|
Innhold:
Grammatisk innledningDẫn nhập A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å |
|
|
Copyright: Prosjektleder Marianne Haslev Skånland, Universitetet i Bergen. Opprettet 1983. Sist oppdatert 2009-10-21. Elektronisk utgave |
Nnabo [naaboo] s.m. (nabo|en, -er, -ene)
1. Người láng giềng, người hàng xóm.
Det er langt til nærmeste nabo. | vår store nabo i øst Nga sô, Sô viết. | nabo+familie s.m. Gia đình láng giềng. | naboskap s.n. 1) Tình hàng xóm, láng giềng. 2) Sự, nơi, vùng lân cận.
2. Người bên cạnh.
Mine naboer under forestillingen spiste sjokolade hele tiden. | nabo+bord s.n. Bàn bên cạnh, bàn kế bên.
nachspiel [naasjpiil] s.n. (nachspiel|et, -, -a/-ene)
Bữa tiệc tại tư gia sau một bữa tiệc khác.
Etter festen hadde vi nachspiel hjemme hos oss.
-nad [naad] suff.
Tiếp vĩ ngữ để thành lập dannh từ.
duge - dugnad | koste - kostnad | støtte - stønad | søke - søknad
nagle [nagle] s.m. (nagle|n, -r, -ne)
Ri vê, chốt tán.
Skipet er satt sammen med nagler.
nagle [nagle] v. (nagl|er, -a/-et, -a/-et)
Tán ri-vê, đóng chốt gỗ.
Plankene er naglet sammen. | Han stod som naglet til jorden. Anh ta đứng chết trân.
naiv [naiiv] a. (naiv|t, -e)
Ngây thơ, chất phác, thật thà.
Han er naiv som et barn.
naken [naaken] a. (nak|ent, -ne)
1. Trần truồng, lõa lồ, khỏa thân.
Barna løper nakne på stranda. | den nakne sannhet Sự thật trần truồng. | nakne tall Con số, yếu tố rõ rệt. | å bli kledd naken Bị phát giác, bị vạch trần. | naken+bading s.fm. Sự tắm khỏa thân.
2. Trụi, trơ trụi, trọc.
Terje Vigen bodde på en naken øy.
nakke [nake] s.m. (nakke|n, -r, -ne)
Gáy, ót.
Håret hans er langt i nakken. | å ha øyne i nakken Để ý, trông chừng kỹ càng trước sau. | å ta beina på nakken (Chạy) Vắt giò lên cổ. | å få noen på nakken Làm cho ai tức giận. | å knekke nakken på noe Không kham nổi việc gì.
namsrett [naamsret] s.m. (namsretten)
(Luật) Tòa khẩn cấp.
Namsretten bestemte at huset ikke skulle rives foreløpig.
napp [nap] s.n. (napp|et, -, -a/-ene)
Sự táp, đớp.
Da fisken bet på kroken, ble det napp i snøret. | å få napp Được may, hên. | å gå i rykk og napp Tiến hành không đều đặn.
nappe [nape] v. (napp|er, -a/-et, -a/-et)
1. Táp, đớp. Giật, kéo nhẹ.
Fisken nappet i snøret. | Han nappet meg i ermet.
2. Giằng, giật, chụp lấy vật gì của ai.
En tyv nappet vesken fra den gamle damen.
3. Giành giật, giằng co, tranh giành.
Dette skal vi nappes om. | nappe+tak s.n. Sự giằng co.
narkoman [narkomaan] a. (narkoman|t, -e)
Người nghiện ma túy.
I Norge har vi mange narkomane. | narkomani s.m. Chứng nghiện ma túy. | arbeids+narkoman Người thích làm việc nhiều.
narkose [narkoose] s.m. (narkose|n, -r, -ne)
(Y) Thuốc mê, chất làm hôn mê.
Hun fikk narkose under operasjonen.
narkotika [narkootika] s.m. (narkotikaen)
Chất ma túy.
Narkotika virker nedbrytende på kroppen. | narkotika+hai s.m. Kẻ buôn lậu ma túy. | narkotika+misbruk s.mn. Sự lạm dụng ma túy.
narkotisk [narkootisk] a. (narkotisk, -e)
Thuộc về ma túy.
narkotiske stoffer
narr [nar] s.m. (narr|en, -er, -ene)
1. Anh hề.
I gamle dager hadde kongene narrer til å more seg. | å gjøre narr av noen Chọc tức, chọc giận ai. | å gjøre noen til narr Chế giễu ai. | å holde noen for narr Lừa gạt ai.
2. Người kỳ cục, lố lăng.
Du oppfører deg som en narr. | å gjøre seg til narr Làm ra vẻ kỳ cục, lố lăng.
narre [nare] v. (narr|er, -a/-et, -a/-et)
Lừa, gạt.
Den første april narrer folk hverandre. | Jeg narret ham til å gjøre det. | narre+smokk s.m. Núm vú cao su.
nase [naase] s.m. → nese
nasjon [nasjoon] s.m. (nasjon|en, -er, -ene)
Dân tộc. Quốc gia.
I vikingtiden var Norge en krigersk nasjon. | Er samene en nasjon?
nasjonal [nasjonaal] a. (nasjonal|t, -e)
1. Thuộc về dân tộc, quốc gia.
I Norge fins det nå mange nasjonale minoritetsgrupper. | nasjonal+dag s.m. Ngày quốc khánh. | nasjonal+drakt s.fm. Quốc phục. | nasjonal+flagg s.n. Quốc kỳ. | nasjonal+gruppe s.fm. Nhóm người cùng thuộc một quốc gia. | nasjonal+park s.m. Khu vực rộng lớn được trưng dụng để bảo toàn thiên nhiên của một quốc gia. | nasjonal+sang s.m. Quốc ca. | nasjonal+språk s.n. Quốc ngữ.
2. Thuộc về lòng ái quốc.
Nordmenn er svært nasjonale den 17. mai.
nasjonalforening [nasjonaalfåreening] s.fm. (nasjonalforening|a/-en, -er, -ene)
1. Hội đoàn quốc gia.
Vietnamesernes nasjonalforening har møte i kveld.
2. Hội đoàn có hội viên trên toàn quốc.
Mange nasjonalforeninger har til oppgave å bekjempe sykdommer.
nasjonalforsamling [nasjonaalfårsamling] s.fm. (nasjonalforsamling|a/-en, -er, -ene)
Quốc hội.
Norges nasjonalforsamling kalles Stortinget.
nasjonalisere [nasjonaliseere] v. (nasjonaliser|er, -te, -t)
Quốc hữu hóa.
Regjeringen nasjonaliserer bankene.
nasjonalist [nasjonalist] s.m. (nasjonalist|en, -er, -ene)
Người ái quốc, người có lòng yêu nước.
Han er glødende nasjonalist. | nasjonalistisk a. Có lòng yêu nước, ái quốc hăng say.
nasjonalitet [nasjonaliteet] s.m. (nasjonalitet|en, -er, -ene)
Quốc tịch.
Vi vil gjerne beholde vår nasjonalitet.
naske [naske] v. (nask|er, -a/-et, -a/-et)
Ăn cắp vặt, ăn trộm vặt.
Noen barn nasker penger fra sine foreldres lommer.
Nato [naato] navn.
Liên Minh Bắc Đại-Tây-Dương.
Norge er medlem av Nato. | nato+land s.n. Nước hội viên của khối Liên-Minh Bắc Đại-Tây-Dương.
natt [nat] s.fm. (natt|a/-en, netter, nettene)
Đêm, ban đêm, đêm tối.
Om vinteren er nettene lange i Norge. | Natten faller på. Màn đêm buông xuống. | å være forskjellige som natt og dag Khác nhau như ngày và đêm, khác nhau hoàn toàn. | å være (helt) bort i natten Không có nghĩa lý gì hết. | natten gjennom Suốt đêm, cả đêm. | om natten Vào ban đêm. | å bli natten over Ngủ lại đêm, ở lại đêm. | til natten Trong đêm nay. | natte+frost s.m. Sự đóng băng vào ban đêm. | natte+liv s.n. Cuộc sống về đêm. | natte+time s.m. Đêm khuya.
nattbord [natboor] s.n. (nattbord|et, -, -a/-ene)
Bàn đặt đầu giường.
