|
Innhold:
Grammatisk innledningDẫn nhập A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å |
|
|
Copyright: Prosjektleder Marianne Haslev Skånland, Universitetet i Bergen. Opprettet 1983. Sist oppdatert 2009-10-21. Elektronisk utgave |
Ffabelaktig [faabelakti] a. (fabelaktig, -e)
Phi thường, quá sức tưởng tượng, dị thường.
Han er en fabelaktig skuespiller. | Det smakte fabelaktig godt.
fabrikant [fabrikant] s.m. (fabrikant|en, -er, -ene)
Nhà sản xuất, nhà chế tạo.
å klage til fabrikanten på grunn av feil på varen
fabrikat [fabrikaat] s.n. (fabrikat|et, -/-er, -a/-ene)
1. Sản phẩm, sản vật, đồ được chế tạo.
Vår fabrikk framstiller mange slags fabrikater. | halv+fabrikat s.n. Nguyên liệu đã được biến chế.
2. Sự chế tạo, sản xuất.
Denne skoen er av norsk fabrikat.
fabrikk [fabrik] s.m. (fabrikk|en, -er, -ene)
Nhà máy, xưởng chế tạo, cơ xưởng.
Han arbeider på fabrikk. | Fabrikken produserer bildeler. | fabrikk+eier s.m. Chủ nhân nhà máy, chủ nhân cơ xưởng.
fabrikkere [fabrikeere] v. (fabrikker|er, -te, -t)
1. Chế tạo, sản xuất.
å fabrikkere biler | fabrikasjon s.m. Sự sản xuất, chế tạo.
2. Bịa đặt, ngụy tạo.
å fabrikkere en løgn
fadder [fader] s.m. (fadder|en, -e, -ne)
Người đỡ đầu, cha đỡ đầu, bõ.
å stå fadder til et barn
Fadervår [faadervåår] navn.
(Tôn) Kinh lạy Cha.
å be Fadervår | å kunne mer enn sitt Fadervår Biết rõ, am tường mọi việc.
fadese [fadeese] s.m. (fadese|n, -r, -ne)
Sự lầm lỗi, sai quấy.
Forestillingen endte med fadese. | å gjøre en fadese
faen [faaen] interj.
1. Đồ quỉ! Đồ yêu!
Fy faen!
2. Quỉ, quỉ sứ, yêu tinh.
Han er en ordentlig faen.
fag [faag] s.n. (fag|et, -, -a/-ene)
Ngành, ngành học, môn học. Nghề nghiệp.
fagene i skolen | å kunne sitt fag Thông thạo công việc của mình. | fag+bevegelse s.m. Phong trào lao động. | fag+idiot s.m. Người không biết gì khác hơn ngành của mình. | fag+kyndig a. Tinh thông, lão luyện. | fag+opplæring s.fm. Sự huấn luyện nghề nghiệp. | fag+utdannet a. Đã tốt nghiệp trong ngành. | fag+utdanning s.fm. Sự đào tạo, huấn luyện trong ngành.
fagarbeider [faagarbeider] s.m. (fagarbeider|en, -e, -ne)
Thợ chuyên môn, thợ chuyên nghiệp.
Fabrikken trenger mange fagarbeidere.
fager [faager] a. (fag|ert, -re, -rere, -rest)
Xinh đẹp, duyên dáng.
Hun er ung og fager.
fagfolk [faagfålk] s.n.pl. (fagfolk|a/-ene)
Nhà chuyên môn, chuyên nghiệp, chuyên viên.
Arbeidet er utført av fagfolk. | Elektrisk installasjon må utføres av fagfolk.
fagforbund [faagfårbun] s.n. (fagforbund|et, -, -a/-ene)
Nghiệp đoàn lao động.
Landsorganisasjonen består av mange fagforbund.
fagforening [faagfåreening] s.fm. (fagforening|a/-en, -er, -ene)
Phân bộ nghiệp đoàn lao động (tại địa phương).
Han meldte seg inn i fagforeningen da han begynte på fabrikken. | fagforenings+kontingent s.m. Nguyệt liễm nghiệp đoàn lao động. | fagforenings+medlem s.n. Hội viên nghiệp đoàn lao động.
fagkunnskap [faagkunskaap] s.m. (fagkunnskapen)
Kiến thức chuyên môn. Sự hiểu biết.
fagkunnskap innen oljebransjen
faglig [faagli] a. (faglig, -e)
1. Chuyên nghiệp, chuyên khoa.
faglig dyktighet
2. Thuộc về nghiệp đoàn lao động.
Fagforeningen fører faglig kamp.
faglitteratur [faagliteratuur] s.m. (faglitteraturen)
Văn chương chuyên khoa.
faglitteratur om kjernefysikk
faglært [faaglæært] a. (faglært, -e)
Đã được huấn luyện, tốt nghiệp chuyên khoa.
faglært arbeidskraft
fagmann [faagman] s.m. (fag|mannen, -menn, -mennene)
Nhà chuyên môn, chuyên viên, chuyên gia.
Vi trenger en fagmann til å reparere fjernsynet.
fagorganisere [faagårganiseere] v. (fagorganiser|er, -te, -t)
Thành lập, gia nhập nghiệp đoàn.
Alle arbeidstakere har rett til å fagorganisere seg. | fagorganisert a. Có gia nhập nghiệp đoàn.
fagorganisering [faagårganiseering] s.fm. (fagorganisering|a/-en)
Sự thành lập nghiệp đoàn lao động.
I enkelte land er fri fagorganisering forbudt.
fagprøve [faagprøøve] s.fm. (fagprøv|a/-en, -er, -ene)
Kỳ thi lấy bằng chuyên nghiệp.
Svenneprøven er en fagprøve i håndverksfag.
fakke [fake] v. (fakk|er, -a/-et, -a/-et)
Bắt, bắt giữ.
Politiet fakket tyven.
faktisk [faktisk] a. (faktisk, -e)
Thực tiễn, xác thực, thiết thực, thực sự.
faktiske opplysninger | Jeg vet faktisk ikke.
faktor [faktor] s.m. (faktor|en, -er, -ene)
1. Yếu tố, động lực.
Tilbakegangen skyldes flere faktorer. | tids+faktor Yếu tố thời gian.
2. (Tóan) Thừa số.
6 er produktet av faktorene 2 og 3. | Faktorenes orden er likegyldig.
faktum [faktum] s.n. (fakt|umet, -a, -aene)
Sự kiện, sự việc xảy ra.
Det er et faktum at jorden er rund. | et ubestridelig faktum Một sự kiện hiển nhiên.
faktura [faktuura] s.m. (faktura|en, -er, -ene)
Hóa đơn, biên lai.
å sende en faktura
fakultet [fakulteet] s.n. (fakultet|et, -/-er, -a/-ene)
Phân khoa đại học.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | Det historisk-filosofiske fakultet | Det juridiske fakultet | Det medisinske fakultet
fall [fal] s.n. (fall|et, -, -a/-ene)
1. Sự rơi, té, ngã, rụng, sụp đổ.
Det var mange stygge fall under hopprennet. | Det tredje rikes vekst og fall | Det endte med knall og fall. Kết thúc bằng sự sụp đổ.
2. Sự giảm, hạ thấp, bớt.
fall i temperaturen
fall [fal] s.n.
Trường hợp.
| i alle fall Trong mọi trường hợp. | i verste fall Trong trường hợp tệ hại nhất. | i så fall Trong trường hợp đó thì, vậy thì. | i hvert fall Tối thiểu là, ít ra cũng.
falle [fale] v. (fal|ler, -t, -t)
1. Rơi, té, ngã, rụng, sụp đổ.
Han falt i trappa. | å falle av noe Ngã nhào, té xuống từ vật gì. | å falle av lasset Không theo kịp (vấn đề gì, học vấn). | å falle om Chết đột ngột, bất đắc kỳ tử. | falle+ferdig a. Sụp đổ hoàn toàn. | falle+syke s.m. Bệnh động kinh, trúng phong.
2. Chết, ngã gục.
Han falt på sin post. | Han falt i krigen.
3. Giảm, hạ, bớt.
Prisene har falt.
4. Cho là, cảm thấy, thấy rằng.
Tiden faller ham lang. | Det falt meg tungt for brystet. Tôi cảm thấy ấm ức, hậm hực. | å falle i smak Ngon miệng, hợp khẩu. Hợp ý, vừa ý. | iøyne+fallende a. Đập vào mắt, dễ thấy.
5. Công bố, rao, xướng.
Det falt mange vakre ord om ham på møtet. | Dommen faller i morgen. | Sensuren faller om en uke.
6. Thiếu mất, thiếu sót. Bỏ, hủy bỏ.
De to siste linjene faller bort. | Flere sider i boken er falt ut.
7. Si tình, si mê.
Han falt for henne.
8. Xảy ra tình cờ, diễn ra ngẫu nhiên.
Det bare falt seg slik.
9. Có kết quả.
Forsøket falt ikke heldig ut.
10.
| å falle av Bỏ cuộc. | å falle for aldersgrensen Về hưu. | å falle fra 1) Tử biệt, xa cách vì chết. 2) Lìa bỏ. | å falle i staver over noe Trầm tư mặc tưởng, suy nghĩ đăm chiêu về việc gì. | å falle i søvn Thiếp ngủ. | å falle i fisk Tan thành mây khói. | Det falt meg ikke inn. Tôi quên bẵng đi mất. | å falle ut (Chương trình phát thanh, phát hình) Trục trặc, trở ngại. | Natten falt på. Màn đêm buông xuống. | å falle på Xảy ra, xảy đến. | å falle sammen med noe Phù hợp với việc gì. | å ha noe å falle tilbake på Có gì để dự phòng.
fallitt [falit] s.m. (fallitt|en, -er, -ene)
Sự phá sản, sự vỡ nợ.
Firmaet gikk fallitt. | fallitt+erklæring s.fm. Sự nhận, thú nhận thất bại.
fallskjerm [falsjærm] s.m. (fallskjerm|en, -er, -ene)
Dù, dù nhảy.
å hoppe ut i fallskjerm
falme [falme] v. (falm|er, -a/-et, -a/-et)
1. (intr.) Phai, bạc (màu).
Stoffet har falmet.
2. (tr.) Làm phai, bạc (màu).
Sollyset falmet møblene.
fals [fals] s.m. (fals|en, -er, -ene)
Khe, kẽ, chỗ tiếp giáp hai mặt phẳng.
Veggen var utett i falsen.
falsk [falsk] a. (falsk|t, -e)
1. Sai, trật, không đúng.
å avgi falsk forklaring | Han synger falskt. | falsk krupp (Y) Chứng nghẹt thở giống như trong bệnh yết hầu.
2. Giả, giả mạo, ngụy tạo. Nhân tạo.
Han betalte med falske penger. | Han har falskt pass. | falske blomster | falsk beskjedenhet
familie [famiilie] s.m. (familie|n, -r, -ne)
1. Gia đình.
familien Olsen | å forsørge familien | å stifte familie Lập gia đình. | familie+forhold s.n.pl. Hoàn cảnh gia đình, gia cảnh (hòa thuận...). | familie+forsørger s.m. Người bảo dưỡng, bảo bọc gia đình. | familie+navn s.n. Họ, tên họ. | familie+vennlig a. Có tính cách nâng đỡ các gia đình.
2. Bà con, họ hàng, thân quyến, thân bằng quyến thuộc.
Hun har familie i USA.
familieplanlegging [famiilieplaanleging] s.fm. (familieplanlegging|a/-en)
Sự kế hoạch hóa gia đình.
Familieplanlegging er nødvendig for å begrense jordens befolkning.
familierådgivning [famiilieråådjiivning] s.m. (familierådgivningen) = familierådgiving
Hội đồng cố vấn về các vấn đề gia đình gồm các bác sĩ, các nhà tâm lý và xã hội học.
Ektefeller som har samlivsproblemer, kan gå til familierådgivning. | familierådgivnings+kontor s.n. Văn phòng hội đồng cố vấn gia đình.
familiær [familiæær] a. (familiær|t, -e)
1. Thuộc về gia đình.
Han kunne ikke komme på jobben av familiære grunner.
2. Thân mật, không khách sáo.
Jeg synes han er blitt litt for familiær.
famle [famle] v. (faml|er, -a/-et, -a/-et)
Sờ soạng, mò mẫm, dò dẫm.
Han famlet etter fyrstikkene. | Han famlet etter ord.
famn [famn] s.m. =→ favn
fanatiker [fanaatiker] s.m. (fanatiker|en, -e, -ne)
Kẻ cuồng tín, kẻ cuồng nhiệt.
religiøse fanatikere
fanatisk [fanaatisk] a. (fanatisk, -e)
Cuồng tín, cuồng nhiệt.
Han er fanatisk avholdsmann.
fanatisme [fanatisme] s.m. (fanatismen)
Sự, lòng cuồng tín, cuồng nhiệt.
Fanatismen lyste ut av øynene på politikeren.
Fanden [fanden] navn.
1. Quỉ, con quỉ.
Det står om Fanden i mange norske eventyr. | å male Fanden på veggen Bi quan hóa việc gì. | Han leste boken som Fanden leser Bibelen. Nó cố tình làm sai lệch vấn đề. | Nå er Fanden løs. Đến lúc hư hỏng hoàn toàn. | å være full av/i fanden Đồ quỉ quái, quỉ quyệt! | Hvis man gir Fanden lillefingeren, tar han hele hånden. Được voi đòi tiên. | fandenskap s.mn. Trò quỉ quái.
2. Tiếng chửi (để nhấn mạnh).
Fandens idiot! | å gi fanden i noe Mặc xác, mặc kệ việc gì. | Reis fanden i vold! Cút đi! Xéo đi! | å gi/ta seg fanden på noe Quả quyết chắc chắn việc gì. | fandenivoldsk a. Lố lăng, thái quá, táo bạo.
fane [faane] s.fm. (fan|a/-en, -er, -ene)
Cờ, cờ hiệu, hiệu kỳ.
17. mai-tog med faner og flagg | fane+bærer s.m. Người cầm cờ.
fang [fang] s.n. (fang|et, -, -a/-ene)
Đùi của người đang ngồi.
Hun satt med gutten på fanget.
fange [fange] s.m. (fange|n, -r, -ne)
Tù nhân.
Det var 100 fanger i fengselet. | å bli tatt til fange Bị bắt làm tù binh. | fange+vokter s.m. Quản ngục, cai ngục, cai tù. | krigs+fange Tù binh. | straff+fange Tù phạm. | varetekts+fange Tù tạm giam.
fange [fange] v. (fang|er, -a/-et, -a/-et)
1. Bắt, bắt giữ.
De ble fanget av fienden. | å fange sommerfugler
2. Làm chú ý, khêu gợi.
Hun forsøkte å fange hans oppmerksomhet.
fangeleir [fangeleir] s.m. (fangeleir|en, -er, -ene)
Trại tù.
Mange uskyldige mennesker satt i fangeleir under krigen.
fangenskap [fangenskaap] s.n. (fangenskapet)
Sự bị bắt giữ, giam cầm, cầm tù.
Han var i tysk fangenskap under krigen.
fangst [fangst] s.m. (fangst|en, -er, -ene)
1. Sự săn bắt, bẫy (thú vật).
regler for fangst og fiske
2. Vật bắt được. Mẻ lưới (cá).
Fiskeren fikk en god fangst.
fans [fans] v. → finnes
fant [fant] v. → finne
fant [fant] s.m. (fant|en, -er, -ene)
Người sống lêu lổng, lang thang.
Han ser ut som en fant. | raka fant Không một xu dính túi.
fantasere [fantaseere] v. (fantaser|er, -te, -t)
1. Mơ mộng, mơ tưởng, mộng tưởng.
Han fantaserte om framtiden.
2. Nói mê, nói sảng.
Den febersyke lå og fantaserte.
fantasi [fantasii] s.m. (fantasi|en, -er, -ene)
1. Sự tưởng tượng, óc tưởng tượng, trí tưởng tượng.
Bruk fantasien! | fantasiløs a. Bất tài, không có óc tưởng tượng.
2. Sự mơ mộng, mơ tưởng, mộng tưởng.
Det er fri fantasi.
fantasifull [fantasiiful] a. (fantasifull|t, -e)
1. Giàu tưởng tượng.
en fantasifull tegning
2. Ảo tưởng, hão huyền, không tưởng.
en fantasifull forklaring
fantastisk [fantastisk] a. (fantastisk, -e)
1. Dị thường, kỳ diệu, tuyệt diệu, tuyệt mức.
fantastiske drømmer
2. Rất, lắm, cực kỳ, tột độ.
Han er fantastisk snill.
fantes [fantes] v. → finnes
far [faar] s.m. (faren, fedre, fedrene)
1. Cha, ba, bố.
far og sønn | fars+dag s.m. Ngày của cha, ba (ngày chúa nhật đầu tiên của tháng 11). | fars+side s.fm. Bên nội.
2. Tổ tiên, cha ông, tiền nhân.
våre fedre | for+fedre Tổ tiên, tiền nhân.
3. Đức Chúa Cha, Đức Chúa Trời, Thượng- Đế.
vår himmelske far
far [faar] s.n. (far|et, -, -a/-ene)
Dấu, vết, dấu vết.
Vi så far etter ulv i snøen. | fote+far Dấu chân.
farbar [faarbaar] a. (farbar|t, -e)
Có thể đến được, có thể tới được.
Veistrekningen er nå farbar etter snøryddingen. | en farbar vei 1) Đường có thể đi tới được. 2) Lối thoát của một vấn đề.
farbror [farbroor] s.m. (far|broren, -brødre, -brødrene)
Chú, bác, anh hoặc em trai của cha.
Min farbror Sigurd kommer på besøk i dag.
fare [faare] s.m. (fare|n, -r, -ne)
Sự nguy hiểm, hiểm nghèo.
En stor fare truer oss. | med fare for sitt eget liv | fare+full a. Đầy nguy hiểm, hiểm nghèo. | fare+skilt s.n. Bảng hiệu báo nguy (lưu thông).
fare [faare] v. (far|er, for, -t)
1. Đi, du hành.
Han fôr til Amerika. | å fare med sladder/løgn Nói bá láp, nói láo. | å ikke ha noe å fare med Không có thực tài.
2. Lao, vọt, lướt, phóng.
Bilen fôr forbi. | Han fôr avgårde før jeg fikk snakket med ham. | å fare opp (i sinne) Nổi giận. | å fare over noe Làm vội vàng việc gì. | å fare gjennom noe Đọc lướt qua việc gì.
faresone [faaresoone] s.m. (faresonen)
Khu vực chiến tranh. Khu vực nguy hiểm.
| å være i faresonen Ở trong tình trạng nguy ngập.
faretruende [faaretruuene] a. (faretruende, -)
1. Nguy hiểm, hiểm nghèo.
Det er faretruende skyer på himmelen.
2. Nguy ngập, nguy kịch (dùng như trạng từ).
Han var faretruende nær døden.
farfar [farfaar] s.m. (far|faren, -fedre, -fedrene)
Ông nội.
Per vil reise til farfar.
farga [farga] a. =→ farget
farge [farge] s.m. (farge|n, -r, -ne)
1. Màu, màu sắc.
Hun likte ikke fargen på huset. | å sette farge på tilværelsen Làm cho cuộc sống được thoải mái hơn. | farge+bånd s.n. Cuộn băng mực (máy đánh chữ). | farge+ekte a. Không phai màu. | farge+fjernsyn s.n. Vô tuyến truyền hình màu. | farge+legge v. Tô màu, sơn màu. | farge+sans s.m. Khả năng phân biệt màu sắc.
2. Sắc thái.
aviser med en bestemt politisk farge
farge [farge] v. (farg|er, -a/-et, -a/-et)
1. Bỏ màu, tô màu, sơn màu.
Hun har farget håret.
2. Có ảnh hưởng, có sắc thái.
Den moderne tid farger folks livsmønster.
fargeblind [fargeblin] a. (fargeblind|t, -e)
(Y) Bị loạn sắc.
| fargeblindhet s.fm. Bệnh loạn sắc.
fargehandel [fargehandel] s.m. (fargehand|elen, -ler, -lene)
Tiệm sơn, hiệu bán sơn.
Vi kjøper maling i fargehandelen.
fargekart [fargekart] s.n. (fargekart|et, -, -a/-ene)
Har dere et fargekart?
fargeløs [fargeløøs] a. (fargeløs|t, -e) = fargelaus
1. Không màu. Trắng bệch. (Người) Không có gì đặc sắc.
Han er blek og fargeløs.
2. Nhàm chán, buồn tẻ.
en fargeløs tilværelse
farget [farget] a. (farge|t, -de/-te) = farga
Có da màu (không phải da trắng).
Han er farget.
farin [fariin] s.mn. (farin|en/-et)
Đường cát.
Jeg skal ha 1 kg farin.
farlig [farli] a. (farlig, -e, -ere, -st)
1. Nguy hiểm, hiểm nghèo, nguy nan.
Han har et farlig yrke. | En farlig forbryter har rømt fra fengslet. | Det er ikke så farlig. Không có sao, không hề chi.
2. Dễ sợ, kinh khủng, ghê gớm.
Han er farlig sterk.
farmasøyt [farmasøyt] s.m. (farmasøyt|en, -er, -ene)
(Y) Dược sĩ.
| farmasi s.m. Dược khoa.
farmor [farmoor] s.fm. (far|mora/-moren, -mødre(r), -mødrene)
Bà nội.
Min farmor er 80 år.
farse [farse] s.m. (farsen)
Thịt hay cá xay trộn với trứng và sữa tươi.
| fiske+farse Cá xay nhồi trứng và sữa tươi. | kjøtt+farse Thịt xay nhồi trứng và sữa tươi.
farse [farse] s.m. (farse|n, -r, -ne)
Trò hề.
Farsen inneholdt mange gode poenger. | Rettssaken utviklet seg til en ren farse.
farskap [faarskaap] s.mn. (farskap|en/-et)
Tư cách, địa vị làm cha.
Han ble tillagt farskapet til barnet. | farskaps+sak s.fm. Việc xác định ai là cha của đứa bé.
fart [fart] s.m. (farten)
1. Vận tốc, tốc lực, tốc độ.
Han kjørte med en fart av 100 km/t. | i full fart Hết tốc lực. | å saktne farten Giảm tốc lực. | å sette/få farten opp Tăng tốc lực. | å sette fart i noe Làm cho công việc gì tiến hành nhanh chóng. | å alltid være på farten Luôn luôn bận rộn. | å stå på farten til å gjøre noe Sắp sửa làm gì. | å ikke kunne huske noe i farten Không thể nhớ lại việc gì ngay được. | farts+begrensning s.m. Sự giới hạn tốc độ. | farts+gal a. Say mê với tốc độ. | farts+synder s.m. Người lái xe quá tốc độ.
2. Đường hàng hải, thủy lộ.
Hva slags fart går skipet i? | farts+tid s.fm. Thâm niên về ngành hàng hải. | innenriks+fart Đường hàng hải quốc nội. | utenriks+fart Đường hàng hải quốc ngoại. | rute+fart Lộ trình hàng hải nhất định. | sjø+fart Đường hàng hải. | skips+fart Ngành hàng hải.
3. Sự vui chơi, vui đùa.
Det var full fart på festen. | en jente med fart i Một cô gái sống động, vui tánh.
farte [farte] v. (fart|er, -a/-et, -a/-et)
Đi lang thang, phiêu bạt.
Han liker å farte omkring. | Han har fartet verden rundt.
fartsgrense [fartsgrense] s.fm. (fartsgrens|a/-en, -er, -ene)
Tốc độ giới hạn, tốc độ tối đa.
I tettbygde strøk er fartsgrensen 50 km/t.
fartøy [faartøy] s.n. (fartøy|et, -/-er, -a/-ene)
Ghe, tàu, thuyền, tàu bè.
Alle fartøyer skal føre lanterner om natten. | fiske+fartøy Tàu bè đánh cá.
farvann [faarvan] s.n. (farvann|et, -, -a/-ene) = farvatn
Hải phận.
Han har reist mye i fjerne farvann. | å være i farvannet Ở gần đâu đây.
farvel [farvel] interj. = far vel
Sự giã từ, từ biệt.
De sa farvel på kaien. | Farvel! | Takk og farvel. Chào giã từ, chào từ biệt.
fasade [fasaade] s.m. (fasade|n, -r, -ne)
1. Mặt trước, tiền diện, mặt tiền (nhà).
Husets fasade er av tre.
2. Vẻ bên ngoài, vẻ mặt.
Han har fasaden i orden.
fascinere [fasineere] v. (fasciner|er, -te, -t)
Làm mê hoặc, say mê, quyến rũ.
Han ble helt fascinert av henne. | et fascinerende arbeid
fascisme [fasjisme] s.m. (fascismen)
Chủ nghĩa độc tài Phát-Xít.
fascismen i Latin-Amerika
fascist [fasjist] s.m. (fascist|en, -er, -ene)
Người theo chủ nghĩa độc tài Phát-Xít.
Fascistene kom til makten i Italia i 1922. | fascistisk a. Thuộc về chủ nghĩa độc tài Phát-Xít.
fase [faase] s.m. (fase|n, -r, -ne)
1. Giai đoạn.
Forhandlingene gikk inn i en ny fase. | Sykdommen er kommet inn i en kritisk fase.
2. Chu kỳ, thời kỳ, tuần (trăng). (Lý) Vị tướng.
månens faser | måne+fase Tuần trăng.
fasit [faasit] s.m. (fasit|en, -er, -ene)
Đáp số, nghiệm số. Sách cho biết đáp số, sách bài giải.
Boken med regneoppgaver inneholder fasit.
fasle [fasle] s.m. =→ fatle
fasong [fasång] s.m. (fasong|en, -er, -ene)
Thời trang, kiểu, "mốt".
Kjolen har gammeldags fasong. | å få fasong på noe Làm cho được việc, thành hình việc gì.
fast [fast] a. (fast, -e)
1. Chắc, rắn chắc.
et fast underlag | vei med fast dekke Đường tráng nhựa. | faste stoffer Chất rắn, chất đặc.
2. Dính chặt, bất di dịch, cố định.
Hold deg fast! | anorakk med fast hette | fast eiendom | fast inventar Vật dụng cố định. | å holde fast ved noe(n) Giữ vững lập trường về việc gì. Đeo dính ai. | å kjøre seg fast Đi đến chỗ bế tắc. | å slå noe fast Xác nhận, xác định việc gì. | Det står fast. Bất di dịch. | å bite seg fast i noe Để ý, lưu tâm vào việc gì. | å henge fast Đeo chặt. | fast+fryse v. Làm bế tắc.
3. Chắc chắn, chặt chẽ.
Far tok et fast tak i hånda mi. | Hun har en fast religiøs overbevisning. | å tro fullt og fast på noe Tin chắc vào việc gì.
4. Lâu dài, thường trực, đều đặn.
Han er fast ansatt. | De har fast følge. | faste utgifter Những chi phí cố định. | fast stilling Chức vụ vĩnh viễn. | fast tilsatt Được bổ nhiệm vĩnh viễn. | fast tilsetting Sự bổ nhiệm vĩnh viễn. | fast+boende a. Người cư ngụ lâu dài.
faste [faste] s.fm. (fast|a/-en, -er, -ene)
Sự ăn chay, kiêng cữ (tôn giáo).
Før fasten arrangerer man karneval. | på fastende hjerte Chưa có gì lót dạ, chưa ăn gì. | faste+tid s.fm. Mùa chay.
fastelavn [fastelaaven] s.m.
(Tôn) Vài ngày trước mùa chay.
De spiste boller på fastelavn. | fastelavns+søndag s.m. Chúa nhật cuối cùng trước mùa chay.
faster [faster] s.fm. (fast|ra/-eren, -re/-rer, -rene)
Cô, chị hoặc em gái của cha.
Jeg har to fastre og en farbror.
fastland [fastlan] s.n. (fastlandet)
Đất liền, lục địa.
Han bor på fastlandet.
fastlegge [fastlege] v. (fast|legger, -la, -lagt)
Định, định rõ, xác định, ấn định.
Datoen for møtet er fastlagt. | Reiseruten er ennå ikke fastlagt.
fastlønnet [fastlønet] a. (fastlønne|t, -de/-te) = fastløn|na/-t
Hưởng lương cố định.
Fabrikken har bare fastlønte arbeidere.
fastsette [fastsete] v. (fast|setter, -satte, -satt)
(Thời gian) Định, định rõ, xác định, ấn định.
Møtet er fastsatt til kl. 3.
fastslå [fastslåå] v. (fast|slår, -slo, -slått)
Chứng minh, chứng tỏ.
Det er fastslått at han har stjålet en bil.
fat [faat] s.n. (fat|et, -/-er, -a/-ene)
1. Cái dĩa, đĩa ăn.
Han fikk maten på et fat. | å forlange noens hode på et fat Đòi hỏi ai phải bị trừng trị. | kake+fat Đĩa bánh. | mat+fat Đĩa thức ăn.
2. Thùng, thùng "phuy".
et fat olje | fat+øl s.n. Bia thùng.
fatle [fatle] s.m. (fatle|n, -r, -ne) = fasle
(Y) Băng vải đeo xéo trước ngực.
Han hadde den skadede armen i fatle.
fatning [fatning] s.fm. (fatning|a/-en)
Sự bình tĩnh, điềm tĩnh.
Han ble brakt ut av fatning av hendelsen. | å miste fatningen Mất bình tĩnh.
fatte [fate] v. (fatt|er, -a/-et, -a/-et)
Hiểu, thông hiểu, nhận thức, lĩnh hội.
Jeg kan ikke fatte at han alltid skal oppføre seg så dumt. | å fatte håp Nẩy mầm hy vọng. | å fatte seg i korthet Nói, trình bày vắn tắt. | kort+fattet a. Vắn tắt.
fatter [fater] s.m. (fatter|en, -e, -ne)
Ba, cha, bố.
Jeg fikk lommepenger av fatteren.
fattig [fati] a. (fattig, -e, -ere, -st)
1. Nghèo, nghèo khó, hàn vi, bần cùng.
Jeg er bare en fattig student. | fattig+folk s.n. Dân nghèo. | fattigslig a. Bần cùng.
2. Thiếu, kém.
Maten er fattig på vitaminer. | en fattig trøst Sự an ủi lạt lẽo. | å hjelpe noen etter fattig evne Giúp đỡ ai tùy theo khả năng mình.
fattigdom [fatidåm] s.m. (fattigdommen)
Sự nghèo, nghèo khó, bần cùng.
et liv i fattigdom
favn [favn] s.m. (favn|en, -er, -ene) = famn
1. Một sải tay.
Han hvilte i sin elskedes favn. | å bære noe i favnen Ôm cái gì trong vòng tay. | Barnet lå i morens favn. Đứa bé nằm trong vòng tay mẹ.
2. Đơn vị đo bề dài bằng 6 bộ Anh (1,829m).
Båten sank og ligger på 20 favners dyp.
3. Đơn vị đo thể tích củi (2mx2mx0,6m).
Han bestilte 6 favner ved for vinteren.
favoritt [favorit] s.m. (favoritt|en, -er, -ene)
1. Người được hâm mộ.
Hvem er favoritten i dette løpet? | favoritt+stempel s.n. Sự được hâm mộ.
2. Người, vật được ưa thích, cảm tình, ái mộ.
Denne melodien er min favoritt.
fe [fee] s.n. (fe|et, -, -a/-ene)
1. Gia súc. Bò.
Bonden har mye fe. | fe+avl s.m. Sự chăn nuôi. | fe+drift s.fm. Ngành chăn nuôi. | fe+sjå s.n. Sự bày bán súc vật.
2. Người ngu si, đần độn.
Du er et fe!
fe [fee] s.m. (fe|en, -er, -ene)
Bà tiên, nàng tiên, tiên nữ.
gode og onde feer | å være vakker som en fe
feber [feeber] s.m. (feberen)
(Y) Chứng sốt, nóng lạnh.
Han har 40 i feber. | feber+kurve s.m. (Y) Đường biến thiên nhiệt độ. | feberaktig a. Bồn chồn, lo lắng, căng thẳng. | eksamens+feber Sự lo lắng trước kỳ thi. | lampe+feber Sự mất bình tĩnh trước đám đông.
febernedsettende [feeberneedsetene] a. (febernedsettende, -)
(Y) Hạ nhiệt, hạ sốt.
Acetylsalisylsyre er et febernedsettende middel.
febrilsk [febriilsk] a. (febrilsk, -e)
Nóng nảy.
Han lette febrilsk etter lommeboka si. | febrilsk aktivitet
februar [februaar] s.m.
Tháng hai.
Februar har 28 dager, 29 når det er skuddår.
fedme [fedme] s.m. (fedmen)
Sự mập, béo.
Det er ikke pent med så mye fedme.
fedre [feedre] s.m. → far
fedreland [feedrelan] s.n. (fedreland|et, -, -a/-ene)
Tổ quốc, quê hương.
