T

---

ta [taa] v. (tar, tok, tatt)

1. (tr.) Lấy, nắm, cầm.
Han tok boken og gikk. | å ta skjeen i den andre hånden Cải thiện, bỏ tật xấu, bỏ thói quen xấu. | Misnøyen var til å ta og føle på. Sự bất mãn tột độ. | å ta fatt på noe Bắt tay vào việc gì. | Vinden tar hardt ute. Gió làm hư hại. | Bremsene tar ikke. Thắng xe không ăn. | å ta affære Ra tay hành động.

2. Chiếm, đoạt, cướp lấy.
Han tok seieren. | å ta publikum med storm Được sự tán thưởng nồng nhiệt của quần chúng. | å bli tatt på sengen Bị bắt tại trận. Bắt không kịp trở tay. | å ta eksamen Thi lấy bằng cấp.

3. Chứa, đựng được.
Beholderen tar 300 liter.

4. Chọn, lựa.
La oss ta et eksempel. | å ta utgangspunkt i noe Chọn khởi điểm từ việc gì.

5. Bị, nhận.
Barn kan ta skade av voldsfilmer. | å ta skrekken av noe Sợ hãi, kinh hãi việc gì. | å ta kontakt med noen Bắt liên lạc với ai. | å ta noe på avbetaling Mua trả góp vật gì. | å ta seg et bad Đi tắm. | å ta seg godt betalt for noe Lấy, tính giá đắt về việc gì. | å ta seg fri Tự ý nghỉ. | å ta sin straff Nhận hình phạt. | å ta avstand fra noe Không đồng ý, không ủng hộ việc gì. | å ta noe i seg Rút lại việc gì mình nói. | å ta farvel med noen Từ biệt ai. | å ta overhånd Vượt quá giới hạn. | å ta vare på noe(n) Giữ gìn, coi sóc việc gì (ai). | å ta seg av noe Dàn xếp, thu xếp việc gì. | å ta seg av noen Trông nom, săn sóc ai. | å ta noen i forsvar Che chở, bảo vệ ai. | å ta etter noen Bắt chước ai. | å ta hensyn til noe(n) Lưu tâm đến, để ý đến việc gì (ai). | å ta imot noen Tiếp rước, đón nhận ai. | å ta imot noe Đón nhận việc gì. | å ta opp noe på lydbånd/film Thu băng/quay phim việc gì.

6. Đo, lượng định.
Hvor lang tid tar dette? | å ta pulsen/temperaturen | å ta mål av seg til noe Tự lượng mình vào việc gì.

7. Xem là, coi là, lấy làm, nhận thức, nhận định.
Han tok nederlaget på en fin måte. | å ta noe(n) alvorlig Xem việc gì (ai) một cách đứng đắn, nghiêm chỉnh. | å ta noe tungt Xem việc gì một cách khó khăn, nặng nhọc.

8. Chạm, đụng.
Jeg tok på ham. | Bilen tok borti støpekanten. | Flyet tok bakken.

9.
| å ta av 1) Cất cánh. 2) Ốm bớt, xuống cân. | å ta seg sammen Cải thiện. Gắng sức. | å ta til med noe Bắt đầu, khởi công làm việc gì. | å ta seg godt ut Được xem là thích hợp. | å ta seg opp Tăng, gia tăng. | å ta på seg Mặc, mang, bận (quần áo...). | å ta av seg Cởi bỏ, tháo (quần áo...). | å ta opp et spørsmål Đưa ra thảo luận một vấn đề.

---

tabell [tabel] s.m. (tabell|en, -er, -ene)
Bảng, biểu.
en tabell over alle lønnstrinn | tabell+kort s.n. Bảng tính thuế. | multiplikasjons+tabell Bảng cửu chương.

---

tablett [tablet] s.m. (tablett|en, -er, -ene)
Viên thuốc.
smertestillende tabletter | suge+tablett Thuốc ngậm.

---

tabu [tabuu] s.n. (tabu|et, -/-er, -a/-ene)
Sự cấm đoán, ngăn cấm (theo giáo điều).
Det var lenge tabu å snakke om seksuallivet. | tabu+forestilling s.fm. Ý niệm cấm đoán, ngăn cấm.

---

taburett [taburet] s.m. (taburett|en, -er, -ene)

1. Ghế đẩu.
å sette seg på taburetten

2. Ghế bộ trưởng.
regjeringens taburetter | å klamre seg til taburettene Tham quyền cố vị.

---

tafatt [taafat] a. (tafatt, -e)
Vô phương, bất lực.
Øivin er fryktelig tafatt og hjelpeløs.

---

tagde [tagde] v. → tie

---

tagg [tag] v. → tigge

---

tak [taak] s.n. (tak|et, -, -a/-ene)
Mái nhà, nóc nhà. Trần nhà.
Tenn på lyset i taket! | å klatre opp på taket | Jubelen stod i taket. Sự vui mừng, nỗi hân hoan lên đến tột đỉnh. | å hoppe i taket av glede Nhảy cẫng lên vì sung sướng. | å ha tak over hodet Có nơi nương náu (nhà ở). | høyt under taket Có tư tưởng phóng khoáng. | å sette tak på noe Đặt giới hạn cho việc gì. | tak+renne s.fm. Máng xối. | tak+skjegg s.n. Phần mái nhà che hàng hiên. | tak+stein s.m. Ngói lợp nhà.

---

tak [taak] s.n. (tak|et, -, -a/-ene)
Sự cầm, nắm, bắt, chụp, thộp.
Han grep tak i armen min. | å få tak i noen Bắt liên lạc với ai. | å få tak i noe Tìm kiếm, tìm ra việc gì. | å få taket på noe Hiểu rõ, am tường việc gì.

---

takgrind [taakgrin] s.fm. (takgrind|a/-en, -er, -ene)
Giàn để hành lý trên mui xe.
Hvis man har takgrind på bilen, kan man frakte mer bagasje.

---

takk [tak] s.fm. (takk|a/-en)
Sự, lời cám ơn.
Han fikk ingen takk for gaven! | Mange takk! Cám ơn nhiều lắm! | Takk skal du ha! Cám ơn anh (chị)! | å si takk for seg Chào giã biệt. | Takk for sist! Cám ơn cho buổi gặp gỡ lần trước! | Takk for maten! Cám ơn về bữa ăn! | å si takk og farvel til noe Giã từ, vĩnh biệt việc gì. | Takk og pris! Tạ ơn Thượng Đế! | å ta til takke med noe Thỏa mãn với việc gì.

---

takke [take] v. (takk|er, -a/-et, -a/-et)

1. Cám ơn, cảm tạ.
| Det er ingenting å takke for. Không có chi. | å takke ja/nei til noe Cám ơn và nhận/không nhận lời mời về việc gì.

2. Biết ơn, đội ơn, mang ơn.
| å ha noen å takke for noe Biết ơn ai về việc gì. | takket være noe(n) Nhờ vào việc gì, nhờ ơn ai.

---

takknemlig [taknemli] a. (takknemlig, -e, -ere, -st)

1. Biết ơn, nhớ ơn, tri ân.
De menneskene han hjalp, var takknemlige. | takknemlighet s.fm. Sự biết ơn, nhớ ơn, tri ân.

2. Tử tế, tốt bụng.
et takknemlig publikum

3. Dễ, dễ dãi.
en takknemlig oppgave

---

takras [taakraas] s.n. (takras|et, -, -a/-ene)
Sự chùi, đổ tuyết từ trên mái nhà.
Se opp for takras!

---

taksameter [taksameeter] s.n. (taksamet|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Đồng hồ tính tiền trong xe tắc-xi.
Sjåføren slo av taksameteret.

---

taksere [takseere] v. (takser|er, -te, -t)
Định giá.
å taksere en eiendom

---

takst [takst] s.m. (takst|en, -er, -ene)
Sự định giá. Giá biểu, giá.
Taksten på huset er 300.000 kroner. | buss+takst Giá biểu xe buýt. | drosje+takst Giá biểu tắc-xi. | brann+takst Trị giá động sản hay bất động sản trong trường hợp hỏa hoạn. | lignings+takst/skatte+takst Thuế biểu.

---

takt [takt] s.fm. (takt|a/-en, -er, -ene)

1. (Nhạc) Nhịp.
Musikere må holde takten.

2. Sự nhịp nhàng.
Soldatene marsjerte i takt. | å være i takt med tiden Hợp thời.

3. Khuôn phép, khuôn khổ.
å opptre med takt | takt og (god) tone Đúng theo khuôn phép. | takt+full a. Ý tứ, tinh ý. | taktløs a. Vụng về, không ý tứ, không tinh ý.

4. Tính tốt, đức tính.
Hun viser gode takter.

---

taktikk [taktik] s.m. (taktikk|en, -er, -ene)
Chiến thuật, chiến lược. Sách lược, mưu lược.
fotballagets taktikk

---

taktisk [taktisk] a. (taktisk, -e)
Thuộc về chiến thuật, chiến lược. Có sách lược, mưu lược.
en taktisk klok beslutning

---

tal, tal- [taal] s.n. =→ tall, tall-

---

tale [taale] s.m. (tale|n, -r, -ne)
Sự, cách ăn nói.
klar tale | skrift og tale | å komme på tale Nói đến, bàn đến, thảo luận đến. | å holde en tale Diễn thuyết, đọc diễn văn.

---

tale [taale] v. (tal|er, -a/-te, -a/-t)

1. Nói, phát biểu.
å tale fremmede språk | å tale i munnen på noen Nói, phát biểu cùng một lượt với ai. | å tale over seg Nói càn, nói bậy. | bokstavelig talt Một cách cụ thể. | praktisk talt Gần như, hầu như.

2. Biểu lộ, ám chỉ.
Det taler til din fordel at du ikke har begått noe lovbrudd før. | Mye taler for at han vinner.

3. Diễn thuyết, đọc diễn văn.
Kongen talte for hele forsamlingen.

---

talefeil [taalefeil] s.m. (talefeil|en, -, -ene)
(Y) Sự phát âm sai vì tật nguyền.
Barnet har en talefeil.

---

talemål [taalemåål] s.n. (talemål|et, -, -a/-ene)
Văn nói.
talemålet i Bergen/Oslo/Romsdal

---

talent [talent] s.n. (talent|et, -/-er, -a/-ene)

1. Năng khiếu, tài năng.
å ha talent for musikk/språk

2. Người có tài, có khiếu.
Hun er et stort talent.

---

taler [taaler] s.m. (taler|en, -e, -ne)
Diễn giả.
Det var mange talere på talerlisten.

---

talevansker [taalevansker] s.m.pl. (talevanskene)
(Y) Sự khó khăn trong khi đọc, nói.
Barnet har store talevansker.

---

talje [talje] s.fm. (talj|a/-en, -er, -ene)
Cái ròng rọc.
å bruke talje for å flytte tunge ting

---

tall [tal] s.n. (tall|et, -, -a/-ene) = tal
Số, chữ số, số tự.
å legge sammen tall | like og ulike tall Số chẵn và số lẻ. | tall+skive s.fm. Mặt số đồng hồ. | en+tall (Văn) Số ít. | fler+tall (Văn) Số nhiều.

---

tallerken [talærken] s.m. (tallerken|en, -er, -ene)

1. Dĩa ăn, đĩa ăn.
middagsmaten på tallerkenen

2. Vật quay tròn để đỡ đĩa hát trong máy hát đĩa.
tallerkenen på en platespiller

3. Dĩa bay, đĩa bay.
De påstod at de hadde sett en flygende tallerken.

---

tallord [taloor] s.n. (tallord|et, -, -a/-ene) = talord
(Văn) Chữ chỉ số.
"To", "tre", "fire" osv. er tallord.

---

tallrik [talriik] a. (tallrik|t, -e) = talrik
Đông, nhiều.
tallrike stjerner på himmelen

---

talløs [taløøs] a. (talløs|t, -e) = tallaus
Vô số, vô kể.
Det er talløse stjerner i verdensrommet.

---

talsmann [taalsman] s.m. (tals|mannen, -menn, -mennene)
Phát ngôn viên, phát ngôn nhân. Người đại diện để bênh vực, biện hộ.
en talsmann for regjeringen/frigjøringsbevegelsen | å gjøre seg til talsmann for noe(n) Bênh vực, biện hộ cho việc gì (ai).

---

talte [taalte] v. → telle

---

tam [tam] a. (tam|t, -me, -mere, -mest)

1. (Thú vật) Được nuôi trong nhà, được thuần hóa.
Husdyr er tamme.

2. Nhàm chán, chán ngán.
en tam forestilling/film/innsats

---

tampong [tampång] s.m. (tampong|en, -er, -ene)
Băng vệ sinh.
Tamponger kan man kjøpe i dagligvareforretningen.

---

tang [tang] s.fm. (tang|a/-en, tenger, tengene)
Cái kềm, kìm.
å trekke ut en spiker fra veggen med tang

---

tang [tang] s.mn. (tang|en/-et)
Rong biển.
Det er mye tang langs strendene.