Jeg har en vekkerklokke på nattbordet mitt.
nattevakt [natevakt] s.fm. (nattevakt|a/-en, -er, -ene) = nattvakt
1. Thời gian trực đêm.
Første nattevakt er fra ti til tre.
2. Người trực đêm.
Nattevakten kom på arbeid klokka tjueto.
nattevæting [nateveeting] s.fm. (nattevæting|a/-en)
(Y) Chứng đái đêm, đái dầm.
Nattevæting er et problem for mange barn.
nattkjole [natkjoole] s.m. (nattkjole|n, -r, -ne)
Áo ngủ dài của phụ nữ.
Hennes nye nattkjole er sydd av et lekkert stoff.
nattog [natååg] s.n. (nattog|et, -, -a/-ene)
Chuyến xe lửa ban đêm.
På nattoget kan man få soveplass.
nattskift [natsjift] s.n. (nattskift|et, -, -a/-ene)
Sự làm việc vào ban đêm, ca đêm.
De som jobber på nattskift tjener mer enn de som jobber på dagskift.
nattverd [natværd] s.m. (nattverden)
(Tôn) Bánh thánh. (Bánh tượng trưng cho mình thánh Chúa Ki-Tô.)
Ved nattverden får gjestene brød og vin som symboliserer Jesu legeme og blod.
natur [natuur] s.m. (naturen)
1. Tính tự nhiên, bản tính, thiên tính.
Han er snill av natur. | natur+stridig a. Phản thiên nhiên, chống lại thiên nhiên.
2. Tạo vật, thiên nhiên, vũ trụ, tạo hóa.
Det er forfriskende å vandre ute i naturen. | tilbake til naturen | natur+krefter s.fm.pl. Các sức mạnh thiên nhiên (đất, nước, không khí, lửa). | natur+lov s.m. Luật thiên nhiên, luật tự nhiên. | natur+rikdom s.m. Tài nguyên thiên nhiên. | natur+svin s.n. Người làm ô uế thiên nhiên. | natur+vern s.n. Sự bảo toàn thiên nhiên. | natur+vett s.n. Sự tôn trọng thiên nhiên.
naturalia [naturaalia] s.
Đồ vật, phẩm vật, hàng hóa.
I gamle dager fikk folk ofte betaling i naturalia istedenfor i penger.
naturfag [natuurfaag] s.n.pl. (naturfag|a/-ene)
Vạn vật học.
Mange elever synes naturfag er det morsomste på skolen. | naturfag+linje s.fm. Ban vạn vật.
naturlig [naturli] a. (naturlig, -e, -ere, -st)
1. Thiên phú, thiên bẩm, trời sinh.
Han har naturlige anlegg for sport.
2. Tự nhiên.
Det er alltid best å oppføre seg naturlig. | en grei og naturlig jente
3. Thật, thực.
Bildet viser motivet i naturlig størrelse. | Teaterkulissene virket veldig naturlige.
naturligvis [naturliviis] adv.
Dĩ nhiên, hẳn nhiên, đương nhiên.
Du kan naturligvis ta bussen hvis du ikke har lyst til å gå.
naud [næud] s.fm. → nød
naus [næus] v. → nyse
naust [næust] s.n. (naust|et, -, -a/-ene)
Nhà cất giữ ghe, thuyền.
Flere båteiere gikk sammen om å bygge et nytt naust.
naut [næut] v. → nyte
navigere [navigeere] v. (naviger|er, -te, -t)
Điều khiển và định hướng tàu bè hay máy bay.
Det er vanskelig å navigere i storm. | navigasjon s.m. Sự định hướng tàu bè hay máy bay. | navigatør s.m. Người điều khiển và định hướng tàu bè hay máy bay.
navle [navle] s.m. (navle|n, -r, -ne)
Rốn, rún, lỗ rốn.
| navle+beskuer s.m. Người luôn luôn nghĩ đến riêng mình.
navlestreng [navlestreng] s.m. (navlestreng|en, -er, -ene)
(Y) Cái nhau.
Navlestrengen blir klippet over etter fødselen.
navn [navn] s.n. (navn|et, -, -a/-ene)
Tên, danh tánh.
Han ville ikke oppgi navnet sitt til politiet. | navnet på et land | å skade sitt gode navn og rykte Làm ô danh, làm mất thanh danh. | å skape seg et navn Đạt được thanh danh. | Kjært barn har mange navn. Người/vật được yêu mến thường được gán cho nhiều tên. | å nevne/kalle noe ved dets rette navn Nói thẳng ra việc gì. | navne+bror s.m. Người có cùng tên (nam giới). | navne+søster s.fm. Người có cùng tên (nữ giới). | navn+gi v. Cho biết tên, nêu tên, kể tên. | navne+skilt s.n. Bảng tên. | etter+navn Họ. | for+navn Tên gọi. | steds+navn Địa danh.
nazisme [nasisme] s.m. (nazismen)
Chủ nghĩa quốc xã.
Nazismen led nederlag i 1945, men lever likevel fremdeles.
nazist [nasist] s.m. (nazist|en, -er, -ene)
Người theo chủ nghĩa quốc xã.
nazistenes herjinger under krigen | nazistisk a. Thuộc về chủ nghĩa quốc xã.
nebb [neb] s.mn. (nebb|en/-et, -, -a/-ene)
Mỏ (chim, quạ...).
Alle fugler har nebb. | å forsvare seg med nebb og klør Chống cự hết sức mình. | å være bleik om nebbet Xanh xao ốm yếu. | å henge med nebbet Có vẻ buồn rầu. | Enhver fugl synger med sitt nebb. Mỗi người làm việc tùy theo khả năng sẵn có. | nebbet a. Xấc láo, hỗn xược.
nebbtang [nebtang] s.fm. (nebb|tanga/-tangen, -tenger, -tengene) = nebbetang
Kìm mỏ nhọn.
Nebbtanga er et nyttig verktøy.
ned [need] adv.
1. Xuống dưới, về phía dưới.
Bildet falt ned fra veggen.
2. Về phía, hướng nam.
Vi reiser ned på Sørlandet om sommeren.
nedarvet [needarvet] a. (nedarve|t, -de/-te) = nedarva
Do tổ tiên truyền lại.
Fordommer er ofte nedarvede forestillinger.
nedbør [needbøør] s.m. (nedbøren)
Chữ để gọi chung mưa và tuyết rơi.
Det er mye nedbør på Vestlandet. | nedbørs+fattig a. Khô ráo. | nedbørs+område s.n. Khu vực có mưa hay tuyết rơi.
nede [neede] adv. (sup. nederst)
1. Ở dưới.
Det stod et hus langt nede i dalen. | nederst ved gulvet | å holde noen nede Đè ai xuống. | å være langt nede Ở trong tình trạng chán nản.
2. Ở phía, hướng nam.
De bor nede i Italia.
nedenfor [needenfår] prep. = nedafor
Dưới, ở dưới.
Hun stod nedenfor ham i trappen. | Nedenfor huset ligger en dam.
nederlag [neederlaag] s.n. (nederlag|et, -, -a/-ene)
Sự thua trận, bại trận. Sự thất bại, sụp đổ.
Norge led nederlag i fotball. | Saken var et personlig nederlag for ham.
Nederland [neederlan] navn.
Nước Hòa-Lan.
Nederland er berømt for sine kanaler og vindmøller.
nederlandsk [neederlansk] a. (nederlandsk, -e)
Thuộc về Hòa-Lan. Tiếng Hòa-Lan.
Det nederlandske flagg er rødt, hvitt og blått. | nederlandsk s.mn. Tiếng, chữ Hòa-Lan.
nederlender [neederlender] s.m. (nederlender|en, -e, -ne) = nederlending
Người Hòa-Lan.
Mange nederlendere besøker Norge i ferien.
nederst [neederst] adv. → nede
nederste [neederste] a. → nedre
nedetter [needeter] prep.
Hướng xuống dưới, về phía dưới (dọc theo và xuống dưới).
Blikket hans gled nedetter skikkelsen hennes. | De kjører på ski nedetter fjellsidene.
nedfor [needfår] a. (nedfor, -)
Buồn rầu, đau khổ, khốn khổ, khổ sở.
Jeg føler meg nedfor når livet går meg imot.
nedgang [needgang] s.m. (nedgang|en, -er, -ene)
1. Sự suy giảm, sa sút, giảm sút.
en nedgang i antall trafikkulykker | en sterk nedgang i sysselsettingen/økonomien | sol+nedgang Hoàng hôn, lúc mặt trời lặn.