Norge er blitt hans annet fedreland. | fedrelands+sang s.m. Bài quốc ca.
feide [feide] s.m. (feide|n, -r, -ne)
Sự, cuộc gây gổ, cãi cọ.
De hadde en liten feide.
feie [feie] v. (fei|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
1. Quét, quét tước.
Hun har feid golvet i dag. | Alle må feie for sin egen dør. Hãy tự xét mình trước khi phê phán kẻ khác. | Nye koster feier best. Nhân viên càng mới càng làm việc hăng say. | å feie noe under teppet Giấu diếm vật gì. | feie+brett s.n. Cái hốt rác. | feie+kost s.m. Chổi quét rác.
2. Lao, vọt, lướt, phóng.
Han feide forbi oss. | å feie over noe Làm vội vàng việc gì.
feier [feier] s.m. (feier|en, -e, -ne)
Thợ chùi, cạo ống khói.
Feieren kom for å feie pipen.
feig [feig] a. (feig|t, -e)
Hèn nhát, nhát gan, nhút nhát.
Han er altfor feig til å gjøre det. | feighet s.fm. Sự hèn nhát, nhát gan, nhút nhát.
feiging [feiging] s.m. (feiging|en, -er, -ene)
Kẻ hèn nhát, người khiếp nhược.
Han er en feiging. | Din feiging!
feil [feil] s.m. (feil|en, -, -ene)
1. Lỗi, điều sai, sự nhầm lẫn.
Han hadde bare to feil på diktaten. | å ta feil Nhầm lẫn. | å komme feil Gọi lộn số điện thoại. | Det er din egen feil. Đó là do lỗi của chính anh. | feil+melding s.fm. Nơi để các khách hàng thông báo khi điện thoại bị hư.
2. Sự thiếu sót, khuyết điểm.
Alle har sine feil. | feil+vare s.fm. Hàng hóa có ít nhiều khuyết điểm.
feilaktig [feilakti] a. (feilaktig, -e)
Sai, không đúng, sai lầm.
Han gav feilaktige opplysninger om meg.
feile [feile] v. (feil|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Lầm, lẫn, lộn, lầm lạc.
Det er menneskelig å feile. | Hva er det som feiler deg? Anh bị gì thế? Anh làm sao vậy?
feilfri [feilfrii] a. (feilfri, -tt, -e)
Không sai lầm, không thiếu sót, không khuyết điểm.
Han leverte en feilfri besvarelse. | Ingen er feilfri.
feilgrep [feilgreep] s.n. (feilgrep|et, -, -a/-ene)
Sự lầm lẫn, sai lầm.
Det var et feilgrep å bryte forhandlingene.
feiltakelse [feiltaakelse] s.m. (feiltakelse|n, -r, -ne)
Sự hiểu lầm, ngộ nhận.
Det er en feiltakelse å tro at jorda er flat.
feire [feire] v. (feir|er, -a/-et, -a/-et)
Ăn mừng.
I Norge feirer vi 17. mai. | Dette må vi feire!
feis [feis] v. → fise
feit [feit] a. =→ fet
fekte [fekte] v. (fekt|er, -a/-et, -a/-et)
1. Đấu gươm, đấu kiếm.
å fekte florett
2. Múa tay múa chân.
Hun fektet vilt med armer og bein.
fele [feele] s.f. (fel|a, -er, -ene)
Vĩ cầm.
å spille fele | fele+spiller s.m. Người chơi vĩ cầm chuyên nghiệp. | harding+fele Một lọai vĩ cầm Na-Uy có 8 dây.
felg [felg] s.m. (felg|en, -er, -ene)
Niền, vành (bánh xe).
Sykkelen gikk på felgen. | å være helt på felgen Mệt nhừ, mệt lả.
felle [fele] s.fm. (fell|a/-en, -er, -ene)
Cái bẫy.
Han satte opp ei felle for å fange mus. | å gå i fella Mắc bẫy. | muse+felle Cái bẫy chuột.
felle [fele] s.m. (felle|n, -r, -ne)
Bạn bè, thân hữu.
| ekte+felle Người phối ngẫu.
felle [fele] v. (fel|ler, -te, -t)
1. Đốn, chặt. Đánh đổ. Hạ sát.
De felte to små trær. | å felle tømmer | Han felte tre elger. | Regjeringen ble felt av opposisjonen. | Han ble felt i straffefeltet. | et fellende bevis Bằng cớ quyết định.
2. Rơi, rớt, rụng.
Barnet feller tennene. | å felle tårer Rơi nước mắt.
felles [feles] a. (felles, -)
Chung, cùng, đồng.
De har felles leilighet. | vår felles venn | å ha noe (til) felles Cùng có chung nhau việc vì. | felles+ferie s.m. Kỳ nghỉ hè chung. | felles+kjønn s.n. (Văn) Giống chung cho giống cái và đực.
felleseie [feleseie] s.n. (felleseiet)
Cộng sản, tài sản chung (của 2 vợ chồng).
Sommerhytten var ektefellenes felleseie.
fellesmarked [felesmarked] s.n. (fellesmarked|et, -er, -a/-ene) = fellesmarknad
1. Thị trường chung.
De to landene hadde fellesmarked for korn.
2. Thị trường chung Âu-Châu.
Norge er ikke medlem av Fellesmarkedet.
fellesnavn [felesnavn] s.n. (fellesnavn|et, -, -a/-ene)
(Văn) Danh từ chung.
Fellesnavn skrives med liten forbokstav, f.eks. "hus", "mann", "tanke".
fellesskap [feleskaap] s.n. (fellesskapet)
Tính cách chung, cộng đồng.
De eier huset i fellesskap. | De gjorde det i fellesskap. | Samfunnet er et fellesskap.
felt [felt] s.n. (felt|et, -/-er, -a/-ene)
1. Ô, khu, khoảng. Đường (giới hạn giữa hai lằn ranh).
Sjakkbrettet har 64 felter. | Her må du skifte felt. | fiske+felt Khu vực đánh cá. | olje+felt Ô khai thác dầu.
2. Phạm vi, lãnh vực.
Han er ekspert på dette feltet. | Han har arbeidet på mange felter. | spesial+felt Lãnh vực chuyên môn.
felt [felt] s.m. (felten)
Chiến trường, mặt trận, chiến địa.
Soldatene drog i felten. | å ta noe på feltens maner Làm việc gì một cách giản tiện. | felt+seng s.fm. Giường dã chiến, giường nhà binh. | felt+tog s.n. Đoàn quân.
fem [fem] tal.
Năm (5).
| å ta fem minutter Nghỉ một chút. | å ikke være ved sine fulle fem Thiếu bình thường. | å ikke være verd fem øre Không đáng giá một xu. | å gå fem på Nhầm lẫn. | fem-dagers+uke s.fm. Năm ngày làm việc trong tuần.
feminin [feminiin] a. (feminin|t, -e)
1. Có nữ tính.
Hun er liten og svært feminin. | feminisme s.m. Chủ nghĩa giải phóng phụ nữ, bình đẳng nam nữ.
2. Cái, mái (giống).
feminine substantiver
femkrone [femkroone] s.fm. (femkron|a/-en, -er, -ene) = femkroning
Đồng 5 "cờ rôn" của Bắc-Âu.
Han puttet en femkrone på parkeringsautomaten. | Kan du veksle denne tieren i to femkroner?
femte [femte] a. (femte, -)
Hạng, thứ năm.
Han skal reise den 5. september. | Kong Olav den femte/Olav V | å være femte hjul på vogna Là một công cụ thừa thãi. | femte+mann s.m. Người hạng năm. | femte+plass s.m. Hạng, thứ năm.
femten [femten] tal.
Mười lăm (15).
Han er femten år gammel. | femtende a. Thứ, hạng mười lăm.
femti [femti] tal.
Năm mươi, năm chục (50).
Han har femti prosents sjanse for å lykkes. | femtiende a. Thứ, hạng, bậc năm mươi.
femøring [femøøring] s.m. (femøring|en, -er, -ene)
Đồng năm "øre", năm xu của Bắc-Âu.
Femøringer er brune. | å snu på en femøring (Xe) Xoay trở gọn gàng.
fender [fender] s.m. (fend|eren, -ere/-rer, -erne/-rene)
Trái độn, vật che chở sự va chạm của tàu bè.
Båten hadde fendere på siden.
fenghette [fenghete] s.fm. (fenghett|a/-en, -er, -ene)
Hạt nổ, ngòi nổ.
fengsel [fengsel] s.n. (fengs|elet/-let, -el/-ler, -la/-lene)
Nhà tù, trại giam, ngục. Sự ở tù.
Han ble dømt til fem års fengsel. | Han satt i fengsel. | livsvarig fengsel | fengsels+betjent s.m. Nhân viên nhà tù. | fengsels+straff s.fm. Án tù.
fengsle [fengsle] v. (fengsl|er, -a/-et, -a/-et)
1. Bỏ tù, tống giam, cầm tù.
Han ble fengslet for ti dager.
2. Thu hút, hấp dẫn, quyến rũ.
Boka fengslet ham fullstendig. | fengslende a. Hấp dẫn.
fengsling [fengsling] s.fm. (fengsling|a/-en, -er, -ene)
Sự bỏ tù, tống giam, cầm tù.
Politiet begjærte fengsling av den mistenkte. | fengsling av farlige forbrytere
fenomen [fenomeen] s.n. (fenomen|et, -/-er, -a/-ene)
Hiện tượng.
Forkjølelse er et helt vanlig fenomen. | et merkelig fenomen
fenomenal [fenomenaal] a. (fenomenal|t, -e)
1. Kỳ dị, kỳ quái, phi thường.
Han har en fenomenal hukommelse. | Det er helt fenomenalt.
2. Rất, lắm.
Han er fenomenalt dyktig.
ferd [færd] s.fm. (ferd|a/-en, -er, -ene)
1. Cuộc hành trình, du hành.
På sin ferd langs kysten var han innom Bergen og Stavanger.
2. Thái độ, cách cư xử.
Han var ærlig i all sin ferd. | å være i ferd med å Đang, sắp sửa (làm). | Hva er på ferde? Có chuyện gì vậy? | Er det fare på ferde? Có nguy hiểm không?
ferdes [færdes] v. (ferd|es, -edes, -es)
Giao du. Đi lại, lui tới.
Han ferdes mye blant studenter. | å ferdes i/på fjellet
ferdig [færdi] a. (ferdig, -e)
1. Sẵn sàng, chuẩn bị sẵn sàng.
Er du ferdig til å gå? | ferdig+mat s.m. Thức ăn làm sẵn. | falle+ferdig Sụp đổ hoàn toàn. | sprekke+ferdig Giận dữ.
2. Xong, hoàn tất.
Er du ferdig med norskoppgaven? | å være helt ferdig Mệt nhừ. | å være ferdig Sắp chết. | Jeg er ferdig med ham. Tôi không còn gì với anh ta nữa.
ferdighet [færdiheet] s.fm. (ferdighet|a/-en, -er, -ene)
Tài năng, sự thành thạo.
Han viste sine ferdigheter som tryllekunstner.
ferdighus [færdihuus] s.n. (ferdighus|et, -, -a/ -ene)
Nhà tiền chế.
De bygget et ferdighus.
ferdigpakket [færdipaket] a. (ferdigpakke|t, -de/-te) = ferdigpakka
Gói sẵn. Đã chuẩn bị, sẵn sàng.
ferdigpakkede varer | en ferdigpakket ferie
ferdsel [færdsel] s.fm. (ferds|elen/-la)
Sự lưu thông, đi lại.
Det er stor ferdsel på veiene her. | ferdsels+åre s.fm. Đường giao thông tấp nập.
ferge [færge] s.fm. (ferg|a/-en, -er, -ene) = ferje
Phà, đò.
Du må reise med ferge for å komme dit. | ferge+leie s.n. Bến phà. | ferge+strekning s.m. Đọan đường phải đi phà. | bil+ferge Phà chuyên chở xe cộ.
ferge [færge] v. (ferg|er, -a/-et, -a/-et) = ferje
Chuyên chở bằng phà.
å ferge noen over fjorden
ferie [feerie] s.m. (ferie|n, -r, -ne)
Lễ nghỉ, kỳ nghỉ, ngày nghỉ.
Hun får tre ukers ferie i august. | å tilbringe ferien i utlandet | ferie+godtgjøring s.fm. Tiền hè. | ferie+lønn s.fm. Lương nghỉ hè. | ferie+jobb s.m. Công việc làm trong kỳ nghỉ hè.
feriepenger [feeriepenger] s.m.pl. (feriepengene)
Tiền hè, tiền nhân viên hưởng trong thời gian nghỉ hè.
Feriepenger blir normalt utbetalt i juni.
feriere [ferieere] v. (ferier|er, -te, -t)
Đi nghỉ hè, hưởng ngày nghỉ.
Hvor skal du feriere i år?
ferieuke [feerieuuke] s.fm. (ferieuk|a/-en, -er, -ene)
Một tuần nghỉ.
LO krever en femte ferieuke.
ferieår [feerieåår] s.n. (ferieår|et, -, -a/-ene)
Thời gian được ấn định từ mồng một tháng năm đến ba mươi tháng tư để ấn định số ngày nghỉ hè trong năm.
ferje [færje] s.fm./v. =→ ferge
fersk [færsk] a. (fersk|t, -e)
1. Tươi, mới.
Dette brødet er helt ferskt. | Han så ferske spor i snøen. | å bli tatt på fersk gjerning Bị bắt quả tang.
2. Chưa ướp muối.
I dag skal vi ha fersk fisk til middag.
3. Chưa có kinh nghiệm.
Han er helt fersk i jobben.
fersken [færsken] s.m. (fersken|en, -er, -ene)
Trái đào.
Du kan få fersken til dessert. | fersken+hud s.fm. Da mịn màng.
ferskvann [færskvan] s.n. (ferskvannet) = ferskvatn
Nước ngọt (sông, hồ...).
Innsjøer består vanligvis av ferskvann. | ferskvanns+fisk s.m. Cá nước ngọt.
fes [fees] v. → fise
fest [fest] s.m. (fest|en, -er, -ene)
1. Buổi tiệc, cỗ.
I kveld skal vi ha fest hjemme hos meg. | fest+antrekk s.n. Quần áo dạ hội. | fest+spill s.n. Đại hội âm nhạc và kịch nghệ.
2. Tiệc rượu, tiệc nhậu.
Han liker å ta seg en fest inniblant.
feste [feste] s.n. (fest|et, -er, -a/-ene)
1. Chỗ cột, chỗ buộc.
å finne feste for båten | båt+feste Chỗ để cột, buộc tàu (ở bến tàu). | tilhenger+feste Móc kéo xe rờ-moọc.
2. Chỗ đỡ, điểm tựa.
Klatreren fant ikke feste for foten. | fot+feste Chỗ để đứng cho vững.
3. Chỗ tay cầm, chỗ để nắm, chuôi, cán.
Du må holde i festet, ellers faller du. | festet på en kniv
feste [feste] v. (fest|er, -a/-et, -a/-et)
Cột, buộc.
Han festet bildet med en nål. | Han festet blikket sitt på meg. | å feste seg ved noe Chăm chú vào việc gì.
feste [feste] v. (fest|er, -a/-et, -a/-et)
Ăn mừng, ăn tiệc, ăn cỗ. Nhậu nhẹt.
De festet hele natten. | Han festet bort pengene sine.
festlig [festli] a. (festlig, -e, -ere, -st)
1. Thuộc về tiệc, tiệc tùng.
en festlig sammenkomst | ved festlige anledninger
2. Vui vẻ, vui nhộn, náo nhiệt.
Du kan tro vi hadde det festlig. | Jeg synes han er så festlig.
festning [festning] s.m. (festning|en, -er, -ene)
Đồn, lũy, thành, pháo đài.
Akershus festning
fet [feet] a. (fet|t, -e) = feit
1. Béo, mập.
Han er fet som en gris. | Han er tykk og fet.
2. Có chứa chất béo.
Han spiser for mye fet mat. | Laksen er en fet fisk.
fett [fet] s.n. (fettet)
Chất béo, mỡ.
Grisen har mye fett. | å steke noe i fett | Det er ett fett. Sao cũng được.
fetter [feter] s.m. (fetter|en, -e, -ne)
Anh họ, em họ (trai).
Jeg skal besøke fetteren min.
fiasko [fjasko] s.m. (fiasko|en, -er, -ene)
Sự thất bại, sự đổ vỡ.
Teaterstykket ble en fullstendig fiasko.
fiende [fiiende] s.m. (fiende|n, -r, -ne)
1. Địch thủ, địch quân, đối phương.
Fienden angriper! | Han gikk over til fienden.
2. Kẻ thù.
Han er så snill, han har neppe noen fiender.
fiendskap [fiiendskaap] s.mn. (fiendskap|en/-et)
Sự thù nghịch, thù hận, ác cảm.
De lever i fiendskap. | Det er fiendskap mellom dem.
fiendtlig [fiientli] a. (fiendtlig, -e)
Thù nghịch, thù hận, ác cảm.
Han har en fiendtlig innstilling overfor meg. | en fiendtlig handling
figur [figuur] s.m. (figur|en, -er, -ene)
1. Vóc dáng, hình dáng.
Hun har en pen figur.
2. Hình thể, tượng.
Han har laget mange fine figurer av tre.
3. Hình, hình vẽ.
Se fig. 7. | figurlig a. Cụ thể.
fiken [fiiken] s.m. (fiken|en, -er, -ene)
Trái sung.
Vi kjøpte mye fiken til jul. | fiken+blad s.n. Lá sung.
fikk [fik] v. → få
fiks [fiks] a. (fiks|t, -e)
1. Bảnh, tao nhã, sang.
For en fiks kjole du har! | Hun ser fiks ut. | å være fiks til noe Thành thạo trong việc gì.
2. Cố định, bất di dịch.
en fiks idé | fiks ferdig Sẵn sàng.
fikse [fikse] v. (fiks|er, -a/-et, -a/-et)
1. Thu xếp, dàn xếp, sắp đặt.
Kan du fikse en jobb for meg?
2. Sửa chữa.
Kan du fikse sykkelen min?
3. Dàn xếp trước, sắp đặt trước.
Veddeløpet var fikset på forhånd.
fil [fiil] s.fm. (fil|a/-en, -er, -ene)
Cái giũa.
Jeg trenger en grovere fil. | negle+fil Cái giũa móng tay.
fil [fiil] s.m. (fil|en, -er, -ene)
Lối cho xe chạy (giới hạn giữa hai lằn ranh).
Du må være forsiktig når du skal skifte fil. | buss+fil Lối dành riêng cho xe buýt.
filet [filee] s.m. (filet|en, -er, -ene)
Thịt hay cá được lạng ra, thịt "phi-lê".
Han skar kjøttet opp i tynne fileter. | fiske+filet Thịt cá lạng ra. | okse+filet Thịt (bò) "phi lê".
filetere [fileteere] v. (fileter|er, -te, -t)
Lạng (thịt hay cá).
Han fileterte fisken for oss.
filial [filiaal] s.m. (filial|en, -er, -ene)
Chi nhánh.
Den banken har filialer over hele byen.
Filippinene [filipiinene] navn.
Phi-luật-tân.
Filippinene består av mange øyer.
fille [file] s.f. (fill|a, -er, -ene)
1. Miếng vải vụn, giẻ.
Du må vri opp filla først. | Buksa ble revet i filler. | fille+rye s.fm. Thảm dệt bằng vải vụn. | skure+fille Giẻ lau nhà. | vaske+fille Giẻ lau. | fille+tante s.fm. Cô họ, dì họ. | fille+onkel s.m. Chú họ, bác họ, cậu họ, dượng họ.
2. Rách rưới, tả tơi.
Alt dette bråket for denne fille bilens skyld! | fille+bikkje s.f. Đồ chó chết (chỉ dùng cho thú vật).
fillet [filet] a. (fillet, -e) = fillete
Rách rưới, tả tơi.
Jeg har en gammel, fillet jakke.
film [film] s.m. (film|en, -er, -ene)
1. Phim, phim ảnh.
Har du fått filmen framkalt? | Jeg må kjøpe film til fotografiapparatet.
2. Phim xi-nê.
Det var en dårlig film. | å gå på kino og se en film | levende film Phim xi-nê, chớp bóng. | film+stjerne s.fm. Tài tử điện ảnh, minh tinh màn bạc. | stum+film Phim câm.
filme [filme] v. (film|er, -a/-et, -a/-et)
1. Quay phim.
Boka er blitt filmet.
2. Đóng kịch, giả đò, giả vờ.
Han bare filmer.
filologi [filologii] s.m. (filologien)
1. Khoa học nhân văn.
norsk filologi
2. Ngành học bao gồm một hay nhiều ngôn ngữ.
Han studerer filologi.
filosof [filosoof] s.m. (filosof|en, -er, -ene)
Triết gia.
Kant var en stor filosof. | Han er litt av en filosof. | filosofere v. Bàn về triết lý, lý luận triết lý.
filosofi [filosofii] s.m. (filosofien)
1. Triết học.
Han studerer filosofi grunnfag. | forberedende prøve i filosofi
2. Quan niệm.
Han har sin egen filosofi. | livs+filosofi Nhân sinh quan.
filt [filt] s.m. (filten)
Nỉ, dạ.
Et vanlig gulvbelegg er vinyl på filt. | filt+tøffel s.m. Giày nỉ (dùng trong nhà). | filt+underlag s.n. Lớp nỉ lót.
filter [filter] s.n. (filt|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Cái lọc, đồ lược.
Han røker bare sigaretter med filter. | filter+sigarett s.m. Thuốc lá đầu lọc. | filtrere v. Lọc, lược. | kaffe+filter Cái lọc cà-phê.
fin [fiin] a. (fin|t, -e)
1. Đẹp, tốt.
Han er et fint og taktfullt menneske. | Å, så fin du er i dag! | Det er fine greier.
2. Sang trọng, quí phái, thanh tao.
Han er av fin familie. | "Urinal" er et finere ord for "pissoar". | fise+fin Có tính nịnh trên khinh dưới. | terte+fin Có tính nịnh trên khinh dưới.
3. Mịn, nhuyễn.
Har dere fint sandpapir? | fint regn | fint sukker
4. Nhạy, bén nhạy.
Han har en fin nese.
finale [finaale] s.m. (finale|n, -r, -ne)
Trận chung kết, trận kết thúc.
Brann og Viking skal spille i finalen. | Punktum finale! Chấm dứt! | finale+kamp s.m. Trận chung kết. | finalist s.m. Người, đội vào chung kết. | cup+finale Giải chung kết.
finans [finangs] s.m. (finans|en, -er, -ene)
Tài chánh.
Mine finanser er ikke gode. | Finans+departementet navn. Bộ tài chánh. | finans+minister s.m. Bộ trưởng Bộ tài chánh.
finansiere [finangsieere] v. (finansier|er, -te, -t)
Tài trợ, bỏ vốn, xuất (chi) tiền cho.
å finansiere kjøp av en leilighet | finansiering s.fm. Sự tài trợ, bỏ vốn, xuất (chi) tiền cho.
finer [fineer] s.m. (fineren)
Lớp ván mỏng.
å kle med finér | finér+plate s.fm. Tấm ván mỏng. | kryss+finér Ván ép.
finesse [finese] s.m. (finesse|n, -r, -ne)
Sự tinh xảo.
Det er en egen finesse ved dette kameraet.
finger [finger] s.m. (fing|eren, -rer, -rene)
Ngón tay.
Vi har fem fingre på hver hånd. | Fingrene av fatet! Cấm rờ! Cấm sờ mó! | å kunne noe på fingrene Biết rõ ràng, rành mạch việc gì. | å se gjennom fingrene med noe Lờ đi, phớt lờ việc gì. | å klø i fingene etter å begynne med noe Ngứa ngáy chân tay (muốn làm việc gì). | å telle på fingrene Lưỡng lự, do dự. | å ha noe å henge fingrene i Có việc gì để làm. | å ha en finger med i spillet Có nhúng tay vào một chuyện gì. | å krysse fingre Đặt chéo ngón tay để hy vọng điềm tốt (dị đoan). | å ikke løfte en finger Không phụ tay vào việc gì. | å sette fingeren på noe Chỉ trích điều gì. | å ha lange fingre Có tay ăn trộm. | finger+avtrykk s.n. Dấu tay. | finger+nem a. Có hoa tay, khéo tay. | tommel+finger Ngón tay cái. | peke+finger Ngón trỏ. | lang+finger Ngón giữa. | ring+finger Ngón áp út, ngón đeo nhẫn. | lille+finger Ngón út. | til finger+spissene Hoàn toàn.
Finland [finlan] navn. = Suomi
Phần-Lan.
finne [fine] s.m. (finne|n, -r, -ne)
Người Phần-Lan.
I Finland bor det finner.
finne [fine] s.m. (finne|n, -r, -ne)
1. Vi cá, vây cá.
Fiskene bruker finnene til å styre med. | buk+finne Vây bụng cá. | hale+finne Vây đuôi cá. | rygg+finne Vây lưng cá.
2. Mụn ở mặt.
Tenåringer har ofte finner i fjeset.
finne [fine] v. (finner, fant, funnet)
1. Tìm thấy, tìm ra.
Hun fant en femkroning på gata. | Finner du ikke veien hjem? | Vi finner nok (fram til) en løsning på problemet. | å finne hverandre Trở nên bạn thân. | å finne ut noe Nghĩ ra vấn đề gì.
2. Xem như, coi như.
Jeg finner det ikke riktig å gjøre det på den måten. | Han ble funnet skyldig. | å finne seg i noe Chấp nhận việc gì. | å finne seg tilrette Thích ứng, thích hợp.
3.
| å finne sted Xảy ra, diễn ra. | å finne på noe Tìm ra việc gì để làm. | å finne ut av noe Tìm ra giải đáp của việc gì.
finner [finer] s.m. (finner|en, -e, -ne)
Người tìm ra, tìm thấy, tìm được.
Finneren kan henvende seg i tlf. 23 36 46. | finner+lønn s.fm. Tiền thưởng cho người tìm thấy, tiền hậu tạ.
finnes [fines] v. (finnes/fins, fantes/fans, funnes)
Có, hiện có, hiện hữu.
Det finnes mange ulykkelige personer i dette landet. | Det finnes dem som tror at jorda er flat. | Han finnes ikke redd. Anh ta không biết sợ là gì. | Det finnes ikke farlig. Không có gì nguy hiểm cả.
finsk [finsk] a. (finsk, -e)
Thuộc về Phần Lan. Tiếng Phần-Lan.
det finske folk | finsk s.mn. Tiếng, chữ Phần Lan.
fiol [fiool] s.m. (fiol|en, -er, -ene)
Cây hoa tím.
Det fins flere arter fioler i Norge.
fiolett [fiolet] a. (fiolett, -e)
Màu tím, sắc tím.
fiolette skyer
fiolin [fioliin] s.m. (fiolin|en, -er, -ene)
Vĩ cầm.
Han er god til å spille fiolin. | å spille første fiolin Có uy quyền. | fiolinist s.m. Người chơi đàn vĩ cầm.
fire [fiire] v. (fir|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
1. Hạ, thả dây.
De måtte fire pianoet ned da de skulle flytte. | Han firte flagget om kvelden.
2. Chịu thua, nhường.
Det er alltid han som må fire når de er uenige. | å ikke fire en tomme Không chịu thua, không nhường.
fire [fiire] tal.
Bốn (4).
Kua har fire bein. | under fire øyne (Nói chuyện) Giữa hai người với nhau. | å krabbe på alle fire Bò.
firkant [fiirkant] s.m. (firkant|en, -er, -ene)
Hình vuông.
Hun tegnet en firkant.
firkantet [fiirkantet] a. (firkante|t, -de/-te) = firkanta
1. Vuông, vuông vắn.
et firkantet bord
2. Nông cạn, thiển cận.
Han tenker så firkantet.
firma [firma] s.n. (firma|et, -/-er, -ene)
Hãng buôn, công ty thương mại.
Firmaet har 400 ansatte. | Han sluttet i firmaet. | firma+fest s.m. Buổi tiệc của công ty.
fise [fiise] v. (fiser, feis/fes/fiste, feset/fist)
Đánh rắm, địt.
Hvem var det som feis? | fis s.m. Cái đánh rắm, cái địt.
fisk [fisk] s.m. (fisk|en, -er, -ene)
1. Con cá.
Er det mye fisk i dette vannet? | Han kjøpte tre store fisker. | frisk som en fisk Mạnh khỏe. | å trives som fisken i vannet Thích hợp với môi trường của mình. | å ta noe for god fisk Chấp nhận, thừa nhận việc gì. | Det er verken fugl eller fisk. Không ra gì cả. | fiske+bolle s.m. Viên cá. | fiske+farse s.m. Cá xay. | fiske+kake s.fm. Bánh cá. | fiske+pudding s.m. Món cá xay trộn bột, đúc thành khuôn nướng hay hấp. | fiske+butikk s.m. Tiệm bán cá. | klipp+fisk Cá được xẻ đôi, ướp muối và phơi khô. | tørr+fisk Cá phơi khô (không ướp muối).
2. Người lạnh nhạt.
Han er en kald/vemmelig fisk. | slapp+fisk Kẻ lười biếng.
fiske [fiske] s.n. (fisket)
1. Sự câu cá, đánh cá, bắt cá.
Fisket har vært dårlig i sommer. | fiske+skipper s.m. Thuyền trưởng tàu đánh cá. | garn+fiske Sự lưới cá. | stang+fiske Sự câu cá.
2. Ngành ngư nghiệp.
Fiske er en viktig næringsvei i Norge.
fiske [fiske] v. (fisk|er, -a/-et, -a/-et)
1. Câu cá, đánh cá, bắt cá.
Han fisket i mange timer uten å få napp. | å fiske etter laks Câu (lưới) cá hồi. | å fiske opp noe Nhặt vật gì lên. | fiske+båt s.m. Tàu, thuyền đánh cá. | fiske+garn s.n. Lưới bắt cá. | fiske+snøre s.n. Dây cước câu cá. | fiske+stang s.fm. Cần câu cá.
2. Tìm cách đạt được một điều gì.
Hun greide å fiske en rik ungkar. | å fiske etter noe Tìm cách đạt được một điều gì.
fiskekort [fiskekårt] s.n. (fiskekort|et, -, -a/-ene)
Giấy phép câu cá.
Du må kjøpe fiskekort for å få lov til å fiske her. | I havet kan alle fiske uten fiskekort.
fisker [fisker] s.m. (fisker|en, -e, -ne)
Ngư phủ.
Fiskere og bønder har hardt arbeid.
fiskeri [fiskerii] s.n. (fiskeri|et, -er, -a/-ene)
Ngư nghiệp.
Norge er en fiskeri- og sjøfartsnasjon. | fiskeri+grense s.fm. Hải phận đánh cá.
fitte [fite] s.f. (fitt|a, -er, -ene)
(Tục) Cái lồn, cái đồ.
fjel [fjeel] s.fm. (fjel|a/-en, -er, -ene) = fjøl
Miếng ván mỏng.
Han skar brød på en fjel. | å komme rekende på ei fjøl Đến bất chợt, bất ngờ, ngẫu nhiên. | tre+fjel Miếng ván mỏng.
fjell [fjel] s.n. (fjell|et, -, -a/-ene)
1. Núi.
Mount Everest er verdens høyeste fjell. | fjell+kjede s.m. Dãy núi, rặng núi. | fjell+klatrer s.m. Người leo núi.
2. Vùng núi cao không có cây cối mọc.
Mange nordmenn går i fjellet om sommeren. | til fjells Lên vùng núi cao. | fjell+overgang s.m. Đường đèo.
3. Đá, núi đá.
Bygningen står på fast fjell.
fjerde [fjærde] a. (fjerde, -)
Hạng tư, thứ tư.
Hun er ti år og går i fjerde klasse. | fjerde+del s.m. Một phần tư. | fjerde+mann s.m. Người đứng hạng tư. | fjerde+plass s.m. Hạng tư.
fjern [fjærn] a. (fjern|t, -e)
1. Xa, xa cách, xa xôi, xa xăm.
det nære og det fjerne Østen | en fjern slektning Họ hàng xa, bà con xa. | Jeg har ikke den fjerneste idé. Tôi không có một ý niệm nào hết. | fjern+skriver s.m. Máy điện báo.
2. Xa xưa.
minner fra en fjern fortid
3. Lơ đễnh, đãng trí.
Du er så fjern i dag.
fjerne [fjærne] v. (fjern|er, -a/-et, -a/-et)
Mang đi, đem đi, dời đi.
Han ble fjernet fra sin stilling. | Politiet bad demonstrantene fjerne seg med en gang.
fjernlys [fjærnlyys] s.n. (fjernlys|et, -, -a/-ene)
Đèn pha xe hơi.
Fjernlys må ikke brukes ved møtende trafikk.
fjernsyn [fjærnsyyn] s.n. (fjernsynet)
Máy vô tuyến truyền hình. Đài phát hình.