---

tangent [tang-gent] s.m. (tangent|en, -er, -ene)

1. (Toán) Tiếp tuyến.
å trekke en tangent til en sirkel

2. Phím đàn dương cầm.
tangentene på pianoet

---

tank [tangk] s.m. (tank|en, -er, -ene)
Bình chứa, thùng chứa, bồn chứa.
Tanken var full av bensin. | bensin+tank Bình chứa xăng.

---

tank [tangk] s.m. (tank|en, -er, -ene) = tanks
(Quân) Xe thiết giáp, xe bọc sắt, xe tăng.
Tanken kom rullende gjennom skogen.

---

tanke [tangke] s.m. (tanke|n, -r, -ne)

1. Tư tưởng, ý nghĩ, ý kiến.
| å ofre/skjenke noe(n) en tanke Lưu tâm/lưu ý đến việc gì (ai). | å falle i tanker Trầm tư mặc tưởng. | å komme på andre tanker Đổi ý khác. | å komme på bedre tanker Đổi sang ý nghĩ tốt hơn. | tanke+full a. Trầm ngâm, trầm tư mặc tưởng.

2. Một ít, một chút.
| en tanke for mye Hơi nhiều.

---

tankegang [tangkegang] s.m. (tankegangen)
Sự lý luận, suy luận, luận lý.
Jeg forstår ikke tankegangen hans.

---

tankeløs [tangkeløøs] a. (tankeløs|t, -e) = tankelaus
Không suy nghĩ, không thận trọng.
Brannen skyldes tankeløs omgang med fyrstikker. | tankeløshet s.fm. Sự không suy nghĩ, không thận trọng.

---

tankestrek [tangkestreek] s.m. (tankestrek|en, -er, -ene)
Dấu gạch ngang trong một câu để ngắt câu.
Han satte en tankestrek midt i setningen.

---

tankskip [tangksjiip] s.n. (tankskip|et, -, -a/-ene)
Tàu chở dầu, tàu chở hàng hóa.
Tankskipet frakter olje fra Kuwait til Europa.

---

tann [tan] s.fm. (tann|a/-en, tenner, tennene)

1. Răng.
å pusse tennene | å trekke en tann | å hakke tenner Răng đánh lập cập. | å flekke tenner Nhe răng, nhăn răng. | å vise tenner Dương oai. | gråt og tenners gnissel Sự khốn khổ, khốn đốn, cùng khổ. | rustet til tennene Sửa soạn, chuẩn bị kỹ càng. | å føle noen på tennene Thăm dò ý định của ai. | tidens tann Sự hao mòn vì thời gian. | tann+gard s.m. Bộ răng, hàm răng. | tann+glass s.n. Ly, cốc dùng khi đánh răng. | tann+kost s.m. Bàn chải đánh răng. | tann+pasta s.m. Kem đánh răng. | tann+puss s.m. Sự đánh răng, chải răng. | tann+regulering s.fm. Sự sửa răng (cho thẳng). | tann+stein s.m. Đá đóng ở kẽ hay chân răng. | tann+stikke s.fm. Tăm xỉa răng. | tann+sykdom s.m. Bệnh về răng. | tann+uttrekking s.fm. Sự nhổ răng. | tann+verk s.m. Sự đau, nhức răng.

2. Hình răng cưa.
tennene på en sag/rive/kam | tann+hjul s.n. Bánh xe răng.

---

tannbørste [tanbørste] s.m. (tannbørste|n, -r, -ne)
Bàn chải đánh răng.
Man bør skifte tannbørste hver tredje måned. | å pusse tennene med tannbørste

---

tannkjøtt [tankjøt] s.n. (tannkjøttet)
Nướu, lợi răng.
Pasienten blødde i tannkjøttet.

---

tannkrem [tankreem] s.m. (tannkremen)
Kem đánh răng.
en tube med tannkrem | å ha tannkrem på tannbørsten

---

tannlege [tanleege] s.m. (tannlege|n, -r, -ne)
Nha sĩ, y sĩ chuyên trị về răng.
å gå til tannlegen for å sjekke tennene | tannlege+behandling s.fm. Sự chữa trị răng.

---

tannpine [tanpiine] s.fm. (tannpin|a/-en)
Sự đau, nhức răng.
Gutten fikk tannpine fordi han ikke gikk til tannlegen.

---

tannpleie [tanpleie] s.fm. (tannplei|a/-en)

1. Sự săn sóc răng.
Riktig tannpleie bevarer tennene.

2. Sự chữa trị răng.
gratis tannpleie

---

tannråte [tanrååte] s.m. (tannråten) = tannråt
Bệnh sâu răng.
tannråte blant skoleungdom

---

tante [tante] s.fm. (tant|a/-en, -er, -ene)

1. Cô, dì, thím, mợ.
Tante kom på besøk.

2. Cô giáo vườn trẻ.
| barnehage+tante Cô giáo vườn trẻ. | park+tante Cô giáo vườn trẻ.

---

tap [taap] s.n. (tap|et, -, -a/-ene)

1. Sự thua lỗ, lỗ lã.
Den lave dollarkursen førte til tap av arbeidsinntekter. | å gå med tap Thua lỗ, lỗ lã.

2. Sự mất mát, tổn thất.
tap av menneskeliv

3. Sự thua, bại.
tap i fotballkamp

---

tape [teip] s.m. (tape|n, -r, -ne) = teip

1. Băng keo.
å feste papir med tape

2. Băng nhựa, băng nhạc. Băng giấy dùng trong máy điện toán.
å ta opp musikk på tape

---

tape [teipe] v. (tap|er, -a/-et, -a/-et) = teipe
Dán băng keo.
å tape en plakat på veggen

---

tape [taape] v. (tap|er, -te, -t)

1. Mất.
å tape interessen | Jeg tapte mange penger på handelen. | å tape noe(n) av syne Để việc gì (ai) lọt ra khỏi tầm mắt. | å tape hodet Mất quân bình. | Han er ikke tapt bak en vogn. Anh ta giỏi, nhiều kinh nghiệm.

2. Tổn thất, thiệt hại, thua.
Fotballaget tapte kampen. | å være den tapende part i noe Là kẻ bại trận trong việc gì.

3. (refl.) Giảm phẩm chất, trở nên tệ hơn.
Maten taper seg hvis den ikke fryses ned. | Filmen har tapt seg siden jeg så den sist.

---

taper [taaper] s.m. (taper|en, -e, -ne)
Người thua, kẻ bại.
Arbeiderpartiet var valgets taper. | Hun er en taper på skolen.

---

tapet [tapeet] s.n. (tapet|et, -/-er, -a/-ene)
Giấy, vải dán tường.
å ha tapet på veggene | å være på tapetet Đưa ra thảo luận, đem ra cứu xét.

---

tapetsere [tapetseere] v. (tapetser|er, -te, -t)
Dán (giấy, vải dán tường).
å tapetsere stuen

---

tapp [tap] s.m. (tapp|en, -er, -ene)
Nút ngăn, nút chận, van.
tappen i øltønnen

---

tappe [tape] v. (tapp|er, -a/-et, -a/-et)

1. Xả ra, rút ra, lấy ra (hơi, nước...).
å tappe vannet ut av badekaret | å tappe vin på flasker | Landet ble tappet for arbeidskraft. Quốc gia bị mất nhân lực làm việc.

2. Nghe lén (điện thoại).
Politikerens telefon ble tappet.

---

tapper [taper] a. (tap|pert, -re, -rere, -rest)
Can đảm, gan dạ.
Han gjorde et tappert forsøk på å redde barna.

---

tare [taare] s.m. (taren)
Rong biển.
tang og tare

---

tariff [tarif] s.m. (tariff|en, -er, -ene)
Giá, giá cả, giá biểu.
å få lønn etter tariff | tariff+avtale s.m. Thỏa ước về lương bổng. | tariff+feste v. Ấn định lương bổng. | tariff+forhandling s.fm. Sự thương lượng về lương bổng. | tariff+lønn s.fm. Lương trả theo giá biểu. | tariff+oppgjør s.n. Sự thương lượng về lương bổng. | tariff+revisjon s.m. Sự điều chỉnh lương bổng. | tariff+stridig a. Trái với thỏa ước về lương bổng. | tariff+tillegg s.n. Tiền trả phụ thêm vào giá biểu lương.

---

tarm [tarm] s.m. (tarm|en, -er, -ene)

1. (Y) Ruột.
å operere i tarmen

2. Eo nhỏ, khe nhỏ.
en tarm av en fjord/gate

---

tarmkatarr [tarmkatar] s.m. (tarmkatarren)
(Y) Sự viêm, sưng ruột.

---

tarmslyng [tarmslyng] s.mn. (tarmslyng|en/-et)

1. (Y) Bệnh kẹt ruột.


2. (Y) Bệnh thắt ruột.

---

tarvelig [tarveli] a. (tarvelig, -e, -ere, -st)

1. Đơn giản, mộc mạc, tầm thường.
De bor i en tarvelig liten hytte.

2. Thấp hèn, đê tiện, hèn mạt, nhỏ mọn.
Han oppførte seg tarvelig.

---

tatovere [tatoveere] v. (tatover|er, -te, -t)
Xăm mình.
Sjømannen fikk tatovert en blomst på armen. | tatovering s.fm. Sự xăm mình. Hình xăm trên người.

---

tau [tæu] s.n. (tau|et, -, -a/-ene)
Dây thừng.
å feste båten til bryggen med tau | tau+bane s.m. Trạm xe điện treo. | tau+verk s.n. Đống, mớ dây thừng.

---

taue [tæue] v. (tau|er, -a/-et, -a/-et)
Kéo bằng dây thừng.
å taue en båt/bil | tau+båt s.m. Tàu kéo.

---

taus [tæus] a. (taus|t, -e)
Im lặng, nín lặng, lặng thinh.
Han var helt taus og sa ikke et ord.

---

taushet [tæusheet] s.fm. (taushet|a/-en)
Sự im lặng, nín lặng, thinh lặng.
trykkende taushet | Taushet er gull. Im lặng là vàng. | en mur av taushet Bức tường thinh lặng. | å bli brakt til taushet Bị thanh toán, thủ tiêu. | taushets+løfte s.n. Lời hứa bảo mật.

---

taushetsplikt [tæusheetsplikt] s.fm. (taushetsplikt|a/-en)
Bổn phận bảo mật (những điều tai nghe mắt thấy).
Legen har taushetsplikt.

---

taut [tæut] v. → tyte

---

tavle [tavle] s.fm. (tavl|a/-en, -er, -ene)

1. Bảng viết.
Læreren skrev ordene på tavlen.

2. Tấm bảng.
Togenes avgangs- og ankomsttider står på den store tavlen der borte. | slekts+tavle Gia phả. | alter+tavle Bức hình đặt trên bàn thờ. | minne+tavle Đài tưởng niệm. | oppslags+tavle Bảng thông cáo.

3. Bảng kiểm soát.
elektrisk tavle

---

taxi [taksi] s.m. (taxi|en, -er, -ene)
Xe tắc-xi.
De bestilte en taxi.

---

te [tee] s.m. (teen)

1. Trà, chè.
å ha melk i teen

2. Bữa ăn có trà và bánh.
Vi skal ha te snart. | å be noen til te Mời ai đến ăn bánh uống trà.

---

teater [teaater] s.n. (teat|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)

1. Rạp hát, nhà hát, hí viện.
Byens teater brente ned. | å spille teater | teater+stykke s.n. Vở kịch, vở tuồng, bản kịch.

2. Sự đóng kịch, giả vờ, giả đò.
| å spille teater Đóng kịch.

---

tebrød [teebrøø] s.n. (tebrød|et, -, -a/-ene)
Một loại bánh ngọt.
De spiste tebrød og drakk kaffe på konditoriet.

---

tefat [teefaat] s.n. (tefat|et, -/-er, -a/-ene)
Đĩa ăn bánh ngọt.
Det lå to kaker på tefatet.

---

teft [teft] s.m. (teften)

1. Sự đánh hơi, đánh mùi. Khứu giác (thú vật).
Hunden hadde god teft. | å få teften av noe Đánh hơi được việc gì.

2. Năng khiếu, khiếu.
en forretningsmann med teft | å ha teft for noe Có năng khiếu về việc gì.

---

tegn [tein] s.n. (tegn|et, -, -a/-ene)

1. Điềm, triệu chứng.
Mørke skyer er tegn på regn.

2. Dấu, dấu hiệu.
Dette trafikkskiltet er tegnet for forkjørsvei. | Et håndtrykk er tegn på vennskap. | å gjøre korsets tegn (Tôn) Làm dấu thánh giá.

---

tegne [teine] v. (tegn|er, -a/-et, -a/-et)

1. Vẽ, hoạ.
å tegne en skisse av noe | tegne+serie s.m. Truyện bằng tranh.

2. Ký tên.
| å tegne kontrakt Ký hợp đồng. | under+tegne Ký tên.

3. Báo hiệu, có triệu chứng, điềm.
Været tegner bra.

---

tegnestift [teinestift] s.m. (tegnestift|en, -er, -ene)
Đinh ghim.
å feste et ark papir på veggen med tegnestift

---

tegning [teining] s.fm. (tegning|a/-en)
Sự vẽ, hoạ.
tegning og maling i skolen

---

tegning [teining] s.m. (tegning|en, -er, -ene)
Hình vẽ, bức vẽ, bức hoạ.
Tegninger og malerier hang på alle veggene.