2. Lối đi xuống, ngõ xuống.
Huset har en nedgang til kjelleren.
nedi [needii] prep.
Ở dưới, ở phía dưới, về phía dưới.
Bilen står nedi veien. | Hun stakk fingeren nedi for å kjenne om vannet var varmt.
nedkomst [needkåmst] s.m. (nedkomst|en, -er, -ene)
Sự sinh sản, sinh đẻ.
Nedkomsten var ventet midt i februar.
nedlatende [needlaatene] a. (nedlatende, -)
Khinh khỉnh, khinh dể, khinh rẻ.
Han snakket i en nedlatende tone.
nedlegge [needlege] v. (ned|legger, -la, -lagt)
1. Dẹp bỏ.
Forretningen ble nedlagt.
2. Bỏ ra (thì giờ, tiền bạc...) để thực hiện việc gì.
Vi har nedlagt mye arbeid i dette.
3. Đòi hỏi, yêu cầu, yêu sách.
Aktor nedla påstand om 3 års fengsel. | å nedlegge forbud mot noe
nedover [needååver] prep.
Về phía dưới.
Hun løp nedover bakken. | Han stanset og så nedover.
nedre [needre] a. (nedre, -, sup. nederste)
Dưới, phía dưới.
De gikk inn den nedre inngangen. | Boka står på den nederste hyllen.
nedrustning [needrustning] s.m. (nedrustningen) = nedrusting
Sự tài giảm binh bị. Sự hạn chế trang bị vũ khí chiến lược.
Statsmenn snakker mye om nedrustning, men gjør lite med det.
nedsatt [needsat] a. (nedsatt, -e)
Giảm, bớt, hạ, giảm bớt, giảm thiểu, kém đi.
Han lider av nedsatt hørsel. | nedsatte priser
nedsette [needsete] v. (ned|setter, -satte, -satt)
Chỉ định, thành lập, thiết lập.
Det ble nedsatt en komité for å behandle saken.
nedsettelse [needsetelse] s.m. (nedsettelse|n, -r, -ne)
Sự giảm, hạ thấp.
Forretningen har nedsettelse på alle kåper fra i fjor. | pris+nedsettelse Sự hạ giá.
nedsettende [needsetene] a. (nedsettende, -)
Gièm, gièm pha, nói xấu.
Han snakket nedsettende om sin nabo.
nedskriving [needskriiving] s.fm. (nedskriving|a/-en, -er, -ene) = nedskrivning
(Luật) Sự chiết cựu.
nedskriving av gjeld/krav | nedskriving av den norske krone
nedslående [needslååene] a. (nedslående, -)
Làm buồn rầu, chán nản, ngã lòng.
Det er nedslående at det er så vanskelig å få arbeid.
nedstemme [needsteme] v. (nedstem|mer, -te, -t)
1. Bỏ phiếu chống, bác bỏ.
Vi kommer til å nedstemme forslaget.
2. Buồn rầu, chán nản.
Han ble nedstemt da han hørte at vennen var død. | nedstemmende nyheter
nedtrykt [needtrykt] a. (nedtrykt, -e)
Buồn rầu, chán nản.
Jeg ble nedtrykt over nyheten om min venns død.
nedverdige [needværdige] v. (nedverdig|er, -a/-et, -a/-et)
Làm nhục, làm xấu hổ, sỉ nhục, bêu xấu.
Han nedverdiget seg selv ved sine handlinger.
negativ [negatiiv] s.mn. (negativ|en/-et, -/-er, -a/-ene)
Âm bản (phim ảnh).
På negativer er lyse partier mørke og omvendt.
negativ [negatiiv] a. (negativ|t, -e)
Không, không có. Chối, từ chối, không nhận, phủ nhận, phủ định.
Han ga oss et negativt svar. | å stille seg negativt til noe | Tuberkulinprøven ga negativt resultat. Sự thử nghiệm lao cho kết quả xấu. | et negativt tall Số âm.
neger [neeger] s.m. (neg|eren, -ere/-rer, -erne/-rene)
Người da đen, dân da đen.
De fleste negre bor i Afrika. | neger+arbeid s.n. Công việc nô lệ, nặng nhọc.
negl [neil] s.m. (negl|en, -er, -ene)
Móng (tay, chân).
å klippe neglene | en hård negl Người bướng bỉnh, cứng đầu. | negle+biting s.fm. Sự cắn móng tay. | negle+fil s.fm. Cái dũa móng tay. | negle+lakk s.mn. Nước sơn móng tay. | negle+rot s.fm. Chân móng tay, chỗ móng tay giáp với thịt.
neglisjere [neglisjeere] v. (neglisjer|er, -te, -t)
Lơ là, sơ suất, bỏ qua, coi thường, khinh thường.
De neglisjerte forbudet. | å neglisjere arbeidet
nei [nei] interj.
Không.
Nei, jeg vet ikke. | Nordmenn stemte nei til Fellesmarkedet. | nei nei Không cũng được (để chấp nhận một yêu cầu bị từ chối).
nei da [nei da] interj.
Không mà, không đâu.
Nei da, det er ikke riktig.
neie [neie] v. (nei|er, -de, -d)
Bái chào, nghiêng mình chào (phụ nữ hay dùng).
Hun neide og ønsket dem velkommen.
neigu [neigu] adv.
Chắc chắn là không, hoàn toàn không.
Neigu om jeg vil hjelpe deg.
neimen [neimen] adv.
1. Chắc chắn là không, hoàn toàn không.
Jeg vil neimen ikke gjøre det.
2. Ủa!, trời!
Neimen! Hva gjør du her?
neivel [neivel] interj.
Được!, được rồi!
"Flyet fra Paris kommer ikke før om to timer." "Nei vel." | "Jeg kan ikke komme i morgen." "Nei vel."
nekte [nekte] v. (nekt|er, -a/-et, -a/-et)
Chối, không nhận, phủ nhận, từ chối, khước từ.
Jeg nekter å gjøre det. | Tiltalte nektet seg skyldig. | å ikke nekte seg noe Không từ việc gì hết. | å nekte blankt Chối hẳn. | nekting s.fm. Sự từ chối, phủ nhận.
nektelse [nektelse] s.m. (nektelse|n, -r, -ne)
(Văn) Chữ dùng để chỉ sự phủ nhận.
"Nei" og "ikke" er nektelser.
nellik [nelik] s.m. (nellik|en, -er, -ene)
Cây cẩm chướng. Hoa cẩm chướng.
Vi kan kjøpe nelliker på blomstertorget. | Du er meg en nydelig nellik! Mày là một đứa bê bối!
nemlig [nemli] adv.
Thật sự ra, đúng ra, chính ra.
Du må ikke si at Ole er dum. Det er nemlig ikke sant.
nemnd [nemnd] s.f. (nemnd|a, -er, -ene)
Ủy ban, hội đồng.
I Norge fins det mange nemnder som arbeider med ulike saker.
nepe [neepe] s.fm. (nep|a/-en, -er, -ene)
Củ cải.
Nepen er en grønnsak.
neppe [nepe] adv.
1. Chắc là không.
Han kommer neppe.
2. Gần như không, hầu như không.
en neppe hørbar lyd | med nød og neppe Một cách khó nhọc, vất vả.
ner [neer] adv. → ned
nere [neere] adv. → nede
nerve [nærve] s.m. (nerve|n, -r, -ne)
1. Dây thần kinh.
Tannlegen boret og traff en nerve. | nerve+krig s.m. Chiến tranh chính trị, đòn chính trị. | nerve+system s.n. Thần kinh hệ.
2. Thần kinh hệ.
Det er stadig mer vanlig i vårt samfunn å ha dårlige nerver. | å ha nerver av stål Gan dạ. | å gå noen på nervene Quấy nhiễu ai. | nerve+medisin s.m. Thuốc an thần. | nerve+tabletter s.m.pl. Thuốc an thần.
nervøs [nærvøøs] a. (nervøs|t, -e)
1. Bồn chồn, lo lắng, căng thẳng.
Han er nervøs for å fly. | Mange elever er nervøse før eksamen.
2. (Y) Thuộc về thần kinh.
Nervøse lidelser er en folkesykdom i Norge.
nervøsitet [nærvøsiteet] s.m. (nervøsiteten)
Sự bồn chồn, lo lắng, căng thẳng.