Han ser på fjernsyn hver kveld. | Hun er ansatt i fjernsynet. | fjernsyns+apparat s.n. Máy vô tuyến truyền hình. | farge+fjernsyn Vô tuyến truyền hình màu.
fjernvalg [fjærnvalg] s.n. (fjernvalget)
Sự gọi điện thọai trực tiếp đến một người ở xa (không qua trung gian của tổng đài điện thọai).
Nå går det an å ringe fjernvalg til USA. | fjernvalg+samtale s.m. Cuộc điện đàm trực tiếp với một người ở xa.
fjert [fjært] s.m. (fjert|en, -er, -ene)
Cái đánh rắm, cái địt.
å slippe en fjert
fjes [fjees] s.n. (fjes|et, -, -a/-ene)
Mặt, diện mạo.
Han fikk ballen midt i fjeset. | Hun så mange kjente fjes i folkemengden.
fjor [fjoor] s.
Năm ngoái, năm trước.
Han kjøpte bilen i fjor sommer. | fjor+året s.n.best. Năm ngoái.
fjord [fjoor] s.m. (fjord|en, -er, -ene)
Vịnh hẹp và sâu.
de lange, smale fjordene på Vestlandet | fjord+arm s.m. Nhánh của vịnh hẹp và sâu. | fjord+båt s.m. Tàu chạy trong vịnh hẹp và sâu.
fjorten [fjorten] tal.
Mười bốn (14).
Jeg blir borte en fjorten dagers tid. | fjorten dager Mười bốn ngày, hai tuần. | fjortende a. Thứ, hạng, bậc mười bốn.
fjær [fjæær] s.fm. (fjær|a/-en, -, -a/-ene) = fjør
Lông (chim, gà, vịt).
Fuglen har fine fjær. | en fjær i hatten Sự thắng lợi, chiến thắng. | En fjær kan bli til fem høns. Chuyện bé xé ra to.
fjær [fjæær] s.fm. (fjær|a/-en, -er, -ene) = fjør
Lò xo.
Bilen har gode fjærer. | Uret måtte repareres fordi fjæren var ødelagt.
fjære [fjæære] s.f. (fjæra)
Thủy triều xuống, nước ròng, nước rút.
Det var fjære for to timer siden.
fjære [fjæære] v. (fjær|er, -a/-et, -a/-et)
Co dãn, đàn hồi.
Madrassen fjærer godt.
fjøl [fjøøl] s.f. =→ fjel
fjøs [fjøøs] s.n. (fjøs|et, -, -a/-ene)
Chuồng bò.
Hun gikk i fjøset og melket kyrne.
f.Kr. [føør kristus] → Kristus
flagg [flag] s.n. (flagg|et, -, -a/-ene)
Quốc kỳ, cờ.
De heiste flagget kl. 8.00 om morgenen. | Fargene i det norske flagget er rødt, hvitt og blått. | å seile under falskt flagg Giấu giếm ý định. | flagg+dag s.m. Ngày treo cờ. | flagg+stang s.fm. Cột cờ.
flagge [flage] v. (flagg|er, -a/-et, -a/-et)
Treo cờ.
De flagget fordi det var 17. mai. | å flagge på halv stang Treo cờ rũ.
flagre [flagre] v. (flagr|er, -a/-et, -a/-et)
Bay lượn, bay phất phơ.
Hun løp så kåpen flagret. | Sommerfuglene flagret med vingene.
flak [flaak] s.n. (flak|et, -, -a/-ene)
1. Vết, mảng, lớp mỏng (khoáng chất, kim loại).
Huden skallet av i store flak. | is+flak Lớp nước đá mỏng. | olje+flak Vết dầu loang.
2. Mảnh.
| skjorte+flak Mảnh áo sơ-mi.
flaks [flaks] s.m. (flaksen)
Sự may mắn, vận hên.
Det var bare flaks at det gikk slik. | Jamen hadde du flaks!
flakse [flakse] v. (flaks|er, -a/-et, -a/-et)
1. Vỗ cánh, đập cánh.
Fuglene flakset med vingene.
2. Lêu lổng, rong chơi.
Min unge datter flakser ute om kveldene.
flamme [flame] s.m. (flamme|n, -r, -ne)
1. Ngọn lửa.
De så på flammene fra bålet. | å være (i) fyr og flamme over noe Nóng lòng về việc gì. | flamme+hav s.n. Biển lửa.
2. Người được mến chuộng.
Hun er hans siste flamme.
flanell [flanel] s.m. (flanellen)
Nỉ mỏng.
| flanells+laken s.n. Khăn trải giường bằng nỉ mỏng.
flaske [flaske] s.fm. (flask|a/-en, -er, -ene)
Chai, lọ, hũ.
Han kjøpte to flasker brus. | Han drakk hele flaska. | å slå seg på flaska Bắt đầu nghiện rượu. | å gi barnet flaske Cho trẻ bú sữa. | flaske+barn s.n. Trẻ được nuôi bằng sữa bò. | flaske+hals s.m. 1) Cổ chai. 2) Sự khó khăn, trở ngại. | flaske+åpner s.m. Cái mở nắp chai.
flass [flas] s.n. (flasset)
Gầu, vảy da.
Han har flass i håret. | et middel mot flass | flass+fjerner s.m. Thuốc trị gầu. | flasse v. Đổ gàu.
flat [flaat] a. (flat|t, -e)
Bằng phẳng.
en flat tallerken | flate steiner | et flatt batteri Bình điện,"pin" đã dùng hết điện.
flatbrød [flatbrøø] s.n. (flatbrødet)
Một lọai bánh mì mỏng như bánh tráng.
Han spiser mye flatbrød og knekkebrød.
flate [flaate] s.fm. (flat|a/-en, -er, -ene)
1. Mặt phẳng.
landskap med mange flater
2. Mặt bằng phẳng.
Legg det med flaten opp.
flau [flæu] a. (flau|t, -e)
1. Xấu hổ, mắc cở, thẹn thùng.
Han ble flau over all rosen. | Mange gutter synes det er flaut å leke med dukker.
2. Nhẹ, yếu. Lạt lẽo, vô vị.
Vinen hadde flau smak. | flau vind
3. Vô vị, vô duyên.
Han fortalte en flau vits.
flaug [flæug] v. → fly
flaum [flæum] s.m. → flom
flause [flæuse] s.m. (flause|n, -r, -ne)
Sự, việc dại dột.
Han oppdaget at han hadde gjort en flause.
flaut [flæut] v. → flyte
fleip [fleip] s.n. (fleipet)
Lời trêu ghẹo.
Han sa/gjorde det bare på fleip.
fleipe [fleipe] v. (fleip|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Trêu ghẹo, chọc ghẹo.
Alvorlige ting skal du ikke fleipe med.
fleis [fleis] s.m. (fleisen)
Cái mặt.
Han fikk en bøtte vann midt i fleisen.
flekk [flek] s.m. (flekk|en, -er, -ene)
Vết, đốm.
Han sølte og fikk en flekk på buksa si. | en grå katt med hvite flekker | på flekken Ngay lập tức. | å ikke komme av flekken Đứng yên một chỗ, không tấn tới.
flekket [fleket] a. (flekket, -e) = flekkete
Lốm đốm, nhiều chấm nhỏ.
en flekket skjorte/bok/hund
fleksibel [fleksiibel] a. (fleksib|elt, -le)
1. Dễ uốn, dẻo, co dãn.
fleksibelt lær | fleksibel arbeidstid Giờ làm việc co dãn (thay đổi).
2. Uyển chuyển, dễ thay đổi.
en fleksibel ordning | Han er meget fleksibel.
fleksitid [fleksitiid] s.
Giờ làm việc uyển chuyển (thay đổi).
å innføre fleksitid
fleng [fleng] s.
Một số lớn.
Han har penger i fleng.
flenge [flenge] s.fm. (fleng|a/-en, -er, -ene)
Chỗ rách, vết rách.
Han fikk ei flenge i buksa si da han hoppet over piggtrådgjerdet.
flere [fleere] dt.pl. → mange
flerre [flære] v. (flerr|er, -a/-et, -a/-et) = flære
Xé rách, làm rách.
Han flerret opp buksa si. | flerre s.fm. Chỗ rách, vết rách.
flertall [fleertal] s.n. (flertallet) = flertal
1. (Văn) Số nhiều.
Det heter "bok" i entall, og "bøker" i flertall.
2. Đa số.
Flertallet av de frammøtte sa ja. | det store flertall Phần đông, đa số.
flertydig [fleertyydi] a. (flertydig, -e)
Nhiều nghĩa.
"Selskap" er et flertydig ord.
flesk [flesk] s.n. (flesket)
Mỡ, mỡ heo. Thịt ba chỉ, ba rọi.
Grisen har mye flesk. | Han spiser egg og stekt flesk til frokost. | smør på flesk Rườm rà, thái quá. | Det koster flesk. Đắt quá. | valg+flesk Lời hứa cuội khi ứng cử.
flest [flest] dt.pl. → mange
flette [flete] s.fm. (flett|a/-en, -er, -ene)
Sự đan, bện, kết (tóc, rổ, rá...). Bím tóc.
ei søt lita jente med fletter
flette [flete] v. (flett|er, -a/-et, -a/-et)
Đan, bện, kết (tóc, rổ, rá...).
Hun liker å flette håret. | å flette kurver | å flette inn en bemerkning om noe Gây sự để ý, chú ý về việc gì.
flid [fliid] s.m. (fliden)
Sự siêng năng, cần mẫn, tận tụy.
Han gjorde seg flid med arbeidet.
flink [flingk] a. (flink|t, -e)
Giỏi, hay, tài giỏi, khôn khéo, thông minh.
Hun er flink på skolen.
flir [fliir] s.mn. (flir|en/-et, -, -a/-ene)
Sự cười nhạo, cười khẩy.
et hånlig flir
flire [fliire] v. (flir|er, -te, -t)
Cười nhạo, cười khẩy.
De bare flirte av det.
flis [fliis] s.f. (flis|a, -er, -ene)
1. Dằm, dằm gỗ. Mảnh, miếng nhỏ.
Han fikk ei flis i fingeren. | Jeg forstår ikke flisa. Tôi không hiểu gì hết. | å snu på flisa Thay đổi thói quen. | flise+spikkeri s.n. Chuyện nhỏ nhặt. | sag+flis Mạt cưa, mùn cưa.
2. Gạch vuông, gạch bông, gạch men. Miếng thảm vuông lót nền nhà.
Han la fliser på badegolvet.
flittig [fliti] a. (flittig, -e, -ere, -st)
1. Siêng năng, cần mẫn, chăm chỉ.
De arbeidet flittig hele dagen. | en flittig maur Người siêng năng, cần mẫn.
2. Năng, hay, thường, luôn.
De skålte flittig.
flo [floo] s.fm. (flo|a/-en)
Thủy triều lên, nước dâng.
flo sjø
flodhest [floodhest] s.m. (flodhest|en, -er, -ene)
Con trâu nước, hà mã.
Flodhester lever i elver og sjøer i Afrika.
floke [flooke] s.m. (floke|n, -r, -ne)
1. Nút, gút, mắt.
en floke på fiskesnøret | en floke i håret | å slå floke Đánh vòng tay quanh vai cho ấm người.
2. Sự lộn xộn, rối ren, gút mắt.
Vi skal nok løse floken.
flokk [flåk] s.m. (flokk|en, -er, -ene)
Nhóm, đám, đàn, bầy.
en flokk med sauer | Menneskene kom i flokk.
flom [flåm] s.m. (flomm|en, -er, -ene)
1. Lụt, thủy tai.
Mange hus ble tatt av flommen. | flom+katastrofe s.m. Nạn lụt.
2. Dòng, luồng.
en flom av tårer/rykter | flom+belysning s.m. Sự chiếu sáng, rọi sáng.
flomme [flåme] v. (flomm|er, -a/-et, -a/-et) = flømme
1. Trào ra, tràn ra.
Elva flommet over.
2. Tuôn, trào.
Tårene flommet nedover kinnene hennes.
flora [floora] s.m. (flora|en, -er, -ene)
1. Cây cối, thảo mộc.
Det er en rik flora på Hardangervidda. | flora+gram s.n. Sự tặng hoa qua trung gian tiệm bán hoa.
2. Đủ lọai, nhiều thứ.
Det selges en flora av ukeblader i kiosken.
3. Giản yếu tự điển về thảo mộc.
Alle burde ha sin egen flora.
flott [flåt] a. (flott, -e)
1. Đẹp đẽ, mỹ miều. Thanh nhã, tao nhã.
Han er en flott kar.
2. Xa hoa, xa xỉ.
Han lever et flott liv. | rå+flott Phí phạm, phung phí.
flue [fluue] s.fm. (flu|a/-en, -er, -ene)
1. Con ruồi.
Fluene surret i sommervarmen. | å slå to fluer i ett smekk Một công đôi việc. Nhất cử lưỡng tiện. | å ønske å være en flue på veggen Muốn nghe hay nhìn trộm. | flue+fanger s.m. Vật dùng để bắt ruồi.
2. Một loại mồi câu giống con ruồi để câu cá.
Fisker du med flue eller med mark?
fluesopp [fluuesåp] s.m. (fluesopp|en, -er, -ene)
Nấm độc.
De fleste fluesopper er meget giftige.
flukt [flukt] s.fm. (flukt|a/-en)
Sự lẩn trốn, tẩu thoát, trốn chạy.
Soldatene var på flukt fra fienden. | Flukten fra Vietnam var dramatisk. | i flukt med noe Ở bên cạnh cùng một cao độ với vật gì. | flukt+stol s.m. Ghế bố.
flunkende [flongkene] adv.
Hoàn toàn (dùng trước chữ "ny").
Han har kjøpt seg en flunkende ny bil.
fluor [fluuor] s.m. (fluoren)
(Hóa) Chất "Fluo".
Bruker du tannkrem med eller uten fluor? | fluor+børsting s.fm. Sự đánh răng bằng chất "fluo". | fluor+skylling s.fm. Sự súc miệng bằng chất "fluo".
fly [flyy] s.n. (fly|et, -, -a/-ene)
Máy bay, phi cơ.
Skal du reise med fly eller med tog? | fly+billett s.m. Vé máy bay. | fly+kapring s.fm. Sự đánh cướp máy bay. | fly+selskap s.n. Hãng hàng không, công ty hàng không. | bombe+fly Oanh tạc cơ. | charter+fly Máy bay được các sở du lịch bao thuê. | passasjer+fly Máy bay chở hành khách. | rute+fly Máy bay chuyên chở hành khách theo lộ trình nhất định. | sjø+fly Thủy phi cơ.
fly [flyy] v. (flyr, flaug/fløy, flydd/fløyet) = flyge
1. Đi bằng máy bay.
Han liker å fly, for da kommer han så fort fram. | å fly i flint Nổi giận. | på flyende flekken Liền lập tức, tức thì. | flygende tallerken Dĩa bay.
2. Bay.
Fuglene fløy vekk.
3. Vội vã, hối hả, vội.
Ha det! Jeg må fly! | Tiden flyr. Thì giờ thấm thoát trôi qua.
flyalarm [flyyalarm] s.m. (flyalarmen)
(Quân) Còi hiệu báo động máy bay tập kích.
Flyalarmen varsler folk om flyangrep. | Flyalarmen går. Còi hiệu báo động máy bay tập kích hụ lên.
flygel [flyygel] s.n. (flyg|elet/-let, -el/-ler, -la/-lene)
Dương cầm bình tuyến, đại dương cầm.
flyger [flyyger] s.m. (flyger|en, -e, -ne)
Phi công.
Alle flygere må ha godkjent flygersertifikat.
flykte [flykte] v. (flykt|er, -a/-et, -a/-et)
Trốn chạy, lẩn trốn, đào tẩu.
De måtte flykte fra hjemlandet.
flyktig [flykti] a. (flyktig, -e)
Ngắn ngủi (thời gian). Đại khái, qua loa, lấy lệ.
Han kastet et flyktig blikk på henne.
flyktning [flyktning] s.m. (flyktning|en, -er, -ene)
Người tị nạn, dân chạy nạn.
Flyktningene ble tatt opp av et skip. | flyktninge+barn s.n. Con cái của người tị nạn. | Flyktninge+rådet navn. Cơ quan hướng dẫn và giúp đỡ người tị nạn. | båt+flyktning Người tị nạn bằng thuyền, thuyền nhân.
flyktningeleir [flyktningeleir] s.m. (flyktningeleir|en, -er, -ene)
Trại tị nạn.
Jeg bodde i 6 måneder i en flyktningeleir i Singapore.
flyndre [flyndre] s.fm. (flyndr|a/-en, -er, -ene)
Cá lưỡi trâu, cá ngộ, cá lờn bơn.
Rødspette er en type flyndre som smaker godt.
flyplass [flyyplas] s.m. (flyplass|en, -er, -ene)
Phi trường.
Bergens flyplass heter Flesland. | De møtte ham på flyplassen.
flypost [flyypåst] s.m. (flyposten)
Bưu chính hàng không.
For flypost må du ofte betale et tillegg i portoen.
flyte [flyyte] v. (flyter, flaut/fløt, flytt)
1. Chảy (chất lỏng).
Elva flyter ut i havet. | å snakke et språk flytende Nói sõi một ngôn ngữ.
2. Nổi, trôi lềnh bềnh.
Tre flyter. | flyte+brygge s.f. Cầu tàu nổi.
3. Bừa bãi, hỗn độn.
Det flyter av papir på pulten. | Du må ikke la klærne dine ligge og flyte.
flytte [flyte] v. (flytt|er, -a/-et, -a/-et)
1. (intr.) Thay đổi chỗ ở, nơi cư trú.
De flyttet ut av byen. | Hun har flyttet til USA/Oslo.
2. (tr.) Dời chỗ, đổi chỗ, thuyên chuyển.
Flytt deg! | Kan du flytte stolen litt vekk?
flyttemelding [flytemeling] s.fm. (flyttemelding|a/-en, -er, -ene)
Sự, tờ thông báo thay đổi chỗ ở.
Når du flytter, må du levere flyttemelding til Folkeregisteret.
flytting [flyting] s.fm. (flytting|a/-en, -er, -ene)
Sự thay đổi chỗ ở, nơi cư trú.
Ved flytting må du levere flyttemelding.
flyver [flyyver] s.m. → flyger
flyvertinne [flyyværtine] s.fm. (flyvertinn|a/-en, -er, -ene)
Nữ tiếp viên hàng không.
Flyvertinner serverer mat til passasjerene.
flyvåpen [flyyvååpen] s.n. (flyvåpenet)
Không quân.
å tjenestegjøre i flyvåpenet
flære [flæære] v. =→ flerre
flømme [fløme] v. =→ flomme
flørt [flørt] s.m. (flørten)
Sự chim chuột, ve vãn, tán tỉnh, "dê".
Han hadde en flørt med sykepleiersken.
flørte [flørte] v. (flørt|er, -a/-et, -a/-et)
Chim chuột, ve vãn, tán tỉnh, "dê".
Han liker å flørte med jentene.
fløt [fløøt] v. → flyte
fløte [fløøte] s.m. (fløten) = fløyte
Một thứ mỡ sữa, kem sữa.
"Bruker du fløte i kaffen?" "Nei takk, jeg foretrekker svart kaffe." | å skumme fløten av noe Gạn đục khơi trong (vật gì). | fløte+is s.m. Kem làm bằng chất kem sữa. | fløte+ost s.m. "Phó-mát" làm bằng kem sữa. | fløte+saus s.m. Nước "xốt" làm bằng kem sữa. | husholdnings+fløte Một lọai kem sữa loãng. | kaffe+fløte Kem sữa loãng để pha với cà-phê. | krem+fløte Kem sữa đặc.
fløy [fløy] v. → fly
fløy [fløy] s.fm. (fløy|a/-en, -er, -ene)
1. Cái chái nhà.
Hotellet har to fløyer. | fløy+dør s.fm. Lọai cửa có hai cánh.
2. Cánh, dực.
Han tilhører partiets venstre fløy.
fløyel [fløyel] s.mn. (fløyel|en/-et)
Nhung (vải).
en bukse av fløyel | fløyels+bløt a. Mịn, mềm như nhung. | cord+fløyel Vải nhung có sọc nổi.
fløyte [fløyte] s.fm. (fløyt|a/-en, -er, -ene)
1. Ống sáo, ống tiêu, ống địch.
Han spiller fløyte i orkesteret. | blokk+fløyte Ống tiêu. | tverr+fløyte Ống sáo.
2. Cái còi, tu huýt.
Fotballdommeren blåste i fløyta. | hunde+fløyte Lọai còi tạo ra âm thanh có tần số cao (chó có thể nghe được).
3. Còi tàu, còi xe hỏa.
Toget blåste i fløyta.
flå [flåå] v. (flå|r, -dde, -dd)
1. Lột da.
å flå et dyr
2. Lột bỏ quần áo, lột trần.
Han flådde klærne av henne.
3. Bóc lột (tiền bạc).
Han ble flådd av skattemyndighetene.
flåkjeftet [flååkjeftet] a. (flåkjefte|t, -de/-te) = flåkjefta
Xấc xược, hỗn hào, xấc láo.
Jeg liker ikke flåkjeftede personer.
flåte [flååte] s.m. (flåte|n, -r, -ne)
1. Cái bè.
De drog nedover Mississippi på en flåte. | gummi+flåte Bè bằng cao su. | rednings+flåte Bè cấp cứu.
2. Đoàn tàu, đội thuyền, hạm đội.
Russerne holdt øvelse med store deler av sin militære flåte. | fiske+flåte Đoàn tàu đánh cá. | handels+flåte Đội thương thuyền. | krigs+flåte Hạm đội. | tank+flåte Đoàn tàu chở dầu.
FN [ef en] navn. → Forente nasjoner
fnise [fniise] v. (fnis|er, -te, -t)
Cười khúc khích, cười hềnh hệch.
Ungene fniste. | fnis s.n. Sự cười khúc khích, cười hềnh hệch.
fnugg [fnug] s.n. (fnugg|et, -, -a/-ene)
Mảy, mảnh nhỏ tí ti.
Det er helt rent her, ikke et fnugg av støv. | å ikke forstå et fnugg Không hiểu một mảy may gì cả. | å ikke ha fnugg av sjanse Không may tí nào cả. | snø+fnugg Mảy tuyết, bụi tuyết. | støv+fnugg Hạt bụi.
folde [fåle] v. (fold|er, -a/-et, -a/-et)
Gấp, xếp.
Han foldet hendene og bad til Gud. | å folde noe sammen Gấp, xếp vật gì lại. | å folde ut noe Mở, dở vật gì ra. | folde+skjørt s.n. Váy xếp.
folder [fålder] s.m. (folder|en, -e, -ne)
Bìa cứng đựng giấy tờ, tập giấy nhỏ.
en folder med nyttige opplysninger om Norge
fole [foole] s.m. → føll
folk [fålk] s.n. (folk|et, -, -a/-ene)
1. Dân chúng, quần chúng. Người ta.
Det var mange/mye folk i gatene på 17. mai. | Folkene gikk opp til sjefen og klaget. | å gjøre folk av noen Giáo dục, dạy bảo ai. | å oppføre seg som folk Cư xử đàng hoàng, đứng đắn.
2. Người ta.
Folk tror at det skal være slik. | Tror du folk vil forstå det?
3. Dân tộc.
det norske folk | folkene i den tredje verden
folkeavstemning [fålkeaavstemning] s.m. (folkeavstemning|en, -er, -ene)
Cuộc, sự trưng cầu dân ý.
Det ble holdt folkeavstemning om Norge burde bli medlem av Fellesmarkedet.
folkedans [fålkedans] s.m. (folkedans|en, -er, -ene)
Vũ điệu dân tộc.
Gangar, halling og springar er norske folkedanser.
folkehøgskole [fålkehøøgskoole] s.m. (folkehøgskole|n, -r, -ne) = folkehøyskole
Trường phổ thông đại chúng dạy kiến thức tổng quát (nặng về xã hội) cho những người trên 17 tuổi, không theo một chương trình bó buộc nào (không có thể chế thi cử hoặc tốt nghiệp). Ngoài ra cũng có trường thiên về tôn giáo.
Alle kan gå på folkehøyskole, uansett tidligere utdanning.
folkelig [fålkeli] a. (folkelig, -e)
Bình dân, giản dị.
Han snakker folkelig. | folkelig kultur
folkemengde [fålkemengde] s.m. (folkemengde|n, -r, -ne) = folkemengd
1. Đám đông (người).
Folkemengden beveget seg langsomt. | Jeg så en jeg kjente inne i folkemengden.
2. Dân số.
Norge har en folkemengde på 4 millioner.
folkemusikk [fålkemusik] s.m. (folkemusikken)
Âm nhạc có tính cách dân tộc.
Norsk folkemusikk har lange tradisjoner.
folkeregister [fålkeregister] s.n. (folkeregist|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Cơ quan kiểm tra dân số.
Han sendte melding til folkeregisteret om at han var flyttet.
folkeskikk [fålkesjik] s.m. (folkeskikken)
Phong tục, tập quán của một dân tộc.
Det hører ikke til god folkeskikk å snakke med mat i munnen. | Du eier ikke folkeskikk.
folkeskole [fålkeskoole] s.m. (folkeskole|n, -r, -ne)
Trường tiểu học.
å gå i/på folkeskolen
folkeslag [fålkeslaag] s.n. (folkeslag|et, -, -a/-ene)
Dân tộc, chủng tộc.
Han er interessert i fremmede folkeslags levevis.
folketannrøkt [fålketanrøkt] s.fm. (folketannrøkt|a/-en)
Sự chữa trị và chăm sóc răng miễn phí cho trẻ con.
Skoletannpleien utgjør den viktigste del av folketannrøkta.
folketrygd [fålketrygd] s.fm. (folketrygd|a/-en)
Cơ quan an sinh xã hội có mục đích trợ giúp (cho những ai cư ngụ tại Na-Uy bất kể quốc tịch nào) trong các trường hợp thai nghén, sinh nở, bệnh hoạn, tàn tật, thất nghiệp, già lão, qua đời, cô nhi quả phụ. Xem thêm chữ "sykepenger", "pensjon", "stønad", "dagpenger".
Alle som arbeider må betale en del av sin inntekt til folketrygden.
Folkeuniversitetet [fålkeuniværsiteete] navn.
Trường bách khoa bình dân.
Folkeuniversitetet driver voksenopplæring.
folkevalgt [fålkevalkt] a. (folkevalgt, -e)
Do dân bầu.
Stortingsrepresentanter er folkevalgte.
folkevett [fålkevet] s.n. (folkevettet)
Lương tri.
Vis folkevett!
folkevise [fålkeviise] s.fm. (folkevis|a/-en, -er, -ene)
Dân ca.
"Draumkvedet" er vår mest kjente folkevise. | folkevise+dans s.m. Vũ dân tộc của Bắc Âu. | folkevise+leik s.m. Vũ dân tộc của Bắc Âu.
folklore [fålklååre] s.m. (folkloren)
Phong tục, tập quán cổ truyền của một dân tộc.
Folklore omfatter eventyr, viser, danser, overtro, skikker o.l. | folkloristikk s.m. Khoa nghiên cứu về phong tục, tập quán cổ truyền của một dân tộc.
folksom [fålksåm] a. (folksom|t, -me)
Nhiều người, đông đúc.
Det var folksomt på møtet.
f.o.m. [fraa å mee] → med
fomle [fomle] v. (foml|er, -a/-et, -a/-et)
Làm vụng về, loay hoay.
Han stod og fomlet med buksesmekken.
fond [fån] s.n. (fond|et, -, -a/-ene)
Vốn dự trữ. Quỹ.
Bedriften avsatte 2 millioner kroner til et fond. | Jeg fikk stipend fra et lite fond. | et fond av kunnskaper Một số kiến thức lớn lao.
fonn [fån] s.f. (fonn|a, -er, -ene)
1. Đống, khối tuyết.
Han kjørte rett inn i ei fonn.
2. Băng hà.
De gikk på ski på fonna om sommeren.
for [foor] v. → fare
for [foor] s.n. (foret)
1. Thức ăn của gia súc.
å gi dyra fôr
2. Lớp vải lót phía trong của quần áo.
Denne frakken har for.
for [får] prep.
1. Trước, đằng trước, phía trước, trước mặt.
Han skjøv slåen for døren. | Dette skjedde rett for øynene våre. | til høyre/venstre for Về bên phải của, về bên trái của. | å komme for dagen Bị phát hiện, đưa ra ánh sáng... | å bringe for dagen Mang ra ánh sáng. | Saken kom for retten. Vấn đề được đưa ra trước tòa án. | å ha/være for hånden Ở trong tầm tay. | å ligge for døden Nằm chờ chết. | å stå for tur Đến phiên, đến lượt. | dag for dag Ngày lại ngày. | Julen står for døren. Mùa giáng sinh đã gần kề. | for+hjul s.n. Bánh xe trước. | for+sete s.n. Ghế trước (xe hơi).
2. Quá, rất, lắm.
Det er for sent å gjøre noe med det. | Han fikk bot fordi han hadde kjørt for fort.
3. Trong.
| Han er ansatt for to år. Nó được thâu nhận làm việc trong hai năm. | De ble venner for livet. Họ trở thành bạn suốt đời. | nå for tiden Hiện nay, bây giờ. | for to dager siden Đã hai ngày rồi. | for første/annen gang Lần thứ nhất, lần thứ nhì.
4. Chỉ ý trao đổi.
| Han kjøpte en bil for 50.000 kroner. Ông ta mua một chiếc xe với giá 50.000 kroner. | Hun fikk god lønn for arbeidet. Cô ta được việc lương cao. | for enhver pris Bằng bất cứ giá nào. | ikke for alt i verden Không bao giờ trên cõi đời này. | Øye for øye, tann for tann. Mắt đổi mắt, răng đổi răng. | å gi stener for brød Làm một việc vô ích cho ai. | en gang for alle Một lần cuối cùng. | Han spiser for to. Anh ta ăn gấp đôi người khác.
5. So với. Cho.
Han er stor for alderen. | lesebok for grunnskolen | å ha lett for å klare noe Làm việc gì một cách dễ dàng. | for det meste Phần lớn. | for en stor del Đa số, phần lớn. | jeg for min del Về phần tôi. | for så vidt Hầu như, gần như. Đến một mức độ nào đó. | å ha bruk for noe Cần dùng vật gì. | Bilen gikk tom for bensin. Xe hết xăng.
6. Thuận.
å diskutere for og imot en sak | å stemme for et forslag | å være for seg Linh động, lanh lẹ. | Det har ikke noe for seg. Không dùng được vào việc gì cả.
7. Chỉ phương cách, trạng huống.
| å sove for åpent vindu Ngủ để cửa sổ mở. | Båten lå for anker. Tàu bỏ neo. | for full fart Hết tốc lực.
8. Vì, về. Để. Bởi vì. Để, để cho, để mà. (Chỉ mục đích hay ý định.)
å bli straffet for en forbrytelse | Jeg har lue på hodet for at jeg ikke skal fryse. | Jeg kan ikke gå, for jeg har så vondt i foten. | Han må være kommet, for jeg hører stemmen hans ute i gangen. | å grue for noe | Jeg gjør det for din skyld. | å løpe for livet Chạy trối chết. | Alle kom for å se. Mọi người đến để xem.
9. Như.
Vi regner saken for avgjort. | å ta noe for gitt Xem việc gì như là chuyện dĩ nhiên. | å finne for godt å Cho việc gì là tốt, là được. | å ha for vane Có thói quen. | for eksempel Thí dụ như.
for- [får] pref.
Tiếp đầu ngữ đặt trước động từ để chỉ việc đã rồi.
banne - forbanne | brenne - forbrenne | dampe - fordampe | dele - fordele | fryse - forfryse | klare - forklare | svinne - forsvinne
fora [foora] s.n. → forum
forakt [fårakt] s.m. (forakten)
Sự khinh bỉ, khinh thường, khinh khi.
Han avviste tilbudet med forakt.
forakte [fårakte] v. (forakt|er, -a/-et, -a/-et)
Khinh bỉ, khinh thường, khinh khi.
Hun forakter ham. | Sunt folkevett skal man ikke forakte.
foraktelig [fårakteli] a. (foraktelig, -e, -ere, -st)
1. Khinh bỉ, khinh khi, khinh miệt.
et foraktelig uttrykk i ansiktet
2. Đáng khinh bỉ, đáng khinh miệt.
Det er foraktelig å snakke usant.
foran [fåran] prep.
1. Trước, trước mặt, phía trước.
å stå foran speilet | Brevet ditt ligger foran meg. | Han skyver problemene foran seg. | Vi står foran en viktig periode.
2. Trước, đằng trước, phía trước, trước mặt.
å sitte foran i bilen | å gå foran med et godt eksempel Làm gương tốt.
forandre [fårandre] v. (forandr|er, -a/-et, -a/-et)
Thay đổi, biến đổi, sửa đổi, đổi.