---

tegnspråk [teinsprååk] s.n. (tegnspråk|et, -, -a/-ene)

1. Ngôn ngữ ra dấu. (ngôn ngữ của những người câm, điếc).
De døve kommuniserer ved hjelp av tegnspråk.

2. Ký hiệu.
matematikkens tegnspråk

---

teig [teig] s.m. (teig|en, -er, -ene)
Ô đất.
Jordstykket var delt opp i teiger.

---

teip [teip] s.m. =→ tape

---

teipe [teipe] v. =→ tape

---

tekniker [tekniker] s.m. (tekniker|en, -e, -ne)
Chuyên viên kỹ thuật.
Han arbeider som tekniker i et maskinfirma.

---

teknikk [teknik] s.m. (teknikk|en, -er, -ene)

1. Kỹ thuật, đường lối, phương pháp.
Profesjonelle fotballspillere har god teknikk.

2. Khoa học kỹ thuật.
Vi lever i teknikkens tidsalder.

---

teknisk [teknisk] a. (teknisk, -e)

1. Thuộc về kỹ thuật.
Dette er teknisk vanskelig å gjennomføre.

2. Thuộc về khoa học kỹ thuật.
teknisk skole

---

teknologi [teknologii] s.m. (teknologien)
Kỹ thuật học, khoa học kỹ thuật.
Teknologi og vitenskap går hånd i hånd. | teknologisk a. Thuộc về kỹ thuật học, khoa học kỹ thuật.

---

tekst [tekst] s.fm. (tekst|a/-en, -er, -ene)
Bài văn, bản văn. Bản phụ đề.
Den amerikanske filmen hadde norsk tekst. | Dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet kapittel 5. | å holde seg til teksten Rập theo khuôn, bản văn. | å lese noen teksten Mắng, sửa sai ai.

---

tekste [tekste] v. (tekst|er, -a/-et, -a/-et)
Phụ đề.
Fjernsynsprogrammet er tekstet for hørselssvekkede.

---

tekstil [tekstiil] s.mn. (tekstil|en/-et, -er, -a/-ene)
Vải, lụa, tơ sợi.
gardiner av fine tekstiler

---

tele [teele] s.m. (telen)
Lớp đất đóng băng.
I mars er telen ennå ikke gått av jorden.

---

tele [teele] navn.
Nha điện tín và điện thoại.
| Tele+verket navn. Nha viễn thông.

---

telefon [telefoon] s.m. (telefon|en, -er, -ene)

1. Hệ thống điện thoại. Máy điện thoại, dây nói.
å ringe i telefonen | å få innlagt telefon | telefon+apparat s.n. Máy điện thoại. | telefon+katalog s.m. Tập niên giám điện thoại. | telefon+kiosk s.m. Trạm điện thoại. | telefon+nummer s.n. Số điện thoại. | telefon+samtale s.m. Cuộc điện đàm.

2. Cuộc điện đàm.
Per, det er telefon til deg! | Jeg må ta en telefon til Oslo.

---

telefonere [telefoneere] v. (telefoner|er, -te, -t)
Gọi điện thoại, gọi dây nói.
Han telefonerte hjem til sine foreldre.

---

telegraf [telegraaf] s.m. (telegraf|en, -er, -ene)

1. Máy điện báo.
å få inn nyheter via telegrafen | telegrafist s.m. Vô tuyến điện viên.

2. Nha vô tuyến viễn thông, sở điện tín và điện thoại.
å være ansatt på telegrafen

---

telegrafere [telegrafeere] v. (telegrafer|er, -te, -t)
Đánh điện tín, đánh dây thép.
å telegrafere nyheter

---

telegram [telegram] s.n. (telegram|met, -/-mer, -ma/-mene)
Điện tín, điện văn.
Brudeparet fikk mange telegrammer.

---

teleks [teeleks] s.mn. (teleks|en/-et, -er, -ene)
Sự liên lạc vô tuyến viễn thông.
Vi har mottatt et teleks fra vår forbindelse i London. | forbindelse via teleks

---

televisjon [televisjoon] s.m. (televisjonen)
Máy vô tuyến truyền hình.

---

telle [tele] v. (tel|ler, -te/talte, -t/talt)

1. Đếm, tính.
Jeg må telle pengene mine. | å telle etter Đếm lại, kiểm soát lại. | å telle på knappene Lưỡng lự, phân vân.

2. Gồm có, bao gồm.
Hæren talte 70.000 mann.

3. Đáng kể, đáng giá.
Tidligere yrkespraksis teller mye ved ansettelsen.

---

teller [teler] s.m. (teller|en, -e, -ne)

1. Máy đếm.
Telleren er gått i stykker. | teller+skritt s.n. Đơn vị thời hạn điện thoại.

2. (Toán) Tử số.
En brøk består av teller, brøkstrek og nevner.

---

telt [telt] s.n. (telt|et, -/-er, -a/-ene)
Cái lều.
å reise telt | å slå telt Dựng lều.

---

tema [teema] s.n. (tema|et, -/-er, -ene)
Đề mục, chủ đề.
Tema for debatten var alkoholpolitikk.

---

temme [teme] v. (tem|mer, -ma/-met/-te, -ma/-met/-t)
Làm, dạy cho thuần thục (thú vật).
Han temmet den ville hesten.

---

temmelig [temeli] adv.
Khá, đủ, hơi, vừa.
Gutten er temmelig stor for alderen. | Idrettsmannen var temmelig sliten da han kom i mål.

---

temperament [temperamang] s.n. (temperament|et, -/-er, -a/-ene)

1. Tính khí.
Han har et voldsomt temperament. | Hunden har rolig temperament.

2. Tính dễ kích thích, bốc đồng.
Nå må du stagge temperamentet ditt.

---

temperatur [temperatuur] s.m. (temperatur|en, -er, -ene)
Nhiệt độ.
høy/lav/stigende/fallende temperatur | å ta temperaturen Đo thân nhiệt. | temperatur+kurve s.m. Biểu đồ nhiệt độ.

---

tempo [tempo] s.n. (tempoet)
Tốc độ, nhịp độ.
stort/langsomt/raskt tempo

---

tendens [tendens] s.m. (tendens|en, -er, -ene)
Khuynh hướng, xu hướng, ý hướng.
Han har en tendens til å overdrive. | Det er en stigende tendens på aksjemarkedet.

---

tenger [tenger] s.fm. → tang

---

tenke [tengke] v. (tenk|er, -te, -t)

1. Nghĩ, suy nghĩ, nghĩ ngợi.
Det er viktig å kunne tenke selvstendig. | å tenke gjennom et problem Suy nghĩ, cân nhắc vấn đề. | å tenke over noe Nghĩ đến việc gì. | å tenke ut noe Nghĩ ra việc gì.

2. Tưởng, nghĩ.
Jeg kan ikke tenke meg å gjøre det. | Jeg tenker vi sier søndag kl. 15. | Tenk om huset raser sammen. | å godt kunne tenke seg noe Có ý thích làm việc gì.

3. Có ý định, có dụng ý.
Hva har du tenkt å gjøre? | Jeg tenker (på) å kjøpe ny bil.

---

tenkelig [tengkeli] a. (tenkelig, -e)
Có thể nghĩ được, tưởng tượng được.
Det er tenkelig at han kommer.

---

tenkning [tengkning] s.m. (tenkningen)
Lối suy nghĩ, suy tưởng.
Mao Zedongs tenkning er ikke vanskelig å forstå.

---

tenksom [tengksåm] a. (tenksom|t, -me)

1. Hay suy nghĩ, nghĩ ngợi.
en tenksom, alvorlig mann

2. Trầm ngâm, trầm tư mặc tưởng.
et tenksomt uttrykk i ansiktet

---

tenne [tene] v. (ten|ner, -te, -t)

1. (tr.) Đốt lửa, châm lửa, nhóm lửa.
Brannstifteren tente på huset. | å tenne et håp Nhóm lên một hy vọng.

2. (tr.) Bật đèn, mở đèn (điện).
Vil du tenne lyset i taket?

3. (intr.) Cháy.
Fyrstikkene ville ikke tenne. | Motoren ville ikke tenne. Động cơ không nổ.

4. (intr.) Nổi xung, nổi khùng, phát cáu, nổi giận.
Han har lett for å tenne. | å tenne på alle pluggene Nổi trận lôi đình.

---

tenner [tener] s.fm. → tann

---

tenning [tening] s.fm. (tenning|a/-en)

1. Sự đốt lửa, châm lửa, nhóm lửa.
Tenning av bål er forbudt.

2. Bộ phận đánh lửa ở động cơ nổ.
å skru på tenningen

---

tennis [tenis] s.m. (tennisen)
Môn quần vợt.
å spille tennis | bord+tennis Môn bóng bàn.

---

tennplugg [tenplug] s.m. (tennplugg|en, -er, -ene)
Cái bu-gi, nến điện.
Tennpluggene var våte og fungerte ikke.

---

tenor [tenoor] s.m. (tenor|en, -er, -ene)
Giọng kim đàn ông, giọng "tê-no".
Han synger tenor i koret.

---

tentamen [tentaamen] s.m. (tentamen|en, -er, -ene)
Kỳ thi giữa năm học.
å ha tentamen før juleferien

---

tenåring [tenååring] s.m. (tenåring|en, -er, -ene)
Người ở lứa tuổi từ 13 đến 19.
Mange tenåringer liker popmusikk. | tenåringenes problemer

---

teologi [teologii] s.m. (teologien)
Thần học.
å studere teologi | teolog s.m. Nhà thần học. | teologisk a. Thuộc về thần học.

---

teoretisk [teoreetisk] a. (teoretisk, -e)
Thuộc về lý thuyết.
teoretiske og praktiske problemer | å være teoretisk anlagt

---

teori [teorii] s.m. (teori|en, -er, -ene)

1. Thuyết, học thuyết, lý thuyết.
mekanikkens teori | relativitets+teorien Thuyết tương đối.

2. Giả thuyết.
Jeg har min egen private teori om den saken.

---

teppe [tepe] s.n. (tepp|et, -er, -a/-ene)

1. Mền, chăn.
Han la seg på sofaen med et teppe over seg.

2. Màn (sân khấu...).
Teppet gikk opp og forestillingen begynte.

3. Tấm thảm.
De har teppe på gulvet. | å feie noe under teppet Giấu giếm việc gì. | gulv+teppe Thảm lót nhà. | vegg-til-vegg+teppe Loại thảm trải kín sàn nhà.

---

terge [tærge] v. (terg|er, -a/-et, -a/-et)
Chọc ghẹo, chọc tức, chọc giận.
Du må ikke terge ham for mye.

---

termin [tærmiin] s.m. (termin|en, -er, -ene)

1. Kỳ, hạn, kỳ hạn.
Denne terminen utløper om to uker.

2. Ngày ước đoán sẽ sinh nở bình thường.
Når har De termin?

---

termometer [tærmomeeter] s.n. (termomet|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Nhiệt kế, hàn thử biểu.
Termometeret viser 10 varmegrader.

---

termos [tærmos] s.m. (termos|en, -er, -ene)
Bình thủy.
å ha te/kaffe på termos

---

termostat [tærmostaat] s.m. (termostat|en, -er, -ene)
Bộ phận điều hòa nhiệt độ.
Det er termostat på ovnen.

---

terning [tærning] s.m. (terning|en, -er, -ene)
Con thò lò, hột xí-ngầu.
å spille med terninger | å skjære kjøttet i terninger

---

terpentin [tærpentiin] s.m. (terpentinen)

1. Nhựa thông.
en flaske terpentin

2. Dầu nhựa thông.
å vaske bordet med terpentin

---

terrasse [tærase] s.m. (terrasse|n, -r, -ne)
Hiên rộng phiá trước nhà.
å sole seg på terrassen | terrasse+hus s.n. Nhà có hiên rộng.

---

terreng [tæreng] s.n. (terrenget)
Khoảng đất, mảnh đất, miếng đất.
åpent/kupert/vanskelig/ulendt terreng

---

territorium [tæritoorium] s.n. (territori|et, -er, -a/-ene)
Lãnh thổ, lãnh địa.
Hjorten trengte inn på en annen hjorts territorium. | Området er fremdeles norsk territorium.

---

terror [tæror] s.m. (terroren)
Sự, việc khủng bố.
å bli utsatt for terror | terrorisere v. Khủng bố, làm kinh sợ. | telefon+terror Sự khủng bố bằng điện thoại.

---

terrorisme [tærorisme] s.m. (terrorismen)
Chính sách, việc khủng bố.
den økende terrorismen i Italia

---

terrorist [tærorist] s.m. (terrorist|en, -er, -ene)
Kẻ khủng bố, quân khủng bố.
Terroristene overgav seg til politiet.

---

terskel [tærskel] s.m. (tersk|elen, -ler, -lene)

1. Thềm cửa, bực cửa.
å trå over terskelen

2. Sự bắt đầu, khởi sự.
på terskelen til en ny tid

---

teskje [teesjee] s.fm. (teskje|a/-en, -er, -ene) = teskei
Muỗng nhỏ, muỗng cà-phê.
å røre rundt i kaffen med en teskje | å få noe inn med teskje Giải thích việc gì từng ly từng tí một.

