có gì để mời ăn hay uống.
| å by seg til Tình nguyện làm việc gì.
byfogd
[byyfogd]
s.m.
(byfogd|en, -er, -ene)
= byfoged (Luật) Chánh án tòa hòa giải. De giftet seg hos byfogden.
bygd
[bygd]
s.f.
(bygd|a, -er, -ene)
1.
Làng. Bygda har to butikker og et postkontor.
2.
Thôn quê. folk i bygd og by
byge
[byyge]
s.fm.
(byg|a/-en, -er, -ene)
= bye, bøye Trận, cơn (mưa, gió, tuyết...) Det ventes enkelte regnbyger utpå dagen.
| byge+vær s.n. Tiết trời hay mưa (đổ tuyết).
bygg
[byg]
s.n.
(bygg|et, -, -a/-ene)
1.
Tòa nhà, khu nhà đang xây cất. Jeg arbeider på et nytt bygg.
| bygg+herre s.m. Sở hữu chủ căn nhà đang được xây cất.
| bygg+mester s.m. Nhà thầu xây cất.
| ny+bygg Tòa nhà mới xây cất xong.
| til+bygg Sự nới rộng diện tích một căn nhà, cơ xưởng.
2.
Toà nhà. Realfag-bygget er det største bygget ved Universitetet i Bergen.
| industri+bygg Cơ xưởng kỹ nghệ.
bygg
[byg]
s.mn.
(bygg|en/-et)
Lúa đại mạch. Det dyrkes bygg i Norge.
bygge
[byge]
v.
(byg|ger, -de, -d)
1.
Xây cất, kiến tạo. å bygge et hus | Han har bygd opp et stort firma.
| å bygge om Tái kiến thiết, tái tạo, xây cất lại.
| å bygge på Xây cất thêm.
| å bygge ut Mở mang, phát triển công việc xây cất.
| bygge+felt s.n. Khu vực sẽ được kiến thiết.
| bygge+klar a. Hội đủ điều kiện để xây cất.
| bygge+melding s.fm. Sự trình báo về việc xây cất.
| bygge+tillatelse s.m. Giấy phép xây cất.
| bygge+løyve s.n. Giấy phép xây cất.
2.
Dựa trên, dựa vào. Filmen er bygd over en virkelig hendelse. | Hva bygger du dine uttalelser på?
bygging
[byging]
s.fm.
(bygging|a/-en)
Sự xây cất, kiến tạo. Firmaet er opptatt med bygging av en ny skole.
| opp+bygging Sự xây cất, kiến tạo.
| om+bygging Sự tái thiết.
| på+bygging Sự mở mang, xây cất thêm.
| ut+bygging Sự phát triển xây cất.
bygning
[bygning]
s.m.
(bygning|en, -er, -ene)
Nhà cửa, tòa nhà. Eldre bygninger kan være kalde om vinteren. | offentlige bygninger
| bygnings+arbeider s.m. Thợ xây cất nhà cửa.
bygningsråd
[bygningsrååd]
s.n.
(bygningsråd|et, -, -a/-ene)
Sở kiểm soát xây cất. Alle planlagte nybygg skal anmeldes til bygningsrådet.
byll
[byl]
s.m.
(byll|en, -er, -ene)
(Y) Nhọt, ung nhọt. En byll bør tømmes.
byrde
[byrde]
s.m.
(byrde|n, -r, -ne)
Gánh nặng. Det var hun som måtte bære byrdene. | økonomiske byrder
| byrde+full a. Nặng nề, nặng nhọc.
byrett
[byyret]
s.m.
(byretten)
Tòa sơ thẩm (tại thành phố). Saken ble ført for Oslo byrett.
byrå
[byråå]
s.n.
(byrå|et, -/-er, -a/-ene)
Cơ sở, văn phòng. Jeg leide selskapsklær fra et byrå.
| begravelses+byrå Sở nghi táng.
| reise+byrå Sở du lịch.
| reklame+byrå Sở quảng cáo.
| telegram+byrå Thông tấn xã, hãng thông tấn.
| transport+byrå Hãng vận tải.
| byrå+sjef s.m. Chánh sở.
byråkrati
[byråkratii]
s.n.
(byråkratiet)
Chế độ hành chánh rườm rà. Det nye kontrolltiltaket er preget av byråkrati. | Søknaden må gå veien om byråkratiet.
bytte
[byte]
s.n.
(bytt|et, -er, -a/-ene)
1.
Sự trao đổi. å gjøre et dårlig bytte
| å få noe i bytte for noe Đánh đổi việc gì với việc gì khác.
| kles+bytte Sự thay quần áo.
| bytte+handel s.m. Sự trao đổi mậu dịch.
2.
Của cướp được, vật bắt được, giết được, chiến lợi phẩm. Reven tok med seg byttet hjem til ungene. | Tyvene delte byttet mellom seg.
bytte
[byte]
v.