Har du forandret mening? | Jeg ser du har forandret hårfrisyre. | Tidene forandrer seg.
forandring [fårandring] s.fm. (forandring|a/-en, -er, -ene)
Sự thay đổi, biến đổi, sửa đổi.
Det har skjedd en forandring med ham. | å foreta en forandring | Hun liker forandring.
forarge [fårarge] v. (forarg|er, -a/-et, -a/-et)
Làm khó chịu, làm chướng tai, gai mắt.
Det forarget ham at jeg kom så sent. | forargelig a. Làm khó chịu, trái ý.
forargelse [fårargelse] s.m. (forargelsen)
Sự, mối phẫn uất, phẫn nộ, tức giận.
Hans opptreden vakte forargelse.
forarget [fårarget] a. (forarge|t, -de/-te) = forarga
Phẫn uất, phẫn nộ, tức giận.
Jeg er forarget over henne. | Jeg var forarget fordi han snakket stygt om sin mor.
forbandt [fårbant] v. → forbinde
forbanne [fårbane] v. (forban|ner, -na/-net/-te, -na/-net/-t)
1. Kêu xin Thượng Đế trừng phạt việc gì (ai).
Forbannet være dem som gjør dette. | Han hatet og forbannet dem.
2. Chửi rủa, nguyền rủa.
Han forbannet den elendige radioen som aldri virket. | å forbanne seg på noe Thề sẽ làm việc gì.
forbannelse [fårbanelse] s.m. (forbannelse|n, -r, -ne)
Sự, lời nguyền rủa, chửi rủa. Tai họa, tai ương.
Han kom med eder og forbannelser. | Spillegalskap er en forbannelse. | Kaniner ble til en forbannelse i Australia.
forbannet [fårbanet] a. (forbanne|t, -de/-te) = forbanna
1. Bị nguyền rủa, chửi rủa.
Det forbannete regnværet ødela hele ferien. | å bli forbannet Nổi giận.
2. Quá chừng, quá đỗi.
Det vet du forbannet godt! | Maten var forbanna god.
forbasket [fårbasket] a. (forbaske|t, -de/-te) = forbaska
1. Quỉ quái, quỉ quyệt (chửi rủa).
Den forbaskede bilen vil jo ikke starte!
2. Quá chừng, quá đỗi.
Det var forbasket synd at du ikke klarte det.
forbaud [fårbæu] v. → forby
forbause [fårbæuse] v. (forbaus|er, -a/-et, -a/-et)
Làm kinh ngạc, ngạc nhiên.
Det forbauser meg at han har klart å slutte å røyke.
forbauselse [fårbæuselse] s.m. (forbauselsen)
Sự kinh ngạc, ngạc nhiên.
Det var stor forbauselse da det viste seg at han var rømt. | Til sin forbauselse fikk hun jobben.
forbedre [fårbeedre] v. (forbedr|er, -a/-et, -a/-et)
Cải thiện, làm tốt đẹp, sửa sang.
De har forbedret kvaliteten på varene. | Han forbedret verdensrekorden på distansen.
forbedring [fårbeedring] s.fm. (forbedring|a/-en, -er, -ene)
Sự sửa sang, cải thiện.
Det har skjedd en forbedring med ham.
forbehold [fårbehål] s.n. (forbehold|et, -, -a/-ene)
Sự hạn chế, giới hạn. Sự dè dặt, thận trọng.
Det tas forbehold om endring av tidspunktet.
forbeholde [fårbehåle] v. (forbehold|er, -t, -t)
Hạn chế, giới hạn. Dè dặt, thận trọng.
Jeg forbeholder meg retten til å si nei.
forberede [fårbereede] v. (forbered|er, -te, -t)
Sửa sọan, chuẩn bị, dự bị.
De forbereder festen til i kveld. | Han forbereder seg til eksamen. | å forberede seg på noe Chờ đợi, dự bị, ước định điều gì. | å være/møte forberedt Đã sửa soạn trước (bài vở).
forberedelse [fårbereedelse] s.m. (forberedelse|n, -r, -ne)
Sự sửa soạn, chuẩn bị, dự bị.
Det ble en fiasko, p.g.a. dårlig forberedelse. | konfirmasjons+forberedelse Khóa học dành cho những người chuẩn bị chịu phép thêm sức.
forbi [fårbii] prep.
1. Qua, ngang qua, vượt qua.
Vi gikk forbi huset. | Han kjørte forbi tre biler. | Vi kom forbi en hyggelig kafé. | å snakke forbi hverandre Ông nói gà, bà nói vịt.
2. (Đi) Ngang qua, qua trước mặt.
å fare/gå/komme/kjøre forbi | Det er ikke til å komme forbi. Việc ấy không thể tránh khỏi được. | Det gikk meg hus forbi. Tôi không thể hiểu được. | Forbi+kjøring forbudt! Cấm qua mặt! | i forbi+farten Lúc đi (vượt) qua mặt.
3. Đã qua, đã xong, đã kết thúc, đã chấm dứt.
| Det er forbi mellom dem. Họ đã dứt tình với nhau. | Det er forbi. Đã qua đời.
forbigå [fårbiigåå] v. (forbi|går, -gikk, -gått)
Đối xử bất công.
Hun ble forbigått ved ansettelsen av ny lærer. | å forbigå noe i taushet Bỏ qua không muốn đề cập đến việc gì.
forbigåelse [fårbiigååelse] s.m. (forbigåelse|n, -r, -ne)
Sự, điều bất công.
Det var en klar forbigåelse at ikke han fikk stillingen.
forbigående [fårbiigååene] a. (forbigående, -)
Đi qua, thoáng qua, tạm, nhất thời, ngắn ngủi.
Sykdommen er forbigående, du blir snart frisk igjen. | forbigående oppholdsvær
forbilde [fårbilde] s.n. (forbild|et, -er, -a/-ene)
Kiểu mẫu, khuôn mẫu. Người, vật làm mẫu.
Han har sin far som forbilde. | Hvem har du brukt som forbilde i romanen?
forbinde [fårbine] v. (for|binder, -bandt, -bundet)
1. Nối lại, chắp, nối, đâu, hợp lại.
En bro forbinder øya med fastlandet.
2. Liên tưởng, nghĩ đến.
Hva forbinder du med dette ordet?
3. Băng bó, rịt (vết thương).
Den som forbinder et sår, bør ha renvaskede hender. | å forbinde armen
forbindelse [fårbinelse] s.m. (forbindelse|n, -r, -ne)
1. Sự giao thông, liên lạc, quan hệ.
Har du forbindelse med henne? | å sette seg i forbindelse med noen Liên lạc với ai. | å stå i forbindelse med noe(n) Có liên hệ, liên quan với việc gì (ai). | brev+forbindelse Sự liên lạc thư từ. | telefon+forbindelse Sự liên lạc điện thoại. | fly+forbindelse Sự liên lạc hàng không.
2. Bằng hữu, bạn hữu (qua các dịch vụ thương mãi).
Han har mange forbindelser i utlandet. | forretnings+forbindelse 1) Người quen trong các dịch vụ thương mãi. 2) Sự giao dịch thương mãi.
3. (Hóa) Hợp chất.
Vann er en kjemisk forbindelse av hydrogen og oksygen. | å inngå forbindelse med noe 1) Hóa hợp với một chất nào. 2) Giao dịch với ai.
4. Trường hợp, tình thế, cảnh ngộ, sự kiện.
I denne forbindelse vil jeg også nevne at... | i noen forbindelser
forbinding [fårbining] s.fm. (forbinding|a/-en, -er, -ene)
Sự băng, rịt vết thương. Băng vải rịt vết thương.
Forbinding av sår kan stanse en blødning. | Han tok forbindingen av.
forbitrelse [fårbitrelse] s.m. (forbitrelsen)
Sự tức giận, phẫn nộ, công phẫn.
Hans dårlige oppførsel førte til stor forbitrelse.
forbitret [fårbitret] a. (forbitre|t, -de/-te) = forbitra
Tức giận, giận dữ.
De var forbitret på ham.
forbli [fårblii] v. (for|blir, -ble/-blei, -blitt)
Lưu lại, ở lại.
| å forbli ungkar Vẫn còn, hãy còn độc thân.
forblø [fårbløø] v. (forblø|r, -dde, -dd)
Chết vì mất máu, xuất huyết.
forbløffe [fårbløfe] v. (forbløff|er, -a/-et, -a/-et)
Làm ngạc nhiên, kinh ngạc, chưng hửng.
Han ble forbløffet over å se henne der. | Du forbløffer meg virkelig.
forbokstav [fårbokstaav] s.m. (forbokstav|en, -er, -ene)
Mẫu tự đầu của một chữ.
Egennavn skrives med stor forbokstav. | Setningen begynner med stor forbokstav.
forbruk [fårbruuk] s.n. (forbruket)
Sự tiêu thụ, dùng.
Han har et stort forbruk av tobakk. | alkohol+forbruk Sự tiêu thụ rượu. | strøm+forbruk Sự tiêu thụ điện.
forbruke [fårbruuke] v. (forbruk|er, -te, -t)
Tiêu thụ, dùng.
Fabrikken forbruker mye energi.
forbruker [fårbruuker] s.m. (forbruker|en, -e, -ne)
Người tiêu thụ.
Produsenten må alltid tenke på forbrukernes behov. | Forbruker+rådet navn. Cơ quan bảo vệ người tiêu thụ. | forbruker+ombudsmannen navn. Viên thanh tra giá cả thị trường. | Forbruker+rapporten navn. Tạp chí do cơ quan bảo vệ người tiêu thụ ấn hành.
Forbruker- og administrasjonsdepartementet [fårbruuker å administrasjoonsdepartemange] navn. Bộ vật giá và bảo vệ giới tiêu thụ.
forbryte [fårbryyte] v. (for|bryter, -brøt, -brutt)
Phạm pháp.
å forbryte seg mot landets lover
forbrytelse [fårbryytelse] s.m. (forbrytelse|n, -r, -ne)
Sự phạm pháp.
Mord, voldtekt og ran er alvorlige forbrytelser.
forbryter [fårbryyter] s.m. (forbryter|en, -e, -ne)
Người phạm tội, phạm nhân, kẻ phạm pháp.
En farlig forbryter har rømt fra fengslet.
forbud [fårbuud] s.n. (forbud|et, -, -a/-ene)
Sự cấm đoán, cấm chỉ, ngăn cấm.
I dette rommet er det forbud mot å røyke. | brev- og besøksforbud Cấm liên lạc thư từ và thăm viếng. | forbuds+skilt s.n. Bảng cấm.
forbudt [fårbut] a. (forbudt, -e)
Cấm đoán, cấm chỉ, cấm.
Det er forbudt å kjøre mot rødt lys. | Adgang forbudt!
forbund [fårbun] s.n. (forbund|et, -, -a/-ene)
1. Công đoàn, liên đoàn. Tổng hội.
Det nye idrettslaget søkte medlemskap i forbundet. | forbundsvise forhandlinger Sự thảo luận về lương bổng riêng từng nghiệp đoàn.
2. Liên bang.
| Forbunds+dagen navn. Quốc hội liên bang Tây Đức. | forbunds+kansler s.m. Thủ tướng liên bang Tây Đức.
forbundet [fårbunet] v. → forbinde
Forbundsrepublikken Tyskland [fårbunsrepubliken tysklan] navn. = Vest-Tyskland
Cộng hòa liên bang Tây Đức.
forby [fårbyy] v. (for|byr, -baud/-bød/-bydde, -budt/-bydd) = forbyde
Cấm, ngăn cấm.
Denne filmen bør forbys. | Jeg forbyr deg adgang til mitt hus.
fordampe [fårdampe] v. (fordamp|er, -a/-et, -a/-et)
Bốc hơi, bay hơi.
Vannet fordampet.
fordel [fårdeel] s.m. (fordel|en, -er, -ene)
Ưu điểm, lợi điểm. Lợi ích, mối lợi. Lợi thế.
Begge løsningene har sine fordeler og ulemper. | Han snudde alt til sin fordel. | fordelene ved å bo i en by | Det kan du med fordel gjøre. Anh cứ yên lòng làm việc ấy. | å dra fordel av noe Lợi dụng việc gì. | å være til fordel for noen Thuận tiện, có lợi ích cho ai.
fordelaktig [fårdeelakti] a. (fordelaktig, -e)
Có lợi, có ích, lợi.
Jeg tror det vil være fordelaktig å tie. | varer til fordelaktige priser
fordele [fårdeele] v. (fordel|er, -te, -t)
Phân phát, phân chia, phân phối, phân bố.
Hvordan skal pengene fordeles? | Vi må fordele arbeidet over to år. | Utgiftene må fordeles på flere personer.
fordeling [fårdeeling] s.fm. (fordeling|a/-en, -er, -ene)
Sự phân phát, phân chia, phân phối, phân bố.
fordeling av arbeidsoppgaver | den geografiske fordeling av dyr og planter
forderve [fårdærve] v. (forderv|er, -a/-et, -a/-et)
Làm hư hỏng, làm băng hoại, đồi bại, suy đồi.
Voldsfilmer kan forderve barnesinnet. | fordervelig a. Làm đồi bại, suy đồi, băng hoại.
fordervelse [fårdærvelse] s.m. (fordervelsen)
Sự đồi bại, băng hoại, bại hoại, suy đồi.
Folket levde i synd og fordervelse. | å spre død og fordervelse Gieo rắc tai ương và chết chóc. | å lukte/smake død og fordervelse Đánh mùi hôi thối, nếm vị cay đắng.
fordervet [fårdærvet] a. (forderve|t, -de/-te) = forderva
Đồi bại, băng hoại, bại họai, suy đồi.
Han har en fordervet moral. | å le seg fordervet Cười ngặt nghẽo.
fordi [fårdii] konj. = for di
Vì, bởi vì.
Han kom for sent på skolen fordi han hadde forsovet seg.
fordjupning [fårjuupning] s.m. =→ fordypning
fordoble [fårdåble] v. (fordobl|er, -a/-et, -a/-et)
Gấp đôi, gấp hai.
Hans inntekt ble fordoblet da han fikk den nye jobben.
fordom [fårdåm] s.m. (fordomm|en, -er, -ene)
Thành kiến, thiên kiến.
en mann full av fordommer
fordomsfri [fårdåmsfrii] a. (fordomsfri|tt, -e)
Không có thành kiến, không thiên kiến.
å foreta en fordomsfri vurdering av noe
fordra [fårdraa] v. (for|drar, -drog, -dradd/-dratt)
Chịu đựng, kham chịu. (Thường dùng ở thể phủ định.)
Han fordrar ikke å stå opp tidlig. | Jeg kan ikke fordra ham.
fordre [fårdre] v. (fordr|er, -a/-et, -a/-et)
Đòi hỏi, yêu sách.
Dette studiet fordrer mye arbeid.
fordring [fårdring] s.fm. (fordring|a/-en, -er, -ene)
1. Yêu sách, sự đòi hỏi.
Du stiller for store fordringer til meg.
2. (Luật) Trái quyền.
| utestående fordringer Trái khoản. | fordrings+haver s.m. Trái chủ.
fordringsløs [fårdringsløøs] a. (fordringsløs|t, -e) = fordringslaus
Không có cao vọng, kỳ vọng. Khiêm tốn, khiêm nhượng.
Han er beskjeden og fordringsløs.
fordrive [fårdriive] v. (for|driver, -drev/-dreiv, -drevet)
Xua đuổi, tống xuất, trục xuất. Làm cho trôi qua (thì giờ).
De fordrev tiden med sang. | Fienden ble fordrevet fra sine stillinger.
fordrog [fårdroo] v. → fordra
fordufte [fårdufte] v. (forduft|er, -a/-et, -a/-et)
Trốn mất, biến mất, chuồn mất.
Da hun kom, var han forduftet.
fordunste [fårdunste] v. (fordunst|er, -a/-et, -a/-et)
Bốc hơi, bay hơi.
Bensin fordunster lett.
fordypning [fårdyypning] s.m. (fordypning|en, -er, -ene) = fordjupning
1. Chỗ lõm, trũng.
en fordypning i terrenget
2. Sự chuyên cần. Sự chăm chú.
fordypning i naturfagene
fordyre [fårdyyre] v. (fordyr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm tăng giá, nâng cao giá.
Emballasjen fordyrer varene.
fordømme [fårdøme] v. (fordøm|mer, -te, -t)
Kết án, lên án. (Tôn) Đày xuống địa ngục.
USA fordømte invasjonen i Afghanistan. | å bli fordømt av Gud
fordømmelse [fårdømelse] s.m. (fordømmelsen)
Sự kết án, lên án. (Tôn) Sự đày xuống địa ngục.
Boka inneholdt en fordømmelse av regjeringen. | evig fordømmelse
fordømt [fårdømt] a. (fordømt, -e)
1. Khốn nạn, khốn kiếp. (Dùng như tĩnh từ).
Din fordømte idiot!
2. Quá độ, quá chừng. (Dùng như trạng từ).
Dette var fordømt ergerlig. | Han spiller fordømt god fotball.
fordøye [fårdøye] v. (fordøy|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
1. Tiêu, tiêu hóa.
å fordøye maten
2. Lãnh hội, thấu triệt.
å fordøye kunnskapene
3. Nhịn nhục, nhẫn nhục.
Jeg kan ikke fordøye hans intoleranse.
fordøyelig [fårdøyeli] a. (fordøyelig, -e)
Dễ tiêu hóa, có thể tiêu hóa được.
lett fordøyelig mat
fordøyelse [fårdøyelse] s.m. (fordøyelsen)
Sự tiêu hóa.
Grovbrød er bra for fordøyelsen. | fordøyelses+besvær s.n. Sự khó tiêu. | fordøyelses+sykdom s.m. Bệnh về bộ máy tiêu hóa.
fore [foore] v. (for|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
1. Cho súc vật ăn.
Han fôrer grisene.
2. Cho dữ kiện (vào máy điện toán v.v...).
å fôre en datamaskin
3. May lót lớp vải lót trong quần áo.
Kjolen er foret. | å fore en jakke
forebygge [fåårebyge] v. (forebyg|ger, -de, -d)
Ngăn ngừa, phòng ngừa.
å forebygge trafikkulykker
foredrag [fååredraag] s.n. (foredrag|et, -, -a/-ene)
Sự, cuộc diễn thuyết.
Han holdt et foredrag om Asia.
foregripe [fååregriipe] v. (fore|griper, -grep/-greip, -grepet)
Làm trước, nói trước.
Vi må ikke foregripe avgjørelsen. | å foregripe begivenhetenes gang Đề cập quá sớm về một sự kiện.
foregå [fååregåå] v. (fore|går, -gikk, -gått)
1. Xảy ra, xảy đến.
Handlingen i filmen foregår i Paris. | Hva er det som foregår der borte?
2. Làm gương, noi gương.
Hun foregikk de andre med et godt eksempel.
forekomme [fåårekåme] v. (forekom|mer, -, -met)
1. Gặp, có, xảy ra.
Det forekommer ikke feil i det han skriver.
2. Xảy ra, xảy đến.
Tyveri har aldri forekommet her tidligere.
3. Hình như, dường như, có vẻ như. (Dùng ở thể vô nhân cách.)
Det forekommer meg at jeg har sett ham før.
forekommende [fåårekåmene] a. (forekommende, -)
Ân cần, niềm nở, sốt sắng.
Læreren var svært forekommende da vi spurte om hjelp.
forekomst [fåårekåmst] s.m. (forekomst|en, -er, -ene)
Sự hiện hữu, có.
Det er store forekomster av olje i Nordsjøen.
foreldelse [fåreldelse] s.m. (foreldelsen)
(Luật) Thời hiệu.
| foreldelses+frist s.m. Kỳ hạn của thời hiệu.
foreldet [fåreldet] a. (forelde|t, -de/-te) = forelda
1. Xưa, cũ, cổ.
en foreldet uttrykksmåte | foreldete moter
2. (Luật) Quá thời hiệu.
en foreldet forbrytelse | et foreldet krav
foreldre [fåreldre] s.m.pl. (foreld|er, -eren, -re, -ra/-rene)
Cha mẹ.
Han synes barna skal hjelpe foreldrene. | Han har mistet én av sine foreldre. | foreldre+møte s.n. Buổi họp các phụ huynh học sinh. | foreldreløs a. Không có cha mẹ, mồ côi cha mẹ.
foreldremyndighet [fåreldremyndiheet] s.fm. (foreldremyndighet|a/-en)
Quyền hành của cha mẹ đối với con cái ở tuổi vị thành niên.
Foreldremyndigheten opphører når barnet er 18 år.
forelegg [fååreleg] s.n. (forelegg|et, -, -a/-ene)
(Luật) Sự phạt vi cảnh. Án vi cảnh.
Han fikk et forelegg for fartsovertredelse. | forenklet forelegg (Luật) Tiền phạt vi cảnh.
forelesning [fååreleesning] s.m. (forelesning|en, -er, -ene)
Bài giảng trên đại học.
Han holdt en forelesning om vietnamesisk språk. | Studentene gikk på forelesningen. | forelesnings+katalog s.m. Sách kê khai các nơi, môn và giờ giấc giảng dạy tại đại học. | forelese v. Giảng bài (bậc đại học).
foreligge [fåårelige] v. (fore|ligger, -lå, -ligget)
Có, hiện diện.
Det foreligger ingen grunn til mistanke. | Når vil boken foreligge?
forelske [fårelske] v. (forelsk|er, -a/-et, -a/-et)
Say mê, phải lòng, mến, yêu thương.
De er forelsket. | Hun er forelsket i ham. | Han har forelsket seg i bilen.
forelskelse [fårelskelse] s.m. (forelskelse|n, -r, -ne)
Sự say mê, phải lòng, mến, yêu thương.
en heftig forelskelse
foreløpig [fååreløøpi] a. (foreløpig, -e)
Tạm thời, nhất thời, lâm thời.
Dette er bare en foreløpig løsning. | Foreløpig må du klare deg med disse pengene.
forene [fåreene] v. (foren|er, -te, -t)
Kết hợp, hợp lại, liên kết. Hòa hợp.
Ved forente anstrengelser klarte vi det. | Alkohol og bilkjøring lar seg ikke forene. | å forene det nyttige med det behagelige | De forente nasjoner (FN) Liên hiệp Quốc. | De forente stater (USA) Hợp chủng quốc, Hoa-Kỳ. | gjen+forene Kết hợp lại.
forening [fåreening] s.fm. (forening|a/-en, -er, -ene)
1. Sự liên kết, kết hợp.
Norges forening med Danmark var slutt i 1814. | gjen+forening Sự kết hợp.
2. Hội đoàn, đoàn thể.
Hun er medlem av en forening.
forenkle [fårengkle] v. (forenkl|er, -a/-et, -a/-et)
1. Làm cho đơn giản, giản tiện, giản yếu.
Kan du forenkle det litt? | forenklet forelegg (Luật) Tiền phạt vi cảnh.
2. Thu gọn, rút gọn.
å forenkle dobbelt konsonant
foresatt [fååresat] a. (foresatt, -e)
1. Người trên, kẻ bề trên, người có thẩm quyền.
Karakterboken må vises til foreldre eller foresatte.
2. (Quân) Thượng cấp.
Soldaten avla rapport til nærmeste foresatte.
foreslå [fååreslåå] v. (fore|slår, -slo, -slått)
Đề nghị.
Han foreslo at vi skulle gå på kino. | Jeg vil foreslå ham som formann.
forespørsel [fåårespørsel] s.m. (forespørs|elen, -ler, -lene)
Sự dò hỏi, dọ hỏi.
Han fikk forespørsel om å delta på møtet.
forestille [fåårestile] v. (forestil|ler, -te, -t)
1. Tiêu biểu, tượng trưng.
Denne tegningen forestiller en sau.
2. (refl.) Tưởng tượng, hình dung.
Hun prøvde å forestille seg hvordan det ville bli i et nytt land.
forestilling [fåårestiling] s.fm. (forestilling|a/-en, -er, -ene)
1. Xuất (phim, kịch).
Forestillingen begynner kl. 17.00.
2. Ý niệm, ý nghĩ.
å ha en klar forestilling om noe | vrang+forestilling Ý niệm sai lầm.
foreta [fååretaa] v. (fore|tar, -tok, -tatt)
Làm, thi hành, thực hành.
De har ingenting å foreta seg. | å foreta en undersøkelse
foretrekke [fååretreke] v. (fore|trekker, -trakk, -trukket)
Ưa, thích, chuộng hơn.
Jeg foretrekker te framfor kaffe.
forfall [fårfal] s.n. (forfallet)
1. Sự vắng mặt vì một lý do gì.
Han hadde lovlig forfall. | å melde forfall Thông báo vắng mặt.
2. Sự suy vi, suy tàn, suy đồi.
Landet er i forfall. | moralsk forfall
3. Hạn, kỳ hạn.
Avgiften ble betalt to dager etter forfall. | forfalls+dag s.m. Ngày hạn, nhật kỳ.
forfalle [fårfale] v. (forfal|ler, -t, -t)
1. Đổ nát, điêu tàn, hư hỏng.
Huset forfaller.
2. (Luật) Quá hạn trả tiền.
Lysregningen forfaller om fem dager.
forfalske [fårfalske] v. (forfalsk|er, -a/-et, -a/-et)
Giả mạo, ngụy tạo.
Han reiste ut av landet med/på forfalsket pass. | Han forfalsket sjefens underskrift.
forfalskning [fårfalskning] s.m. (forfalskning|en, -er, -ene)
Sự giả mạo, ngụy tạo.
Maleriet er en forfalskning. | penge+forfalskning Sự làm bạc giả.
forfatning [fårfatning] s.m. (forfatning|en, -er, -ene)
1. Hiến pháp.
Dette strir mot landets forfatning.
2. Trạng thái, tình trạng.
Sykkelen var i dårlig forfatning.
forfatte [fårfate] v. (forfatt|er, -a/-et, -a/-et)
Viết, sáng tác.
Hvem har forfattet brevet?
forfatter [fårfater] s.m. (forfatter|en, -e, -ne)
Văn sĩ, nhà văn. Tác giả.
Boka var skrevet av en berømt forfatter.
forfedre [fårfeedre] s.m.pl. (forfedrene)
Tổ tiên, tiền nhân.
Mine forfedre kom fra Tyskland. | Forfedrenes ånder er viktige i mange religioner. | forfedre+dyrkelse s.m. Sự thờ cúng tổ tiên.
forfengelig [fårfengeli] a. (forfengelig, -e)
Phô trương, khoe khoang.
Han synes hun er forfengelig. | forfengelighet s.fm. Sự phô trương, khoe khoang.
forferdelig [fårfærdeli] a. (forferdelig, -e, -ere, -st)
1. Kinh khủng, khủng khiếp, rùng rợn, ghê sợ.
Har du hørt om den forferdelige ulykken?
2. Quá, rất.
Filmen var forferdelig morsom.
forferdelse [fårfærdelse] s.m. (forferdelsen)
1. Sự khủng khiếp, kinh hãi, rùng rợn.
Til min store forferdelse gikk det et ras over veien.
2. Tai nạn, tai biến.
Det kommer til å ende med forferdelse.
forfjamselse [fårfjamselse] s.m. (forfjamselsen)
Sự rối trí, mất hồn. Sự hoảng hốt, sửng sốt, kinh ngạc.
I forfjamselsen gikk han på feil buss. | forfjamset a. Rối trí, mất hồn, hoảng hốt, sửng sốt.
forfjor [fårfjoor] s.
Năm kia (năm trước năm ngoái).
Han kjøpte bilen i forfjor.
forfra [fårfraa] adv.
1. Từ phía trước, từ đàng trước, trước mặt.
Han tok et bilde av henne forfra og et fra siden.
2. Từ đầu.
Jeg har glemt alt, så jeg må begynne forfra igjen.
forfremme [fårfreme] v. (forfremm|er, -a/-et, -a/-et)
Thăng chức.
Majoren ble forfremmet til oberst.
forfremmelse [fårfremelse] s.m. (forfremmelse|n, -r, -ne)
Sự thăng chức.
Forfremmelsen gjorde de andre misunnelige.
forfriskning [fårfriskning] s.m. (forfriskning|en, -er, -ene)
Sự giải khát, giải lao.
De tok seg en forfriskning i pausen.
forfryse [fårfryyse] v. (for|fryser, -fraus/-frøs, -frosset)
Bị cóng, tê cóng.
Han forfrøs fingrene i snøen.
forfrysning [fårfryysning] s.m. (forfrysning|en, -er, -ene)
Sự tê cóng, lạnh buốt.
Det var så kaldt at det var fare for forfrysninger.
forfølge [fårføle] v. (for|følger, -fulgte, -fulgt)
Theo dõi, đeo đuổi.
Hun ble forfulgt av en skummel mann. | å bli/være forfulgt av uhell Bị vận rủi đeo đuổi. | å forfølge en sak Đeo đuổi một vụ kiện. | å forfølge suksessen Đeo đuổi thắng lợi.
forfølgelse [fårfølgelse] s.m. (forfølgelse|n, -r, -ne)
1. Sự theo dõi, truy nã, tầm nã.
Politiet har gjenopptatt forfølgelsen av forbryterne. | forfølgelses+vanvidd s.n. Chứng bệnh thần kinh (do các ám ảnh như bị theo dõi).
2. Sự hành hạ, ngược đãi.
Jødene ble utsatt for forfølgelse under den annen verdenskrig.
forføre [fårføøre] v. (forfør|er, -te, -t)
1. Quyến rũ, dụ dỗ (đàn bà con gái để làm tình).
Han prøvde å forføre henne.
2. Cám dỗ, dụ dỗ.
Han lot seg forføre til å stjele.
forgasser [fårgaser] s.m. (forgasser|en, -e, -ne)
Bộ chế hòa khí (động cơ máy nổ).
rusk i forgasseren
forgifte [fårjifte] v. (forgift|er, -a/-et, -a/-et)
1. Đầu độc, đánh thuốc độc.
Han ble forgiftet med arsenikk av kona. | Maten var forgiftet.
2. Làm hư hỏng, phá rối, phá đám.
Han forgiftet den gode stemningen med sine intriger.
forgiftning [fårjiftning] s.m. (forgiftning|en, -er, -ene)
Sự ngộ độc, trúng độc.
Han døde av forgiftning. | akutt/kronisk forgiftning Sự ngộ độc cấp thời/kinh niên. | mat+forgiftning Sự ngộ độc vì thức ăn.
forgikk [fårjik] v. → forgå
forgjengelig [fårjengeli] a. (forgjengelig, -e)
Ngắn ngủi, có giới hạn, không vĩnh cửu, diệt vong.
forgjengelig lykke | forgjengelige goder
forgjenger [fårjenger] s.m. (forgjenger|en, -e, -ne)
Người làm trước, đi trước, tiền nhiệm.
min forgjenger i stillingen
forgjeves [fårjeeves] a. (forgjeves, -)
Vô hiệu, uổng công vô ích.
Han prøvde forgjeves å starte bilen. | Alt var forgjeves!
forglemmelse [fårglemelse] s.m. (forglemmelse|n, -r, -ne) = forglømmelse
Sự quên sót, thiếu sót.
Det skyldes en forglemmelse at gulvet ikke er vasket.
forgrening [fårgreening] s.fm. (forgrening|a/-en, -er, -ene) = forgreining
Cành, nhánh, ngành. Chi nhánh.
blodårenes/jernbanenettets forgreninger | Selskapet har forgreninger i utlandet. | Sognefjorden har mange forgreninger.
forgrunn [fårgrun] s.m. (forgrunnen)
1. Phía trước, phần phía trước (cảnh, tấm hình, sân khấu).
På bildet ser vi en hest i forgrunnen og en skog i bakgrunnen.
2. (Phần) Chính, quan trọng.
Denne saken stod i forgrunnen ved valget. | forgrunns+figur s.m. Nhân vật chính.
forgude [fårguude] v. (forgud|er, -a/-et, -a/-et)
Tôn sùng, sùng bái.
Hun ikke bare liker ham, hun forguder ham.
forgå [fårgåå] v. (for|går, -gikk, -gått)
1. Tiêu tan, tan vỡ, tiêu diệt, diệt vong.
Jeg forgår av sult. | Vår kjærlighet skal aldri forgå.
2. (refl.) Phạm pháp.
Han forgikk seg mot en mindreårig pike.
forgårs [fårgårs] s.
Hôm kia.
I dag er det torsdag, i forgårs var det tirsdag.
forhale [fårhaale] v. (forhal|er, -te, -t)
Làm chậm trễ, kéo dài thời gian.
å forhale en sak
forhand, forhand- [fårhan] =→ forhånd, forhånd-
forhandle [fårhandle] v. (forhandl|er, -a/-et, -a/-et)
1. Thảo luận, tranh luận, bàn cãi, điều đình.
De forhandlet om prisen.