---

tess [tes] a. (tess, -)
Tốt.
"Er maskinen noe tess?" "Ja." | ikke noe tess Không đáng giá, không giá trị, xấu, dở, tồi tệ.

---

test [test] s.m. (test|en, -er, -ene)
Sự trắc nghiệm, thử nghiệm, thí nghiệm.
test av bilens bremser | alko+test Sự thử nghiệm độ rượu trong người.

---

testament [testament] s.n. (testament|et, -/-er, -a/-ene) = testamente
Di chúc, chúc thư.
Han skrev testament før han døde.

---

testamentere [testamenteere] v. (testamenter|er, -te, -t)
Viết chúc thư, di chúc.
Han testamenterte alt han eide til kirken.

---

teste [teste] v. (test|er, -a/-et, -a/-et)
Thử, thử nghiệm, thí nghiệm.
Læreren testet elevenes kunnskaper.

---

testikkel [testikel] s.m. (testik|kelen, -ler, -lene)
(Y) Hòn dái, dịch hoàn.

---

tetne [tetne] v. (tetn|er, -a/-et, -a/-et)
Dày, rậm, đặc dần.
Røyken tetnet i lokalet. | Avløpsrøret tetnet til. Ống cống bị tắc, nghẹt.

---

tett [tet] a. (tett, -e)

1. Rậm rạp, dầy, khít.
Det snør tett ute. | Landet er tett befolket. | tett skog/tåke

2. Kín, không rò. Nghẹt, không thông.
Jeg håper taket er tett. | Avløpsrøret er tett. | å holde tett med noe Giữ kín việc gì. | å være tett i nesen Bị nghẹt mũi.

3. Gần, cạnh, kề.
De bor tett ved stasjonen. | De har fødselsdag tett etter hverandre.

---

tette [tete] v. (tett|er, -a/-et, -a/-et)
Bịt lại, bít lại, trám lại. Bịt kín.
Han tettet igjen sprekken i veggen.

---

Thailand [tailan] navn.
Thái Lan.

---

ti [tii] tal.
Mười (10).
Vi har ti fingre. | de ti bud

---

tid [tiid] s.fm. (tid|a/-en, -er, -ene)

1. Thời giờ, thời gian, giờ giấc, lúc.
Han har vært i utlandet en tid. | å ta tiden til hjelp Cần có thời gian (để giải quyết vấn đề). | å få tid på seg Cần có thời giờ. | før i tiden Trước đây. | i sin tid Trước đây. | alle tiders Lúc nào cũng vậy, cũng thế. | å være forut for sin tid Đi trước thời, tuổi.

2. Thời điểm.
Det er viktig å møte fram til rett tid. | å komme i tide Đến đúng lúc. | Det er på tide. Đã đến lúc. | Det er på høy tid. Đã đến lúc phải... | til sine tider Đôi khi, thỉnh thoảng. | tids+innstilt a. Được điều chỉnh theo thời gian.

3. (Văn) Thì, thời.
verbets tider | for+tid Thì quá khứ. | nå+tid Thì hiện tại.

---

tidevann [tiidevan] s.n. (tidevannet) = tidevatn
Thủy triều.
Båten kom inn med tidevannet.

---

tidlig [tiidli] a. (tidlig, -e, -ere, -st)

1. Sớm.
å legge seg tidlig | å spise tidlig middag | i tidligste laget Hơi sớm. | både sent og tidlig Thường, luôn luôn, hay. | tidligst om en uke Sớm nhất cũng một tuần nữa. Tối thiểu là một tuần nữa.

2. Trước, trước đây, khi trước, lúc trước. (Ở dạng so sánh).
Tidligere kom han ofte på besøk, men nå kommer han aldri.

---

tidsalder [titsalder] s.m. (tidsald|eren, -ere/rer, -erne/-rene)
Niên kỷ, thời đại, kỷ nguyên.
teknikkens tidsalder

---

tidsfordriv [titsfårdriiv] s.n. (tidsfordrivet)
Sự tiêu khiển thì giờ.
Å spille sjakk er et godt tidsfordriv.

---

tidsmessig [titsmesi] a. (tidsmessig, -e)
Tân thời, hợp thời, hiện đại.
Han bygget en tidsmessig villa.

---

tidsnok [tisnåk] adv.
Kịp lúc, kịp thời, đúng lúc, đúng giờ.
Hun kommer aldri tidsnok på arbeidet.

---

tidspunkt [titspongt] s.n. (tidspunkt|et, -/-er, -a/-ene)
Thời điểm, lúc.
Tidspunktet for arrangementet var uheldig valgt. | på det nåværende tidspunkt Ngay lúc này.

---

tidsregning [titsreining] s.fm. (tidsregning|a/-en)
Gốc, mốc thời gian.
Vår tidsregning starter ved Kristi fødsel. | arabernes tidsregning

---

tidsrom [titsrom] s.n. (tidsrom|met, -, -ma/-mene)
Khoảng thời gian.
Gruppen har arbeidet med dette problemet gjennom et tidsrom av 3 år.

---

tidsskrift [titskrift] s.n. (tidsskrift|et, -/-er, -a/-ene)
Thời báo.
blader, bøker og tidsskrifter

---

tie [tiie] v. (ti|er, -dde/tagde, -dd/tagd)
Im, nín lặng, thinh lặng.
Hun tiet med det hun visste. | Ti still! | å tie med/om noe Giữ bí mật việc gì. | å tie noe(n) i hjel Phớt lờ việc gì (ai).

---

tiende [tiiene] a. (tiende, -)
Thứ, hạng, bậc mười.
den tiende mai | Kong Christian den tiende

---

tier [tiier] s.m. (tier|en, -e, -ne)
Người, vật mang số 10.
Han fikk en tier på tippekupongen. | Har du en tier på deg? Anh có tờ mười đồng không? | Jeg tar tieren hjem. Tôi đi xe số 10 về nhà.

---

tiger [tiiger] s.m. (tig|eren, -ere/-rer, -erne/-rene)
Con cọp, hổ.
Tigeren var klar til sprang.

---

tigge [tige] v. (tigg|er, -a/-et/-de/tagg, -a/-et/-d)
Ăn mày, ăn xin, hành khất. Van xin, kêu nài.
Han tigget henne om å komme tilbake. | å tigge penger | å tigge ved dørene Gõ cửa xin tiền.

---

tigger [tiger] s.m. (tigger|en, -e, -ne)
Người ăn mày, ăn xin, hành khất.
I storbyen så vi mange tiggere på gaten.

---

tikke [tike] v. (tikk|er, -a/-et, -a/-et)
Kêu "tích-tắc", gây tiếng động đều đều.
Klokka tikker og går.

---

til [til] prep.

1. Tới, đến.
Elva renner ned til havet. | fra sted til sted | å reise til Frankrike | å forandre noe til noe annet | å telle til ti | å komme til fornuft Nghĩ đến lẽ phải. | å legge noe til side 1) Gác lại việc gì. 2) Để dành việc gì. | å sparke til noe Đá vật gì. | til sist/slutt Sau cùng, rốt cuộc. | til tross for Mặc dù, cho dù, dù rằng.

2. Của. Với, cùng với.
Han er far til fire barn. | sønnen til Jensen | De hadde vin til maten. | korken til flasken | musikk til arbeidet

3.
| å komme til å 1) Sẽ, dự định, dự tính (làm việc gì). 2) Lỡ (làm việc gì). | Det er ikke til å tro. Việc ấy không thể tin được.

4. Cho.
Eleven gav boka til læreren. | Hun sa det til meg. | Han sendte brevet til faren.

5.
til sinns/sengs/skogs | å dra til sjøs Làm thủy thủ. | å reise til fjells Đi lên núi. | å gå til bords Vào bàn ăn. | å være dårlig til beins Đi đứng khó khăn. | å slå seg til tåls med noe Phải thực tế chấp nhận việc gì. | til hverdags Hàng ngày. | til dels Một phần, từng phần. | til køys Lên giường.

---

tilbad [tilbaa] v. → tilbe

---

tilbake [tilbaake] adv.

1. Trở lại, trở về.
Vi kjørte bil den ene veien og tok toget tilbake. | å ha noe å falle tilbake på Có gì để dự phòng. | å komme tilbake til noe Bàn lại việc gì sau.

2. Quá (lâu, xa).
Det ligger så langt tilbake i tiden at jeg ikke husker det nøyaktig. | Han står langt tilbake for konkurrentene. | tilbake+virkende a. Có hiệu lực hồi tố.

---

tilbakeblikk [tilbaakeblik] s.n. (tilbakeblikk|et, -, -a/-ene)
Sự hồi tưởng, hồi cố, nhìn về dĩ vãng.
et tilbakeblikk på femtiårene | å kaste et tilbakeblikk på noe Hồi tưởng, hồi cố, nhìn về dĩ vãng việc gì.

---

tilbakefall [tilbaakefal] s.n. (tilbakefall|et, -, -a/-ene)
(Y) Sự tái phát. Sự tái phạm.
Pasienten ble først bedre, men så fikk han et tilbakefall. | Forbryteren fikk tilbakefall.

---

tilbakegang [tilbaakegang] s.m. (tilbakegangen)
Sự suy vi, suy tàn, suy đồi.
Stagnasjon og tilbakegang har preget landet i den senere tid.

---

tilbakeholden [tilbaakehålden] a. (tilbakehold|ent, -ne)
Cẩn thận, giữ gìn, kín đáo, từ tốn, khiêm nhượng, dè dặt.
en tilbakeholden person | Hun har et tilbakeholdent vesen. | å være tilbakeholden med bruk av penger

---

tilbakelegge [tilbaakelege] v. (tilbake|legger, -la, -lagt)
Vượt qua, trải qua, để lại sau lưng.
Flyet tilbakela distansen Oslo-Paris på tre timer. | et tilbakelagt stadium Giai đoạn đã trải qua.

---

tilbakeskritt [tilbaakeskrit] s.n. (tilbakeskritt|et, -, -a/-ene)
Sự thụt lùi, thoái hoá, thoái bộ.
Den nye trygdeordningen er et sosialt tilbakeskritt.

---

tilbakestående [tilbaakestååene] a. (tilbakestående, -)

1. Chậm phát triển về thể chất hay trí óc.
å være mentalt tilbakestående

2. Chậm, kém phát triển.
Landet er fremdeles fattig og tilbakestående på en del områder.

---

tilbaud [tilbæu] v. → tilby

---

tilbe [tilbee] v. (til|ber, -bad, -bedt)

1. (Tôn) Thờ phụng, thờ lạy, tôn thờ.
å tilbe Gud

2. Hâm mộ, ái mộ, quý mến.
Han tilber sin kone.

---

tilbehør [tilbehøør] s.n. (tilbehøret)
Đồ trang bị, đồ phụ tùng.
stereoanlegg med høyttalere, forsterker og alt tilbehør

---

tilberede [tilbereede] v. (tilbered|er, -te, -t)
Sửa soạn, chuẩn bị thức ăn.
å tilberede et måltid | tilberedning s.m. Sự sắp đặt, sửa soạn, chuẩn bị thức ăn.

---

tilbringe [tilbringe] v. (til|bringer, -brakte, -brakt)

1. Để, bỏ ra (thời giờ).
Jeg tilbringer tiden med å lese.

2. Ở, trải qua.
Han tilbrakte ti år i utlandet.

---

tilbud [tilbuud] s.n. (tilbud|et, -, -a/-ene)
Sự biếu, tặng, dâng, hiến. Sự đề nghị.
Han fikk et tilbud om et lån på 200.000 kroner. | å akseptere et tilbud Chấp thuận một đề nghị. | tilbud og etterspørsel Cung và cầu. | å kjøpe noe på tilbud Mua rẻ vật gì. | tilbuds+pris s.m. Giá giảm, giá hạ, giá rẻ. | fritids+tilbud Sự cung ứng phương tiện giải trí. | undervisnings+tilbud Sự cung ứng phương tiện giáo dục.

---

tilby [tilbyy] v. (til|byr, -baud/-bød/-bydde, -budt/-bydd)
Biếu, tặng, dâng, cúng, hiến. Đề nghị.
Firmaet tilbød bilen til redusert pris. | Kan jeg få tilby deg et eple?

---

tilbygg [tilbyg] s.n. (tilbygg|et, -, -a/-ene)
Phần cất thêm vào một căn nhà đã có sẵn.
Skolen fikk et nytt tilbygg med 3 klasserom.

---

tilbøyelig [tilbøyeli] a. (tilbøyelig, -e)
Xuôi, ngả, nghiêng theo.
Han er tilbøyelig til å overdrive. | Jeg er tilbøyelig til å tro ham.

---

tilbøyelighet [tilbøyeliheet] s.fm. (tilbøyelighet|a/-en, -er, -ene)
Xu hướng, khuynh hướng, ý hướng.
Han har en tilbøyelighet til å overdrive.

---

tildele [tildeele] v. (tildel|er, -te, -t)
Phát, cấp phát.
Han ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.