Han klarte å overvinne sin nervøsitet.
nes [nees] s.n. (nes|et, -, -a/-ene)
Mũi đất.
Ytterst på neset ligger det et fyrtårn.
nese [neese] s.fm. (nes|a/-en, -er, -ene)
1. Cái mũi.
Alle i familien har krumme neser. | å ha bein i nesen Quyết chí, quyết tâm. | å ta noen ved nesen Lừa gạt, xỏ mũi ai. | å få lang nese Bị lừa gạt, bị xỏ mũi. | å stikke/sette nesen i sky Tỏ vẻ kiêu hãnh, kiêu căng. | å spisse/bryne nesen på noe Tìm cách giải quyết một việc khó khăn. | å ha en fin nese Có tài phán đoán. | å gå etter nesen Đi thẳng về phía trước. | å ikke huske fra nese til munn Hay quên, dễ quên. | å rynke/grine på nesen av noe Tỏ vẻ không bằng lòng việc gì. | å pusse nesen Hỉ mũi. | å stikke nesen i noe Chõ mũi, xen vào việc gì. | å gå på nesen Ngã nhào, té. | nese+blødning s.m. Sự chảy máu cam. | nese+bor s.n. Lỗ mũi. | nese+tipp s.m. Đầu mũi.
2. Vật giống hình cái mũi.
Flyets nese pekte oppover.
nesegrus [neesegruus] a. (nesegrus, -e)
Hoàn toàn, hết sức, tột độ.
nesegrus beundring
nesevis [neeseviis] a. (nesevis|t, -e)
Xấc xược, hỗn hào, hỗn láo.
Ikke vær nesevis, din rampunge! | Jeg vil ikke ha nesevise svar, takk!
nest [nest] adv.
Ở sau, theo sau, tiếp theo sau, kế đến.
Nest etter deg er jeg den eldste her. | nest sist Áp chót, kế chót. | nest best Giỏi thứ nhì.
neste [neste] s.m. (nesten)
Tha nhân, người khác.
Du skal elske din neste som deg selv.
neste [neste] a. (neste, -)
Kế, kề, theo sau, cận.
Neste gang skal jeg klare det. | Værsågod neste!
nesten [nesten] adv.
Gần như, hầu như.
Det tar nesten to timer å reise dit.
nestformann [nestfårman] s.m. (nestfor|mannen, -menn, -mennene)
Phó chủ tịch, phó hội trưởng.
Medlemmene valgte ham til ny nestformann i foreningen.
nett [net] s.n. (nett|et, -, -a/-ene)
1. Lưới.
Ballen gikk i nettet. | Vi fikk mye fisk i nettet. | Nettet snører seg sammen om ham. Nó sắp bị sa vào lưới pháp luật. | hår+nett Lưới bọc tóc. | mygg+nett Mùng. Lưới chống muỗi.
2. Giỏ lưới.
Kunden fikk ikke plass til alle varene i nettet. | bære+nett Giỏ lưới xách tay.
3. Hệ, hệ thống. Cạm bẫy, lưới.
Jeg kom ikke fram i telefonen fordi det var overbelastning på nettet. | Spenningen på nettet er 220 volt. | vei+nett Hệ thống đường sá.
nett [net] a. (nett, -e)
Xinh xắn, xinh đẹp, có duyên, đáng yêu, kiều diễm, dễ thương.
Hun er en nett liten pike.
netter [neter] s.fm. → natt
netthinne [nethine] s.fm. (netthinn|a/-en, -er, -ene)
(Y) Võng mạc của mắt.
Bildet ble sittende fast på netthinnen.
netting [neting] s.m. (netting|en, -er, -ene)
Lưới sắt.
Han satte opp netting rundt eiendommen sin. | netting+gjerde s.n. Hàng rào lưới sắt.
netto [neto] s.m. (nettoen)
Tiền lời.
Det ble en pen sum i netto etter at utgiftene var trukket fra.
nettolønn [netoløn] s.fm. (nettolønn|a/-en)
Lương thuần, lương được trả sau khi trừ thuế và các khoản khác.
å få utbetalt nettolønn
nettopp [netop] adv.
1. Đúng, trúng, chính xác.
Det var nettopp slik det skjedde.
2. Vừa mới, vừa tức thì.
De har nettopp truffet hverandre.
neuro- [næuro] =→ nevro-
neve [neeve] s.m. (neve|n, -r, -ne)
1. Tay, bàn tay.
Hans never bærer spor etter hardt arbeid. | kamp på tørre never Cuộc ẩu đả, đánh đấm. | å være en neve stor Là trẻ sơ sinh. | neve+nyttig a. Khéo tay, có hoa tay.
2. Một bốc, một nắm tay.
Vi strødde et par never gjødsel på rosene.
nevnd [nevnd] s.fm. → nemnd
nevne [nevne] v. (nevn|er, -te, -t)
1. Nói lên, viện dẫn, viện chứng, dẫn chứng, trích dẫn.
Hun nevnte at hun skulle komme.
2. Kêu tên, gọi tên, hô tên, chỉ tên, xướng danh.
Det er best å nevne en ting ved dens rette navn.
nevner [nevner] s.m. (nevner|en, -e, -ne)
(Toán) Mẫu số.
I en ekte brøk er nevneren større enn telleren.
nevneverdig [nevneværdi] a. (nevneverdig, -e)
Đáng kể, đáng nói.
Vi hadde ingen nevneverdige problemer med å finne veien.
nevrologisk [nevrolåågisk] a. (nevrologisk, -e) = neurologisk
(Y) Thuộc về thần kinh hệ.
Pasienten ble innlagt på nevrologisk avdeling på sykehuset. | nevrolog s.m. Bác sĩ thần kinh. | nevrologi s.m. Khoa thần kinh học.
nevrose [nevroose] s.m. (nevrose|n, -r, -ne) = neurose
(Y) Bệnh thần kinh, sự suy yếu thần kinh.
Vanskeligheter i oppveksten kan forårsake nevroser.
nevrotisk [nevrootisk] a. (nevrotisk, -e) = neurotisk
Thuộc về bệnh thần kinh.
Hun har hatt en nevrotisk lidelse i mange år.
nevø [nevøø] s.m. (nevø|en, -er, -ene)
Cháu trai (con của anh, chị, em ruột).
Min nevø er min brors eneste sønn.
ni [nii] tal.
Chín (9).
Tre ganger tre er ni. | å ha ni liv Có cuộc sống trường cửu, lâu dài.
niende [niiene] a. (niende, -)
Thứ, hạng, bậc chín.
den niende oktober
niese [nieese] s.fm. (nies|a/-en, -er, -ene)
Cháu gái (con của anh, chị, em ruột).
Min niese er datteren til min bror.
nifs [nifs] a. (nifs|t, -e)
Ghê tởm, gớm ghiếc.
Det er en nifs vei å kjøre fordi den er så bratt.
nikk [nik] s.mn. (nikk|en/-et, -, -a/-ene)
Cái cúi đầu, gật đầu chào.
Han ga meg et nikk da han så meg. | å være på nikk med noen Quen sơ ai, quen ai qua loa.
nikke [nike] v. (nikk|er, -a/-et, -a/-et)
1. Gật đầu chào, cúi đầu chào.
Vi nikket til hverandre på bussen. | nikke+dukke s.fm. Người nhẹ dạ, không có định kiến.
2. Đội đầu (túc cầu).
Fotballspilleren nikket ballen i mål.
nikkers [nikers] s.m. (nikkers|en, -er, -ene) = knickers
Loại quần dài quá đầu gối mặc khi đi trượt tuyết.
Mange nordmenn bruker nikkers når de går på ski.
nikotin [nikotiin] s.m. (nikotinen)
Chất ni-cô-tin. Chất độc trong thuốc lá.
Vi får i oss nikotin når vi røyker. | nikotin+slave s.m. Người nghiện thuốc lá.
-ning [ning] suff.
Tiếp vĩ ngữ để thành lập danh từ.
bygge - bygning | løse - løsning | vise - visning | øke - økning
nisse [nise] s.m. (nisse|n, -r, -ne)
Ông tiên, thần.
I gamle dager satte folk ut grøt til nissen på julaften. | Nissen følger med på lasset. Khó khăn cứ đeo đuổi, ám ảnh. | fjøs+nisse Ông tiên lùn trông coi súc vật. | jule+nisse Ông già Nô-en.
niste [niste] s.fm. (nist|a/-en)
Thức ăn mang theo để ăn trong khi du lịch, làm việc...