2. Bán, buôn.
Firmaet forhandler møbler.
forhandler [fårhandler] s.m. (forhandler|en, -e, -ne)
1. Người bàn thảo, tranh luận, điều đình.
Forhandlerne klarte ikke å bli enige.
2. Người bán, người buôn.
Han er forhandler av biler.
forhandling [fårhandling] s.fm. (forhandling|a/-en, -er, -ene)
Sự bàn luận, thảo luận, tranh luận.
LO og NAF er i forhandlinger. | freds+forhandlinger Cuộc thảo luận về hòa bình. | lønns+forhandlinger Cuộc tranh luận về lương bổng.
forhandlingsrett [fårhandlingsret] s.m. (forhandlingsretten)
Quyền tranh tụng của nhân viên đối với chủ nhân về phương diện lương bổng cũng như điều kiện làm việc.
Forhandlingsretten er en viktig del av vårt demokrati.
forheng [fårheng] s.n. (forheng|et, -, -a/-ene)
Màn, rèm.
Han trakk forhenget til side. | dusj+forheng Màn che để tắm. | dør+forheng Rèm cửa.
forhenværende [fårhenvæærene] a. (forhenværende, -)
Cựu, nguyên, trước kia.
Forhenværende president Carter kom på besøk. | hans forhenværende kone
forhindre [fårhindre] v. (forhindr|er, -a/-et, -a/-et)
1. Cản trở, làm trở ngại, ngăn trở.
Han ble forhindret i arbeidet.
2. Tránh khỏi, thoát khỏi.
å forhindre ulykker
forhindring [fårhindring] s.fm. (forhindring|a/-en, -er, -ene)
Sự trở ngại, việc cản trở.
å støte på forhindringer
forhold [fårhål] s.n. (forhold|et, -, -a/-ene)
1. Sự so sánh, đối chiếu. Sự tương xứng. Tỷ lệ.
Pulveret blandes med vann i forholdet 1 til 3. | Forholdet mellom inntekter og utgifter er ganske bra. | Fortjenesten stod ikke i forhold til innsatsen. | Han er stor i forhold til alderen.
2. Sự quan hệ, liên quan, liên lạc.
Det var et godt forhold mellom lærer og elev.
3. Sự tư thông, thông giao, ngoại tình.
De hadde et forhold. | Hun hadde et forhold til/med en gift mann.
4. Tình thế, tình trạng, cảnh huống, cảnh ngộ, điều kiện.
De måtte arbeide under vanskelige forhold. | arbeids+forhold Điều kiện, tình trạng làm việc. | vær+forhold Tình trạng của thời tiết.
5. Cách cư xử, hành vi.
et straffbart forhold
forholde [fårhåle] v. (forhold|er, -t, -t)
(refl.) Cư xử, ăn ở.
Han visste ikke hvordan han skulle forholde seg. | Hun forholdt seg rolig. | Det forholder seg slik at... Vấn đề là...(để mở đầu một câu).
forholdsregel [fårhålsreegel] s.m. (forholdsreg|elen, -ler, -lene)
Biện pháp dự phòng, đề phòng.
Forholdsreglene var ikke tilstrekkelige. | å ta sine forholdsregler Thi hành các biện pháp dự phòng.
forholdsvis [fårhålsviis] adv.
Tương đối, khá.
Det er forholdsvis mange flinke elever i klassen.
forhør [fårhøør] s.n. (forhør|et, -, -a/-ene)
(Luật) Sự thẩm vấn, hỏi cung.
Han ble innkalt til forhør hos politiet.
forhøre [fårhøøre] v. (forhør|er, -te, -t)
1. (Luật) Thẩm vấn, lấy khẩu cung.
Dommeren forhørte ham.
2. (refl.) Thăm dò, dọ hỏi.
Han gikk i mange butikker og forhørte seg om prisene.
forhørsrett [fårhøørsret] s.m. (forhørsretten)
(Luật) Biện lý cuộc, công tố viện.
Forhørsretten ila ham en bot på 500 kroner.
forhøye [fårhøye] v. (forhøy|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
Tăng, nâng cao, đưa lên cao.
Buss-takstene ble forhøyet med 10 prosent. | å forhøye et tall Nâng cao trị số của một số (để rút gọn). | forhøyelse s.m. Sự tăng, nâng cao.
forhøyning [fårhøyning] s.m. (forhøyning|en, -er, -ene)
Chỗ cao, gò đất, mô đất.
Han gikk opp på en forhøyning for å se.
forhånd [fårhån] s. = forhand, førehand
Trước, trước hết, trước nhất.
Det må gjøres forberedelser på forhånd. | Jeg sa det jo på forhånd. | forhånds+bestilling s.fm. Sự đặt trước.
forhåndsstemme [fårhånsteme] s.m. (forhåndsstemme|n -r, -ne) = forhandsstemme, førehandsstemme
Sự bầu cử, đầu phiếu trước ngày bầu cử ấn định.
å avgi forhåndsstemme ved valget | forhånds+stemme v. Bầu cử, đầu phiếu trước ngày bầu cử ấn định.
forhåpentlig [fårhååpentli] adv.
Mong, trông mong, có hy vọng.
Det er forhåpentlig ikke sant. | forhåpentligvis adv. Mong, trông mong, có hy vọng.
forhåpning [fårhååpning] s.m. (forhåpning|en, -er, -ene)
Sự, mối trông mong, hy vọng.
Gi ham ikke for store forhåpninger. | å gjøre seg forhåpning om noe Trông mong/hy vọng vào việc gì. | forhåpnings+full a. Tràn trề hy vọng, đầy hy vọng.
forkaste [fårkaste] v. (forkast|er, -a/-et, -a/-et)
Phủ quyết, bác bỏ.
Forslaget ble forkastet.
forkastelig [fårkasteli] a. (forkastelig, -e)
Không thể chấp nhận được.
Det er forkastelig å lyve.
forkjærlighet [fårkjærliheet] s.fm. (forkjærlighet|a/-en)
Sự ưa thích, thương yêu đặc biệt.
Han har en forkjærlighet for kriminalromaner.
forkjøle [fårkjøøle] v. (forkjøl|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
(Y) Bị cảm lạnh, sổ mũi.
å forkjøle seg | å bli forkjølet
forkjølelse [fårkjøølelse] s.m. (forkjølelse|n, -r, -ne)
Chứng cảm, sổ mũi.
Forkjølelse er en svært vanlig sykdom. | Han var tett i nesen og tung i hodet av forkjølelse.
forkjøpsrett [fårkjøøpsret] s.m. (forkjøpsretten)
(Luật) Quyền ưu tiên mua.
Kommunen benyttet seg av sin forkjøpsrett.
forkjørsrett [fårkjøørsret] s.m. (forkjørsretten)
Quyền ưu tiên (lưu thông).
De som kjører på en forkjørsvei har forkjørsrett.
forkjørsvei [fårkjøørsvei] s.m. (forkjørsvei|en, -er, -ene) = forkjørsveg
Đường ưu tiên.
Når man kommer til en forkjørsvei, har man vikeplikt.
forklare [fårklaare] v. (forklar|er, -te, -t)
Giải thích, cắt nghĩa.
Kan du forklare meg hvordan man starter bilen? | Vil du ikke forklare hva du mener? | å forklare seg Khai, nói rõ (với nhà chức trách).
forklaring [fårklaaring] s.fm. (forklaring|a/-en, -er, -ene)
Sự giải thích, cắt nghĩa.
Han ga meg en forklaring. | en skriftlig forklaring | å avgi forklaring Khai (với nhà chức trách).
forkle [fårkle] s.n. (for|kleet, -klær, -klærne)
Tấm vải mang trước ngực cho khỏi bẩn quần áo.
Han tok på et forkle for ikke å skitne til klærne. | barne+forkle Yếm của em bé.
forkle [fårklee] v. (forkle|r, -dde, -dd)
Giả trang, cải trang.
Han kom seg ut av landet ved å forkle seg. | forkledd a. Giả trang, cải trang. | forkledning s.m. Sự giả trang, cải trang.
forkorte [fårkårte] v. (forkort|er, -a/-et, -a/-et)
Làm cho ngắn lại, rút ngắn, rút gọn.
Den nye tunnelen forkortet avstanden mellom de to stedene. | Et stort tobakksforbruk forkorter livet. | å forkorte en brøk Đơn giản một phân số. | forkortelse s.m. Sự viết tắt.
forkorting [fårkårting] s.fm. (forkorting|a/-en, -er, -ene)
1. Sự làm cho ngắn lại, rút ngắn, rút gọn.
forkorting av arbeidstiden | forkorting av en brøk Sự đơn giản một phân số.
2. Sự viết tắt.
"Kr." er en forkorting for "kroner". | UD er en forkorting for "Utenriksdepartementet".
forkunnskap [fårkunskaap] s.m. (forkunnskap|en, -er, -ene)
Ý niệm, ý thức, khái niệm, kiến thức đã có.
Kurset krever forkunnskaper i fysikk.
forkynne [fårkjyne] v. (forkyn|ner, -te, -t)
1. Giảng đạo.
Han reiser rundt og forkynner evangeliet. | forkynnelse s.m. Sự giảng đạo.
2. Tuyên bố, công bố, loan báo.
De forkynte at de skulle gifte seg. | å forkynne en dom Công bố bản án.
forlag [fårlaag] s.n. (forlag|et, -, -a/-ene)
Nhà xuất bản.
Boka er utsolgt fra forlaget.
forlange [fårlange] v. (forlang|er, -te, -t)
Đòi hỏi, đặt yêu sách.
Han forlanger erstatning for sykkelen du ødela.
forlate [fårlaate] v. (for|later, -lot, -latt)
1. Rời khỏi, bỏ lại, thoát ly.
Han vil forlate landet.
2. (Tôn) Tha lỗi, tha tội, xá tội.
"Forlat oss vår skyld!" | å forlate seg på noe Tin vào việc gì.
forlatelse [fårlaatelse] s.m.
Sự tha lỗi, tha tội.
Han hadde vært slem og kom for å be om forlatelse for det. | Om forlatelse! Xin lỗi, xin thứ lỗi cho tôi.
forlatt [fårlat] a. (forlatt, -e)
Hoang phế, hoang vu.
en forlatt landsby/bondegård
forleden [fårleeden] a.
Vừa mới đây.
Jeg traff ham forleden. | forleden dag
forlegen [fårleegen] a. (forleg|ent, -ne)
Xấu hổ, thẹn thùng, bẽn lẽn, mắc cở.
Gutten er så forlegen, han gjemmer seg bak moren sin. | Hun roste ham så mye at han ble forlegen. | forlegenhet s.fm. Sự xấu hổ, thẹn thùng, bẽn lẽn, mắc cở.
forlenge [fårlenge] v. (forleng|er, -a/-et, -a/-et)
Làm cho dài ra. Kéo dài (thời gian).
Veien ble forlenget. | Fristen ble forlenget.
forlengelse [fårlengelse] s.m. (forlengelse|n, -r, -ne)
Sự làm cho dài ra. Sự kéo dài (thời gian).
en forlengelse av jernbanen | forlengelse av tidsfristen
forlengs [fårlengs] adv.
Về phía trước, về đàng trước.
forlengs salto | å kunne noe forlengs og baklengs Biết tường tận việc gì.
for lengst [fårlengst] adv.
Từ lâu, đã lâu rồi.
Jeg er for lengst ferdig.
forlik [fårliik] s.n. (forlik|et, -, -a/-ene)
(Luật) Sự hòa giải, dàn xếp, điều giải.
De prøvde å få i stand et forlik.
forlike [fårliike] v. (forlik|er, -te, -t)
(Luật) Hòa giải, dàn xếp, điều giải.
De forlikte seg med hverandre. | å forlike de stridende parter
Forliksrådet [fårliiksrååde] navn.
(Luật) Tòa hòa giải.
Vi skal møte i Forliksrådet på tirsdag.
forlis [fårliis] s.n. (forlis|et, -, -a/-ene)
Sự đắm tàu, chìm tàu, thuyền.
Kapteinen omkom ved forliset. | skips+forlis Sự đắm tàu.
forlise [fårliise] v. (forlis|er, -te, -t)
Đắm tàu, chìm tàu.
Skipet forliste.
forlot [fårloot] v. → forlate
forlove [fårlååve] v. (forlov|er, -a/-et, -a/-et)
1. (refl.) Hứa hôn, đính hôn.
De forlovet seg i fjor og skal gifte seg i år. | "Er du gift?" "Nei, bare forlovet." | forlover s.m. Chứng nhân hôn phối.
2. (refl.) Hứa hẹn quá nhiều.
Nå må du ikke forlove deg.
forlovede [fårlååvede] s.m. (forlovede|n, -r, -ne)
Vị hôn phu, hôn thê.
Han kom sammen med sin forlovede.
forlovelse [fårlååvelse] s.m. (forlovelse|n, -r, -ne)
Sự đính hôn, hứa hôn. Lễ đính hôn.
Forlovelsen ble holdt hemmelig. | forlovelses+ring s.m. Nhẫn đính hôn.
forlystelse [fårlystelse] s.m. (forlystelse|n, -r, -ne)
Trò giải trí, tiêu khiển, thú vui.
I store byer kan man ha mange forlystelser. | Å gå på kino er en vanlig forlystelse.
forløp [fårløøp] s.n. (forløp|et, -, -a/-ene)
Sự phát triển, tiến triển.
sykdommens forløp | tids+forløp Khoảng thời gian.
forløpe [fårløøpe] v. (forløp|er, -, -et/-t)
Tiến triển, phát triển.
Alt forløp normalt.
forløper [fårløøper] s.m. (forløper|en, -e, -ne)
Sự xảy ra trước, đến trước.
Propellflyet var en forløper for jetfly.
forløsning [fårløøsning] s.m. (forløsning|en, -er, -ene)
1. (Y) Sự sổ nhau (khi sanh).
Forløsningen var smertefull.
2. (Tôn) Sự chuộc tội.
forløsning fra synd
form [fårm] s.fm. (form|a/-en, -er, -ene)
1. Hình, hình thể, hình dáng.
Hvilken form har bordet, er det rundt eller firkantet? | kvinnelige former | å passe på formene Giữ gìn thân hình, dáng người.
2. Cách thức, thể tài.
Kunstverket hadde en uvanlig form. | innhold og form | uttrykks+form Cách thức diễn đạt tư tưởng.
3. Dạng, thể.
Is er vann i fast form. | et stoff i flytende form
4. Phương thức, lối, cách thức.
en ny form for undervisning
5. Nghi thức, nghi lễ.
Han holder på formene.
6. Sự tráng kiện, mạnh mẽ, sung sức.
Han har trent mye, nå er han i form. | Hvordan er formen? | topp+form Sự dồi dào sức khỏe.
7. Khuôn mẫu.
en rund form til bløtkaker | kake+form Khuôn làm bánh. | støpe+form Khuôn đúc.
formalitet [fårmaliteet] s.m. (formalitet|en, -er, -ene)
Hình thức, thủ tục.
Mange formaliteter måtte ordnes da de skulle emigrere. | Søknaden var bare en formalitet, det var allerede bestemt at han skulle få stillingen.
formane [fårmaane] v. (forman|er, -te, -t)
Khuyên răn, khuyên bảo.
Hun formante dem om å være stille.
formaning [fårmaaning] s.fm. (formaning|a/-en, -er, -ene)
Sự khuyên răn, khuyên bảo.
Hun ga barna mange formaninger.
formann [fårman] s.m. (for|mannen, -menn, -mennene)
1. Cai, đốc công.
Formannen så etter at alle arbeidet skikkelig.
2. Hội trưởng, đoàn trưởng, đảng trưởng.
Han ble valgt til formann i fotballklubben. | nest+formann Phó hội trưởng, phó đảng trưởng, phó đoàn trưởng... | vise+formann Phó hội trưởng, phó đảng trưởng, phó đoàn trưởng...
formannskap [fårmanskaap] s.n. (formannskap|et, -/-er, -a/-ene)
Hội đồng xã, hội đồng thị xã, hội đồng tỉnh.
Partiet hadde bare én representant i formannskapet.
format [fårmaat] s.n. (format|et, -/-er, -a/-ene)
Khổ, cỡ (giấy, sách...).
A-4 er det vanligste format for papir. | et bilde i formatet 9x9 cm
forme [fårme] v. (form|er, -a/-et, -a/-et)
Làm thành, tạo thành, lập thành.
Hun formet en krukke av leire. | å forme ord og setninger | egg+formet a. Có hình quả trứng. | pære+formet a. Có hình trái lê.
formel [fårmel] s.m. (form|elen, -ler, -lene)
Công thức.
NaCl er en kjemisk formel.
formell [fårmel] a. (formel|t, -le)
1. Thuộc về hình thức, thể thức.
et formelt riktig bevis | en formell invitasjon Thiệp mời, giấy mời.
2. Theo nghi thức, nghi lễ.
Han er altfor formell.
3. Có tính cách hình thức, bề ngoài.
en formell protest
formenn [fårmen] s.m. → formann
formere [fårmeere] v. (former|er, -te, -t)
Sinh sôi, nẩy nở.
Kaniner formerer seg raskt.
formiddag [fårmidaag] s.m. (formiddag|en, -er, -ene)
Buổi sáng, ban sáng.
Han arbeidet om formiddagen og gikk på kurs om ettermiddagen.
formidle [fårmidle] v. (formidl|er, -a/-et, -a/-et)
Phổ biến rộng ra, truyền bá, truyền đạt.
En lærer formidler kunnskaper til elevene.
formidling [fårmidling] s.fm. (formidling|a/-en)
Sự phổ biến, truyền bá, truyền đạt.
Kontoret driver formidling av leiligheter. | formidling av nyheter | arbeids+formidling Sự môi giới việc làm. | bolig+formidling Sở địa ốc, công ty địa ốc.
forming [fårming] s.fm. (forming|a/-en)
1. Sự làm thành, tạo thành, lập thành (hình thể, câu văn...).
forming av trefigurer/setninger
2. Môn thủ công.
Hun er svak i matematikk, men flink i forming.
forminske [fårminske] v. (forminsk|er, -a/-et, -a/-et)
Làm giảm bớt, thu hẹp lại, làm nhỏ lại.
en tegning i forminsket målestokk
formode [fårmoode] v. (formod|er, -a/-et, -a/-et)
Giả sử, giả như, kể như, đoán chừng.
Du er trøtt, formoder jeg.
formue [fårmuue] s.m. (formue|n, -r, -ne)
1. Của cải, tài sản, cơ nghiệp.
Han har stor formue, men liten inntekt. | formues+skatt s.m. Thuế đánh trên tài sản, của cải.
2. Một số tiền lớn.
Han vant en formue i tipping. | formuende a. Giàu có.
formulere [fårmuleere] v. (formuler|er, -te, -t)
Bày tỏ, phát biểu. Viết, soạn, thảo (đơn...).
Du må formulere problemet ditt klarere hvis jeg skal forstå det.
formulering [fårmuleering] s.fm. (formulering|a/-en, -er, -ene)
Sự bày tỏ, phát biểu. Phương cách hành văn, lời văn.
Han brukte en uheldig formulering.
formål [fårmåål] s.n. (formål|et, -, -a/-ene)
1. Dự định, dự tính, ý định, chủ định.
Hva er formålet med ditt besøk?
2. Mục đích, mục tiêu.
Pengene går til et godt formål.
fornavn [fårnavn] s.n. (fornavn|et, -, -a/-ene)
Tên, tên gọi.
"Hva er ditt fornavn?" "Per." | å være på fornavn med noen Quen thân với ai.
fornekte [fårnekte] v. (fornekt|er, -a/-et, -a/-et)
Chối, chối bỏ, không nhận (người nào).
Han fornektet sine foreldre. | Han fornekter seg ikke. Anh ta lúc nào cũng như vậy.
fornem [fårnem] a. (fornem|t, -me)
Trang trọng, quý phái, cao sang.
en fornem herre
fornuft [fårnuft] s.m. (fornuften)
Lý trí, năng tri, lương tri, lẽ phải.
Bruk sunn fornuft! | å bringe noen til fornuft Hướng được ai trở về lẽ phải. | å ta fornuften fangen Giác ngộ, tỉnh ngộ, nhận thức lẽ phải. | fornufts+stridig a. Không đúng với lẽ phải, vô lý.
fornuftig [fårnufti] a. (fornuftig, -e, -ere, -st)
Hợp lý, hợp lẽ, phải lẽ, có lý trí.
Mennesket er et fornuftig vesen. | et fornuftig svar
fornye [fårnyye] v. (forny|er, -a/-et, -a/-et)
Thay mới, đổi mới. Gia hạn.
Førerkortet må fornyes før det utløper. | Han fornyet møblementet i stuen.
fornyelse [fårnyyelse] s.m. (fornyelse|n, -r, -ne)
1. Sự thay mới, đổi mới. Sự gia hạn.
fornyelse av passet
2. Sự thay đổi.
Vi trenger stadig fornyelse.
fornærme [fårnærme] v. (fornærm|er, -a/-et, -a/-et)
Làm mích lòng, phật ý, xúc phạm, sỉ nhục, lăng mạ.
Det du sa, fornærmet ham. | Er du fornærmet på meg?
fornærmelig [fårnærmeli] a. (fornærmelig, -e)
Gây mích lòng, phật ý, xúc phạm, sỉ nhục, lăng mạ.
| å ta noe fornærmelig opp Lấy làm phật ý vì việc gì.
fornærmelse [fårnærmelse] s.m. (fornærmelse|n, -r, -ne)
Sự mích lòng, phật ý, xúc phạm, sỉ nhục, lăng mạ.
Hun tok hans spørsmål om hennes alder som en fornærmelse.
fornøyd [fårnøyd] a. (fornøyd, -e) = fornøgd
Hài lòng, bằng lòng.
Glad og fornøyd gikk han hjem etter festen. | Han blir visst aldri fornøyd.
fornøyelig [fårnøyeli] a. (fornøyelig, -e)
Vui vẻ, khôi hài.
Det var en fornøyelig forestilling. | en fornøyelig liten gutt
fornøyelse [fårnøyelse] s.m. (fornøyelse|n, -r, -ne)
1. Sự vui vẻ, hài lòng.
"Vil du gjøre det for meg?" "Ja, med fornøyelse." | Det er meg en stor fornøyelse å ønske dere velkommen. | Jeg hadde fornøyelsen av å hilse på din onkel i går.
2. Trò giải trí, tiêu khiển, thú vui.
Det er få fornøyelser på dette stedet.
forord [fåroor] s.n. (forord|et, -, -a/-ene)
Bài tựa. Lời mở đầu.
Det er viktig å lese forordet til denne boka.
forover [fårååver] adv.
Về phía trước, về đàng trước.
Full fart forover! | Han bøyde seg forover.
forpakte [fårpakte] v. (forpakt|er, -a/-et, -a/-et)
Thuê ruộng đất.
Han forpakter gården. | forpakter s.m. Tá điền, người thuê ruộng đất.
forplante [fårplante] v. (forplant|er, -a/-et, -a/-et)
1. (refl.) Sinh sản, truyền giống.
Dyr og mennesker forplanter seg.
2. (refl.) Lan rộng, lan tràn.
Lyd forplanter seg hurtigere gjennom vann enn gjennom luft. | Uroen forplanter seg.
forplantning [fårplantning] s.fm. (forplantning|a/-en)
Sự truyền giống, truyền chủng.
forplantning av slekten | forplantnings+dyktig a. Có khả năng truyền giống, sinh sản. | forplantnings+lære s.fm. Sinh lý học. | forplantnings+organer s.n.pl. Cơ quan sinh dục.
forplikte [fårplikte] v. (forplikt|er, -a/-et, -a/-et)
Buộc, ép buộc, bắt buộc, cưỡng bách.
Jeg føler meg forpliktet til å komme. | Kontrakten forplikter kjøperen til å betale innen 3 måneder.
forpliktelse [fårpliktelse] s.m. (forpliktelse|n, -r, -ne)
Bổn phận, nghĩa vụ, nhiệm vụ, trách nhiệm.
Hun har mange forpliktelser.
forrest [fårest] adv.sup.
Đầu tiên, trước hết, trước nhất.
å stå forrest i køen
forreste [fåreste] a.sup. (forreste, -)
Đầu tiên, trước hết, trước nhất.
I forreste rekke satt regjeringen.
forresten [fåresten] adv. = for resten
Hơn nữa, ngoài ra.
Det er forresten noe jeg må si deg først. | Forresten, jeg har ikke tid.
forretning [fåretning] s.fm. (forretning|a/-en, -er, -ene)
1. Sự buôn bán, kinh doanh, thương mãi.
Han gjorde en god forretning. | å gjøre forretning på noe Thương mãi việc gì. | forretnings+mann s.m. Thương gia, nhà doanh nghiệp.
2. Tiệm, cửa hàng thương mãi.
Forretningen har åpent fra kl. 9 til kl. 16.
forrige [fårje] a. (forrige, -)
Trước, vừa qua, vừa rồi (thời gian).
Jeg besøkte henne forrige uke. | forrige gang | hennes forrige mann
forringe [fåringe] v. (forring|er, -a/-et, -a/-et)
Làm giảm giá trị.
For lang lagring forringer kvaliteten på varene.
forræder [fåreeder] s.m. (forræder|en, -e, -ne)
Kẻ phản bội, phản nghịch, phản quốc.
en forræder mot sitt land
forræderi [fårederii] s.n. (forræderiet)
Sự phản bội, phản quốc.
Desertering er forræderi mot fedrelandet.
forråd [fårååd] s.n. (forråd|et, -, -a/-ene)
Vật để dành, dự trữ.
De har et stort forråd av grønnsaker. | kunnskaps+forråd Kiến thức.
forråde [fårååde] v. (forråd|er, -te, -t)
Phản, phản bội, làm phản.
Han forrådte sitt land.
forråtnelse [fåråtnelse] s.m. (forråtnelsen)
Sự ung thối, rữa, mục nát.
Fisken gikk i forråtnelse.
forsake [fårsaake] v. (forsak|er, -a/-et, -a/-et) = forsage
Cữ, kiêng, nhịn.
Store kunstnere må forsake mye.
forsakelse [fårsaakelse] s.m. (forsakelse|n, -r, -ne) = forsagelse
Sự cữ, kiêng, nhịn.
et liv i forsakelse
forsamling [fårsamling] s.fm. (forsamling|a/-en, -er, -ene)
Hội nghị, buổi họp, phiên nhóm.
Han talte til forsamlingen. | general+forsamling Đại hội đồng. | nasjonal+forsamling Quốc hội.
forseelse [fårseeelse] s.m. (forseelse|n, -r, -ne)
(Luật) Tội vi cảnh.
En forseelse er et mindre alvorlig lovbrudd.
forsere [fårseere] v. (forser|er, -te, -t)
1. Gia tăng tốc độ, gia tăng nhịp độ.
Han forserte mot slutten av løpet. | å forsere arbeidstempoet
2. Xuyên phá, chọc thủng (vòng vây...).
De prøvde å forsere porten. | Demonstrantene forserte politiets sperringer.
forsettlig [fårsetli] a. (forsettlig, -e)
(Luật) Cố ý, hữu ý.
en forsettlig handling | forsettlig drap Sự, tội cố sát.
forside [fårsiide] s.fm. (forsid|a/-en, -er, -ene)
Mặt trước, mặt tiền, phía trước.
På forsiden av boka er det et bilde. | forside+pike s.fm. Hình cô gái trên bìa tạp chí.
forsikre [fårsikre] v. (forsikr|er, -a/-et, -a/-et)
1. Quả quyết, cam đoan, bảo đảm.
Eleven forsikret at han hadde skrevet stilen uten hjelp. | å forsikre noen om noe Quả quyết với ai về việc gì.
2. Làm cho rõ, chắc chắn. Xem lại cho chắc.
Han forsikret seg om at alt var i orden.
3. Bảo hiểm, bảo kê.
Han forsikret huset mot brann.
forsikring [fårsikring] s.fm. (forsikring|a/-en, -er, -ene)
1. Sự bảo đảm, cam đoan.
Jeg stoler ikke på hans forsikringer. | forsikring på ære og samvittighet Lời thề trên danh dự và lương tâm.
2. Sự bảo hiểm, bảo kê.
Han tegnet forsikring på bilen. | forsikrings+ordning s.fm. Điều kiện. bảo hiểm. | forsikrings+polise s.m. Khế ước bảo hiểm. | forsikrings+sum s.m. Trị giá bảo hiểm. | brann+forsikring Bảo hiểm hỏa họan. | livs+forsikring Bảo hiểm nhân thọ. | tyveri+forsikring Bảo hiểm trộm cắp.
forsikringspremie [fårsikringspreemie] s.m. (forsikringspremie|n, -r, -ne)
Lệ phí bảo hiểm hàng năm.
Han betaler en forsikringspremie på 500 kr. i året.
forsikringsselskap [fårsikringselskaap] s.n. (forsikringsselskap|et, -/-er, -a/-ene)
Công ty bảo hiểm.
Forsikringsselskapet utbetalte 20.000 kroner i skadeserstatning. | gjensidig forsikringsselskap Công ty bảo hiểm trong đó thân chủ đóng bảo hiểm cũng là cổ phần viên.
forsiktig [fårsikti] a. (forsiktig, -e, -ere, -st)
1. Cẩn thận, thận trọng.
Vær forsiktig i trafikken!
2. Dè dặt, khiêm tốn.
Han spurte forsiktig om å få bli med.
forsiktighet [fårsiktiheet] s.fm. (forsiktighet|a/-en)
Sự cẩn thận, thận trọng.
Maskinen må behandles med forsiktighet.
forsinke [fårsingke] v. (forsink|er, -a/-et, -a/-et)
Làm chậm trễ.
Et uhell forsinket byggingen av båten.
forsinkelse [fårsingkelse] s.m. (forsinkelse|n, -r, -ne)
Sự chậm trễ.
Forsinkelsen skyldes strømbrudd.
forsinket [fårsingket] a. (forsinke|t, -de/-te) = forsinka
Chậm, trễ, muộn.
Toget er 10 minutter forsinket.
forskaling [fårskaaling] s.fm. (forskaling|a/-en, -er, -ene)
Ván khuôn đúc bê-tông.
De var ferdige med forskalingen til muren. | forskale v. Đóng khuôn ván để đúc bê-tông.
forskanse [fårskanse] v. (forskans|er, -a/-et, -a/-et)
(Quân) Đắp lũy, đắp lô-cốt để ẩn náu.
Terroristene forskanset seg i bygningen. | å forskanse en leir
forske [fårske] v. (forsk|er, -a/-et, -a/-et)
Nghiên cứu, khảo cứu.
Han har forsket i kinesisk historie.
forsker [fårsker] s.m. (forsker|en, -e, -ne)
Nghiên cứu gia, nhà khảo cứu.
Det er mange forskere på universitetene.
forskjell [fårsjel] s.m. (forskjell|en, -er, -ene)
Sự khác nhau, dị đồng, bất đồng, dị biệt, sai biệt, khác biệt.
Det er stor forskjell på sommer og vinter. | Jeg ser ingen forskjell, de må være tvillinger! | å gjøre forskjell på noen Thiên tư, thiên vị ai.
forskjellig [fårsjeli] a. (forskjellig, -e, -ere, -st)
1. Khác, khác nhau, bất đồng, dị đồng.
De to språkene er veldig forskjellige.
2. Khác nhau, nhiều, các.
Av forskjellige grunner kan jeg ikke komme. | Han har hatt forskjellige jobber.
forskjøv [fårsjøøv] v. → forskyve
forskning [fårskning] s.m. (forskningen)
Sự nghiên cứu, khảo cứu.
Universitetet driver både med forskning og undervisning.
forskole [fårskoole] s.m. (forskole|n, -r, -ne)
Trường dự bị.
Det er planer om å opprette en forskole for sivile tjenestepliktige.
forskott, forskott- [fårskåt] s.n. =→ forskudd, forskudd-
forskrekke [fårskreke] v. (forskrekk|er, -a/-et, -a/-et)
Làm sợ hãi.
Han ble forskrekket da han hørte det.
forskrekkelig [fårskrekeli] a. (forskrekkelig, -e, -ere, -st)
Ghê gớm, dễ sợ, khủng khiếp, ghê rợn.
De laget et forskrekkelig spetakkel.
forskrekkelse [fårskrekelse] s.m. (forskrekkelse|n, -r, -ne)
Sự sợ hãi.
Til min store forskrekkelse så jeg at pengene var forsvunnet.
forskudd [fårskud] s.n. (forskudd|et, -, -a/-ene) = forskott
Tiền ứng trước, đặt trước, vay trước.
Han spurte om han kunne få forskudd på lønnen. | Husleien betales på forskudd. | å ta sorgene på forskudd Lo lắng quá sớm. | forskuttere v. Trả tiền trước.
forskuddsskatt [fårskudskat] s.m. (forskuddsskatten) = forskottsskatt
Tiền thuế lợi tức trả trước.
Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av forskuddsskatt.
forskuddstrekk [fårskudstrek] s.n. (forskuddstrekket) = forskottstrekk
Tiền thuế lợi tức bị khấu trừ trước vào mỗi kỳ lương.
Han har et forskuddstrekk på 35 prosent.
forskyve [fårsjyyve] v. (for|skyver, -skjøv, -skjøvet)
1. Dời , đổi chỗ, xê dịch.
Lasten forskjøv seg. | Stormen forskjøv skipets last. | forskyvning s.m. Sự dời, đổi chỗ, xê dịch.
2. Sửa đổi. Hoãn (thời gian).
Timeplanen ble forskjøvet.
forslag [fårslaag] s.n. (forslag|et, -, -a/-ene)
Sự đề nghị, đề xướng. Ý kiến.
Forslaget ble avvist. | Jeg har et forslag: Vi går på kino. | å framsette forslag om noe Đưa ra đề nghị về việc gì. | lov+forslag Dự luật.
forslå [fårslåå] v. (for|slår, -slo, -slått)
Cung ứng, đáp ứng đầy đủ.
Du skal få hjelp så det forslår. | Han arbeidet så det forslo.
forslått [fårslåt] a. (forslått, -e)
Bị thương, thương tích (khi té hay đụng chạm).
Han var forslått i ansiktet da vi fant ham.
forsmak [fårsmaak] s.m.
Sự nếm mùi đau khổ hay sung sướng.
Snøen i oktober var en forsmak på vinteren.
forsmedelig [fårsmeedeli] a. (forsmedelig, -e, -ere, -st)
Nhục nhã, ô nhục.
Han syntes det var forsmedelig å bli avvist.
forsmå [fårsmåå] v. (forsmå|r, -dde, -dd)
Khước từ, từ chối, không nhận.
Jeg håper dere ikke forsmår denne beskjedne gaven. | en forsmådd frier | forsmådd kjærlighet
forsnakke [fårsnake] v. (forsnakk|er, -a/-et, -a/-et)
(refl.) Nói lơ đễnh, nói hớ.
Han forsnakket seg, så nå er det ingen hemmelighet lenger. | Å unnskyld, jeg forsnakket meg, jeg ville ikke ha sagt det. | forsnakkelse s.m. Sự nói lơ đễnh, nói hớ.
forsnevring [fårsnevring] s.fm. (forsnevring|a/-en, -er, -ene)
(Y) Sự co, teo lại.
forsone [fårsoone] v. (forson|er, -te, -t)
1. Hòa giải, dàn xếp, điều đình, giảng hòa.
De hadde kranglet, men ble forsonet igjen.
2. (refl.) Tự chấp nhận.
Han måtte forsone seg med at han hadde kreft.
forsoning [fårsooning] s.fm. (forsoning|a/-en, -er, -ene)
Sự hòa giải, dàn xếp, điều đình, giảng hòa.
Han ønsker fred og forsoning. | Det kom til forsoning mellom ektefellene.
forsove [fårsååve] v. (forsov|er, -, -et)
(refl.) Ngủ quên.
Hun kom for sent på skolen, fordi hun hadde forsovet seg.
forspille [fårspile] v. (forspil|ler, -te, -t)
Bỏ qua, lãng phí.
Du har forspilt dine muligheter til å få jobben.
forsprang [fårsprang] s.n. (forspranget)
Sự dẫn đầu, đi trước, tới trước.
Jeg klarte ikke å nå igjen tyven, han hadde et forsprang på 20 meter.
forstad [fårstaad] s.m. (for|staden, -steder, -stedene)
Ngọai ô, vùng phụ cận thành phố.
Mange bor i en forstad, men arbeider i byen. | Mange flytter ut av byen og til forstedene. | forstads+beboer s.m. Dân cư ngụ ở ngọai ô. | forstads+bebyggelse s.m. Nhà cửa ở ngọai ô.
forstand [fårstan] s.m. (forstanden)
1. Năng tri, trí tuệ, trí não, trí năng.
Det går over min forstand. | å gå fra forstanden Mất trí.
2. Kiến thức, sự thông thạo, thành thạo.
Har du forstand på biler?
3. Ý nghĩa.
Et helikopter er ikke et fly i egentlig forstand. | i videste forstand | i bokstavelig forstand Theo đúng ý nghĩa.
forstandig [fårstandi] a. (forstandig, -e, -ere, -st)
Khôn ngoan, biết điều, biết lẽ phải.
Han er en forstandig mann.
forstavelse [fårstaavelse] s.m. (forstavelse|n, -r, -ne) = forstaving
(Văn) Tiếp đầu ngữ.
"Be-" er forstavelse i "behandle", "besøke", "besvare". | "For-" er forstavelse i "forhandle", "forsøke", "forsvare". | "U-" er forstavelse i "urett", "uhell".
forsterke [fårstærke] v. (forsterk|er, -a/-et, -a/-et)
1. Làm cho mạnh, chắc, vững, kiên cố thêm.
De forsterket muren med stålstenger. | forsterkning s.m. Sự làm cho mạnh, chắc, vững, kiên cố thêm.
2. Khuếch đại (âm thanh).
å forsterke lyden | forsterker s.m. Máy khuếch đại.
3. Gia tăng số lượng.
Laget ble forsterket med to mann.
forstod [fårstoo] v. → forstå
forstoppelse [fårståpelse] s.m. (forstoppelsen)
(Y) Chứng táo bón.
Man kan få piller mot forstoppelse.
forstrekning [fårstrekning] s.m. (forstrekning|en, -er, -ene)
(Y) Sự dãn, trương quá mức, căng thẳng.
Forstrekning kan gi kink i ryggen.
forstuing [fårstuuing] s.fm. (forstuing|a/-en, -er, -ene) = forstuving
(Y) Sự trật gân.
å få en forstuing i ankelen
forstyrre [fårstyre] v. (forstyrr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm rối, phá rối, quấy rầy, làm phiền.
Hysj, du må ikke forstyrre, far arbeider med norskleksen. | å være forstyrret Bối rối, rối trí.
forstyrrelse [fårstyrelse] s.m. (forstyrrelse|n, -r, -ne)
Sự quấy rầy, quấy rối.
Unnskyld forstyrrelsen! | forstyrrelser på fjernsynet
forstørre [fårstøre] v. (forstørr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm rộng thêm, lớn hơn, phóng đại.
å forstørre et fotografi
forstørrelse [fårstørelse] s.m. (forstørrelse|n, -r, -ne)
Sự phóng đại.
en forstørrelse i formatet 13x13 cm | forstørrelses+glass s.n. Kính lúp, kính phóng đại.
forstå [fårståå] v. (for|står, -stod, -stått)
1. Hiểu, nhận thức, hiểu biết.
Forstår du det ordet? | Forstår du hva jeg mener? | Han forstår ikke engelsk. | å forstå seg på noe Thông thạo, thông hiểu việc gì. | å gjøre seg forstått Làm cho ai hiểu.
2. Biết, khôn ngoan.
Han forstår å innrette seg i tilværelsen. | forståsegpåer s.m. Người tự cho mình hiểu biết hết mọi việc.
forståelig [fårstååeli] a. (forståelig, -e)
1. Có thể hiểu được, nhận thức được, lãnh hội được.
en forståelig bok | å gjøre seg forståelig på et språk Diễn đạt cho ai hiểu bằng một ngôn ngữ.
2. Cảm thông, có thể tha thứ được.
en forståelig feil
forståelse [fårstååelse] s.m. (forståelsen)
1. Sự hiểu, hiểu biết, nhận thức, lãnh hội
Bildene letter forståelsen av teksten.
2. Mối cảm thông.
Jeg har forståelse for hans problem.
forståelsesfull [fårstååelsesful] a. (forståelsesfull|t, -e)
Hiểu biết, dễ cảm thông.
Hun har en forståelsesfull mann.
forsvant [fårsvant] v. → forsvinne
forsvar [fårsvaar] s.n. (forsvaret)
1. Sự che chở, giữ gìn, bảo vệ.
forsvar av menneskerettighetene | selv+forsvar Sự tự vệ.
2. (Quân) Sự phòng thủ, phòng vệ.
Forsvaret har mange utdanningstilbud. | Landet har et sterkt forsvar. | Forsvars+departementet navn. Bộ quốc phòng. | land+forsvar Lục quân. | luft+forsvar Không quân. | sjø+forsvar Hải quân. | sivil+forsvar Nhân dân tự vệ.
3. (Luật) Sự bào chữa, biện hộ.
Forsvarets prosedyre varte i to timer.
forsvare [fårsvaare] v. (forsvar|er, -te, -t)
1. Tự vệ, chống cự.
Hunden angrep ham, og han måtte forsvare seg.
2. (Quân) Phòng thủ, chống giữ.
å forsvare landet mot angrep
3. (Luật) Bào chữa, biện hộ.
Han fikk anledning til å forsvare seg i retten. | Kan du forsvare det du har gjort?
forsvarer [fårsvaarer] s.m. (forsvarer|en, -e, -ne)
1. Luật sư biện hộ.
Forsvareren la ned påstand om full frifinnelse.
2. Hậu vệ (thể thao).
Forsvarerne spilte dårlig.
forsvarlig [fårsvaarli] a. (forsvarlig, -e)
An toàn, chắc chắn. Có thể biện bạch được.
Det er ikke forsvarlig å drikke alkohol i arbeidstiden. | Er sikkerhetsforskriftene på plattformene forsvarlige? | Han holdt seg på forsvarlig avstand.
forsvarsløs [fårsvaarsløøs] a. (forsvarsløs|t, -e) = forsvarslaus
Không được che chở, bảo vệ.
et forsvarsløst barn
forsvinne [fårsvine] v. (for|svinner, -svant, -svunnet)
Biến mất, mất tích.
Mannen er sporløst forsvunnet. | Snøen forsvant. | Forsvinn! Cút đi! Xéo đi!
forsyne [fårsyyne] v. (forsyn|er, -te, -t)
1. Cung cấp, cấp. Chu cấp, cung ứng. Tiếp tế.
Hvem forsyner deg med penger?
2. (refl.) Tự lấy cho mình (thức ăn...).
Han er stor nok til å forsyne seg selv nå. | Værsågod forsyn deg! | Takk, jeg er forsynt. Cám ơn tôi đã dùng (ăn) đủ.
forsyning [fårsyyning] s.fm. (forsyning|a/-en, -er, -ene)
Sự cung cấp, cung ứng, tiếp tế.
Landet trenger forsyninger av mat. | kraft+forsyning Sự cung cấp điện lực. | mat+forsyning Sự cung cấp thực phẩm.
forsøk [fårsøøk] s.n. (forsøk|et, -, -a/-ene)
1. Sự thử, dự tính, dự định.
Du får bare ett forsøk til. | forsøk på tyveri
2. Sự thí nghiệm.
De driver forsøk med en ny sort tomater.
forsøke [fårsøøke] v. (forsøk|er, -te, -t)
Thử, thí nghiệm.
Du må forsøke å ta deg sammen. | Forsøk en gang til! | Har du forsøkt å ringe til ham?
forsømme [fårsøme] v. (forsøm|mer, -te, -t)
Sao lãng, chểnh mảng, bỏ mặc.
Han forsømmer sine plikter. | å ta igjen det forsømte Làm bù, làm rút cho kịp công việc sao lãng. | forsømmelse s.m. Sự sao lãng, chểnh mảng, bỏ mặc.
forsørge [fårsørge] v. (forsørg|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
Cấp dưỡng, bảo bọc, bảo trợ.
Han forsørger kone og to barn.
forsørger [fårsørger] s.m. (forsørger|en, -e, -ne)
Người cấp dưỡng, bảo bọc, bảo trợ.
Jeg er forsørger for mann og to barn. | enslig forsørger Người ở trong tình trạng ly dị, góa bụa, độc thân... có trách nhiệm nuôi hoặc cấp dưỡng con cái. | familie+forsørger Người bảo bọc gia đình.
forsørgerfradrag [fårsørgerfraadraag] s.n. (forsørgerfradrag|et, -, -a/-ene)
Tiền chiết khấu thuế do bảo bọc con cái.
forsørgerstipend [fårsørgerstipend] s.n. (forsørgerstipend|et, -, -a/-ene) = forsørgerstipendium
Học bổng dành cho sinh viên có gia đình để cấp dưỡng con cái.
Studenter med barn kan få forsørgerstipend.
for så vidt [fårsååvit]
Đến một mức độ nào.
Jeg kan for så vidt være enig.
fort [fort] a. (fort, -e)
1. Nhanh, mau, lẹ.
Han arbeider fort. | forte bevegelser
2. Dễ dàng (dùng như trạng từ.).
Det er fort gjort å gjøre feil. | Han kunne fort ha blitt overkjørt.
fortalte [fårtaalte] v. → fortelle
fortann [fårtan] s.fm. (for|tanna/-tannen, -tenner, -tennene)
Răng cửa.
Mennesket har åtte fortenner.
fortapelse [fårtaapelse] s.m. (fortapelsen)
(Tôn) Sự sa xuống địa ngục.
å redde noen fra fortapelsen
fortapt [fårtapt] a. (fortapt, -e)
1. Vô vọng, tuyệt vọng.
Vi er fortapt!
2. Yêu cuồng nhiệt.
Han er helt fortapt i henne.
3. Ngẩn ngơ, ngỡ ngàng, lạc lõng.
Du ser helt fortapt ut.
fortau [fårtæu] s.n. (fortau|et, -, -a/-ene)
Lề đường, vệ đường.
Gå på fortauet og ikke midt i gata!
fortegn [fårtein] s.n. (fortegn|et, -, -a/-ene)
1. Dấu của số đại số (dấu cộng hay trừ).
Tallet -4 har negativt fortegn, mens tallet +4 har positivt fortegn.
2. Dấu thăng, dấu giảm (âm nhạc).
I musikken brukes kryss og "b" som fortegn.
fortegnelse [fårteinelse] s.m. (fortegnelse|n, -r, -ne)
Danh sách, bản kê khai.
Har du en fortegnelse over medlemmene? | innholds+fortegnelse Mục lục.
fortelle [fårtele] v. (for|teller, -talte, -talt)
Kể lại, thuật lại.
Han fortalte en skrøne/vits. | Hun fortalte meg ikke hvem hun var. | Han fortalte om sitt hjemland, Vietnam. | en fortellende setning Câu xác định.
fortelling [fårteling] s.fm. (fortelling|a/-en, -er, -ene)
Truyện, câu truyện.
Han kan mange fortellinger.
fortenner [fårtener] s.fm. → fortann
fortid [fårtiid] s.fm. (fortid|a/-en)
1. Quá khứ, dĩ vãng, thời đã qua.
Han fortalte om sin fortid som sjømann. | begivenheter som hører fortiden til
2. (Văn) Thì quá khứ.
"Gikk" er fortid av verbet "gå". | fortid, nåtid og framtid
fortjene [fårtjeene] v. (fortjen|er, -te, -t)
Xứng đáng, đáng hưởng, đáng được, đáng bị.
Han fortjener ros.
fortjeneste [fårtjeeneste] s.fm. (fortjenest|a/-en, -er, -ene)
1. Lợi, lời, tiền kiếm được, làm ra, lợi tức.
Han kjøpte varene og solgte dem igjen med en fortjeneste på 100 kroner.
2. Tài trí, công lao, công trạng.
Det er hans fortjeneste at jeg klarte det så bra.
fortolle [fårtåle] v. (fortoll|er, -a/-et, -a/-et)
Đánh thuế, trả thuế.
Har De noe å fortolle? | Varene må fortolles før de tas inn i landet.
fortrinnsrett [fårtrinsret] s.m. (fortrinnsretten)
Quyền ưu tiên.
å ha fortrinnsrett til noe
fortrinnsvis [fårtrinsviis] adv.
Hơn, ưa chuộng hơn.
Han leser fortrinnsvis om kvelden.
fortrolig [fårtrooli] a. (fortrolig, -e)
1. Mật, kín.
et fortrolig dokument
2. Mật thiết, thân thiết, thân mật.
De hadde en fortrolig samtale. | å være/bli fortrolig med noe(n) 1) Trở nên thân thiết với việc gì (ai). 2) Thích ứng, quen với việc gì (ai).
3. Có kiến thức, hiểu biết.
Er du fortrolig med matematikkens begreper?
fortrolighet [fårtrooliheet] s.fm. (fortrolighet|a/-en)
1. Sự thân mật, thân thiết, mật thiết.
en samtale i fortrolighet
2. Kiến thức, sự hiểu biết.
fortrolighet med et emne
fortrylle [fårtryle] v. (fortryl|ler, -la/-let/-te, -la/-let/-t)
Làm mê hoặc, quyến rũ, thôi miên.
Vi ble helt fortryllet av henne. | ei fortryllende lita jente
fortsatt [fårtsat] a. (fortsatt, -e)
Vẫn còn, hãy còn.
Han er fortsatt medlem av klubben. | Ved fortsatt misbruk vil ordningen opphøre.
fortsette [fårtsete] v. (fort|setter, -satte, -satt)
Tiếp tục, tiếp nối, tiếp theo.
De forsatte (med) arbeidet etter en pause. | Dette kan ikke fortsette.
fortsettelse [fårtsetelse] s.m. (fortsettelse|n, -r, -ne)
Sự tiếp tục, tiếp nối, tiếp theo.
Fortsettelse side 12.
fortvile [fårtviile] v. (fortvil|er, -te, -t)
Thất vọng, tuyệt vọng.
Jeg vet det er vanskelig for deg, men du må ikke fortvile.
fortvilet [fårtviilet] a. (fortvile|t, -de/-te) = fortvilt
Tuyệt vọng, thất vọng, vô vọng, ngã lòng.
Han kjempet fortvilet. | et fortvilet forsøk
fortøye [fårtøye] v. (fortøy|er, -de, -d)
Cột, buộc chặt.
Hvor kan jeg fortøye båten? | fortøyning s.fm. Sự cột dây, buộc dây.
forum [foorum] s.n. (forum|et, -er/fora, -a/-ene/foraene)
Diễn đàn.
TV er et forum for debatt.
forunderlig [fårunderli] a. (forunderlig, -e, -ere, -st)
Lạ, lạ lùng, lạ thường, dị thường, khác thường.
Han har mange forunderlige idéer.
forundre [fårundre] v. (forundr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm kinh ngạc, ngạc nhiên.
Jeg ble forundret over det jeg så i Norge.
forundring [fårundring] s.fm. (forundring|a/-en)
Sự kinh ngạc, ngạc nhiên.
Til min store forundring gikk han igjen med en gang.
forurense [fårurense] v. (forurens|er, -a/-et, -a/-et)
Làm nhớp, dơ bẩn, dơ dáy, bẩn thỉu, ô nhiễm.
Bilen forurenser luften. | Kloakken forurenser vannet.
forurensning [fårurensning] s.m. (forurensning|en, -er, -ene)
Sự làm ô nhiễm, dơ dáy, dơ bẩn.
forurensning av luften | forurensnings+kilde s.m. Nguồn, chất ô nhiễm. | støy+forurensning Sự phiền nhiễu do tiếng động.
forut [fåruut] adv.
1. Trước, sớm (thời gian). Phát triển trước tuổi.
alt som skjedde forut for mordet | tre dager forut for ulykken | å være forut for sin tid Phát triển trước tuổi.
2. Đàng mũi, đầu thuyền.
Han sitter forut i båten.
foruten [fåruuten] prep.
Trừ ra, ngoại trừ, không kể.
Vi var tre stykker foruten meg. | Hun vasket og stelte foruten alt det andre. | å ikke kunne være noe(n) foruten Không thể thiếu việc gì (ai).
forutsa [fåruutsaa] v. → forutsi
forutsagt [fåruutsakt] v. → forutsi
forutse [fåruutsee] v. (forut|ser, -så, -sett)
Đoán trước, tiên đoán, thấy trước, dự trù, dự liệu.
Dette var umulig å forutse.
forutseende [fåruutsee-ene] a. (forutseende, -)
Biết tiên đoán, thấy trước, dự trù, lo xa, dự liệu.
Det gjelder å være forutseende.
forutsetning [fåruutsetning] s.m. (forutsetning|en, -er, -ene)
Điều kiện.
Han har ingen forutsetninger for å klare oppgaven. | Å ha fylt atten år er en forutsetning for å få denne jobben. | under forutsetning av at Với điều kiện là...
forutsette [fåruutsete] v. (forut|setter, -satte, -satt)
1. Giả sử, giả như, xem như, kể như.
Jeg forutsetter at dere kan engelsk.
2. Phụ thuộc vào.
Et godt resultat forutsetter hardt arbeid.
forutsi [fåruutsii] v. (forut|sier, -sa, -sagt)
Nói trước, tiên đoán.
å forutsi framtida
forutså [fåruutsåå] v. → forutse
forvalte [fårvalte] v. (forvalt|er, -a/-et, -a/-et)
Đầu tư.
Bankene forvalter store pengesummer.
forvaltning [fårvaltning] s.fm. (forvaltning|a/-en)
Sự điều hành, quản trị.
den offentlige forvaltning | forvaltnings+kapital s.m. Vốn điều hành.
forvandle [fårvandle] v. (forvandl|er, -a/-et, -a/-et)
Biến, biến đổi.
Han er helt forvandlet. | eventyret om kona som ble forvandlet til heks
forvanske [fårvanske] v. (forvansk|er, -a/-et, -a/-et)
Làm khó hiểu, rắc rối, phức tạp.
Alle fremmedordene forvansker teksten.
forvaring [fårvaaring] s.fm. (forvaring|a/-en)
1. Sự canh giữ, phòng giữ, coi giữ.
Smykkene hennes var i forvaring i safen.
2. (Luật) Sự giam giữ.
Den mistenkte ble holdt i forvaring av politiet.
forveien [fårveien] s.m.best. = forvegen
Trước (thời gian).
Bare gå i forveien, du, jeg kommer snart etter. | lang tid i forveien
forveksle [fårveksle] v. (forveksl|er, -a/-et, -a/-et)
Lầm, lầm lẫn, lẫn lộn.
Unnskyld, jeg forvekslet deg med din søster.
forveksling [fårveksling] s.fm. (forveksling|a/-en, -er, -ene)
Sự nhầm, lầm lẫn, lẫn lộn.
Forvekslingen skyldes en misforståelse. | å være til forveksling lik noe(n) Giống vật gì (ai) như khuôn đúc.
forvelle [fårvele] v. (forvel|ler, -la/-let/-te, -la/-let/-t)
Nhúng nước sôi để làm giảm lượng nước trong rau cải trước khi đem bỏ đông lạnh.
å forvelle grønnsaker
forvente [fårvente] v. (forvent|er, -a/-et, -a/-et)
Mong đợi, chờ đợi.
Vi må forvente stor prisstigning neste år.
forventning [fårventning] s.m. (forventning|en, -er, -ene)
Sự đợi, chờ, trông, mong, ngóng, hy vọng, mong mỏi.
Han har store forventninger.
forventningsfull [fårventningsful] a. (forventningsfull|t, -e)
Đầy hy vọng, tràn trề hy vọng.
forventingsfull glede
forverre [fårvære] v. (forverr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm tồi tệ hơn. Trở nên tệ hại hơn.
Opprustningen forverret forholdet mellom øst og vest. | Tilstanden forverret seg. | forverring s.fm. Sự tồi tệ hơn, tệ hại hơn.
forville [fårvile] v. (forvill|er, -a/-et, -a/-et)
(refl.) Đi lạc, lạc đường.
Gutten hadde forvillet seg inn i naboens hage.
forvirre [fårvire] v. (forvirr|er, -a/-et, -a/-et)
Làm rối trí, bối rối.
Hans oppførsel forvirret meg. | et forvirrende svar
forvirret [fårviret] a. (forvirre|t, -de/-te) = forvirra
Rối trí, bối rối.
Hun ble helt forvirret av alt som skjedde.
forvirring [fårviring] s.fm. (forvirring|a/-en)
Sự rối trí, bối rối.
Alle sprang hit og dit, forvirringen var stor.
forvisse [fårvise] v. (forviss|er, -a/-et, -a/-et)
(refl.) Làm cho rõ, chắc chắn. Xem lại cho chắc.
Jeg vil forvisse meg om at det er sant. | å være forvisset om noe Biết rõ việc gì.
forvrenge [fårvrenge] v. (forvreng|er, -te, -t)
Bóp méo, xuyên tạc. Méo mó, méo xẹo.
Du forvrenger sannheten. | Han gav en helt forvrengt framstilling av saken. | Radiosignalene ble forvrengt.
forværelse [fårvæærelse] s.n. (forværels|et, -er, -a/-ene)
Phòng chờ đợi.
Han måtte vente en stund på forværelset før han slapp inn til legen. | direktørens forværelse
forøke [fårøøke] v. (forøk|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Làm tăng, tăng gia.
Familien ble forøket med en baby til. | å forøke sin rikdom
for øvrig [får øøvri]
Ngoài ra, hơn nữa.
For øvrig har jeg intet å si. | Han la for øvrig til at...
forårsake [fåråårsaake] v. (forårsak|er, -a/-et, -a/-et)
Gây ra, đem đến, là nguyên nhân của.
Røyking kan forårsake lungekreft.
fosfor [fåsfoor] s.mn. (fosfor|en/-et)
Chất phốt-pho, lân tinh.
Fosfor lyser i mørket.
foss [fås] s.m. (foss|en, -er, -ene)
1. Thác nước.
Turistene kom for å se på fossen. | fosse+kall s.m. Chim bói cá (chim biểu tượng cho Na-Uy).
2. Sự tuôn ra như thác đổ.
en foss av ord
fosse [fåse] v. (foss|er, -a/-et, -a/-et)
Tuôn ra như thác đổ.
Det hadde skjedd en lekkasje, så vannet fosset ut. | Ordene fosset ut av ham.
foster [foster] s.n. (fost|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
(Y) Bào thai, thai.
Fosteret er 4 uker gammelt. | foster+bevegelser s.m.pl. Những cử động của bào thai. | foster+diagnostikk s.m. Sự khám bào thai trước ngày sinh. | foster+lyd s.m. Tiếng động do bào thai gây ra. | foster+vann s.n. Nước ối, nước trong bào thai mạc. | misfoster Người, vật dị hình, xấu xí.
foster- [foster]
Sự dạy dỗ, nuôi nấng con nuôi.
| foster+barn s.n. Con nuôi. | foster+far s.m. Cha nuôi. | foster+mor s.fm. Mẹ nuôi. | foster+foreldre s.m.pl. Cha mẹ nuôi. | foster+hjem s.n. Nhà cha mẹ nuôi.
fostre [fostre] v. (fostr|er, -a/-et, -a/-et)
Nuôi nấng. Dạy dỗ.
å fostre opp et barn | Ibsen er den største dikter Norge har fostret.
fot [foot] s.m. (foten, føtter, føttene)
1. Chân, cẳng. Bàn chân.
Jeg har vondt i foten. | å få en fot innenfor Chen chân vào được việc gì. | på stående fot Ngay lập tức. | å få kalde føtter Lo sợ, sợ hãi. | å stå på god fot med noen Giao hảo thân thiết với ai. | lett som fot i hose Dễ như trở bàn tay. | å bringe på fote igjen Tạo dựng lại. | å være på frifot Còn đang cao bay xa chạy (tội phạm). | fot+bremse s.fm. Thắng chân.
2. Bộ (đơn vị đo chiều dài của Anh bằng 0,3048m).
Båten er 20 fot.
3. Chân, gốc, đế.
ved foten av fjellet | rente+fot Lãi suất.
fotball [fotbal] s.m. (fotball|en, -er, -ene)
1. Trái banh, bóng đá.
Han fikk en fotball til 10-årsdagen sin.
2. Túc cầu, môn bóng đá.
Han liker å se fotball på TV. | å spille/sparke fotball | fotball+bane s.m. Sân túc cầu. | fotball+kamp s.m. Trận túc cầu.
fotfeste [footfeste] s.n. (fotfestet)
Chỗ đặt chân.
Han gled og mistet fotfestet. | Han fikk ikke fotfeste og falt utfor stupet.
fotgjenger [footjenger] s.m. (fotgjenger|en, -e, -ne)
Khách bộ hành, người đi bộ.
En fotgjenger ble drept i trafikkulykken. | fotgjenger+overgang s.m. Chỗ qua đường dành cho người đi bộ.
foto [footo] s.n. (foto|et, -, -a/-ene)
Sự, cách, thuật chụp hình, chụp ảnh, nhiếp ảnh. Hình, ảnh chụp.
Har du et foto av din bror? | foto+album s.n. Tập ảnh, quyển an-bum hình.
fotoapparat [footoaparaat] s.n. (fotoapparat|et, -/-er, -a/-ene)
Máy chụp hình, máy ảnh.
Hun tok fotoapparatet med på reisen.
fotograf [fotograaf] s.m. (fotograf|en, -er, -ene)
Nhiếp ảnh gia, nhà nhiếp ảnh.
De gikk til fotograf for å få tatt bryllupsbilde. | presse+fotograf Phóng viên nhiếp ảnh.
fotografere [fotografeere] v. (fotografer|er, -te, -t)
Chụp hình, chụp ảnh.
Han ble fotografert forfra og fra siden.
fotografi [fotografii] s.n. (fotografi|et, -er, -a/-ene)
Sự, cách, thuật chụp hình, chụp ảnh, nhiếp ảnh. Hình, ảnh chụp.
Han har mange gode fotografier i albumet.
fotpleie [footpleie] s.fm. (fotplei|a/-en)
(Y) Sự săn sóc chân.
Eldre har ofte behov for fotpleie.
fottøy [footøy] s.n. (fottøyet)
Giầy dép.
Ta med fottøy som passer på turen.
fra [fraa] prep.
Từ. Ra khỏi.
Han tok geværet fra hverandre. | Han er fra Vietnam. | Presangen er fra far. | fra november til januar | larmen fra gaten | å sparke fra | å oversette fra norsk til engelsk | å reise fra Norge til USA | å trekke tre fra ti | fra og med (f.o.m.) Kể từ. | å ikke gjøre noe fra eller til Không thay đổi được gì. | et unntak fra regelen Một ngoại lệ của qui luật. | å være fra seg av glede Vui sướng tột cùng. | å være hjemme fra skolen Nghỉ học ở nhà. | Hils fra meg! Cho tôi gởi lời hỏi thăm!
frabe [fraabee] v. (fra|ber, -bad, -bedt)
(refl.) Xin khước từ.
Jeg fraber meg spydige kommentarer. | Det skal/vil jeg ha meg frabedt. Tôi cấm anh làm chuyện ấy.
fradrag [fraadraag] s.n. (fradrag|et, -, -a/-ene)
1. Vật, khoản khấu trừ, chiết trừ.
Det skattefrie fradraget er på 4000 kr. i klasse 1. | fradrags+berettiget a. Có quyền chiết khấu, khấu trừ.
2. Sự khấu trừ.
Han fikk fradrag i straffen på grunn av god oppførsel.
frafalle [fraafale] v. (frafal|ler, -t, -t)
Rút lại, hủy bỏ (lời nói, sự đòi hỏi).
Jeg frafaller ordet. | Påtalemyndighetene frafalt kravet om straff.
frakk [frak] s.m. (frakk|en, -er, -ene)
1. Áo choàng, áo khoác đàn ông.
Han tok på seg frakken og gikk ut. | vinter+frakk Áo choàng, áo khoác mùa đông của đàn ông.
2. Áo khoác làm việc.
Legen hengte fra seg frakken og forlot kontoret. | lager+frakk Áo khoác dành cho nhân viên làm việc trong kho hàng.
fraksjon [fraksjoon] s.m. (fraksjon|en, -er, -ene)
Phe, phái, nhóm.
Komiteen delte seg i flere fraksjoner.
frakt [frakt] s.fm. (frakt|a/-en)
1. Sự chuyên chở hàng hóa.
Varene ble skadet under frakten. | frakt+fart s.m. Sự chuyên chở hàng hóa bằng đường thủy. | frakt+fartøy s.n. Tàu chuyên chở hàng hóa ven biển.
2. Hàng hóa được chuyên chở.
Frakten var ikke forsikret.
3. Lệ phí chuyên chở hàng hóa.
Vi måtte betale frakt for varene. | frakt+fri a. Không phải trả lệ phí chuyên chở.
fraktbrev [fraktbreev] s.n. (fraktbrev|et, -, -a/-ene)
Thư đính kèm hàng hóa gửi đi.
frakte [frakte] v. (frakt|er, -a/-et, -a/-et)
Chở, chuyên chở.
Ferja fraktet passasjerene over fjorden. | Varene ble fraktet med jernbane.
fram [fram] adv. = frem
1. Trước, phía trước.
Hun gikk fram til huset. | litt lenger fram i tiden | å komme fram til en løsning | å stirre fram for seg | å spørre seg fram Dọ hỏi đường đi. | å komme seg fram i verden Đạt được sự thành công. | å snakke fram og tilbake om noe Bàn tới bàn lui về một việc gì. | å se fram til noe Hân hoan chờ đón một việc gì.