---

tilegne [tileine] v. (tilegn|er, -a/-et, -a/-et)

1. Đề tặng.
Dette diktet er tilegnet forfatterens fedreland.

2. (refl.) Hấp thụ, thu thập.
Han har tilegnet seg mange kunnskaper gjennom et langt liv.

---

tilfeldig [tilfeldi] a. (tilfeldig, -e)
Tình cờ, ngẫu nhiên.
Han levde av tilfeldige jobber. | en tilfeldig forbipasserende

---

tilfeldighet [tilfeldiheet] s.fm. (tilfeldighet|a/-en, -er, -ene)
Sự tình cờ, ngẫu nhiên.
Det var en ren tilfeldighet at jeg møtte ham på gata.

---

tilfeldigvis [tilfeldiviis] adv.
Một cách tình cờ, ngẫu nhiên.
Jeg fikk tilfeldigvis vite at han nettopp var kommet tilbake.

---

tilfelle [tilfele] s.n. (tilfell|et, -e/-er, -a/-ene)

1. Điều kiện, tình trạng, hoàn cảnh, cảnh huống.
I dette tilfelle må vi gjøre noe annet.

2. Sự kiện, trường hợp.
Det er meldt om flere tilfeller av kolera i landet. | Hans sykdom er et alvorlig tilfelle. | i tilfelle Trong trường hợp.

3. Sự tình cờ, ngẫu nhiên. Cơ hội, dịp.
Ved et rent tilfelle fant jeg igjen smykket jeg hadde mistet.

---

tilflukt [tilflukt] s.fm. (tilflukt|a/-en)
Nơi ẩn náu, trú ẩn, tị nạn.
I stormen måtte de søke tilflukt i en fjellhytte.

---

tilfluktsrom [tilfluktsrom] s.n. (tilfluktsrom|met, -, -ma/-mene)
(Quân) Chỗ, nơi tránh bom đạn, hầm trú ẩn.
Når flyalarmen går, må man oppsøke nærmeste tilfluktsrom.

---

tilfreds [tilfrets] a. (tilfreds, -e)
Hài lòng, mãn nguyện, thỏa mãn.
Hun var tilfreds med resultatet.

---

tilfredshet [tilfretsheet] s.fm. (tilfredshet|a/-en)
Sự hài lòng, thỏa mãn, mãn nguyện.
Det var stor tilfredshet blant folk over den nye politikken.

---

tilfredsstille [tilfretstile] v. (tilfredsstil|ler, -te, -t)
Làm hài lòng, làm thỏa mãn, làm mãn nguyện.
Arbeidsforholdene tilfredsstilte ikke myndighetenes krav. | en tilfredsstillende forklaring | tilfredsstillelse s.m. Sự làm hài lòng, thỏa mãn, mãn nguyện.

---

tilførsel [tilførsel] s.m. (tilførs|elen, -ler, -lene)
Sự, vật cung cấp, tiếp tế.
Kroppen trenger daglig tilførsel av vitaminer.

---

tilføye [tilføye] v. (tilføy|er, -de, -d)
Nói thêm, bổ túc thêm.
Har De noe å tilføye til det som her er sagt? | å tilføye noen et nederlag/tap Làm cho ai thua thiệt.

---

tilgang [tilgang] s.m. (tilgangen)

1. Sự lui tới. Lối đi tới, đi vào.
Hytten har tilgang til kai og vei. | Jeg har tilgang til dette skapet.

2. Sự đổ dồn tới. Sự gia tăng.
Firmaet har rik tilgang på ordrer. | Foreningen hadde stor tilgang på medlemmer.

---

tilgi [tiljii] v. (til|gir, -gav, -gitt)
Tha thứ, tha lỗi, thứ lỗi.
Tilgi meg at jeg kom for sent. | tilgivelig a. Có thể tha thứ, thứ lỗi được.

---

tilgivelse [tiljiivelse] s.m. (tilgivelsen)
Sự tha thứ, tha lỗi, thứ lỗi.
Hun bad om tilgivelse for de harde ord hun hadde sagt.

---

tilgjengelig [tiljengeli] a. (tilgjengelig, -e)
Có thể lại gần, đến gần, dễ lại gần, dễ lui tới. Có thể dùng, sử dụng được.
Huset er lett tilgjengelig fra veien. | Toalettet er bare tilgjengelig for hotellets gjester.

---

tilgjort [tiljort] a. (tilgjort, -e)
Kiểu cách, cầu kỳ, không tự nhiên.
Han virket tilgjort morsom. | et tilgjort vesen

---

til gode [til goode]
Còn thừa, còn dư.
å ha penger til gode | å komme noen til gode Đem đến lợi ích cho ai.

---

tilgodehavende [tilgoodehaavene] s.n. (tilgodehavende|t, -r, -ne)
Tiền còn dư, còn thừa lại.
Vi sender Dem kr. 450,- som dekning for Deres tilgodehavende hos oss.

---

tilgodelapp [tilgoodelap] s.m. (tilgodelapp|en, -er, -ene)
Giấy chứng nhận khách hàng còn thừa tiền.
Han byttet hanskene i et par billigere og fikk tilgodelapp på differansen.

---

tilhenger [tilhenger] s.m. (tilhenger|en, -e, -ne)

1. Xe kéo theo, xe "rờ-moọc".
Han festet tilhengeren bak på bilen.

2. Ủng hộ viên, cảm tình viên.
Partiet har mange tilhengere blant de unge velgerne. | å være tilhenger av noe(n) Là cảm tình viên của việc gì (ai).

---

tilhøre [tilhøøre] v. (tilhør|er, -te, -t)
Thuộc về, thuộc quyền sở hữu của.
Arealet tilhører staten. | Bilen tilhører Hansen.

---

tilhører [tilhøører] s.m. (tilhører|en, -e, -ne)
Thính giả.
Radioprogrammet hadde mange tilhørere.

---

tilintetgjøre [tilintetjøøre] v. (tilintet|gjør, -gjorde, -gjort)
Phá hủy, tiêu hủy.
Huset ble tilintetgjort av raset.

---

tilkalle [tilkale] v. (tilkal|ler, -te, -t)
Mời đến, gọi đến, kêu đến.
å tilkalle lege/politi/brannvesenet

---

tilknytning [tilknytning] s.m. (tilknytning|en, -er, -ene)
Sự liên hệ, liên quan, gần gũi.
Folket føler en sterk tilknytning til kirken. | i tilknytning til Liên quan đến, liên hệ đến.

---

tillate [tilaate] v. (til|later, -lot, -latt)
Cho phép.
Tillater De at jeg tar en sigarett? | Vi tillater ikke slik oppførsel.

---

tillatelse [tilaatelse] s.m. (tillatelse|n, -r, -ne)
Sự cho phép.
Han fikk tillatelse fra kommunen til å bygge hus på tomten. | Har du tillatelse til å være ute så sent? | å søke om tillatelse til noe Xin phép làm việc gì.

---

tillatt [tilat] a. (tillatt, -e)
Được phép, cho phép.
Det er ikke tillatt å kjøre over femti kilometer i timen i tettbygd strøk.

---

tillegg [tileg] s.n. (tillegg|et, -, -a/-ene)
Sự phụ thêm, thêm vào, bổ túc.
Verbet "gå" danner presens ved tillegg av "-r". | tillegg i lønnen

---

tilleggspensjon [tilegspangsjoon] s.m. (tilleggspensjonen)
Khoản tiền phụ thêm vào hưu bổng căn bản.
å tjene opp tilleggspensjon

---

tilleggsskatt [tilegskat] s.m. (tilleggsskatten)
Thuế phụ gia. (khoản tiền bị đánh thuế thêm).
Han fikk tilleggsskatt fordi han hadde forsøkt å snyte.

---

tillit [tiliit] s.fm. (tillit|a/-en)
Lòng tin. Sự tín nhiệm, tin cẩn, tín cậy.
De hadde liten tillit til regjeringen. | tillits+full a. Tin cậy, tín nhiệm, đáng tin.

---

tillitsmann [tiliitsman] s.m. (tillits|mannen, -menn, -mennene)
Người đại diện.
Han ble valgt til tillitsmann for de ansatte.

---

tillitsverv [tiliitsværv] s.n. (tillitsverv|et, -, -a/-ene)
Chức vụ, chức vị của người đại diện.
Han innehar en rekke krevende tillitsverv.

---

tillot [tiloot] v. → tillate

---

tilløp [tiløøp] s.n. (tilløp|et, -, -a/-ene)

1. Dấu báo hiệu, triệu chứng.
Det var tilløp til panikk blant de innestengte arbeiderne.

2. Sự lấy đà, khoảng lấy đà.
Neste hopper er i tilløpet.

---

tilnærmelse [tilnærmelse] s.m. (tilnærmelse|n, -r, -ne)

1. Sự tiến lại gần nhau, sự giao hữu, sự làm thân với nhau.
Det er skjedd en tilnærmelse mellom de to statene. | tilnærmelsesvis adv. Sắp, gần như, hầu như.

2. Hành động tục tĩu, thô lỗ.
Han gjorde tilnærmelser til henne.

---

til overs [til ååvers]
Còn dư, còn thừa.
Jeg hadde tjuefem kroner til overs etter at jeg hadde betalt regningene. | å føle seg til overs Tự cảm thấy vô ích, vô dụng. | å ha mye/lite til overs for noe(n) Ưa thích/chán ghét việc gì (ai).

---

tilpasning [tilpasning] s.m. (tilpasningen)
Sự thích hợp, thích ứng, thích nghi.
å klare tilpasningen til nye forhold | tilpasnings+evne s.fm. Khả năng thích ứng. | tilpasnings+vansker s.m.pl. Những khó khăn trong việc thích ứng.

---

tilpasse [tilpase] v. (tilpass|er, -a/-et, -a/-et)

1. Lắp đúng, vừa, ăn khớp.
Skoen må tilpasses foten.

2. (refl.) Thích ứng, thích nghi.
å tilpasse seg norsk klima

---

tilregnelig [tilræineli] a. (tilregnelig, -e)
Hiểu biết, biết phải trái.
Jeg tror ikke han er helt tilregnelig.

---

tilreisende [tilreisene] a. (tilreisende, -)
Du khách.
Det var mange tilreisende tilskuere på stevnet. | Vi venter tilreisende i påsken.

---

tilrettelegge [tilretelege] v. (tilrette|legger, -la, -lagt)
Xếp đặt, chuẩn bị, sửa soạn.
Alt er vel tilrettelagt for et godt arrangement. | En rekke av Ibsens skuespill blir nå tilrettelagt for fjernsyn.

---

tilrop [tilroop] s.n. (tilrop|et, -, -a/-ene)
Sự hò hét, la ó.
Forsamlingen avbrøt taleren med tilrop.

---

tilrå [tilråå] v. (tilrå|r, -dde, -dd) = tilråde
Khuyên bảo, khuyên nhủ, đề nghị, cố vấn.
Finansministeren tilrår forslaget.

---

tilrådelig [tilråådeli] a. (tilrådelig, -e)
Khuyên nhủ, khuyên bảo, đề nghị, cố vấn.
Det er ikke tilrådelig å fortsette skituren i dette uværet.

---

tilsa [tilsaa] v. → tilsi

---

tilsagn [tilsangn] s.n. (tilsagn|et, -, -a/-ene)
Sự hứa hẹn.
Han fikk tilsagn om offentlig støtte til sitt arbeid.

---

tilsagt [tilsakt] v. → tilsi

---

til salgs [til salgs]
Để bán.
Denne bilen er ikke til salgs.

---

til sammen [til samen]
Chung, tất cả, tổng cộng.
Kaffen koster 2,50 og smørbrødet 6 kroner, det blir tilsammen 8,50.

---

tilsatt [tilsat] a. (tilsatt, -e)
Được thâu nhận, bổ nhiệm.
De tilsatte forlanger høyere lønn.

---

tilsette [tilsete] v. (til|setter, -satte, -satt)

1. Tuyển, tuyển dụng.
Direktøren tilsatte 30 nye arbeidere.

2. Nêm, thêm, trộn vào.
Brus er ofte tilsatt kunstig farge. | tilsetning s.m. Vật nêm, thêm vào, trộn vào.

---

tilsetting [tilseting] s.fm. (tilsetting|a/-en, -er, -ene)

1. Sự tuyển, tuyển dụng.
Ved tilsetting av nye arbeidere må det skrives kontrakt. | tilsettings+bevis s.n. Thẻ tuyển dụng nhân viên. | tilsettings+brev s.n. Thư tuyển dụng nhân viên. | tilsettings+intervju s.n. Cuộc phỏng vấn tuyển dụng nhân viên. | tilsettings+stopp s.m. Sự ngưng tuyển dụng nhân viên. | tilsettings+vilkår s.n. Điều kiện tuyển dụng nhân viên.

2. Sự nêm, thêm vào, trộn vào.
tilsetting av krydder i maten

---

tilsi [tilsii] v. (til|sier, -sa, -sagt)

1. Gọi, kêu đến, mời đến.
Han ble tilsagt å møte kl. 8. | Jeg har bestilt en rikstelefon til Oslo og tilsagt herr Andersen.