Arbeiderne spiser nisten i pausen. | niste+pakke s.fm. Gói thức ăn đem theo.
nitid [nitiid] a. (nitid, -e)
Tỉ mỉ, cẩn thận, thận trọng.
Hun er alltid nitid når hun utfører sitt arbeid.
nitrogen [nitrogeen] s.n. (nitrogenet)
(Hóa) Khí ni-trô.
Nitrogen er livsviktig for alle levende organismer.
nitten [niten] tal.
Mười chín (19).
en ung pike på nitten år | nittende a. Thứ, hạng, bậc mười chín.
nitti [niti] tal.
Chín mươi (90).
Bestefar arbeidet til han var 90 år. | nittiende a. Thứ, hạng, bậc chín mươi.
nivå [nivåå] s.n. (nivå|et, -/-er, -a/-ene)
1. Mực ngang, mặt ngang.
Begge vinduene er i nivå med hverandre.
2. Mức độ, trình độ, bậc. Phẩm chất.
Resultatene lå på et høyt nivå. | nivå+senking s.fm. Phẩm chất, trình độ sút kém.
noen [nooen] dt. (noe, noen)
1. Một vài, một số.
Jeg kjenner noen av dem. | Noen eplesorter blir modne i oktober.
2. Một ít, một vài, một số.
Det satt noen studenter i restauranten. | Det ligger noe rot borte i hjørnet. | Jeg fant noen kroner i skuffen. | Finnes det noe mat her? Ở đây có gì ăn không? | Så du noen? Anh thấy ai không? | Han prøver å tjene noen penger. Anh ta tìm cách kiếm một ít tiền.
noenlunde [nooenlunde] adv.
Khá, đỡ đỡ, tương đối.
Han er noenlunde brukbar som kokk.
noensinne [nooensine] adv.
Có bao giờ, có từng bao giờ, có hề bao giờ.
Jeg har aldri noensinne truffet din far. | Det er det verste jeg noensinne har hørt.
nogenlunde [nåågenlunde] adv. → noenlunde
nok [nåk] adv.
Chắc, chắc chắn.
Det skal nok gå bra.
nok [nåk] dt.
1. Đủ, vừa đủ.
Har vi nok plass til alle gjestene? | Her er mat nok for hele uken. | Nå kan det være nok. | å være seg selv nok Üch kỷ. | å ha fått nok av noe(n) Chán chê việc gì (ai).
2. Nữa, lại nữa.
Nok en gang tok han feil.
nokså [nåkså] adv.
Khá, tương đối khá.
Jeg har vært her nokså lenge. | nokså godt Tương đối khá.
nomade [nomaade] s.m. (nomade|n, -r, -ne)
1. Người, dân du mục.
Noen samer er nomader som flytter med reinsdyrene sine mellom sjøen og vidda.
2. Người hay đi chơi đó đây.
Du er en nomade med all denne reisingen din.
nominasjon [nominasjoon] s.m. (nominasjon|en, -er, -ene)
Sự đề cử, đề nghị, chỉ định ứng cử.
På møtet var det nominasjon av kandidater til stortingsvalget.
nominativ [noominatiiv] s.m.
(Văn) Chỉ chủ cách.
Subjektet står i nominativ.
nominere [nomineere] v. (nominer|er, -te, -t)
Chỉ định ứng cử, đề cử.
Partiet har nominert en kvinne på første plass på listen.
nonne [nåne] s.fm. (nonn|a/-en, -er, -ene)
Nữ tu sĩ.
Mange nonner arbeider på sykehus. | nonne+kloster s.n. Nữ tu viện.
nord [noor] s.
Bắc, phía bắc, hướng bắc, phương bắc.
Norge ligger langt mot nord. | nord+norsk a. Thuộc về miền bắc Na-uy. | norda+vind s.m. Gió bấc, gió bắc.
Nord-Amerika [noorameerika] navn.
Bắc Mỹ Châu.
I Nord-Amerika bor det mennesker av mange raser.
nordaust [noræust] s. =→ nordøst
Norden [norden] navn.
Tiếng chỉ chung các nước Na-Uy, Thụy-Điển, Đan-Mạch, Phần-Lan và Üch-Lan.
Vi som bor i Norden lengter etter mer sol og varme.
nordisk [nordisk] a. (nordisk, -e)
Thuộc về các nước Na-Uy, Thụy-Điển, Đan- Mạch, Phần-Lan và Üch-Lan.
De nordiske folk er sterkt knyttet til hverandre.
Nordkapp [noorkap] navn.
Tên của vùng cực bắc Na-Uy.
nordlending [noorlening] s.m. (nordlending|en, -er, -ene)
Dân ở miền bắc Na-Uy.
Nordlendingene kaller folk sørfra for søringer.
nordlig [noorli] a. (nordlig, -e, -ere, -st/nørdst)
1. Thuộc về phương bắc.
I den nordlige delen av Norge er det midnattssol om sommeren.
2. Hướng về phương bắc.
Skipet har nordlig kurs.
3. Từ phương bắc.
Det blåste en kald, nordlig vind.
nordlys [noorlyys] s.n. (nordlys|et, -, -a/-ene)
Hiện tượng ánh sáng mặt trời phản chiếu trong đêm tối tại vùng bắc cực.
Nordlyset kan være hvitaktig eller ha mange farger.
nordmann [norman] s.m. (nord|mannen, -menn, -mennene)
Người Na-Uy.
Det er omkring fire millioner nordmenn.
nordover [noorååver] adv.
Về phía bắc, về hướng bắc.
Trekkfuglene våre flyr nordover om våren.
Nordpolen [noorpoolen] navn.
Bắc cực.
Norge ligger ikke så langt fra Nordpolen.
nordpå [noorpåå] adv.
Ở phía bắc Na-Uy.
Vi har familie nordpå.
nordre [nordre] a. (nordre, -, sup. nørdste) = nørdre
Về phía bắc.
Vi liker best å stå på den nordre del av fotballbanen.
Nordsjøen [noorsjøøen] navn.
Biển Bắc-Hải.
Det fins mye olje og gass i Nordsjøen.
nordvest [norvest] s.
1. Có hướng tây bắc.
Skipet seilte mot nordvest.
2. Gió từ hướng tây bắc.
Nordvesten tar hardt ute i havgapet.
nordøst [norøst] s. = nordaust
Hướng, phương đông bắc.
vind fra nordøst
Noreg [nååreeg] navn. → Norge
Norge [nårge] navn.
Nước Na-Uy.
Norge er et land langt mot nord.
norm [nårm] s.m. (norm|en, -er, -ene)
Kiểu mẫu, khuôn khổ, tiêu chuẩn.
Det er ikke alltid like lett å leve opp til dine normer. | moralske normer
normal [normaal] s.m. (normal|en, -er, -ene)
1. (Toán) Pháp tuyến, đường thẳng góc.
å nedfelle en normal fra et punkt på en linje
2. Sự, việc bình thường, trung bình.
Temperaturen var over normalen sist sommer.
normal [normaal] a. (normal|t, -e)
Thường, bình thường, thông thường.
Et normalt menneske vil aldri gjøre noe slikt. | normale tilstander | normalisere v. Bình thường hóa, tiêu chuẩn hóa.
norrøn [norøn] a. (norrøn|t, -e)
Thuộc về văn hóa và phong tục Na-Uy cổ.
Det står mye interessant å lese i den norrøne litteratur.
norsk [nårsk] s.mn. (norsken)
Tiếng, chữ Na-Uy.
Hva heter dette på norsk? | Norsken hans er ikke god nok ennå. | Hun uttrykker seg på et merkelig norsk.
norsk [nårsk] a. (norsk, -e)
Thuộc về Na-Uy. Tiếng Na-Uy.
Er du norsk? | Han snakker godt norsk. | Norsk geitost blir solgt i mange land.
not [noot] s.f. (nota, nøter, nøtene)
Lưới đánh cá lớn.
Fiskerne drar nota.
nota [noota] s.m. (nota|en, -er, -ene)
Hóa đơn.
Notaen ble sendt samtidig med varene.
notat [notaat] s.n. (notat|et, -/-er, -a/-ene)
1. Sự ghi chép, biên chép, ghi lại.
Hun gjorde notater under foredraget.