2. Ra.
| å sette fram maten Đem thức ăn ra. | å finne fram penger Lấy tiền ra. | å finne fram bøkene Lấy sách ra.
frambringe [frambringe] v. (fram|bringer, -brakte, -brakt) = frembringe
Tạo ra, sáng tác ra. Dẫn ra, viện ra. Mang đến, đem đến.
Kunstneren hadde frambrakt et mesterverk.
framfall [framfal] s.n. (framfall|et, -, -a/-ene) = fremfall
(Y) Sự thoát xuất.
framfall av livmor
framfor [framfår] prep. = fremfor
Trước.
Hun stod framfor meg med et truende uttrykk i ansiktet. | Sannheten framfor alt! | Jeg foretrekker dette framfor det andre. Tôi chọn cái này hơn là cái kia.
framføre [framføøre] v. (framfør|er, -te, -t) = fremføre
1. Trình diễn, diễn.
Teateret framførte et skuespill av Ibsen.
2. Diễn tả bằng lời nói.
Hun framførte sin varmeste takk for gaven.
framgang [framgang] s.m. (framgangen) = fremgang
Sự tiến bộ, tấn tới.
Eleven hadde framgang på skolen. | framgangs+måte s.m. Phương thức, phương sách.
framgå [framgåå] v. (fram|går, -gikk, -gått) = fremgå
Do bởi, do ở, do từ.
Det framgikk av oppførselen hans at han var beruset.
framheve [framheeve] v. (framhev|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d) = fremheve
1. Làm nổi bật.
De lyse klærne framhever den mørke huden.
2. Nhấn mạnh (dùng lời nói).
å framheve fordelene ved noe
framholde [framhåle] v. (framhold|er, -t, -t) = fremholde
Nhấn mạnh (dùng lời nói). Giữ vững (lập trường).
å framholde fordelene ved noe
framifrå [framifråå] a. (framifrå, -)
Khác thường, đặc biệt, hiếm có.
Det var en framifrå forestilling.
framkalle [framkale] v. (framkal|ler, -te, -t) = fremkalle
1. Mang đến, gây đến, đem đến.
Planen framkalte en rekke protester.
2. Nhớ lại, hồi tưởng.
å framkalle noe i sin erindring
3. Tráng phim ảnh.
Fotografen framkaller film.
framlegg [framleg] s.n. (framlegg|et, -, -a/-ene) = fremlegg
Sự, lời đề nghị, đề xướng, đề khởi.
å gjøre framlegg om noe
framleie [framleie] s.fm. (framlei|a/-en) = fremleie
Sự cho thuê, cho mướn lại.
Framleie av denne leiligheten er ikke tillatt. | Vi bor på framleie.
framme [frame] adv. (sup. fremst) = fremme
1. Đàng trước, phía trước.
Han satt langt framme i toget. | Han gikk fremst i toget for å hente konduktøren. | Nå er vi snart framme. Chúng ta sắp tới nơi. | Barnet er langt framme for sin alder. Đứa trẻ khôn trước tuổi. | først og fremst Tiên quyết, quan trọng hơn hết.
2. Trước mặt, đàng trước, ở phía trước.
Bøkene lå framme. | Maten stod framme. | Dette spørsmålet har vært mye framme i det siste. Vấn đề này đã được bàn đến nhiều trong thời gian gần đây.
frammøte [framøøte] s.n. (frammøtet) = fremmøte
Sự hiện diện, có mặt.
Det var godt frammøte ved valget. | Frammøte skjer kl. 9. | frammøte+prosent s.m. Sĩ số hiện diện.
framover [framååver] adv. = fremover
Về đằng trước, về phía trước.
Arbeidet går raskt framover. | Vi har mye å gjøre i tiden framover. | å bøye seg framover
frampå [frampåå] prep. = frempå
Ở một thời gian nào đó, vào một lúc nào đó trong tương lai.
frampå dagen | å slå frampå om noe Ám chỉ, nói bóng gió về một việc gì.
framside [framsiide] s.fm. (framsid|a/-en, -er, -ene) = fremside
Mặt trước, mặt tiền.
De hadde bare malt framsiden av huset. | Avisen hadde et stort oppslag om ulykken på framsiden.
framskritt [framskrit] s.n. (framskritt|et, -, -a/-ene) = fremskritt
Sự tấn tới, tiến bộ.
Barnevernsloven var et stort sosialt framskritt. | Han har gjort framskritt siden han begynte i jobben.
framskynde [framsjyne] v. (framskynd|er, -te, -t) = fremskynde
Dời lại sớm hơn (thời gian).
å framskynde avreisen
framstille [framstile] v. (framstil|ler, -te, -t) = fremstille
1. Chế tạo, sản xuất.
Fabrikken framstilte bildeler.
2. Trình diện, hầu tòa.
Kandidaten framstilte seg til eksamen. | Tyven ble framstilt i forhørsretten.
3. Tả, diễn tả, trình bày.
Dette maleriet framstiller en solnedgang. | Hun framstiller det som om det var min feil.
framstilling [framstiling] s.fm. (framstilling|a/-en, -er, -ene) = fremstilling
1. Sự chế tạo, sản xuất.
Framstilling av bildeler er lønnsomt.
2. Sự, lời, diễn tả, trình bày, diễn đạt.
Vitnet gav en riktig framstilling av saken.
framstøt [framstøøt] s.n. (framstøt|et, -, -a/-ene) = fremstøt
1. Sự, cuộc tấn kích, tấn công.
Hæren gjorde et framstøt mot fienden.
2. Sự cố gắng, rán sức, gắng sức, nỗ lực.
Han gjorde flere framstøt for å overbevise oss.
framtid [framtiid] s.fm. (framtid|a/-en) = fremtid
1. Tương lai.
Framtiden vil vise om vi har valgt riktig. | Du må være flittigere for framtiden. | å ha framtiden foran seg Còn cả một tương lai trước mặt. | å ha framtiden for seg Sẽ thành công, sắp thành đạt. | å ikke ha noen framtid Có tương lai mờ mịt. | å skape seg en framtid Tạo được một tương lai. | framtids+musikk s.m. Sự việc ở trong tương lai xa vời. | framtids+stilling s.fm. Nghề nghiệp bảo đảm cho tương lai.
2. (Văn) Thì tương lai.
På norsk uttrykkes framtid ofte ved presens av verbet.
framtidig [framtiidi] a. (framtidig, -e) = fremtidig
Tương lai.
Vår framtidige virksomhet vil foregå på andre felter enn i dag.
framtredende [framtreedene] a. (framtredende, -) = fremtredende
Nổi bật, trội hơn, đáng chú ý.
Han er en framtredende person. | Nyheten fikk en framtredende plass i avisen.
frankere [frangkeere] v. (franker|er, -te, -t)
Trả bưu phí, dán tem.
Kan du frankere dette brevet for meg? | frankerings+maskin s.m. Máy tem (máy đóng hình tem trên bưu phẩm).
Frankrike [frangkriike] navn.
Nước Pháp.
fransk [fransk] a. (fransk, -e)
Thuộc về Pháp. Tiếng Pháp, Pháp ngữ.
den franske revolusjon | det franske språket | en fransk visitt Cuộc thăm viếng ngắn. | franske poteter Khoai tây chiên. | fransk+brød s.n. Lọai bánh mì ốm và dài. | fransk s.mn. Tiếng, chữ Pháp.
franskmann [franskman] s.m. (fransk|mannen, -menn, -mennene)
Người Pháp.
Franskmenn drikker mye vin.
frarå [fraaråå] v. (frarå|r, -dde, -dd) = fraråde
Khuyên can, khuyên ngăn.
Jeg vil frarå deg å gjøre dette.
frase [fraase] s.m. (frase|n, -r, -ne)
1. Lời, câu sáo, sáo ngữ.
Formannens tale bestod bare av fraser. | frase+helt/frase+maker s.m. Người hay dùng sáo ngữ.
2. Thành ngữ.
Et språks fraser kan være vanskelige å oversette.
frasi [fraasii] v. (fra|sier, -sa, -sagt)
(refl.) Khước từ, không nhận.
Prinsen frasa seg retten til tronen. | Stortingsrepresentanten frasa seg gjenvalg. | Jeg frasier meg ethvert ansvar for din oppførsel.
fraskilt [fraasjilt] a. (fraskilt, -e)
Ly dị, ly hôn.
Det er mange fraskilte mennesker i Norge. | å gifte seg med en fraskilt
fratre [fraatree] v. (fra|trer, -trådte, -trådt)
Nghỉ việc, thôi việc.
Han fratrådte sin stilling som direktør. | fratredelse s.m. Sự nghỉ việc, thôi việc..
fravær [fraavæær] s.n. (fravær|et, -, -a/-ene)
1. Sự vắng mặt, khiếm diện.
Han er tilbake etter en ukes fravær. | Hun ble sagt opp på grunn av stadige fravær. | Læreren fører fravær i klassen.
2. Sự thiếu, khiếm khuyết.
Fraværet av ansvarsfølelse hos deg skremmer meg.
fraværende [fraavæærene] a. (fraværende, -)
1. Vắng, vắng mặt, khiếm diện.
Fire elever var fraværende.
2. Đãng trí, lơ đễnh.
Han hadde et fraværende uttrykk i ansiktet.
fred [freed] s.m. (freden)
1. Sự yên, yên tĩnh, yên ổn.
å la noen (være) i fred | å sitte og arbeide i fred og ro | å holde fred Giữ yên tĩnh. | å ane fred og ingen fare Cảm thấy an tâm, không nghi ngờ gì cả. | Fred være med dere. Sự bình yên ở cùng anh chị em.
2. Hòa bình, thanh bình, thái bình.
Da krigen tok slutt, kom freden. | freden i København i år 1660 | å slutte fred Ký hòa ước. | å røyke fredspipe Hòa giải. | freds+due s.fm. Bồ câu hòa bình. | freds+forskning s.m. Sự nghiên cứu về hòa bình. | freds+korps s.n. Đội chí nguyện hòa bình giúp các nước đang mở mang. | freds+tid s.fm. Thời bình.
fredag [freedaag] s.m. (fredag|en, -er, -ene)
Ngày thứ sáu.
Fredag kveld passer det fint å komme. | Vi reiser (på) fredag.
frede [freede] v. (fred|er, -a/-et, -a/-et)
Bảo vệ, bảo tồn, bảo toàn.
å frede bygninger | Parken er en fredet plett i byen. Công viên là nơi yên tĩnh trong thành phố.
fredelig [freedeli] a. (fredelig, -e, -ere, -st)
1. Yên, yên tĩnh, yên ổn.
Her har vi det stille og fredelig. | Hun er en fredelig natur.
2. Hòa bình, thanh bình, thái bình.
Nasjonene bør leve fredelig sammen.
fredløs [freedløøs] a. (fredløs|t, -e) = fredlaus
Không được pháp luật bảo vệ.
I gammel tid ble forbrytere lyst fredløse.
fredsommelig [fredsåmeli] a. (fredsommelig, -e, -ere, -st)
Hiếu hòa.
Han er et fredsommelig menneske.
fregne [freine] s.fm. (fregn|a/-en, -er, -ene)
Tàn nhang.
Mange nordmenn har fregner.
freidig [freidi] a. (freidig, -e, -ere, -st)
1. Dũng cảm, hăng say, hăng hái.
Hun gikk freidig i gang med arbeidet.
2. Trơ tráo, trơ trẽn, trân tráo.
Han var ganske freidig i sine uttalelser.
frekk [frek] a. (frek|t, -ke)
Trơ trẽn, vô liêm sỉ, xấc xược, hỗn hào.
Eleven gav læreren et frekt svar. | Tyven var så frekk at han stjal bilen foran øynene på eieren.
frekkhet [frekheet] s.fm. (frekkhet|a/-er, -ene)
1. Sự trơ trẽn, vô liêm sỉ, xấc xược, hỗn hào.
En slik grenseløs frekkhet har jeg ikke sett maken til.
2. Lời xấc láo, vô liêm sỉ.
Han irriterte alle med sine frekkheter.
frekvens [frekvens] s.m. (frekvens|en, -er, -ene)
1. Sự thường xảy ra, thường xuất hiện.
økende frekvens av voldsforbrytelser
2. (Lý) Tần số.
Frekvens måles i hertz.
frelse [frelse] s.fm. (frels|a/-en)
(Tôn) Sự cứu rỗi, cứu vớt.
Gud gir oss frelse fra synd. | Frelses+arméen navn. Đạo quân cứu thế.
frelse [frelse] v. (frels|er, -te, -t)
1. Cứu, cứu thóat, cứu nguy.
Kompaniet ble frelst fra den visse død.
2. (Tôn) Cứu vớt, cứu rỗi.
Gud kan frelse menneskene.
3. Làm cho ai tin đạo, theo đạo.
Han ble frelst på et vekkelsesmøte. | Hun var helt frelst for popmusikk. Cô ta say mê nhạc kích động. | hel+frelst a. Cuồng tín, mù quáng.
frem, frem- [frem] adv. =→ fram, fram-
fremdeles [fremdeeles] adv.
Còn, hãy còn, vẫn còn.
Han er fremdeles arbeidsløs.
fremme [freme] adv. =→ framme
fremme [freme] v. (fremm|er, -a/-et, -a/-et)
1. Nâng đỡ, khuyến trợ, ủng hộ, binh vực, tán trợ.
å fremme en organisasjons interesser
2. Đề xướng, khởi xướng.
Det ble fremmet forslag om økte bevilgninger til utdanning.
fremmed [fremed] a. (fremmed, -e)
1. Xa lạ, không quen biết.
Denne byen er fremmed for meg. | Det var bare fremmede mennesker til stede. | Hun torde ikke snakke til fremmede. | Vi skal ha fremmede i aften. Chiều tối nay chúng ta có khách.
2. Thuộc ngoại quốc, ngoại quốc.
Han hadde vært i fremmede land og talte fremmede språk.
fremmedarbeider [fremedarbeider] s.m. (fremmedarbeider|en, -e, -ne)
Nhân công ngọai quốc.
Noen nordmenn vil ikke akseptere fremmedarbeidere. | fremmedarbeider+forening s.fm. Nghiệp đoàn nhân công ngoại quốc. | fremmedarbeider+kontor s.n. Văn phòng liên lạc nhân công ngoại quốc.
fremmedforskrifter [fremedfårskrifter] s.fm.pl. (fremmedforskriftene)
Luật di trú.
Det er Justisdepartementet som utformer fremmedforskrifter.
fremmedkontor [fremedkontoor] s.n. (fremmedkontor|et, -/-er, -a/-ene)
Sở xuất nhập và di trú.
fremmedlegeme [fremedleegeme] s.n. (fremmedlegem|et, -er, -a/-ene)
(Y) Vật lạ trong thân thể.
Han måtte operere bort et fremmedlegeme i magesekken. | Fremmedlegemer forårsaker betennelse.
fremmedlov [fremedlååv] s.m. (fremmedlov|en, -er, -ene)
Luật di trú.
Fremmedloven regulerer utlendingers adgang til opphold og arbeid i Norge.
fremmedspråklig [fremedsprååkli] a. (fremmedspråklig, -e)
Thuộc về ngoại ngữ.
fremmedspråklige elever
fremragende [fremraagene] a. (fremragende, -)
Cao siêu, siêu phàm, siêu quần, tuyệt luân.
Du har gjort en fremragende innsats.
fremre [fremre] a. (fremre, -, sup. fremste)
1. Trước, phía trước. Trước hết, trước nhất.
den fremre delen av salen
2. Nổi bật lên, phi thường, quan trọng nhất.
Hun er en av våre fremste kunstnere. | i fremste rekke Tiên quyết, quan trọng hơn hết.
fremst [fremst] adv. → framme
frese [freese] v. (fres|er, -te, -t)
1. Nổ lách tách, kêu xèo xèo.
Fettet freste i pannen.
2. (Mèo) Ngừ ngừ. Nói nghiến răng, cằn nhằn, càu nhàu.
Katten freste av sinne. | Mannen freste noen uforståelige ord.
3. Xới đất. Xoáy.
å frese opp et jordstykke | å frese spor i en plate | å frese gjenger på en skrue | frese+maskin s.m. Máy xoáy.
fri [frii] v. (fri|r, -dde, -dd)
Giải thoát, cứu thoát.
Han prøvde å fri seg fra kollegenes mistanke. | (Gud) fri og bevare meg! Trời đất ơi!
fri [frii] v. (fri|r, -dde, -dd)
Ngỏ lời cầu hôn.
Han fridde til den rike enken. | å fri til publikum Lấy lòng quần chúng.
fri [frii] a. (fri|tt, -e)
1. Tự do, không bị bó buộc, cản trở.
Den tamme løva fikk bevege seg fritt omkring. | Han falt 30 meter i fritt fall. | Vi hadde fri bane hele veien. | Han ønsket fri konkurranse mellom bedriftene. | Her kan du tale og tenke fritt. | Vi bor i et fritt land. | Skipet kom fri av grunnen. | Han hadde den ene armen fri. | Hun gjorde det av fri vilje. | å stå til fri disposisjon Tự do xử dụng. | å ha fritt spill med noe Có đủ mánh lới để làm việc gì. | å ha fritt spill med noen Có đủ mánh lới để lợi dụng ai. | Jeg er så fri å be om noe. Xin mạn phép được yêu cầu điều gì. | fri oppdragelse Sự giáo huấn con cái chiều theo ý muốn của chúng. | å gi noen frie hender/tøyler Cho ai toàn quyền tự do hành động. | å stille noen fritt Cho ai được tự do lựa chọn. | å ha ryggen fri Không thể bị ai công kích được. | Ordet er fritt. Tự do phát biểu. | Fritt for denne stolen! Tôi dành phần cái ghế này.
2. Được miễn, miễn trừ.
Bilen var fri for rust. | Ingen gikk fri sykdommen. | å be seg fri fra arbeidet | å få fri fra skolen | å ta seg fri | fri+dag s.m. Ngày nghỉ.
3. Trống trải, không bị che khuất.
Garden ligger fritt og vakkert til. | Guds frie natur | ute i det fri Ở ngoài trời, ngoài thiên nhiên. | fri+areal s.n. Công viên.
4. Miễn phí, không mất tiền.
Under oppholdet hadde vi fri kost og losji. | Konduktørens familie fikk reise fritt med jernbanen. | fri+billett s.m. Vé miễn phí. | fri+kort s.n. Thẻ miễn thuế.
frier [friier] s.m. (frier|en, -e, -ne)
Người ngỏ lời cầu hôn, xin cưới.
Hun hadde mange friere. | mat+frier Người ăn chực.
frieri [frierii] s.n. (frieri|et, -er, -a/-ene)
Sự ngỏ lời cầu hôn.
Hans frieri var alvorlig ment. | publikums+frieri Sự lấy lòng quần chúng.
frifinne [friifine] v. (fri|finner, -fant, -funnet)
(Luật) Tuyên bố vô tội.
Den anklagede ble frifunnet på alle punkter i tiltalen.
frifinnelse [friifinelse] s.m. (frifinnelse|n, -r, -ne)
(Luật) Sự tuyên bố vô tội.
Forsvareren nedla påstand om full frifinnelse.
frigid [frigiid] a. (frigid, -e)
(Y) Lãnh cảm, liệt âm.
| frigiditet s.m. (Y) Sự lãnh cảm, liệt âm.
frigjort [friijort] a. (frigjort, -e)
Tự do. Được giải phóng.
Dagens ungdom er mer frigjort enn før. | Hun var en frigjort kvinne.
frigjøre [friijøøre] v. (fri|gjør, -gjorde, -gjort)
1. Giải thoát, giải phóng.
Jeg kan ikke frigjøre meg fra mistanken om at han er den skyldige. | Slavene frigjorde seg. | å frigjøre et land fra en fremmed makts herredømme
2. Khai phóng, khai phá. (Hóa) Tỏa, phóng thích.
Denne tomten skal frigjøres til byggeformål. | Ved atomspaltning frigjøres det energi.
frigjøring [friijøøring] s.fm. (frigjøring|a/-en)
1. Sự giải thoát, giải phóng.
frigjøring av koloniområder | frigjøring av energi | kvinnens frigjøring | frigjørings+bevegelse s.m. Phong trào giải phóng.
2. Thời Na-Uy được giải phóng khỏi tay Đức Quốc Xã.
Fire år etter frigjøringen ble Norge medlem av NATO. | frigjørings+dag s.m. Ngày độc lập (ở Na-Uy: ngày 8/5).
frihet [friiheet] s.fm. (frihet|a/-en, -er, -ene)
1. Sự tự do, quyền tự do. Sự độc lập.
Du har full frihet til å velge hva du vil. | Landet fikk friheten igjen. | Jeg tar meg den frihet å be om noe. Xin mạn phép được yêu cầu việc gì. | å ta seg friheter overfor noen Làm, nói quá trớn với ai. | frihets+dag s.m. Ngày độc lập (ở Na-uy: ngày 8/5)
2. Sự đặc miễn, miễn trừ.
Vi ønsker frihet fra sult og nød.
friidrett [friiiidret] s.m. (friidretten)
Điền kinh, môn điền kinh.
Hun er meget dyktig i friidrett.
frikjenne [friikjene] v. (frikjen|ner, -te, -t)
(Luật) Tuyên bố vô tội.
Tiltalte ble frikjent i retten.
frikjennelse [friikjenelse] s.m. (frikjennelse|n, -r, -ne)
(Luật) Sự tuyên bố vô tội.
Frikjennelsen av den tiltalte vakte oppsikt.
friksjon [friksjoon] s.m. (friksjon|en, -er, -ene)
1. Sự ma-sát.
Når to ting gnis mot hverandre, oppstår det friksjon.
2. Mối bất hòa, bất bình.
Det oppstod friksjoner i familien.
frikvarter [friikvarteer] s.n. (frikvarter|et, -/-er, -a/-ene)
Giờ ra chơi, giờ nghỉ.
Barna lekte i frikvarteret.
frilanser [friilanser] s.m. (frilanser|en, -e, -ne) = frilans
Người không làm nhất định cho một nơi nào.
å jobbe som frilanser i en avis
friluft [friiluft] s.
Thiên nhiên, ngoài trời.
Møtet ble holdt i friluft. | frilufts+liv s.n. Sự sinh hoạt (sống) ngoài trời. | frilufts+menneske s.n. Người yêu thiên nhiên. | frilufts+møte s.n. Buổi họp ngoài trời. | frilufts+område s.n. Khu vực thiên nhiên rộng lớn.
frimerke [friimærke] s.n. (frimerk|et, -er, -a/-ene)
Con tem, con cò, con niêm, bưu hoa.
Jeg skal ha et 70 øres frimerke. | Å samle frimerker er en morsom hobby. | å slikke frimerker Làm công chức hạng bét.
friminutt [friiminut] s.n. (friminutt|et, -/-er, -a/-ene)
Giờ ra chơi, giờ nghỉ.
I de fleste skoler varer friminuttet i 10 minutter.
frimodig [frimoodi] a. (frimodig, -e)
Thành thật, chân thật, ngay thẳng, thẳng thắn, cởi mở.
Han gikk frimodig for å tale med sjefen. | frimodige ytringer
friplass [friiplas] s.m. (friplass|en, -er, -ene)
Chỗ học miễn phí.
Elever kan søke om friplass ved skolen.
frisinnet [friisinet] a. (frisinne|t, -de/-te) = frisin|na/-t
Không có thành kiến.
Han er et frisinnet menneske.
frisk [frisk] a. (frisk|t, -e)
1. Mạnh, khỏe, khỏe mạnh.
Hun har vært syk lenge, men nå er hun frisk igjen. | å være frisk som en fisk Mạnh khoẻ. | Han kan ikke være riktig frisk. Nó không được bình thường.
2. Tươi, tươi tốt, tinh khiết.
Nå trenger jeg frisk luft. | Vil du kjøpe noe frisk frukt med deg hjem? | å begynne på nytt med friske krefter | friskt blod Nguồn sinh lực mới.
3. Mát, mát mẻ.
Stuen var malt i friske farger. | Vi tok oss et friskt bad i sjøen.
4. Mạnh mẽ.
Det blåser friskt i dag. | frisk bris Gió với vận tốc từ 8 đến 10,7m mỗi giây.
5. Sống động, linh hoạt, linh động.
Det ble vist mye frisk kjøring på racerbanen. | Fotballkampen ble et friskt oppgjør.
6. Ngay, thẳng, cởi mở.
Hun er en frisk jente som ikke er redd for å si sin mening. | å være frisk på leveren Cởi mở, yêu đời.
friskmelde [friskmele] v. (friskmeld|er, -te, -t)
Chứng nhận đã bình phục.
Hun ble friskmeldt etter en uke. | friskmelding s.fm. Giấy chứng nhận đã bình phục. | friskmeldt a. Đã bình phục.
frist [frist] s.m. (frist|en, -er, -ene)
Hạn, kỳ hạn.
Du får en frist på 14 dager til å betale. | Fristen utløper i dag. | å oversitte en frist Vượt quá kỳ hạn.
friste [friste] v. (frist|er, -a/-et, -a/-et)
1. Cám dỗ, dụ dỗ, dụ hoặc, quyến rũ.
Du kan ikke friste ham med penger. | Penger frister ham ikke.
2. (Tôn) Thử thách.
Du skal ikke friste Herren din Gud. | Jesus ble fristet av djevelen i ørkenen.
3. Thử.
Vi får friste lykken.
4. Chịu, chịu đựng.
å friste en kummerlig tilværelse
fristelse [fristelse] s.m. (fristelse|n, -r, -ne)
1. Sự cám dỗ, dụ dỗ, dụ hoặc, quyến rũ.
Jeg hadde tenkt å si nei takk, men fristelsen ble for stor. | å falle for en fristelse
2. Vật cám dỗ, quyến rũ.
Storbyen har mange fristelser.
3. (Tôn) Sự thử thách.
Vi ber Gud om ikke å lede oss inn i fristelse.
fristende [fristene] a. (fristende, -)
Cám dỗ, quyến rũ.
Det er et fristende tilbud.
frisør [frisøør] s.m. (frisør|en, -er, -ene)
Thợ hớt tóc, uốn tóc.
å gå til frisøren og få klippet håret | frisør+salong s.m. Tiệm uốn tóc, hớt tóc. | frisyre s.m. Kiểu tóc. | dame+frisør Phòng uốn tóc phụ nữ. | herre+frisør Tiệm hớt tóc.
frita [friitaa] v. (fri|tar, -tok, -tatt)
Miễn, miễn trừ, xá miễn.
Jeg fritar deg for dine forpliktelser. | å bli fritatt for militærtjeneste | å be seg fritatt for/fra noe
fritid [friitiid] s.fm. (fritid|a/-en)
Thời gian rảnh, rảnh rỗi, nhàn hạ, nhàn rỗi.
Hva gjør du i fritiden? | fritids+aktivitet s.m. Sinh hoạt giải trí. | fritids+klubb s.m. Hội đoàn tổ chức các sinh hoạt giải trí cho thanh thiếu niên. | fritids+kurs s.n. Khóa học để tiêu khiển.
fritidshjem [friitiids-jem] s.n. (fritidshjem|met, -, -ma/-mene) = fritidsheim
Nơi giữ trẻ từ 7 đến 10 tuổi trong khi cha mẹ chúng đi làm.
Etter skoletid er noen barn på fritidshjem.
Friundervisningen [friiunerviisningen] navn.
Cơ sở giáo dục phổ thông cho người lớn. (Cơ sở giáo dục tự trị chuyên tổ chức các khóa học về lý thuyết lẫn thực hành cho người lớn).
Friundervisningen driver norskkurs for utlendinger.
frivillig [friivili] a. (frivillig, -e)
Tự ý, tùy ý, tình nguyện.
Det er en frivillig sak. | Jeg melder meg som frivillig. | å gjøre noe frivillig
frodig [froodi] a. (frodig, -e, -ere, -st)
1. Tươi tốt, xum xuê, rậm rạp.
Han har en frodig skjeggvekst. | frodig vegetasjon | frodig fantasi Trí tưởng tượng phong phú.
2. (Đàn bà) Vạm vỡ.
Hun er en frodig kvinne.
frokost [frookost] s.m. (frokost|en, -er, -ene)
Bữa ăn điểm tâm.
Jeg fikk ikke tid til å spise frokost.
front [frånt] s.m. (front|en, -er, -ene)
1. Mặt trước, mặt tiền, tiền diện, chính diện.
Bilen fikk hele fronten trykket inn. | Bilene kolliderte front mot front. | front+rute s.fm. Kính chắn gió, kính trước.
2. (Quân) Binh sĩ ngoài mặt trận.
Fronten ble nedkjempet og måtte vike. | å kjempe på vikende front Chống cự ở thế thua. | hjemme+fronten Mặt trận kháng chiến ở Na-Uy dưới thời Đức quốc Xã chiếm đóng.
3. (Quân) Mặt trận, chiến tuyến, tiền tuyến, trận tuyến.
Soldatene ble sendt til fronten. | front+kjemper s.m. Người Na-Uy tình nguyện vào quân đội Đức quốc Xã. | øst+fronten Mặt trận miền đông (giữa Đức và Nga thời dệ nhị thế chiến).
4. Vùng ở giữa hai luồng gió nóng và lạnh.
Det dannes en front mellom disse luftmassene. | kald+front Vùng gió lạnh.
5. Lãnh vực hiện hành, thị trường hiện hành.
| bok+fronten Lãnh vực sách báo hiện hành. | film+fronten Lãnh vực điện ảnh hiện hành. | mote+fronten Lãnh vực thời trang hiện hành.
frosk [fråsk] s.m. (frosk|en, -er, -ene)
Con ếch, con nhái, con cóc.
Frosken kvekker. | froske+mann s.m. Người nhái. | froske+perspektiv s.n. Sự nhìn từ dưới lên.
frossen [fråsen] a. (fros|sent, -ne)
1. Lạnh cóng, lạnh buốt, tê cóng. Dễ bị lạnh buốt, lạnh cóng.
Jeg begynner å bli frossen på føttene. | Hun er noe frossen av seg. | frossen+pinn s.m. Người dễ bị lạnh cóng.
2. Đông lạnh.
frosne matvarer | frossen+fisk s.m. Cá đông lạnh.
frost [fråst] s.m. (frosten)
1. Sự đóng giá, đóng băng.
Det kan ventes frost til natten. | frost+fri a. Không lạnh cóng. | frost+væske s.fm. Dung dịch chống đông lạnh. | natte+frost Sự băng giá về đêm.
2. Sự hư hại do băng giá.
Det kom frost på potetene.
frottehåndkle [froteehångkle] s.n. (frottehånd|kleet, -klær, -klærne) = frotterhåndkle, frotte(r)handkle
Khăn lau tay.
Frottéhåndklær brukes til å gni huden tørr.
fru [fruu]
Bà.
fru (Marie) Olsen
frue [fruue] s.fm. (fru|a/-en, -er, -ene)
1. Bà, vợ.
Er fruen hjemme? | herr Olsen med frue | fruen+timmer s.n. Cái thứ đàn bà.
2. Bà chủ.
Var det noe fruen ville? | fruen i huset | old+frue Người đàn bà điều khiển mọi việc dọn dẹp trong một khách sạn hay nhà thương.
frukt [frukt] s.fm. (frukt|a/-en, -er, -ene)
1. Quả, trái cây.
å kjøpe en pose frukt med seg hjem | Planten har satt frukt. | fruktsommelig a. Có thai, có mang.
2. Thành quả.
Nå kan jeg endelig se fruktene av arbeidet mitt. | å høste fruktene av noe Gặt hái thành quả của việc gì. | fruktesløs a. Không có kết quả.
fruktbar [fruktbaar] a. (fruktbar|t, -e)
1. Đẻ nhiều, sinh sản nhiều, sinh sôi nẩy nở mau.
en fruktbar kvinne | en fruktbar dyreart/plante | fruktbarhet s.fm. Khả năng sinh sản.
2. Phì nhiêu, mầu mỡ.
Denne jorda er fruktbar.
3. Mang lại nhiều kết quả, lợi ích. Hợp lý, thích đáng.
et fruktbart samarbeid | en fruktbar definisjon
frustrasjon [frustrasjoon] s.m. (frustrasjon|en, -er, -ene)
Sự bất bình, bất mãn.
Mange arbeidsløse føler frustrasjon. | seksuell frustrasjon
fryd [fryyd] s.m. (fryden)
Sự vui mừng, hân hoan, hoan hỷ.
Han sang så det var en fryd å høre. | å være en fryd for øyet Có vẻ đẹp lôi cuốn. | fryd og gammen Hân hoan, vui mừng tột độ. | skade+fryd Sự vui mừng trên nỗi thống khổ của người khác.
fryde [fryyde] v. (fryd|er, -a/-et, -a/-et)
Vui mừng, hân hoan, hoan hỷ.