2. Chỉ rõ, chứng tỏ.
De dårlige værforholdene tilsa at vi måtte returnere til hytta.

---

tilsidesettelse [tilsiidesetelse] s.m. (tilsidesettelsen)
Sự bỏ lơ, bỏ mặc, không lưu ý đến.
en tilsidesettelse av avgjørelsen

---

tilsiktet [tilsiktet] a. (tilsikte|t, -de/-te) = tilsikta
Dự định, dự trù, dự liệu, trù định, dự tính.
Tiltakene hadde ikke den tilsiktede virkning. | Fornærmelsen var tilsiktet.

---

tilskudd [tilskud] s.n. (tilskudd|et, -, -a/-ene) = tilskott

1. Sự giúp đỡ tài chánh, tài trợ.
Fabrikken fikk offentlig tilskudd til driften.

2. Sự bồi dưỡng.
Poteter gir et viktig tilskudd av C-vitaminer.

---

tilskuer [tilskuuer] s.m. (tilskuer|en, -e, -ne)
Khán giả.
25.000 tilskuere så fotballkampen. | Ulykken samlet mange nysgjerrige tilskuere.

---

tilskyende [tilsjyyene] a. (tilskyende, -)
(Trời) U ám, phủ mây.
Det blir pent vær, men tilskyende utover dagen.

---

tilslutning [tilslutning] s.m. (tilslutningen)

1. Sự liên hệ, liên quan, ràng buộc.
Jeg vil gjerne si noe i tilslutning til dette.

2. Sự khen ngợi, tán thưởng, cổ võ.
Det nye forslaget vant stor tilslutning. | Jeg ga ham min tilslutning.

---

tilsluttet [tilslutet] a. (tilslutte|t, -de/-te) = tilslutta
Gia nhập (vào một đoàn thể).
Han er tilsluttet en fagforening.

---

tilsløre [tilsløøre] v. (tilslør|er, -te, -t)

1. Choàng, che, phủ.
I muhammedanske land er tilslørte kvinner et vanlig syn på gaten.

2. Che đậy, che giấu, giấu giếm.
Han forsøkte å tilsløre sakens realiteter.

---

tilspisse [tilspise] v. (tilspiss|er, -a/-et, -a/-et)
(refl.) Trở nên căng thẳng, nghiêm trọng.
Konflikten mellom de to landene har tilspisset seg i den senere tid. | en tilspisset situasjon

---

tilstand [tilstan] s.m. (tilstand|en, -er, -ene)

1. Trạng thái, thể.
Vann i frossen tilstand kalles is.

2. Tình trạng, cảnh huống.
Den sykes tilstand er alvorlig.

---

til stede [til steede]
Hiện diện, có mặt.
Samtlige elever var til stede.

---

tilstelning [tilstelning] s.m. (tilstelning|en, -er, -ene)
Sự tổ chức một bữa tiệc.
Hans venner arrangerte en tilstelning i anledning hans 50-årsdag.

---

tilstrekkelig [tilstrekeli] a. (tilstrekkelig, -e)
Đầy đủ, vừa đủ.
Han tjener ikke tilstrekkelig til å forsørge sin familie. | Vi har tilstrekkelige kunnskaper om fysikk.

---

tilstøte [tilstøøte] v. (tilstøt|er, -te, -t) = tilstøyte
Xảy ra, xảy đến (chuyện không may).
De var redde for at det hadde tilstøtt ham en ulykke.

---

tilstå [tilståå] v. (til|står, -stod, -stått)

1. Thú nhận, nhìn nhận.
Den arresterte tilstod til slutt forbrytelsen. | tilståelse s.m. Sự thú nhận, nhìn nhận.

2. Phát, cấp phát, cho.
Han er tilstått en pengegave for lang og tro tjeneste.

---

tilsvare [tilsvaare] v. (tilsvar|er, -te, -t)
Tương đương, tương tự.
En amerikansk dollar tilsvarer omtrent sju norske kroner. | Han er to meter høy og tilsvarende kraftig. | Lønnsstigningen ble fulgt av en tilsvarende prisoppgang.

---

tilsyn [tilsyyn] s.n. (tilsyn|et, -, -a/-ene)
Sự khám xét, kiểm tra, thanh tra.
Han har ansvaret for tilsyn og vedlikehold av bedriftens maskiner. | å ha tilsyn med noe Coi chừng, kiểm soát vật gì.

---

tilsynelatende [tilsyynelaatene] a. (tilsynelatende, -)
Bề ngoài, mặt ngoài, ngoài mặt.
Han er tilsynelatende frisk.

---

tilta [tiltaa] v. (til|tar, -tok, -tatt)

1. Gia tăng.
Vinden tiltok i styrke.

2. (refl.) Chiếm đoạt, tước đoạt.
Han tiltok seg privilegier som han ikke hadde rett til.

---

tiltak [tiltaak] s.n. (tiltak|et, -, -a/-ene)

1. Phương cách, phương sách, phương kế. Dự án, kế hoạch. Biện pháp.
Regjeringen iverksatte en rekke tiltak for å bedre landets økonomi. | å treffe tiltak mot noe Dùng biện pháp đối với việc gì. | hjelpe+tiltak Phương cách giúp đỡ. | mot+tiltak Biện pháp đối phó.

2. Nỗ lực, sự cố gắng.
Det er et stort tiltak å jobbe overtid i sommervarmen. | Han har ikke tiltak til noen ting. | tiltaks+lyst s.fm. Nghị lực.

---

tiltale [tiltaale] s.m. (tiltale|n, -r, -ne)

1. Cách nói chuyện, chuyện trò, đối thoại.
høflig tiltale | å få svar på tiltale Nhận câu trả miếng, trả đũa.

2. (Luật) Sự truy tố buộc tội.
å reise tiltale mot noen | Han ble satt under tiltale for drapsforsøk. | tiltale+benk s.m. Vành móng ngựa. | tiltale+beslutning s.m. Bản cáo trạng.

---

tiltale [tiltaale] v. (tiltal|er, -te, -t)

1. Nói với, chuyện trò với.
Vær forsiktig med å tiltale fremmede på gaten.

2.
Hun er tiltalt for tyveri.

3. (Luật) Truy tố, buộc tội. Làm vui lòng, vừa lòng, thích ý. Hấp dẫn, quyến rũ.
Det tiltaler meg ikke å bo på hotell.

---

tiltalende [tiltaalene] a. (tiltalende, -)
Dễ thương, đáng yêu, dễ có thiện cảm, cảm tình. Hấp dẫn, quyến rũ, thu hút.
Han gjore et tiltalende inntrykk på forsamlingen.

---

tiltalt [tiltaalt] a. (tiltalt, -e)
(Luật) Bị cáo, bị can. (dùng như danh từ).
Tiltalte nektet seg skyldig.

---

tiltok [tiltook] v. → tilta

---

tiltre [tiltree] v. (til|trer, -trådte, -trådt) = tiltrede
Nhậm chức, nhận việc.
Han tiltrer sin nye stilling i neste måned. | tiltredelse s.m. Sự nhậm chức, nhận việc.

---

tiltrekke [tiltreke] v. (til|trekker, -trakk, -trukket)
Quyến rũ, hấp dẫn, thu hút.
Ferie i Syden tiltrekker mange nordmenn. | Hun virker svært tiltrekkende på mannfolk. | å føle seg tiltrukket av noe(n) Cảm thấy bị việc gì (ai) quyến rũ. | å tiltrekke seg oppmerksomhet Tạo cho mình sự hấp dẫn, quyến rũ.

---

tiltrekning [tiltrekning] s.m. (tiltrekningen)
Sự hấp dẫn, thu hút, quyến rũ.
Han føler sterk tiltrekning til jenter. | EDB-studiet har stor tiltrekning for nye studenter. | tiltreknings+kraft s.fm. 1) Sức hút của trái đất. 2) Sức hấp dẫn, quyến rũ. Khả năng lôi cuốn.

---

tiltro [tiltroo] s.m. (tiltroen) = tiltru
Sự tin tưởng, tín nhiệm.
Jeg har ingen tiltro til det han sier. | å nære tiltro til noe(n) Đặt tin tưởng, tín nhiệm vào việc gì (ai).

---

tilvekst [tilvekst] s.m. (tilveksten)
Sự gia tăng.
Tilveksten i befolkningen var 100.000 siste år.

---

tilvende [tilvene] v. (tilvend|er, -te, -t)
(refl.) Lấy trộm, lấy cắp.
Å tilvende seg annenmanns eiendom er tyveri.

---

tilvenning [tilvening] s.fm. (tilvenning|a/-en)
Sự làm quen, thuần thục.
tilvenning til norske forhold | fare for tilvenning til narkotika | tilvennings+periode s.m. Thời gian để thuần thục, để làm quen.

---

tilværelse [tilvæærelse] s.m. (tilværelsen)
Sự sống, sự sinh tồn, đời sống.
Tilværelsen kan ofte være vanskelig for mange mennesker. | kampen for tilværelsen Sự tranh đấu để sinh tồn. | å friste en kummerlig tilværelse Sống một đời khốn cùng.

---

time [tiime] s.m. (time|n, -r, -ne)

1. Giờ, tiếng.
Bussen går hver hele time. | De tjener 35 kr. timen. | Han kjørte i 80 km i timen. | Han har ikke hatt en glad time siden hans kone døde. | en times tid Khoảng một giờ. | de små timer Khoảng thời gian từ 0 đến 4 giờ sáng. | Din siste time er kommet. Giờ chết của anh đã điểm. | i ellevte time Vào giờ chót. | time+betaling s.fm. Sự trả lương theo giờ. | kilowatt+time Một kí-lô-oát giờ.

2. Giờ học.
elever som sover i timen | Han tar timer i gitarspill. | time+lærer s.m. Thày (cô) giáo dạy giờ. | skole+time Giờ học.

3. Giờ hẹn, giờ đặt.
Hun bestilte time hos tannlegen.

---

timelønn [tiimeløn] s.fm. (timelønn|a/-en, -er, -ene)
Tiền lương giờ.
Timelønna er kr. 46,50. | En vikar får som regel timelønn, mens en fast ansatt får månedslønn.

---

timeplan [tiimeplaan] s.m. (timeplan|en, -er, -ene)

1. Thời khóa biểu.
Lærerne og rektor laget timeplan for neste skoleår.

2. Thời biểu.
Arbeidet går ikke helt etter timeplanen.

---

timevis [tiimeviis] s.
Hàng giờ, nhiều giờ.
Han måtte vente i timevis før han fikk snakke med direktøren.

---

tind [tin] s.m. (tind|en, -er, -ene)

1. Răng (cưa, lược...).
tindene på en kam/rive

2. Đỉnh, chóp núi.
Sola skinte på fjellenes tinder og topper.

---

tine [tiine] v. (tin|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)

1. (intr.) Chảy ra, tan ra.
Isen og snøen tiner når våren kommer.

2. (tr.) Làm cho chảy ra, tan ra.
Sola tinte snøen. | å tine noen opp Làm cho ai trở nên dễ dãi, tự nhiên, phóng khoáng.

---

ting [ting] s.m. (ting|en, -, -ene)

1. Vật, đồ vật.
I huset mitt skal hver ting være på rett plass.

2. Sự việc, công việc.
Det er én ting jeg gjerne vil nevne. | Det har skjedd ting som tyder på at han har narret oss. | Det er tingen! Đó chính là vấn đề! | å utrette store ting Thực hiện các công việc lớn lao, to tát.

---

ting [ting] s.n. (ting|et, -, -a/-ene)

1. Đại hội toàn quốc.
Norges skiforbunds ting

2. Quốc hội.
Han ble valgt inn på tinget.

---

tinglyse [tinglyyse] v. (tinglys|er, -te, -t)
Trước bạ, đăng ký, đăng bạ.
Et skjøte må tinglyses. | tinglysning s.m. Sự trước bạ, đăng ký, đăng bạ.

---

tinn [tin] s.n. (tinnet)
Thiếc.
lysestaker laget av tinn

---

tinning [tining] s.m. (tinning|en, -er, -ene)
Thái dương, màng tang.
Blodet hamret i tinningene.

---

tipp- [tip]
Tiếp đầu ngữ dùng để chỉ người ở 4 thế hệ trước.
| tipp+oldefar s.m. Ông cố. | tipp+oldemor s.fm. Bà cố.

---

tippe [tipe] v. (tipp|er, -a/-et, -a/-et)

1. Đoán, tiên đoán.
Eksamenskandidatene fikk ikke den oppgaven de hadde tippet.

2. Đánh cá.
Jeg tipper for 50 kr. hver uke. | tippe+kamp s.m. Trận túc cầu trong danh sách đánh cá. | tippe+kupong s.m. Danh sách, giấy đánh cá. | tippe+premie s.m. Giải trúng (đánh cá). | tipping s.fm. Sự đánh cá.

---

tipp topp [tip tåp]
Thượng hạng, hảo hạng.
Bilen er i tipp topp stand. | tipp topp moderne

---

tips [tips] s.n. (tips|et, -, -a/-ene)

1. Sự tiên đoán kết quả cuộc đánh cá.
Jeg fikk et godt tips til hesteveddeløpet i morgen. | å gjøre alle tips til skamme Thắng một cách bất ngờ.