2. Tờ trình.
Har du lest mitt notat om valgreglene?
note [noote] s.m. (note|n, -r, -ne)
1. Lời chú thích, chú giải.
Ordet er forklart i en note nederst på siden. | fot+note Lời chú thích, chú giải ở cuối trang giấy.
2. Công điệp, công hàm.
Den norske regjering sendte en note til den franske regjering. | protest+note Kháng thư.
3. Nốt nhạc, âm hiệu.
Orkesteret spiller etter noter. | å skjelle noen ut etter noter Chửi xả vào mặt ai. | å være med på notene Bằng lòng, ưng thuận việc gì. | note+hefte s.n. Tập nốt nhạc. | note+stativ s.n. Giá để bản nhạc. | unote Thói xấu.
notere [noteere] v. (noter|er, -te, -t)
Ghi lại, chép lại, biên chép cho nhớ.
Jeg noterte de viktigste punktene.
notering [noteering] s.fm. (notering|a/-en, -er, -ene)
Sự ghi, chép, biên.
Hva er noteringen på oljeaksjer i dag? | noterings+overføring s.fm. Cuộc điện đàm mà người nhận chịu trả chi phí. | børs+notering Bảng kê giá trên thị trường chứng khoán.
notis [notiis] s.m. (notis|en, -er, -ene)
Bài báo ngắn.
Det står en notis om det i avisen i dag. | å ta notis av noe(n) Để ý đến việc gì (ai). | notis+bok s.fm. Sổ tay.
novelle [novele] s.fm. (novell|a/-en, -er, -ene)
Chuyện ngắn, đoản thiên tiểu thuyết.
Johan Borgen skrev mange fine noveller.
november [november] s.m.
Tháng mười một.
I november begynner vinteren.
NRK [enærkåå] navn.
Cơ quan phát thanh và phát hình tại Na-uy. (Chữ viết tắt của "Norsk rikskringkasting".)
NRK har distriktskontorer over hele landet.
NSB [enesbee] navn.
Hệ thống hỏa xa Na-Uy. (Chữ viết tắt của "Norges statsbaner").
NSB driver jernbanene i Norge.
NTB [entebee] navn.
Cơ quan thông tấn Na-Uy. (Chữ viết tắt của "Norsk telegrambyrå")
NTB samarbeider med nyhetsbyråene i de andre nordiske land.
NTH [entehåå] navn.
Trường bách khoa Đại học Na-Uy (đặt tại Trondheim). (Chữ viết tắt của "Norges tekniske høgskole").
Ved NTH blir det utdannet arkitekter og ingeniører.
nudist [nudist] s.m. (nudist|en, -er, -ene)
Người theo chủ nghĩa khỏa thân.
Nudister foretrekker å bade nakne. | nudist+leir s.m. Khu vực dành cho người theo chủ nghĩa khỏa thân. | nudisme s.m. Chủ nghĩa khỏa thân.
null [nul] tal.
Số không (0).
Negative tall er de under null. | Han er et null. Ông ta là một con số không. | null+vekst s.m. Sự không tăng gia, bành trướng, dậm chân tại chỗ.
nummen [numen] a. (num|ment, -ne)
Tê, cóng.
Kulden gjorde meg nummen på hender og føtter.
nummer [nomer] s.n. (num|meret, -mer/-re, -ra/-rene)
1. Số, số hiệu.
Politiet noterte bilens nummer. | nummer fem | gjøre stort nummer av noe Làm nổi bật việc gì. | å slå et nummer Gọi một số điện thoại. | person+nummer Số lý lịch, số danh bộ. | post+nummer Số bưu chính. | telefon+nummer Số điện thoại.
2. Sự làm tình, giao hợp.
De hadde seg et nummer på hotellrommet.
nummerere [nomereere] v. (nummerer|er, -te, -t)
Ghi số, đánh số.
I teateret er plassene nummerert.
ny [nyy] a. (ny|tt, -e)
1. Mới, mới nguyên, mới tinh.
De kjøpte seg ny bil til ferien. | den nye verden Tân thế giới (Mỹ châu).
2. Mới mẻ, non nớt, thiếu kinh nghiệm.
Du er ny her i landet. | Han er ny i jobben.
3. Mới, tân (thời gian).
Det nye året begynner første januar. | den nyere tid Thời cận đại.
4. Khác, mới.
Det kom inn et nytt forslag.
nyansatt [nyyansat] a. (nyansatt, -e)
Mới được thâu nhận vào làm việc.
Den nyansatte assistenten ser ut til å være meget dyktig.
nyanse [nyangse] s.m. (nyanse|n, -r, -ne)
Màu sắc, sắc thái.
Værelset er malt i grønne nyanser.
nyansere [nyangseere] v. (nyanser|er, -te, -t)
Tô điểm, điều hòa màu sắc. Làm cho dồi dào, phong phú.
en nyansert framstilling | nyanserte farger | å nyansere sitt syn på noe
nybegynner [nyybejyner] s.m. (nybegynner|en, -e, -ne)
Người mới bắt đầu, mới xuất thân, mới tập sự.
Dette er altfor vanskelig for en nybegynner.
nybygg [nyybyg] s.n. (nybygg|et, -, -a/-ene)
Căn nhà mới hay đang xây cất.
Nybygget ble innviet med stor festivitas.
nybygger [nyybyger] s.m. (nybygger|en, -e, -ne)
Người khai phá.
nybyggere i Amerika | nybygger+strøk s.n. Khu vực mới được kiến thiết.
nydelig [nyydeli] a. (nydelig, -e, -ere, -st)
Tuyệt, tuyệt đẹp, diễm lệ, mỹ miều, mỹ lệ.
Hun er en nydelig pike.
nyfeminist [nyyfeminist] s.m. (nyfeminist|en, -er, -ene)
Người thuộc nhóm phụ nữ cấp tiến.
Nyfeministene ønsker radikal kjønnskvotering. | nyfeminisme s.m. Chủ nghĩa phụ nữ cấp tiến.
nyfiken [nyyfiiken] a. (nyfik|ent, -ne)
Tò mò, hiếu kỳ.
Våre naboer er nyfikne etter å vite hva vi gjør.
nyfødt [nyyføt] a. (nyfødt, -e) = nyfødd
Mới sinh, sơ sinh.
Det nyfødte barnet likner sin mor. | en nyfødt idé
nygift [nyyjift] a. (nygift, -e)
Mới cưới, mới lập gia đình, mới kết hôn.
Det nygifte paret holder på å bygge hus.
nyhet [nyyheet] s.fm. (nyhet|a/-en, -er, -ene)
1. Sự mới lạ.
Det har ikke lenger nyhetens interesse.
2. Vật, việc, tin mới lạ.
Hun fortalte en gledelig nyhet. | å høre på nyhetene i radio
nylig [nyyli] adv.
Vừa mới, mới rồi, mới đây, gần đây.
De har nylig fått seg hund.
nylon [nyylån] s.n. (nylonet)
Chất ny-lông.
en skjorte av nylon
nymalt [nyymaalt] a. (nymalt, -e)
Mới sơn.
Han satte seg på den nymalte benken og fikk flekker på klærne.
nymotens [nyymootens] a. (nymotens, -)
Tân, tân thời.
Denne nymotens musikken gir meg hodepine.
nymåne [nyymååne] s.m. (nymånen)
Trăng non, trăng lưỡi liềm.
Det er nymåne ute. | De gikk en tur ved nymåne.
nynne [nyne] v. (nynn|er, -a/-et, -a/-et)
Ngâm khe khẽ.
Hun gikk og nynnet for seg selv.
nynorsk [nyynårsk] s.mn. (nynorsken)
Một trong hai loại chữ viết được công nhận tại Na-Uy.
Alle norske barn skal lære å skrive nynorsk.
nynorsk [nyynårsk] a. (nynorsk, -e)
Thuộc một loại chữ viết được công nhận tại Na-Uy.
nynorsk rettskrivning
nype [nyype] s.fm. (nyp|a/-en, -er, -ene)
Trái dã tường vi, hoa hồng dại.
Nyper er svært rike på C-vitaminer. | nype+suppe s.fm. Món súp nấu với trái dã tường vi.
nyre [nyyre] s.fmn. (nyr|a/-en/-et, -er, -ene)
(Y) Thận, cật.