Det frydet meg at han dummet seg ut. | Han frydet seg ved tanken. | Forandring fryder. Sự đổi mới là gia vị của đời sống.
frykt [frykt] s.m. (frykten)
Sự sợ, sợ hãi, kinh sợ, ghê sợ.
Av frykt for konsekvensene måtte vi si nei til forslaget. | å nære frykt for noe | å pendle mellom håp og frykt | fryktsom a. Kinh sợ, ghê sợ.
frykte [frykte] v. (frykt|er, -a/-et, -a/-et)
1. Sợ, sợ hãi, lo sợ.
Jeg begynner å frykte for forstanden hans. | Man frykter (for) at han er omkommet. | å frykte det verste Dự tính tới cả việc nguy, tệ hại nhất.
2. (Tôn) Tôn kính, tôn sùng.
Vi skal frykte og elske Gud.
fryktelig [frykteli] a. (fryktelig, -e, -ere, -st)
1. Ghê gớm, dễ sợ, khủng khiếp. Độc ác, tàn nhẫn, dã man.
Det var en fryktelig ulykke. | Du har en fryktelig smak. | Han var et fryktelig menneske.
2. Quá sức, quá thể.
frynset [frynset] a. (frynset, -e) = frynsete
1. Tả tơi.
en gammel og frynsete jakke
2. Hao mòn, mệt mỏi.
å ha frynsete nerver | Hans moral er noe frynset i kantene. Ông ta có nhân phẩm đáng nghi ngờ.
fryse [fryyse] v. (fryser, fraus/frøs, frosset)
1. (tr.) Đóng băng, đông lạnh.
Bosspannet frøs fast i bakken. | Skipet frøs inne i isen. | Vannet frøs. | Sundet frøs igjen. Eo biển bị đóng băng. | Fjorden frøs til. Vịnh bị đóng băng. | Det fryser på. Trời trở nên lạnh giá. | fryse+punkt s.n. Điểm đông lạnh.
2. (intr.) Bị hư hại, hư hỏng vì giá lạnh.
Kornet frøs. | å fryse ihjel Bị chết cóng.
3. (intr.) Lạnh, rét, lạnh run.
Jeg fryser på fingrene i denne kulden. | Jeg fryser på ryggen når jeg tenker på det.
4. (tr.) Bị tê cóng, lạnh cóng, lạnh buốt.
Du fryser ørene dine hvis du ikke bruker lue. | å fryse noen ut Tỏ thái độ lạnh lùng với ai.
5. (tr.) Làm đông lạnh.
| å fryse ned matvarer Làm đông lạnh thực phẩm. | å fryse (fast) priser og lønninger Giữ vững giá cả, lương bổng. | fryse+mat s.m. Thực phẩm đông lạnh. | fryse+væske s.fm. Dung dịch chống đông lạnh.
fryse [fryyse] v. (frys|er, -te, -t)
Làm đông đặc.
å fryse ned fisk
fryseboks [fryysebåks] s.m. (fryseboks|en, -er, -ene)
Thùng đông lạnh, ngăn đông lạnh.
De hentet noe kjøtt fra fryseboksen.
frysedisk [fryysedisk] s.m. (frysedisk|en, -er, -ene)
Tủ, quầy bày bán thực phẩm đông lạnh.
Forretningen hadde en stor frysedisk med fisk, kjøtt og grønnsaker.
fryseskap [fryyseskaap] s.n. (fryseskap|et, -, -a/-ene)
Tủ đông lạnh.
Jeg har et 60 liters fryseskap over kjøleskapet.
frysning [fryysning] s.m. (frysning|en, -er, -ene)
Sự cóng lạnh, ớn lạnh.
å få frysninger nedover ryggen
frø [frøø] s.n. (frø|et, -, -a/-ene)
1. Hạt giống.
Om våren sår vi frø. | Planten har satt frø. | å gå i frø Khô dần, héo dần.
2. Mầm, mầm mống.
Han hadde sådd et frø av tvil i meg.
frø [frøø] v. (frø|r, -dde, -dd)
(refl.) Tự gieo giống.
Ugraset må ikke få frø seg. | Plantene frør seg. Cây cối tự động mọc lên.
frøken [frøøken] s.fm. (frøk|enen/-na, -ner, -nene)
1. Cô.
frøken Kari Andersen | Hun er fremdeles frøken.
2. Cô giáo.
Barna fikk ny frøken etter ferien.
frå [fråå] prep. → fra
fråtse [fråtse] v. (fråts|er, -a/-et, -a/-et) = fråsse
Ăn chán chê.
I varehuset kunne vi fråtse i tilbud. | Om høsten kan vi fråtse i epler.
fugl [fuul] s.m. (fugl|en, -er, -ene)
Chim.
Fuglene kvitrer om våren. | å være fri som fuglen Tự do như chim. | Det er verken fugl eller fisk. Chẳng ra cái thứ gì cả. | Det smaker av fugl. Việc tốt đẹp. | En fugl i hånden er bedre enn ti på taket. Một con đậu hơn mười con bay, một con nắm trên tay hơn mười con bay trên trời. | Jeg har hørt en fugl synge om at... Tôi nghe đồn rằng... | Enhver fugl synger med sitt nebb. Mỗi người làm việc tùy theo khả năng sẵn có. | Han er en sjelden fugl på disse kanter. Ông ta ít xuất hiện ở khu nầy. | Da politiet kom, var fuglen fløyet. Khi cảnh sát tới, kẻ bất lương đã đào tẩu. | gatens løse fugler Gái làng chơi, đĩ điếm. | fugle+bryst s.n. Ngực nhô ra như ức chim. | fugle+perspektiv s.n. Sự nhìn từ trên xuống.
fukte [fokte] v. (fukt|er, -a/-et, -a/-et)
Làm ướt, tẩm ướt, thấm ướt.
å fukte en klut | å fukte leppene | å ha noe å fukte strupen med Có gì (rượu, bia) để uống cho ấm bụng.
fuktig [fokti] a. (fuktig, -e, -ere, -st)
1. Ẩm ướt, ẩm thấp.
Støvlene var fuktige inni. | fuktig klima
2. Có mùi rượu, bay mùi rượu.
Det var et fuktig selskap.
fuktighet [foktiheet] s.fm. (fuktighet|a/-en)
Sự ẩm ướt, ẩm thấp.
Veggene var dekket av fuktighet. | luftens relative fuktighet
ful [fuul] a. (ful|t, -e)
Gian xảo, xảo quyệt, quỉ quyệt.
en ful person | et fult blikk
fulgte [fulkte] v. → følge
full [ful] a. (full|t, -e)
1. Đầy.
Sekken var full av poteter. | å være full av forventning | Konserten trakk fullt hus. Buổi hòa nhạc đầy ắp chỗ. | å ha hendene fulle Quá bận rộn. | å ta munnen for full Hứa hẹn quá nhiều.
2. Đầy đủ, hoàn toàn, trọn vẹn.
Han møtte i full uniform. | Han sa det i fullt alvor. | Hun var ved full bevissthet. | Hva er Deres fulle navn? | Trafikkskiltet påbyr full stopp. | Ute er det full vinter. | å ta saken opp i full bredde Bàn thảo mọi khía cạnh của vấn đề. | Dommeren blåste for full tid. Trọng tài thổi còi kết thúc trận đấu. | å ikke være ved sine fulle fem Không được bình thường. | å forstå noe til fulle Hiểu rành mạch việc gì. | Månen er full. Trăng tròn. | full+måne s.m. Trăng tròn.
3. Mạnh mẽ.
Blomstene stod i fullt flor. | Vi gjorde oss ferdig i full fart. | Rektor kom farende for fulle seil. Ông hiệu trưởng hùng hổ đi vào. | Treet blåste over ende for full musikk. Gió thổi đổ cây. | å nyte livet i fulle drag Hưởng thụ tối đa. | å synge av full hals Hát thật to. | full storm Bão với vận tốc gió từ 24,5 đến 28,4 mét/ giây. | å gi en motor full gass Mở hết tốc lực một động cơ.
4. Say rượu.
å drikke seg full | Av barn og fulle folk skal man høre sannheten.
fullendt [fulent] a. (fullendt, -e)
Hoàn toàn, hoàn hảo, hoàn mỹ.
Han var en fullendt verdensmann.
fullføre [fulføøre] v. (fullfør|er, -te, -t)
Làm xong, hoàn thành, hoàn tất, làm trọn.
å fullføre et arbeid | å fullføre en setning
fullkommen [fulkåmen] a. (fullkom|ment, -ne)
Hoàn toàn, hoàn hảo, hoàn mỹ.
Som ektemann var han fullkommen.
fullmakt [fulmakt] s.fm. (fullmakt|a/-en, -er, -ene)
1. Quyền ủy nhiệm. Sự ủy quyền, ủy nhiệm.
Jeg gav ham fullmakt til å handle på mine vegne.
2. Giấy ủy quyền.
Skal du heve penger for andre, må du legge fram fullmakt. | å utstede fullmakt til noen
fullstendig [fulstendi] a. (fullstendig, -e)
Đủ, trọn, hoàn toàn, đầy đủ.
Han er fullstendig idiot. | Vennligst oppgi fullstendig adresse.
fulltallig [fultali] a. (fulltallig, -e)
Đủ số.
Medlemmene møtte fulltallig fram. | Når forsamlingen er fulltallig, kan vi begynne møtet.
fundament [fundament] s.n. (fundament|et, -/-er, -a/-ene)
1. Nền, móng (nhà...).
å støpe fundament til ei bru
2. Nền tảng, nền móng.
Firmaet har et solid økonomisk fundament. | fundamental a. Làm nền tảng, nền móng.
fundere [fundeere] v. (funder|er, -te, -t)
1. Đặt lập luận, nền móng, nền tảng (cho một tư tưởng).
Forslaget var vel fundert.
2. Cân nhắc, đắn đo suy nghĩ.
Han funderte på hvem han skulle invitere til selskapet.
fungere [fung-geere] v. (funger|er, -te, -t)
1. Có chức vụ, có chức việc, có công việc (như).
Han fungerte som viseformann i partiet.
2. Chuyển vận, hoạt động, (máy) chạy.
Maskinen fungerer ikke.
funksjon [fungsjoon] s.m. (funksjon|en, -er, -ene)
1. Sự chuyển vận, hoạt động.
To av maskinene er nå i funksjon. | å tre i funksjon (Máy) Bắt đầu hoạt động.
2. Công việc, phận sự.
helsevesenets funksjoner i Norge
3. Hàm số (toán).
X er en funksjon av Y.
4. Kết quả.
Fattigdommen blant befolkningen er en direkte funksjon av regimets politikk.
funksjonshemmet [fungsjoonshemet] a. (funksjonshemme|t, -de/-te) = funksjonshemma
Tật nguyền, tàn tật.
de funksjonshemmedes rettigheter
funksjonær [fungsjonæær] s.m. (funksjonær|en, -er, -ene)
Nhân viên văn phòng.
arbeidere og funksjonærer på en bedrift
funn [fun] s.n. (funn|et, -, -a/-ene)
Sự tìm thấy, khám phá.
verdifulle arkeologiske funn | Hun er et funn for forskningen. | olje+funn Sự tìm thấy dầu hỏa.
funnes [funes] v. → finnes
funnet [funet] v. → finne
furte [furte] v. (furt|er, -a/-et, -a/-et)
Hờn dỗi, giận.
Slutt å furte og gjør noe fornuftig! | furten a. Hờn dỗi, giận.
furu [fuuru] s.fm. (furu|a/-en, -er, -ene)
Cây thông, cây tùng.
Bordet var laget av furu.
fusjon [fusjoon] s.m. (fusjon|en, -er, -ene)
Sự kết hợp, liên hợp các hãng buôn hay công ty.
Fusjonen av de to firmaene var vellykket.
fusk [fusk] s.n. (fusket)
1. Trò gian lận.
Han ble tatt i fusk ved eksamen.
2. Công việc vụng về, cẩu thả.
Billige varer er ofte bare fusk.
fuske [fuske] v. (fusk|er, -a/-et, -a/-et)
1. Gian lận.
Han fusket til eksamen.
2. Làm vụng về, cẩu thả.
Han fusket arbeidet ferdig.
3. (Máy) Chuyển vận không đều.
Den ene maskinen på flyet begynte å fuske.
futurum [futuurum] s.n.
(Văn) Thì tương lai.
Futurum finnes ikke som egen form i norsk, og framtid uttrykkes vanligvis ved presensformen.
fy [fyy] interj.
Tán thán từ dùng để chửi mắng.
Fy skam deg! | Fy, for en lukt!
fyldig [fyldi] a. (fyldig, -e, -ere, -st)
1. Béo, phì, mập.
en fyldig person
2. Chi tiết, đầy đủ.
en fyldig besvarelse | et fyldig utvalg av varer
3. (Giọng) Cao vút.
Sangeren hadde en fyldig stemme.
4. Dồi dào, phong phú (phẩm chất).
en fyldig vin
fylke [fylke] s.n. (fylk|et, -er, -a/-ene)
Đơn vị hành chánh lớn nhất ở Na-uy, quản trị như một tỉnh.
Finnmark er Norges største og nordligste fylke. | Norge består av 19 fylker. | fylkes+kommune s.m. Cơ quan hành chánh hàng tỉnh. | fylkes+ordfører s.m. Thị trưởng (hàng tỉnh).
fylkesarbeidskontor [fylkesarbeidskontoor] s.n. (fylkesarbeidskontor|et, -/-er, -a/-ene)
Sở tìm việc hàng tỉnh.
Fylkesarbeidskontoret formidler arbeid til folk i fylket.
fylkesmann [fylkesman] s.m. (fylkes|mannen, -menn, -mennene)
Nhân viên hội đồng tỉnh.
Fylkesmannen er fylkets øverste sivile embetsmann.
fylkesting [fylkesting] s.n. (fylkesting|et, -, -a/-ene)
Hội đồng tỉnh.
Fylkestinget kan ha mellom 25 og 85 representanter. | fylkestings+valg s.n. Cuộc bầu cử hội đồng tỉnh.
fyll [fyl] s.f. (fylla)
Sự say rượu.
Han ble arrestert for fyll. | å kjøre i fylla Lái xe trong khi say rượu. | fylle+arrest s.m. Tù tạm giữ người say rượu. | fylle+bøtte s.fm. Thằng say, gã say. | fylle+fant/fyllik s.m. Thằng say, gã say. | fylle+kule s.f. Cuộc nhậu nhẹt.
fyll [fyl] s.fmn. (fyll|a/-en/-et)
Vật để nhồi. Nhân (bánh).
Dun brukes som fyll i puter. | kaker med fyll | fylle+kalk s.m. Vật trám, độn cho đầy. | på+fyll Sự đổ, thêm cho đầy.
fylle [fyle] v. (fyl|ler, -te, -t)
1. Làm cho đầy, đổ đầy.
Han fylte flasken med vann. | å fylle en tann Trám răng. | å fylle noens plass Thay thế chỗ của ai. | rot+fylle Trám răng sau khi đã lấy gân máu.
2. Tròn, đầy (tuổi).
Min bestefar fyller 80 år i neste måned.
3.
| å fylle igjen noe Lấp vật gì trở lại, đổ trở lại. | å fylle opp huset med skrot Chất chứa những vật vô giá trị đầy cả nhà. | å fylle ut et skjema Điền mẫu đơn. | å fylle (ut) tiden med noe Dùng thì giờ dư vào việc gì. | å fylle på med noe Đổ thêm (chất gì) vào.
fylling [fyling] s.fm. (fylling|a/-en, -er, -ene)
1. Đống rác.
å kaste søppel på fyllingen
2. Xà bần. Vật dùng để đổ đầy, trám đầy, lấp đầy.
fyllingen i en tann
fyr [fyyr] s.m. (fyren)
1. Lửa, hỏa.
Kan jeg få fyr? | å sette fyr på noe | å ta fyr Bắt lửa. | å være (i) fyr og flamme over noe Hăng hái, nóng nảy về việc gì.
2. Phòng đốt, buồng đốt (máy...).
Han arbeider i fyren.
fyr [fyyr] s.m. (fyr|en, -er, -ene)
Thằng, kẻ, đứa, tên, gã.
Han er en flink/merkelig fyr.
fyr [fyyr] s.n. (fyr|et, -, -a/-ene)
Hải đăng.
Fyret er plassert på den ytterste holmen. | fyr+tårn s.n. Hải đăng. | trafikk+fyr Đèn lưu thông.
fyre [fyyre] v. (fyr|er, -te, -t)
Đun nóng, đốt nóng, sưởi nóng.
De fyrer med olje. | å fyre opp under noe(n) Kích thích việc gì (ai). | å fyre av en rakett Khai hỏa một phi đạn, phát súng.
fyringsolje [fyyringsålje] s.fm. (fyringsolj|a/-en)
Dầu hôi, dầu hỏa, dầu lửa, dầu đốt.
Prisen på fyringsolje skal stige.
fyrstikk [fyrstik] s.fm. (fyrstikk|a/-en, -er, -ene) = fyrstikke
Que diêm, diêm quẹt.
Han tente på en fyrstikk. | fyrstikk+eske s.fm. Hộp quẹt cây, bao diêm, hộp diêm.
fysikalsk [fysikaalsk] a. (fysikalsk, -e)
1. Thuộc về vật chất, vật lý.
fysikalsk kjemi
2.
| fysikalsk behandling (Y) Vật lý trị liệu, vô dược trị liệu, sinh lý liệu pháp.
fysikk [fysik] s.m. (fysikken)
1. Vật lý, môn vật lý.
Fysikk er et skolefag. | Han er god i fysikk.
2. Thể chất, thân thể.
Han har god fysikk.
fysioterapeut [fyysioterapæut] s.m. (fysioterapeut|en, -er, -ene)
(Y) Người áp dụng khoa vật lý trị liệu để chữa bệnh.
Fysioterapeuter gir fysikalsk behandling.
fysioterapi [fyysioterapii] s.m. (fysioterapien)
(Y) Vật lý trị liệu, vô dược trị liệu, sinh lý liệu pháp. Phép chữa bệnh nhờ thiên nhiên.
Jeg trenger fysioterapi for min dårlige arm.
fysisk [fyysisk] a. (fysisk, -e)
1. Thuộc về vật chất, vật lý.
et stoffs fysiske egenskaper | å være fysisk umulig Không thể nào thực hiện được.
2. Thuộc về thể chất, thân thể.
fysisk kjærlighet | fysisk fostring Luyện tập thể dục. | i fysisk forstand Theo nghĩa đen.
fysj [fysj] interj.
Úi!, úi cha!
Fysj, for noe griseri!
fæl [fææl] a. (fæl|t, -e)
1. Xấu xa, gớm ghiếc, bẩn thỉu. Ghê sợ, ghê rợn, dễ sợ.
Han så fæl og uhyggelig ut. | en fæl lukt | en fæl film
2. Quá, rất.
Det var et fælt bråk. | De var fælt gode venner.
færre [fære] a.pl. → få
fø [føø] v. (fø|r, -dde, -dd)
Nuôi, nuôi nấng.
Hun har flere unger å fø på. | å fø en hest
føde [føøde] s.fm. (fød|a/-en)
Thực phẩm, thức ăn.
å arbeide for føden
føde [føøde] v. (fød|er, -de/-te, -d/-t)
Sinh, đẻ.
Hun fødte en velskapt datter. | å føde levende unger
fødeavdeling [føødeavdeeling] s.fm. (fødeavdeling|a/-en, -er, -ene)
(Y) Khu hộ sinh.
Større sykehus har fødeavdeling.
fødsel [føtsel] s.m. (føds|elen, -ler, -lene)
1. Sự sinh đẻ, sinh sản. Sự chào đời.
Hun hadde en rask og lett fødsel. | Han har vært blind fra fødselen av.
2. Sự phát xuất, phát sinh, khởi đầu.
Opprøret ble kvalt i fødselen. | å få/ha en trang fødsel Gặp khó khăn lúc khởi đầu.
fødselsattest [føtselsatest] s.m. (fødselsattest|en, -er, -ene)
Giấy khai sinh.
Man kan få fødselsattest fra fødselsregisteret.
fødselsdag [føtselsdaag] s.m. (fødselsdag|en, -er, -ene)
Ngày sinh, sinh nhật.
Jeg har fødselsdag 16. august. | fødselsdags+presang s.m. Quà sinh nhật.
fødselsdato [føtselsdaato] s.m. (fødselsdato|en, -er, -ene)
Ngày, tháng và năm sinh.
Min fødselsdato er syttende februar 1951.
fødselsmåned [føtselsmååned] s.m. (fødselsmåned|en, -er, -ene)
Tháng sinh.
Min fødselsmåned er mai.
fødselsnummer [føtselsnomer] s.n. (fødselsnum|meret, -mer/-re, -ra/-rene)
Số ngày, tháng và năm sinh.
Fødselsnummeret består av seks sifre: fødselsdato, -måned og -år.
fødselspenger [føtselspenger] s.m.pl. (fødselspengene)
Tiền trợ cấp khi sinh nở.
fødselspermisjon [føtselspærmisjoon] s.m. (fødselspermisjon|en, -er, -ene)
Phép nghỉ việc khi sinh nở.
fødselsregister [føtselsregister] s.n. (fødselsregist|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Danh sách khai sinh dân trong một giáo xứ do nhà thờ ghi chép.
Alle fødsler blir innført i fødselsregisteret.
fødselsår [føtselsåår] s.n. (fødselsår|et, -, -a/-ene)
Năm sinh.
Mitt fødselsår er 1951.
føflekk [føøflek] s.m. (føflekk|en, -er, -ene)
Bớt, tàn nhang.
en føflekk på ryggen
føl [føøl] s.n. =→ føll
føle [føøle] v. (føl|er, -te, -t)
1. Rờ, sờ mó, rờ rẫm.
Hun følte ham på pannen. | å være til å ta og føle på Rõ ràng, dễ hiểu. | å føle noen på tennene Thăm dò ai. | å føle seg fram Dò dẫm.
2. Cảm thấy.
å føle smerte/varme/hat/sorg | å føle med noen Cảm thông với ai. | å føle noe på kroppen Có kinh nghiệm về việc gì.
følelse [føølelse] s.m. (følelse|n, -r, -ne)
1. Cảm giác.
Han mistet følelsen i armen etter operasjonen.
2. Sự cảm thấy, nhận thức.
en følelse av tretthet
følelsesløs [føølelsesløøs] a. (følelsesløs|t, -e) = følelseslaus
1. Vô cảm giác, không có cảm giác, vô cảm xúc.
Hun var helt følelsesløs i fingrene av kulde.
2. Vô tình, lãnh đạm, không biết cảm động.
Han er helt følelsesløs overfor andre menneskers vanskeligheter.
følge [føle] s.n. (følg|et, -er, -a/-ene) = følgje
Sự theo, cùng đi.
Han fikk følge hjem. | å slå følge med noen Cùng đi với ai. | å ha fast følge Có người yêu. | å holde følge med noen Theo kịp ai.
følge [følge] s.m. (følge|n, -r, -ne)
Kết quả, hậu quả.
Konkursen var en følge av dårlig økonomisk planlegging. | Klagen ble tatt til følge. Sự khiếu nại được chấp thuận. | å ta følgene av noe Gánh nhận hậu quả của việc gì.
følge [føle] v. (følger, fulgte, fulgt) = følgje
1. Theo, đi theo.
Han fulgte henne hjem. | Forurensningen fulgte elven mot havet.
2. Đi dọc theo.
Han fulgte veien hele tiden. | Elven følger dalbunnen nedover mot sjøen.
3. Theo sau.
Han fulgte etter henne på gaten. | å følge hakk i hæl Theo sát gót.
4. Theo dõi, quan sát.
Han fulgte sendingen i TV. | Han fulgte henne med øynene.
5. Theo kịp (bài giảng), hiểu, thông hiểu.
Foreleseren er vanskelig å følge. | Jeg klarer ikke å følge tankegangen hans.
følgebrev [følebreev] s.n. (følgebrev|et, -, -a/-ene)
Thơ, giấy đính kèm (theo hàng hóa).
Når man sender en pakke, må man fylle ut følgebrev.
følgelig [følgeli] adv.
Vậy cho nên, vì thế.
Jeg vet ikke noe om dette, følgelig kan jeg ikke si noe.
følgende [følgene] a. (følgende, -)
Sau, theo sau, kể sau, như sau.
Følgende saker skal diskuteres: utenrikspolitikk, økonomi og forslag til nye aksjoner.
føll [føl] s.n. (føll|et, -, -a/-ene) = føl
Ngựa con (dưới một tuổi).
Hesten hadde to føll.
følsom [føølsåm] a. (følsom|t, -me)
1. Có cảm giác, có cảm xúc.
å ha et følsomt sinn | å være følsom for kritikk | å være følsom overfor smerte
2. Dễ cảm xúc, dễ xúc động, nhạy cảm.
Hun sang følsomt og vakkert.
3. Nhạy.
et følsomt instrument
før [føør] a. (før|t, -e)
1. Không tàn tật, không tật nguyền, khoẻ mạnh.
Han er frisk og før. | arbeids+før Đủ sức khỏe để làm việc. | våpen+før Đủ sức cầm súng chiến đấu. | vanfør Tàn tật, tật nguyền.
2. To lớn, mập mạp.
Hun er en høy, før dame.
før [føør] adv. (sup. først)
1. Trước, khi trước, về trước.
Jeg har ikke sett ham før. | Før eller senere må han gjøre det.
2. Trước nhất, trước tiên, đầu tiên.
Fra først av tenkte vi å gjøre vårt beste. | først på dagen | først i april
3. Không trước.
Vi reiser først om en uke.
4. Tiên phong, dẫn đầu.
å gå først i toget | å stå først på listen
5. Một khi.
Når du først er her, kan du ta med dette brevet til naboen din.
før [føør] prep.
Trước, trước khi (thời gian).
Hun pleier å komme hjem før klokka fem. | Han reiste før de andre. | Hun kom før jeg/meg. | Jeg treffer deg før du reiser?
føre [føøre] s.n. (føret)
Tình trạng của đường sá, của tuyết.
Det er dårlig føre på veien p.g.a. regnvær. | glatt føre | ski+føre Tình trạng của tuyết.
føre [føøre] v. (før|er, -te, -t)
1. Dẫn đến, đưa đến. Điều khiển, lái.
Bilveien fører til Oslo. | å føre et skip | å føre for langt/vidt Đi quá sâu vào chi tiết. | å føre med seg Mang theo, dẫn theo việc gì, hậu quả gì. | å føre til noe Mang đến, đem đến (hậu quả). | å føre noen bak lyset Lừa gạt, phỉnh gạt ai. | å føre noe i pennen Viết điều gì. | å føre ordet Điều khiển buổi họp.
2.
| å føre en vare Buôn một món hàng. | å føre regnskap Ghi chép sổ sách kế toán. | å føre krig Tham chiến. | å føre rettssak mot noen Kiện, truy tố ai.
3. Dùng ngôn ngữ.
å føre et vulgært språk | å føre en god penn Hành văn khéo.
4.
| å føre noe a jour Cập nhật hóa việc gì. | å føre an Dẫn đầu, có ưu thế. | å føre en skoleklasse fram til eksamen Luyện thi cho một lớp học. | å føre ingensteds hen Không đi đến đâu cả. | å føre inn Chép vào. | å føre opp noe på en regning Kê điều gì vào hóa đơn.
førehand, førehand- [føørehan] s. =→ forhånd, forhånd-
fører [føører] s.m. (fører|en, -e, -ne)
Người điều khiển, người cầm lái.
Føreren av en bil må alltid ha sertifikat med seg når han kjører. | fører+hus s.n. Phòng lái, buồng lái. | bil+fører Tài xế. | båt+fører Người lái tàu. | kran+fører Người điều khiển cần trục. | lokomotiv+fører Người cầm lái xe lửa.
førerhund [føørerhun] s.m. (førerhund|en, -er, -ene)
Chó dẫn đường cho người mù.
Den blinde mannen hadde både stokk og førerhund.
førerkort [føørerkårt] s.n. (førerkort|et, -, -a/-ene)
Bằng lái xe.
Alle personer som kjører bil må ha førerkort.
førerprøve [føørerprøøve] s.fm. (førerprøv|a/-en, -er, -ene)
Kỳ thi lấy bằng lái xe.
å ta førerprøven
førskole [føørskoole] s.m. (førskole|n, -r, -ne)
Trường mẫu giáo.
På førskolen kan barn forberede seg til grunnskolen.
førskolebarn [føørskoolebarn] s.n. (førskolebarn|et, -, -a)
1. Học sinh mẫu giáo.
Førskolebarna laget julepynt.
2. Trẻ em ở lứa tuổi học lớp mẫu giáo.
Det trengs et tilbud for førskolebarn.
først [først] adv. → før
første [første] a.sup. (første, -)
1. Thứ nhất, hạng nhất.
Han er den første som har gjort dette. | med det aller første Trong tương lai rất gần.
2. Đứng hàng đầu, đứng đầu.
I USA er presidentens kone landets første dame. | første+klasse s.fm. Hạng nhất. | første+lærer s.m. Giáo sư trưởng ban. | første+sekretær s.m. Đệ nhất tổng thư ký. | første+sortering s.fm. Hàng thượng hạng. | første+styrmann s.m. Phó thuyền trưởng.
førstegangstjeneste [førstegangstjeeneste] s.m. (førstegangstjenesten)
Nghĩa vụ quân dịch đầu tiên.
Han avtjener førstegangstjenesten.
førstehjelp [førstejelp] s.fm. (førstehjelp|a/-en)
(Y) Sự, cuộc cấp cứu.
Alle bør lære førstehjelp.
førsteklasses [førsteklases] a. (førsteklasses, -)
Hạng nhất, thượng hạng.
en førsteklasses middag
førstepremie [førstepreemie] s.m. (førstepremie|n, -r, -ne)
Giải nhất.
Han fikk førstepremie i tegnekonkurransen.
førsteprioritet [førsteprioriteet] s.m. (førsteprioriteten)
Quyền ưu tiên bậc nhất.
Gamle og syke vil få førsteprioritet. | førsteprioritets+lån s.n. Ưu tiên bậc nhất trong việc vay nợ có để áp.
førstkommende [førstkåmene] a. (førstkommende, -)
Gần nhất, cận nhất (thời gian).
Jeg kommer hjem førstkommende mandag.
førti [førti] tal.
Bốn mươi (40).
Han er førti år gammel. | førtiende a. Thứ, hạng bốn mươi.
føtter [føter] s.m. → fot
føye [føye] v. (føy|er, -de, -d)
1. Nối, chắp, tiếp, kết.
| å føye noe sammen Chắp nối vật gì vào với nhau. | å føye noe til Nói thêm điều gì vào.
2. Chiều, chiều theo.
Hun føyet ham i hans ønske om å skifte jobb. | å føye seg etter noe(n) Chiều theo điều gì (ai).
få [fåå] v. (får, fikk, fått)
1. Nhận, nhận được.
Han fikk gaver til jul. | Blomstene fikk ikke vann. | å ha fått nok Có đầy đủ. | å få noe for seg Có định kiến về việc gì. | å få med noe(n) å gjøre Có liên quan với việc gì (ai).
2. Được, đạt được.
Denne varen er ikke å få i forretningene. | å få fisk | å få liv i noen | å få fatt/tak i noe(n) Tìm kiếm được vật gì. Liên lạc được với ai. | å få has på noe Giải quyết được điều gì. | å få slutt på noe Chận đứng việc gì. | å få i stand noe Thu xếp việc gì. | å få noen med på noe Làm cho ai tham gia vào việc gì. | å få øynene opp for noe Nhận thức được điều gì.
3. Đạt được.
Han fikk slukket brannen med en bøtte vann. | Han fikk reddet barna.
4. Được phép.
Får jeg komme inn et øyeblikk? | Han fikk prøve farens nye bil.
5. Phải, cần phải, buộc phải.
Arbeidet får vente en stund. | Du får hilse. | Vi får se. Để chờ xem.
få [fåå] a.pl. (komp. færre, sup. færrest)
Vài, một vài.
Det er bare noen få dager igjen til fristens utløp. | De færreste utlendinger liker lutefisk.
fåmælt [fååmeelt] a. (fåmælt, -e)
Üt nói, lầm lì.
Han var så fåmælt at det var vanskelig å få kontakt med ham.
får [fåår] s.n. (får|et, -, -a/-ene)
Thịt trừu, thịt cừu.
Slakteren har en del får på lager. | fåre+kjøtt s.n. Thịt trừu, thịt cừu. | fåre+pølse s.fm. Xúc xích thịt trừu. | fåre+ribbe s.fm. Sườn trừu muối. | fåre+skrott s.m. Thịt trừu nguyên con. | får+i+kål s.m. Món thịt trừu nấu bắp cải.
fåtall [fååtal] s.n. = fåtal
Số ít, thiểu số.
Et fåtall personer var møtt fram.