2. Lời điềm chỉ, mách bảo.
Han ga politiet et tips om hvor forbryterne befant seg.

3. Tiền thưởng riêng, tiền trà nước, tiền "buộc-boa".
Han ga drosjesjåføren tre kroner i tips.

---

tirsdag [tiirsdaag] s.m. (tirsdag|en, -er, -ene)
Thứ ba.
Jeg reiser til Oslo (på) tirsdag.

---

tispe [tispe] s.f. (tisp|a, -er, -ene)

1. Chó cái.
I løpetiden må tispene gå i bånd.

2. Gái chơi bời, lẳng lơ, trắc nết.
Din tispe!

---

tiss [tis] s.m. (tiss|en, -er, -ene)

1. Nước tiểu, nước đái.
Potten var full av tiss. | tisse v. Tiểu tiện, đái.

2. Dương vật.
Har du vasket tissen din?

---

titt [tit] adv.
Thường, luôn.
Han besøker henne både titt og ofte.

---

titte [tite] v. (titt|er, -a/-et, -a/-et)

1. Nhìn thoáng, liếc qua.
Om kvelden titter jeg litt på fjernsynet.

2. Ló dạng.
Blomstene titter fram under snøen. | Han tittet ut av vinduet.

---

tittel [titel] s.m. (tit|telen, -ler, -lene)

1. Tên, tựa đề (sách, phim, tranh ảnh).
Ett av Ibsens berømte skuespill har tittelen "Vildanden".

2. Danh hiệu, danh xưng.
Han har tittelen "arbeidsformann". | å legge bort titlene Bỏ lối xưng hô kiểu cách.

---

titulere [tituleere] v. (tituler|er, -te, -t)
Xưng danh tánh, chỉ danh, mệnh danh.
Regjeringsmedlemmene tituleres "statsråd".

---

tivoli [tivoli] s.n. (tivoli|et, -/-er, -a/-ene)
Hội chợ.
Tivoli i København er kjent i hele Norden.

---

tiøring [tiiøøring] s.m. (tiøring|en, -er, -ene)
Đồng mười xu.
En tiøring er ikke mye verd i dagens Norge.

---

tiår [tiiåår] s.n. (tiår|et, -, -a/-ene)
Thập niên, mười năm.
I de siste tiårene har verden forandret seg mye.

---

tja [tjaa] interj.
(tán thán từ để trả lời một việc không chắc chắn).
"Du vil vel gjerne gå i selskapet?" "Tja, jeg blir like gjerne hjemme."

---

tjafset [kjafset] a. (tjafset, -e) = tjafsete
Bù xù, rối (tóc).
Håret hans var ustelt og tjafset.

---

tjene [tjeene] v. (tjen|er, -te, -t)

1. Kiếm được, thu hoạch (tiền bạc, lợi tức).
Jeg tjener 8.000 kroner i måneden i min nye jobb. | Mange mener at de tjener for lite penger. | å tjene til livets opphold Kiếm đủ tiền để sinh sống.

2. Phục vụ, phục dịch.
En soldat skal tjene sitt folk og sitt land.

3. Được dùng, được sử dụng như.
Lunsjrommet tjener som arbeidsværelse. | å tjene til noe Giúp ích, làm lợi cho việc gì.

---

tjener [tjeener] s.m. (tjener|en, -e, -ne)
Đầy tớ, gia nhân, người giúp việc.
Det er nesten ingen som har tjenere lenger.

---

tjeneste [tjeeneste] s.m. (tjeneste|n, -r, -ne)

1. Sự phục vụ, phục dịch.
Vil du gjøre meg en tjeneste? | Hva kan jeg stå til tjeneste med? | Til tjeneste! Sẵn sàng phục vụ!

2. Việc, công việc, dịch vụ.
Han er svært ivrig i tjenesten. | Han fikk medalje for lang og tro tjeneste. | tjeneste+ansiennitet s.m. Thâm niên phục vụ. | tjeneste+bolig s.m. Nhà dành cho nhân viên. | tjeneste+forhold s.n. Công việc làm thuê, làm mướn. | tjeneste+reise s.fm. Chuyến công du, chuyến công tác. | tjeneste+tid s.fm. Thời gian làm việc. | tjeneste+vei s.m. Hệ thống, thủ tục hành chánh.

---

tjenestemann [tjeenesteman] s.m. (tjeneste|mannen, -menn, -mennene)
Công chức.
Attesten skal bevitnes av en offentlig tjenestemann.

---

tjenestevillig [tjeenestevili] a. (tjenestevillig, -e) = tjenstevillig, tjen(e)stvillig
Sẵn lòng phục vụ.
Hun er både elskverdig og tjenestevillig.

---

tjern [kjærn] s.fn. (tjern|a/-et, -/-er, -a/-ene) = tjørn
Ao, vũng nước.
De badet i et lite tjern i skogen.

---

tjue [kjuue] tal.
Hai mươi, hai chục (20).
Tjue pluss tjue er førti. | tjuende a. Thứ, hạng, bậc hai mươi.

---

tjukk, tjukk- [kjuk] a. =→ tykk, tykk-

---

tjukne [kjukne] v. =→ tykne

---

tjuv [kjuu] s.m. =→ tyv

---

tjuveri [kjuerii] s.n. =→ tyveri

---

tjære [kjæære] s.fm. (tjær|a/-en)
Dầu hắc, hắc ín.
Tjære brukes blant annet til å impregnere treverk.

---

to [too] s.mn. (to|en/-et)
Đức tính, tài năng.
Han har godt to i seg.

---

to [too] tal.
Hai (2).
Vi har to armer og to bein. | å være to alen av samme stykke Cá mè một lứa. | å ikke la seg be to ganger Không đợi yêu cầu đến lần thứ hai. | Det skal vi bli to om. Anh và tôi sẽ cùng tranh nhau việc ấy. | å legge to og to sammen Tính dễ dàng như hai với hai là bốn.

---

toalett [toalet] s.n. (toalett|et, -/-er, -a/-ene)

1. Nhà, phòng vệ sinh, cầu tiêu.
Du finner toalettet der nede til høyre. | offentlig toalett Nhà vệ sinh công cộng. | toalett+papir s.n. Giấy vệ sinh. | toalett+såpe s.fm. Xà bông dùng trong phòng vệ sinh.

2. Sự sửa soạn, trang điểm.
Hun gjorde sitt toalett. | toalett+kommode s.m. Bàn phấn, bàn trang điểm. | toalett+mappe s.fm. Bao đựng vật dụng vệ sinh cá nhân. | toalett+saker s.fm.pl. Vật dụng vệ sinh cá nhân (bàn chải răng, son, phấn, lược...).

---

tobakk [tobak] s.m. (tobakken)
Thuốc lá.
Langvarig bruk av tobakk er helsefarlig.

---

toetasjes [tooetaasjes] a. (toetasjes, -)
Có hai tầng (nhà).
et toetasjes hus

---

tog [tååg] s.n. (tog|et, -, -a/-ene)

1. Xe lửa, xe hỏa.
Det er billigere å reise med tog enn med fly.

2. Đoàn diễn hành, đoàn người.
Alle barna på skolen gikk i 17. mai-tog.

---

tokt [tåkt] s.fm. (tokt|a/-en, -er, -ene)
Một cơn (bệnh).
| hete+tokt Cơn sốt.

---

tokt [tåkt] s.n. (tokt|et, -/-er, -a/-ene)
(Hải) Chuyến đi biển, cuộc hải du.
Skipet la ut på tokt.

---

toleranse [tolerangse] s.m. (toleransen)

1. Sức, khả năng chịu đựng.
Verden trenger mer toleranse.

2. Sự sai biệt, độ sai biệt.
Toleransen på disse delene er 0,5 mm.

---

tolerere [tolereere] v. (tolerer|er, -te, -t)
Chịu đựng, kham chịu.
Jeg har vanskelig for å tolerere en slik framgangsmåte.

---

tolk [tålk] s.m. (tolk|en, -er, -ene)
Người thông ngôn.
Det ble benyttet tolk under forhandlingene mellom Norge og Sovjetunionen.

---

tolke [tålke] v. (tolk|er, -a/-et, -a/-et)

1. Thông ngôn.
Den utenlandske gjestens tale måtte tolkes. | tolking s.fm. Sự thông ngôn.

2. Giải thích, diễn dịch, hiểu.
Hans uttalelser kan tolkes i ulike retninger.

---

tolkning [tålkning] s.m. (tolkning|en, -er, -ene)
Sự giải thích, diễn dịch, hiểu.
Hans tolkning av dette diktet er svært forskjellig fra det som er vanlig.

---

toll [tål] s.m. (tollen)
Thuế, thuế quan.
Det er høy toll på biler som importeres til Norge. | toll+avgift s.fm. Thuế quan.

---

tollekniv [tålekniiv] s.m. (tollekniv|en, -er, -ene)
Dao bằng kẽm có vỏ bọc.
Han skar en figur med tollekniv.

---

toller [tåler] s.m. (toller|en, -e, -ne)
Nhà đoan, nhân viên quan thuế.
Bagasjen ble undersøkt av tollerne.

---

tollfri [tålfrii] a. (tollfri|tt, -e)
Miễn thuế.
Du kan ta med en flaske brennevin inn i landet tollfritt.

---

tollpliktig [tålplikti] a. (tollpliktig, -e)
Chịu thuế.
Innførte biler er tollpliktige.

---

tolv [tål] tal.
Mười hai (12).
Det er tolv måneder i et år.

---

tolvfingertarm [tålfingertarm] s.m. (tolvfingertarm|en, -er, -ene)
(Y) Thập nhị chỉ tràng (phần cuối dạ dày).

---

tolvte [tålte] a. (tolvte, -)
Thứ, hạng, bậc mười hai.
Desember er den tolvte måneden i året.

---

t.o.m. [til å mee] → med

---

tom [tom] a. (tom|t, -me)

1. Trống không, rỗng không.
Tanken på bilen var tom for bensin. | å gå tom for noe Hết, cạn, không còn vật gì. | å begynne med to tomme hender Bắt đầu bằng hai bàn tay trắng. | tom+gang s.m. Sự hoạt động không đem lại hiệu năng.

2. Rỗng tuếch, vô nghĩa.
Hans trusler var bare tomt snakk. | tomme unnskyldninger Lời bào chữa rỗng tuếch.

---

tomannshånd [toomanshån] s. = tomannshand
Tay đôi.
Kan jeg få snakke med deg på tomannshånd?

---

tomat [tomaat] s.m. (tomat|en, -er, -ene)

1. Cà chua, cà tô-mát.
Tomater dyrkes mye i drivhus. | tomat+ketchup s.m. Xốt cà chua. | tomat+puré s.m. Cà chua nghiền đóng hộp.

2. Nước xốt cà chua.
sardiner i tomat

---

tomflaske [tomflaske] s.fm. (tomflask|a/-en, -er, -ene)
Chai không.
Små tomflasker gir 75 øre i pant, store tomflasker gir kr. 1,50 i pant.

---

tomhendt [tomhent] a. (tomhendt, -e)
Tay trắng, không có gì, tay không.
Han kom tomhendt hjem fra fisketuren.

---

tomhet [tomheet] s.fm. (tomhet|a/-en)
Sự hư vô, hư không, hư ảo.
Han følte tilværelsens tomhet.

---

tomme [tåme] s.m. (tomme|n, -r, -ne)
Tấc Anh (2,54 cm).
Spikeren målte tre tommer. | å ikke fire en tomme Không chịu khuất phục.

---

tommel [tåmel] s.m. (tom|melen, -ler, -lene)
Ngón tay cái.
Barnet suget på tommelen. | å reise på tommelen Đi quá giang, đi nhờ xe. | å vende tommelen ned for noe Đả đảo, đả kích việc gì. | tommel+finger s.m. Ngón tay cái.

---

tomt [tåmt] s.fm. (tomt|a/-en, -er, -ene)
Phần đất, nền (để cất nhà).
Det ligger to hus og en garasje på tomten. | å vende tilbake til gamle tomter Trở về nơi chôn nhau cắt rún.

---

tone [toone] s.m. (tone|n, -r, -ne)

1. Âm, tiếng.
Dirigenten ga tonen til koret. | folke+tone Bài hát dân ca.

2. Giọng, âm điệu.
å snakke i en spøkefull/alvorlig/trist/skarp tone | god takt og tone Đúng theo khuôn phép. | Ikke ta den tonen til meg, takk! Đừng nói giọng đó với tôi, cám ơn!

3. Sắc, màu sắc.
Veggene er grå, men taket har en lysere tone.

---

tonefall [toonefal] s.n. (tonefallet)
Giọng, âm điệu.
Han snakket med sitt karakteristiske nordnorske tonefall.

---

tonelag [toonelaag] s.n. (tonelag|et, -, -a/-ene)
Dấu (sắc, huyền...), âm điệu chữ.
Norsk språk har to tonelag og vietnamesisk har seks.

---

tonn [tån] s.n. (tonn|et, -, -a/-ene)
Tấn (1000 kg).
En voksen elefant veier flere tonn.