Det er mulig å transplantere nyrer fra et menneske til et annet. | å granske hjerte og nyrer Thăm dò tâm tính, lòng dạ. | nyrebekken+betennelse s.m. (Y) Chứng thận vu viêm. | nyre+grus s.mn. (Y) Kết thạch niệu, sạn thận. | nyre+stein s.m. (Y) Sạn trong thận.
nyse [nyyse] v. (nys|er, -te/naus/nøs, -t)
Hắt hơi, nhảy mũi.
Pepperen fikk meg til å nyse.
nysgjerrig [nysjæri] a. (nysgjerrig, -e, -ere, -st)
Tò mò, hiếu kỳ.
Jeg er nysgjerrig etter å få greie på hvordan det gikk. | nysgjerrig+per s.m. Người tò mò, tọc mạch. | nysgjerrighet s.fm. Sự, tính tò mò, hiếu kỳ.
nyte [nyyte] v. (nyter, naut/nøt, nytt)
1. Hưởng, hưởng thụ.
Hun nyter hver time hun har fri. | å nyte sitt otium Hưởng thú an nhàn sau khi về hưu.
2. Hưởng, hưởng dụng.
Mange nyter godt av hans gavmildhet. | å nyte visse rettigheter
3. Nếm, nhắm, nhắp, uống.
Man bør ikke nyte alkohol i arbeidstiden.
nytelse [nyytelse] s.m. (nytelse|n, -r, -ne)
1. Thú vui, lạc thú, khoái lạc.
Det er en nytelse å slappe av.
2. Sự nếm, nhắm, nhắp, uống.
Han ble pågrepet under nytelse av alkohol. | nytelses+middel s.n. Chất kích thích.
nytte [nyte] s.fm. (nytte|a/-en)
1. Lợi ích, mối lợi.
Jeg hadde nytte av det du fortalte meg. | å dra nytte av noe Lợi dụng việc gì. | nytteløs a. Không ích lợi, vô ích.
2. Sự có ích, ích lợi, hữu dụng, công dụng.
Han kan ikke gjøre nytte for seg.
nytte [nyte] v. (nytt|er, -a/-et, -a/-et)
1. Có ích, có lợi, hữu ích.
Det nytter ikke å protestere.
2. Lợi dụng.
Det er viktig å nytte tiden godt.
nyttig [nyti] a. (nyttig, -e, -ere, -st)
Có ích, có lợi, hữu ích, hữu dụng, đắc dụng.
en nyttig mann | et nyttig arbeid
nyttår [nytåår] s.n. (nyttåret) = nyår
Năm mới, tân niên.
Vi skal ha gjester til nyttår. | Vietnamesisk nyttår faller i februar. | Godt nyttår! Chúc mừng năm mới.
nyttårsaften [nytåårsaften] s.m. (nyttårsaften|en, -er, -ene) = nyårsaften
Ngày giao thừa, đêm giao thừa.
Vi feirer nyttårsaften hos venner.
nyttårsdag [nytåårsdaag] s.m. (nyttårsdag|en, -er, -ene) = nyårsdag
Hai ngày đầu năm mới.
Vi hadde gjester på annen nyttårsdag.
nyår, nyår- [nyyåår] s.n. =→ nyttår, nyttår-
nær [næær] a. (nær|t, -e, -mere, -mest)
1. Gần, cận, sát, cạnh, kề bên.
Han stod ganske nær da ulykken skjedde. | Bare kom nærmere!
2. Sắp, gần, sắp xảy ra.
i nær framtid | nær oppunder jul
3. Thân, thân thuộc, thân thiết.
Han er en nær venn av meg. | de nære ting Sự, vật có quan hệ mật thiết hàng ngày. | å ha nært kjennskap til noe Có liên quan mật thiết với việc gì. | å ta seg nær av noe Nổi giận vì việc gì. | så nær som Ngoại trừ, trừ ra. | å stå noen nær Mến ai. | å komme noen for nær Chọc giận ai.
4. Gần như, hầu như.
Det hadde nær gått galt. | Hun er nærmest hjelpeløs. | på nære nippet Tí nữa, chút xíu nữa (thì...). | å være nære på Còn một chút xíu nữa (thì...). | å være nær ved å gjøre noe Đang định làm, đang tính làm gì. | på langt nær Còn lâu, còn khá lâu.
nærhet [næærheet] s.fm. (nærhet|a/-en)
1. Sự gần gũi, kề cận.
å føle Guds nærhet
2. Sự ở gần, tiếp cận.
Jeg bor like i nærheten.
næring [nææring] s.fm. (næring|a/-en, -er, -ene)
1. Chất dinh dưỡng, nuôi nấng, thức ăn, đồ ăn. Yếu tố kích thích.
Kroppen trenger næring. | Luft gir næring til ilden. | Misnøye er næring til opprør. | å ta næring til seg Ăn uống. | nærings+middel s.n. Thức ăn, thực phẩm. | nærings+rik a. Có nhiều chất dinh dưỡng.
2. Nghề nghiệp, phương tiện làm ăn, phương tiện sinh sống.
Han arbeider i en lønnsom næring. | å sette tæring etter næring Đặt nhu cầu tùy thuộc vào lợi tức. | å gå noen i næringen Phá hỏng phương tiện sinh sống của ai.
næringsdrivende [nææringsdriivene] a. (næringsdrivende, -)
Người hành nghề tự do.
å være selvstendig næringsdrivende
næringsliv [nææringsliiv] s.n. (næringslivet)
1. Công nghiệp, ngành sản xuất và buôn bán hàng hóa.
tiltak for å stimulere næringslivet | det private næringsliv Công nghiệp tư.
2. Chủ nhân các công nghiệp.
Næringslivet protesterte mot de restriktive tiltakene.
næringsvei [nææringsvei] s.m. (næringsvei|en, -er, -ene) = næringsveg
Nghề nghiệp, phương tiện làm ăn, phương tiện sinh sống.
Fiske og skipsfart er to viktige næringsveier.
nærkamp [næærkamp] s.m. (nærkamp|en, -er, -ene)
(Quân) Trận cận chiến.
Bataljonen kom i nærkamp med fienden.
nærlys [næærlyys] s.n. (nærlyset)
Đèn cốt.
Når det kommer en bil mot deg, må du bruke nærlys.
nærme [nærme] v. (nærm|er, -a/-et, -a/-et)
(refl.) Lại gần, tới gần, tiến tới gần.
Båten nærmer seg land. | Klokken nærmer seg midnatt. | å nærme seg problemet fra forskjellige kanter | å nærme seg en løsning på problemet
nærmere [nærmere] a. → nær
nærmest [nærmest] a. → nær
nærsynt [næærsyynt] a. (nærsynt, -e)
1. Cận thị.
Han er nærsynt og bruker briller.
2. Mù quáng, không sáng suốt.
nærsynte politikere
nærtagende [næærtaagene] a. (nærtagende, -) = nærtakende
Dễ xúc động, nhạy cảm, dễ cảm xúc.
Han er svært nærtagende og blir lett såret.
nærvær [næærvæær] s.n. (nærværet)
Sự có mặt, hiện diện.
Begivenheten skjedde i nærvær av mange mennesker.
nød [nøød] s.fm. (nød|a/-en)
1. Sự, cảnh bần cùng, nghèo khổ, đói khổ.
Det er stor nød i landet på grunn av langvarig tørke. | å lide nød Chịu cảnh bần cùng, đói khổ. | Nød lærer naken kvinne å spinne. Đói đầu gối phải bò. | I nøden spiser fanden fluer. Mọi việc đều phải được chấp nhận trong khi nguy cấp. | nød+hjelp s.fm. Sự cấp cứu. | hungers+nød Nạn đói.
2. Sự nguy hiểm, nguy khốn, nguy nan.
å være i ytterste nød | med nød og neppe Một cách khó nhọc, vất vả. | til nød Nếu cần. | Når nøden er størst, er hjelpen nærmest. Sự trợ giúp sẽ đến trong lúc lâm nguy. | nød+havn s.fm. Hải cảng trú ẩn. | nød+rakett s.m. Hỏa pháo cấp cứu. | nød+rop s.n. Tiếng la cầu cứu. | nød+signal s.n. Dấu hiệu cấp cứu. | havs+nød Gặp nguy hiểm trên biển.
nøde [nøøde] v. (nød|er, -de, -d) = nø
Ép buộc, bắt ép.