(bytt|er, -a/-et, -a/-et)
Đổi, trao đổi, đổi chác. Kan jeg få bytte disse skoene i et par større? | Skal vi bytte plass? | Han har en god jobb, men jeg vil ikke bytte med ham.
| å bytte inn noe Đổi cái khác.
| å bytte om Thay quần áo.
| å byttes på om noe Trao đổi vật gì với nhau.
| å bytte ut noe med noe annet Thay thế việc gì bằng việc khác.
bær
[bæær]
s.n.
(bær|et, -, -a/-ene)
Loại trái cây nhỏ như trái dâu. Jeg skal lage syltetøy av bærene. | å plukke bær
| jord+bær Trái dâu tây.
bære
[bæære]
v.
(bærer, bar, båret)
1.
Mang, xách, bưng, đội, đeo, gánh, vác, cầm. Han bærer (på) en tung koffert. | Han kom bærende med en stor stein.
| å bære noen på hendene Tận tình giúp đỡ ai.
| bære+tillatelse s.m. Giấy phép mang vũ khí.
2.
Chịu đựng, gánh vác.
| å bære ansvaret for noe Gánh vác trách nhiệm về việc gì.
| Han bærer straffen med tålmodighet. Anh ta chịu đựng hình phạt một cách kiên nhẫn.
| Hun bærer alderen godt. Cô ta trông trẻ hơn tuổi.
| å bære bud om noe Báo hiệu việc gì.
| å bære nag til noen Mang mối thù hằn, oán hờn, thù hận, oán thù với ai.
| å bære preg av noe Mang đặc điểm, dấu vết, dấu tích của vật gì.
3.
Chịu, gánh chịu. Isen bærer ikke et voksent menneske.
| Det var så vidt båten bar. Suýt chút nữa thì hỏng.
4.
Hướng về, tiến đến. Det bar av gårde i stor fart. | Det bærer mot et spennende valg.
5.
Mang, đem lại kết quả. Kua skal bære til høsten.
| Arbeidet hans bar frukter. Công việc của ông ấy đem lại kết quả tốt.
6.
| å bære til Xảy ra, xảy đến.
| å bære fram et budskap Đem ra thảo luận.
| å bære over med noe(n) Dung thứ, dung tha, tha thứ việc gì (ai).
| å bære seg Than vãn, than phiền.
| å bære seg at Xử sự, cư xử.
| Trøste og bære! Trời đất ơi!
bærepose
[bæærepoose]
s.m.
(bærepose|n, -r, -ne)
Túi xách. Kan jeg få en bærepose til å ha varene i?
bæsj
[bæsj]
s.m.
(bæsj|en, -er, -ene)
Phân, cứt. Det lå en bæsj på fortauet.
| bæsje v. Ỉa.
bø
[bøø]
interj.
Hù! Hun sa "Bø!" så jeg skvatt.
bød
[bøø]
v.
→ by
bøker
[bøøker]
s.fm.
→ bok
bølge
[bølge]
s.fm.
(bølg|a/-en, -er, -ene)
= bølgje Sóng, làn sóng, luồng sóng. Bølgene veltet inn over båten.
| å ha bølger i håret Tóc có gợn sóng, tóc dợn.
| stemnings+bølge Làn sóng dư luận.
| varme+bølge Luồng gió nóng.
| radio+bølge Làn sóng vô tuyến.
| bølge+blikk s.n. Tấm tôn.
bønder
[bøner]
s.m.
→ bonde
bønn
[bøn]
s.fm.
(bønn|a/-en, -er, -ene)
1.
Sự cầu khẩn, năn nỉ, kêu nài. Han kom med en bønn om hjelp til flyktningene.
| Det er ikke bønn for det. Không có gì để năn nỉ, kêu xin.
| bønn+falle v. Van xin, kêu nài, cầu khẩn.
| ubønnhørlig a. Không đoái hoài đến lời cầu khẩn, van xin.
2.
Lời cầu nguyện. La oss vende oss til Gud i bønn. | Presten bad en bønn.
| bønne+møte s.n. Buổi cầu nguyện.
| aften+bønn Lễ cầu nguyện vào buổi chiều.
bønne
[bøne]
s.fm.
(bønn|a/-en, -er, -ene)
Hạt đậu, hột đậu. Nordmenn spiser flesk og brune bønner.
| asparges+bønner Đậu trong súp măng tây.
| brekk+bønner Đậu đũa.
| snitte+bønner Đậu que.
| soya+bønner Đậu nành.
| tomat+bønner Đậu trong súp cà chua.
bør
[bøør]
v.
→ burde
bør
[bøør]
s.fm.
(bør|a/-en, -er, -ene)
Gánh nặng. Han bar en tung bør på ryggen.
børs
[børs]
s.m.
(børs|en, -er, -ene)
Thị trường chứng khoán. Mange aksjer noteres på børsen. | Oslo børs
børste
[børste]
s.m.