De nødet ham til å forsyne seg med mat.
nødig [nøødi] adv.
Bất đắc dĩ, cực chẳng đã, miễn cưỡng.
Jeg vil nødig uttale meg om dette.
nødlande [nøødlane] v. (nødland|er, -a/-et, -a/-et)
Hạ cánh khẩn cấp (máy bay).
Flyet måtte nødlande på en slette.
nødsfall [nøødsfal] s.n.
Trường hợp khẩn cấp, tối cần thiết.
Jeg kan i nødsfall leve av sparepengene en stund.
nødt [nøt] a. (nødt, -)
Bắt buộc, bó buộc, ép buộc.
Vi er nødt til å bli ferdige. | De var nødt til å flykte.
nødutgang [nøøduutgang] s.m. (nødutgang|en, -er, -ene)
Lối ra cấp cứu.
Flyets nødutgang er ved vingen.
nødvendig [nødvendi] a. (nødvendig, -e, -ere, -st)
Cần thiết, thiết yếu, cốt yếu.
Ta nødvendig utstyr med på fjellet! | nødvendighet s.fm. Sự cần thiết, thiết yếu, cốt yếu.
nødvendigvis [nødvendiviis] adv.
Một cách cần thiết, thiết yếu.
Planøkonomi er ikke nødvendigvis det samme som sosialisme.
nødverge [nøødværge] s.n. (nødverget) = nødverje
(Luật) Sự tự vệ.
Tiltalte handlet i nødverge.
nøkkel [nøkel] s.m. (nøk|kelen, -ler, -lene)
1. Chìa khóa.
Nøkkelen stod i døren. | nøkkel+hull s.n. Lỗ ổ khóa. | nøkkel+knippe s.n. Chùm chìa khoá. | skifte+nøkkel Cái lắc lê, mỏ lết. | skru+nøkkel Chìa khóa vặn ốc.
2. Cái cốt yếu, then chốt.
nøkkelen til gåten | nøkkel+industri s.m. Kỹ nghệ cơ bản. | nøkkel+person s.m. Nhân vật chính yếu.
nøktern [nøktærn] a. (nøktern|t, -e)
1. Điềm tĩnh, trầm tĩnh.
en nøktern vurdering av situasjonen
2. Dè dặt, thận trọng.
et nøkternt pengeforbruk
nøle [nøøle] v. (nøl|er, -te, -t)
Do dự, lưỡng lự.
Han nølte med å svare på spørsmålet.
nørdre [nørdre] a. =→ nordre
nørdst [nørst] a. → nordlig
nørdste [nørste] a. → nordre
nøs [nøøs] v. → nyse
nøst [nøst] s.n. → naust
nøt [nøøt] v. → nyte
nøter [nøøter] s.f. → not
nøtt [nøt] s.fm. (nøtt|a/-en, -er, -ene)
1. Hạt cứng, hạt dẻ, hạt hạnh đào, hạt điều...
å kjøpe nøtter til jul | en hard nøtt å knekke Một việc khó giải quyết. | nøtte+knekker s.m. Cái kẹp hạt dẻ. | hassel+nøtt Hạt dẻ. | kokos+nøtt Trái dừa. | pea+nøtt Hạt đậu phộng.
2. Một loại gỗ.
en veggseksjon i nøtt
nøyaktig [nøyakti] a. (nøyaktig, -e, -ere, -st)
Đúng, chính xác, đích xác, tinh xác. Thận trọng, cẩn thận, chu đáo, kỹ lưỡng.
Nøyaktig det samme sa alle sammen. | en nøyaktig kopi av noe | et nøyaktig arbeid | nøyaktighet s.fm. Sự đúng, chính xác, tinh xác. Sự thận trọng, cẩn thận, kỹ lưỡng.
nøye [nøye] v. (nøy|er, -de, -d)
(refl.) Bằng lòng, thỏa mãn.
Vi får nøye oss med en mindre og billigere leilighet.
nøye [nøye] a. (nøye, -)
1. Đúng, chính xác, tinh xác. Thận trọng, cẩn thận, chu đáo, kỹ lưỡng.
Hun er svært nøye med arbeidet. | å ikke ta det så nøye Không quá tỉ mỉ, chi tiết.
2. Gần, cận, kề.
en nøye sammenheng | å være nøye forbundet med noe
nøysom [nøysåm] a. (nøysom|t, -me, -mere, -st)
Thanh đạm, đạm bạc, sơ sài, đơn sơ, giản dị.
en nøysom mann | et nøysomt folk | nøysomhet s.fm. Sự thanh đạm, đạm bạc, đơn sơ.
nøytral [nøytraal] a. (nøytral|t, -e)
Trung lập, không thiên về bên nào.
å være nøytral i en krig | nøytralitet s.m. Sự trung lập.
nøytralisere [nøytraliseere] v. (nøytraliser|er, -te, -t)
Làm thành vô hiệu, vô dụng. Làm trung hòa.
En base nøytraliserer en syre. | nøytraliserende medisiner | nøytraliserende insektmiddel
nå [nåå] v. (nå|r, -dde, -dd)
Đạt đến, đạt tới, đạt được.
Jeg kan nå taket med hendene. | Krigen nådde Asia. | Vi nådde såvidt bussen. | å nå fram til et resultat | å nå opp i en konkurranse Đạt được (điều mong muốn). | å nå toppen Lên đến tột đỉnh.
nå [nåå] adv.
1. Bây giờ, ngay bây giờ.
Nå er vi framme.
2. Thời nay, hiện nay, hiện thời.
Nå kjører man ikke lenger med hest og vogn. | nå for tiden Hiện nay, thời nay. | nå og da Đôi khi, thỉnh thoảng.
3. Chỉ sự ngạc nhiên, sốt ruột, nóng nảy.
Nå, det må jeg si! | Nå, det var da svært!
nåde [nååde] s.m. (nåden)
Ơn, ân, ân huệ, ân sủng. Lòng độ lượng, khoan dung, tha thứ.
Guds nåde | Terroristene viste ingen nåde. | å la nåde gå for rett Khoan hồng, dung tha. | å få avskjed i nåde Được rũ áo từ quan về hưu. | å bli tatt til nåde Được dung tha. | nådeløs a. Vô ơn, bạc bẽo.
nål [nåål] s.fm. (nål|a/-en, -er, -ene)
1. Cây kim.
å sy med nål og tråd | Det er som å lete etter en nål i en høystakk. Như mò kim đáy biển. | å sitte/stå på nåler Như ngồi trên đống lửa. | å ikke eie nåla i veggen Không có một xu dính túi. | knappe+nål Ghim, kim gút. | sikkerhets+nål Kim băng.
2. Lá cây thông, cây tùng.
Nålene på juletreet begynte å falle av.
nåletre [nååletree] s.n. (nåle|treet, -tre/-trær, -trea/-trærne)
Cây thông, cây tùng.
Furu og gran er nåletrær.
nåløye [nååløye] s.n. (nåløy|et, -er/-ne, -a/-ene/-nene)
1. Lỗ kim.
å tre tråden gjennom nåløyet
2. Thử thách khó khăn.
Eksamen var et nåløye å komme igjennom.
når [når] adv.
1. Khi nào, lúc nào, bao giờ. Khi, khi mà, lúc mà, trong khi.
Når kommer han? | Jeg vet ikke når han kommer. | Han kan komme når som helst. | Det blir alltid krangel når de diskuterer. | Når dere er ferdige, kan dere levere inn besvarelsene. | Når vi arbeider, skal det være stille.
2. Một khi, vì.
Når du er så dum, får du ta konsekvensene. | Når vi først har bestemt dette, må alle rette seg etter det.
nåtid [nååtiid] s.fm. (nåtid|a/-en)
1. Thời nay, bây giờ, hiện nay.
Mange opplever nåtiden som kaotisk og usikker. | nåtidens datateknikk
2. (Văn) Thì hiện tại.
nåtid av verbet
nåtildags [nååtildaks] adv.
Ngày nay, hiện nay, đời nay, thời nay.
Nåtildags er helt andre klær på moten enn før i tiden.
nåvel [nåvel] interj.
Được rồi!
Nåvel, så snakker vi ikke mer om det.
nåværende [nååvæærene] a. (nåværende, -)
Đương thời, hiện nay, bây giờ.
USA's nåværende president heter Reagan. | I den nåværende økonomiske situasjon må man spare.