(børste|n, -r, -ne)
Bàn chải, bàn chà. å bruke kam og børste
| bade+børste Bàn chải tắm.
| hår+børste Bàn chải tóc.
| kles+børste Bàn chải quần áo.
| sko+børste Bàn chải đánh giày.
| skure+børste Bàn chải chùi sàn nhà.
| tann+børste Bàn chải đánh răng.
børste
[børste]
v.
(børst|er, -a/-et, -a/-et)
Đánh, chải, chà (bằng bàn chải). Jeg må børste støvet av klærne. | å børste tennene/håret
bøss
[bøs]
s.n.
=→ boss
bøte
[bøøte]
v.
(bøt|er, -te, -t)
1.
Vá, mạng. Hun måtte bøte buksa.
2.
Bị phạt.
| å måtte bøte med livet Bỏ mạng vì một việc dại dột, ngu xuẩn.
bøtelegge
[bøøtelege]
v.
(bøte|legger, -la, -lagt)
Phạt vạ. Alle som parkerer ulovlig her blir bøtelagt.
bøter
[bøøter]
s.fm.
→ bot
bøtte
[bøte]
s.fm.
(bøtt|a/-en, -er, -ene)
Cái xô, thùng (đựng nước). Han bærer vann i ei bøtte.
bøye
[bøye]
s.fm.
=→ byge
bøye
[bøye]
v.
(bøy|er, -de, -d)
1.
(tr.) Uốn cong, làm cong, bẻ cong, cong (lưng...). Hun sitter bøyd over skrivebordet. | å bøye armer og bein | å bøye ei jernstang
| å bøye seg for noe(n) Chịu khuất phục, nhượng bộ việc gì (ai).
| bøyelig a. Có thể uốn cong, bẻ cong.
2.
(intr.) Cúi, uốn mình. Cụp xuống, cong oằn, quẹo cong. Veien bøyer til venstre.
| å bøye unna for et slag Né, tránh một cú đấm.
| å bøye av Rẽ, rẽ hướng, quặt.
| å bøye av for noe Chịu khuất phục việc gì.
3.
(Văn) Đổi hình thức một chữ. å bøye verb, substantiv og adjektiv
| bøyning s.m. Tiếng biến hóa ở ngữ vĩ một chữ.
både ... og
[bååde ååg]
konj.
Cả hai, vừa ...vừa, cả ... lẫn. Jeg tenker på jenter både dag og natt.
| "Liker du norsk mat?" "Både og." "Anh thích thức ăn Na-Uy không?" "Cả thích lẫn không".
bål
[båål]
s.n.
(bål|et, -, -a/-ene)
Đống củi cháy. Det er ulovlig å tenne bål i skogen.
| sankthans+bål Lửa trại vào ngày dài nhất (23 tháng 6).
bånd
[bån]
s.n.
(bånd|et, -, -a/-ene)
= band
1.
Dây nhợ, dây buộc. Băng cột. å knytte et bånd rundt pakken | Hunden stod i bånd. | Hun var knyttet til hjemmet med usynlige bånd.
| å legge bånd på seg Tự chủ.
| på løpende bånd Không ngừng.
| bånd+tvang s.m. Luật buộc phải xích cổ chó.
| bånd+opptaker s.m. Máy thu băng.
| kassett+bånd Băng cát-sét.
| lyd+bånd Băng nhựa (âm nhạc).
| bendel+bånd Vải, băng để viền.
| skrå+bånd Vải co dãn được để viền bên trong.
2.
Băng, dải.
| arm+bånd Lắc, vòng đeo tay.
| hals+bånd Dây chuyền.
3.
(Y) Dây gân, sợi gân. Bånd fester knokler til hverandre.
båre
[bååre]
s.fm.
(bår|a/-en, -er, -ene)
1.
Cáng cứu thương, băng-ca. Den skadede ble lagt på en båre.
2.
Áo quan, quan tài, hòm. De etterlatte gikk bak båren.
båret
[bååret]
v.
→ bære
bås
[båås]
s.m.
(bås|en, -er, -ene)
Ngăn nhốt thú vật trong chuồng. Kua står på bås hele vinteren.
| å sette folk i båser Vơ đủa cả nắm.
båt
[bååt]
s.m.
(båt|en, -er, -ene)
1.
Tàu nhỏ, ghe, thuyền. Mannskapet måtte gå i båtene.
| å være i samme båt Đồng hội đồng thuyền. Cùng chung cảnh ngộ.
| å gi noe(n) på båten Bỏ rơi việc gì (ai).
| båts+hake s.m. Cây có móc sắt dùng để đẩy hoặc kéo tàu bè lúc ra vào bến.
| liv+båt Xuồng cấp cứu (trên tàu lớn).
| ro+båt Ghe chèo.
| appelsin+båt Múi cam.
2.
Tàu, thuyền (lớn). Skal du reise til England med båt eller fly?
båtflyktning
[bååtflyktning]
s.m.
(båtflyktning|en, -er, -ene)
Người tị nạn bằng thuyền, thuyền nhân. Det er kommet mange vietnamesiske båtflyktninger til Norge.
|