---

tonnasje [tånaasje] s.m. (tonnasjen)
Trọng tải.
Rederiet har mye ledig tonnasje for tida.

---

topp [tåp] s.m. (topp|en, -er, -ene)

1. Đỉnh, ngọn, chóp, đầu mút.
Han gikk opp på toppen av fjellet. | fra topp til tå Từ đầu đến chân. | å være klar i toppen 1) Có đầu óc sáng suốt, tỉnh táo. 2) Tỉnh rượu. | tre+topp Ngọn cây.

2. Tột điểm, tột độ, sự đứng đầu.
Idrettsmannen holdt seg på toppen i flere år. | å gå til topps i en konkurranse Đứng đầu một cuộc thi đua. | Humøret/Stemningen er på topp. Vẻ vui tươi lên đến cực điểm. | toppen av frekkhet Sự hỗn láo tột độ. | på toppen av det Thêm vào đó. | topp+lønn s.fm. Mức lương cao nhất.

---

topplue [tåpluue] s.fm. (topplu|a/-en, -er, -ene) = toppluve
Mũ len.
Han hadde på seg blå genser og topplue.

---

toppunkt [tåpongt] s.n. (toppunkt|et, -/-er, -a/-ene)

1. Điểm cao nhất, tột điểm.
Etter de bratte stigningene nådde de veiens toppunkt.

2. Cực điểm, tột độ, tột bực.
Begeistringen nådde toppunktet.

---

torden [torden] s.m. (tordenen) = tore
Sấm. Sét.
et fryktelig vær med lyn og torden | torden+vær s.n. Thời tiết giông tố sấm sét. | torden+tale s.m. Sự mắng, chửi lộn.

---

tordne [tordne] v. (tordn|er, -a/-et, -a/-et)

1. Nổi sấm sét.
Det tordner og lyner.

2. Quát tháo, nạt nộ, la lối.
Han tordnet mot myndighetene. | Protestene tordnet mot ham. | tordnende bifall Tràng pháo tay.

---

tore [toore] v. (tør, torde, tort)
Dám, có gan, cả gan.
Han tør ikke (å) protestere. | Hvor har du vært, om jeg tør spørre? Tôi xin mạn phép được hỏi anh đã đi đâu?

---

torg [tårg] s.n. (torg|et, -, -a/-ene)
Chợ.
Hun kjøpte frukt og grønnsaker på torget.

---

torn [torn] s.m. (torn|en, -er, -ene)
Gai.
Rosebusken har spisse torner. | å være en torn i øyet på noen Là một cái gai trước mắt ai.

---

torsdag [tåårsdaag] s.m. (torsdag|en, -er, -ene)
Thứ năm.
Torsdag har mange butikker åpent til kl. 19.

---

torsk [tårsk] s.m. (torsk|en, -er, -ene)
Cá thu.
De har fersk torsk til middag.

---

tortur [tortuur] s.m. (torturen)
Sự tra tấn, tra khảo. Sự hành hạ, ngược đãi.
Tortur og andre brudd på menneskerettighetene forekommer mange steder i verden. | torturere v. Tra tấn, tra khảo. Hành hạ, ngược đãi.

---

torv [tårv] s.n. → torg

---

torv [tårv] s.fmn. (torv|a/-en/-et)
Than bùn.
en hytte med torv på taket

---

tosidig [toosiidi] a. (tosidig, -e)
Hai bên, song phương.
en tosidig handelsavtale mellom Norge og Sverige | tosidig tape Băng keo hai mặt.

---

tosk [tåsk] s.m. (tosk|en, -er, -ene)
Người ngu, ngốc, đần.
For en tosk jeg har vært! | tosket a. Ngu, ngốc, đần.

---

total [totaal] a. (total|t, -e)

1. Hoàn toàn, trọn.
Det var total forvirring blant befolkningen. | Du mangler totalt hukommelse.

2. Toàn thể, trọn vẹn, tất cả.
Det totale alkoholforbruket i Norge har økt.

---

totalitær [totalitæær] a. (totalitær|t, -e)
Chuyên chế, độc tài.
Chile har et totalitært regime. | totalitær stat Quốc gia chuyên chế, độc tài.

---

tradisjon [tradisjoon] s.m. (tradisjon|en, -er, -ene)
Truyền thống, tập quán của một dân tộc.
Folkeeventyrene er en viktig del av vår tradisjon. | Mange land mangler demokratiske tradisjoner. | tradisjons+rik a. Giàu tập quán, có truyền thống phong phú.

---

tradisjonell [tradisjonel] a. (tradisjonel|t, -le)
Theo truyền thống, theo tập quán.
en tradisjonell norsk julemiddag med ribbe og pølser

---

traff [traf] v. → treffe

---

trafikant [trafikant] s.m. (trafikant|en, -er, -ene)
Người sử dụng các phương tiện di chuyển trên bộ.
Gående trafikanter må se seg godt for når de skal krysse gata. | myke trafikanter Khách bộ hành và người cỡi xe đạp.

---

trafikk [trafik] s.m. (trafikken)

1. Sự lưu thông, đi lại.
Politikonstabelen dirigerer trafikken. | trafikk+kontroll s.m. Sự kiểm soát xe cộ lưu thông. | trafikk+skilt s.n. Bảng hiệu lưu thông. | trafikk+ulykke s.fm. Tai nạn lưu thông. | trafikkere v. Lưu thông, đi lại. | tung+trafikk Sự lưu thông của những xe hạng nặng.

2. Sự buôn bán, mậu dịch, thương mãi.
Narkotikaselgere driver en meget skadelig trafikk.

---

tragedie [trageedie] s.m. (tragedie|n, -r, -ne)

1. Thảm kịch, bi kịch.
Schillers "Maria Stuart" er en kjent tragedie.

2. Thảm trạng, thảm cảnh.
Deres ekteskap endte med tragedie. | En stor tragedie rammet folket.

---

tragisk [traagisk] a. (tragisk, -e)
Bi thảm, thê thảm, thảm thương, thảm khốc.
Sønnens tragiske død gikk hardt innpå henne.

---

trailer [treiler] s.m. (trailer|en, -e, -ne)
Xe vận tải có rờ-moọc.
Trailere brukes mye i langtransport.

---

trakassere [trakaseere] v. (trakasser|er, -te, -t)
Quấy rầy, quấy nhiễu, làm phiền.
Han følte seg trakassert av naboene.

---

trakk [trak] v. → trekke

---

trakt [trakt] s.fm. (trakt|a/-en, -er, -ene) = trekt
Phễu, quặn.
Han fylte saft på flasken med en trakt.

---

trakt [trakt] s.fm. (trakt|a/-en, -er, -ene)
Miền, vùng, khu.
Han var ikke kjent i trakten.

---

trakte [trakte] v. (trakt|er, -a/-et, -a/-et) = trekte
Lọc, lược.
å trakte kaffe

---

trakte [trakte] v. (trakt|er, -a/-et, -a/-et)
Ước muốn, ước nguyện.
Han trakter etter ære og berømmelse.

---

traktere [trakteere] v. (trakter|er, -te, -t)

1. Thết đãi, đãi tiệc.
Vi ble traktert med kaffe og kaker.

2. Dùng, sử dụng.
Han kan traktere et trekkspill.

---

traktor [traktor] s.m. (traktor|en, -er, -ene)
Xe máy cày, máy kéo.
Bonden kjørte høyet inn på låven ved hjelp av traktor.

---

trall [tral] s.m. (trall|en, -er, -ene)
Bài hát ngâm nga.
Mannen var i godt humør og tok en liten trall.

---

tralle [trale] s.fm. (trall|a/-en, -er, -ene)
Xe lăn các vật nặng.
Kassene ble fraktet på ei tralle.

---

tralle [trale] v. (trall|er, -a/-et, -a/-et)
Hát nho nhỏ, ngâm nga.
Hun synger og traller hele dagen.

---

trampe [trampe] v. (tramp|er, -a/-et, -a/-et)

1. Dậm chân.
Han var så sint at han trampet i gulvet. | å trampe takten Nhịp chân. | å trampe i klaveret Vụng về, không khéo léo.

2. Đi nặng nề.
Han trampet bortover gulvet.

---

tran [traan] s.fm. (tran|a/-en)
Dầu cá.
å ta tran for å unngå forkjølelse

---

trang [trang] s.m. (trangen)
Lòng ham muốn, ước ao, ước vọng.
Etter noen år i arbeidslivet følte han trang til å studere.

---

trang [trang] a. (trang|t, -e)
Chật, hẹp.
en trang dal | Hun går i for trange sko. | trange kår Sự nghèo khó.

---

trangsynt [trangsyynt] a. (trangsynt, -e)
Hẹp hòi, nhỏ mọn, thiển cận.
Fanatisk religiøsitet kan gjøre folk trangsynte.

---

transaksjon [transaksjoon] s.m. (transaksjon|en, -er, -ene)
Công việc mua bán, giao dịch thương mãi.
firmaets transaksjoner

---

transistor [transistor] s.m. (transistor|en, -er, -ene)
Trang-sít-to.
å skifte transistor i en radio | transistor+radio s.m. Ra-đi-ô trang-sít-to.

---

transitt [transit] s.m. (transitten)
Sự đi ngang qua (một nước nào).
Turistene reiste i transitt gjennom Polen til Sovjetunionen. | transitt+visum s.n. Chiếu khán đi ngang qua một quốc gia.

---

transparent [transparang] s.mn. (transparent|en/-et, -/-er, -a/-ene)
Vật, giấy trong suốt.
Det er blitt vanlig å bruke transparenter i undervisningen.

---

transpirasjon [transpirasjoon] s.m. (transpirasjonen)
Sự đổ mồ hôi, chảy mồ hôi.
å bruke deodorant mot transpirasjon | transpirasjons+lukt s.fm. Mùi mồ hôi.

---

transport [transpårt] s.m. (transport|en, -er, -ene)
Sự chuyên chở, vận chuyển, vận tải.
transport av varer | transport+bånd s.n. Dây chuyền (trong kỹ nghệ). | transport+firma s.n. Hãng chuyên chở hàng hóa. | transport+middel s.n. Phương tiện chuyển vận.

---

transportere [transpårteere] v. (transporter|er, -te, -t)
Chuyên chở, vận chuyển, vận tải.
Varene transporteres med tog.

---

trapp [trap] s.fm. (trapp|a/-en, -er, -ene)
Cầu thang, thang bộ.
Han løp opp trappen. | trappe+avsats s.m. Bực nghỉ giữa hai cầu thang. | trappe+oppgang s.m. Lối lên thang gác. | trappe+trinn s.n. Bực thang. | trappe+vask s.m. Sự lau chùi cầu thang.

---

trasé [trasee] s.m. (trasé|en, -er, -ene)
Đồ án tuyến lộ. Lộ trình.
Den nye traséen skal gå oppe i lia.

---

trasig [traasi] a. (trasig, -e, -ere, -st)
Nhàm chán, chán ngắt.
Det var trasig at du ikke kunne komme. | Det er trasig å være arbeidsløs. | en trasig jobb

---

traske [traske] v. (trask|er, -a/-et, -a/-et)
Đi một cách nặng nhọc.
Vi trasket omkring i byen hele formiddagen.

---

trass [tras] s.mn. (trass|en/-et)
Sự lì lợm, ngoan cố, bướng bỉnh.
Eleven nektet å gå på skolen bare på trass. | Barna var fulle av trass. | trass i Bất chấp, bất kể. | trass+alder s.m. Lứa tuổi lì lợm, bướng bỉnh.

---

trasse [trase] v. (trass|er, -a/-et, -a/-et)
Lì lợm, ngoan cố, bướng bỉnh.
Lillebror trasset seg til å bli med oss.

---

trassig [trasi] a. (trassig, -e, -ere, -st)
Lì lợm, ngoan cố, bướng bỉnh.
Læreren har en del trassige elever i klassen.

---

trast [trast] s.m. =→ trost

---

traust [træust] a. (traust, -e)
Cương quyết, kiên quyết.
trauste bønder | Han er en traust og pålitelig kar.

---

travel [traavel] a. (trav|elt, -le, -lere, -lest)
Bận rộn, bận bịu, nhiều việc. Tấp nập, nhộn nhịp.
I bedriften er det travel virksomhet hele dagen. | travle maur/bier | storbyens travle gater | å ha det travelt Bận rộn, có nhiều việc làm. | å få det travelt med noe Bận rộn vào việc gì. | travelhet s.fm. Sự bận rộn, bận bịu. Sự rộn ràng, tấp nập.

---

tre [tree] s.n. (tre|et, -/trær, -a/trærne)

1. Cây, cây cối.
Treet skygger for sola. | å ikke se skogen for bare trær Đừng quá để ý đến chi tiết mà đi lạc hướng. | Dyktige fagfolk vokser ikke på trær. Người thành thạo không dễ kiếm.

2. Gỗ, cây, mộc.
Bordet er laget av tre. | tre+hus s.n. Nhà bằng gỗ, nhà cây. | hespe+tre Đàn bà dữ tợn, bà chằn.

---

tre [tree] v. (trer, trådte, trådt)
Tiến bước.
| å tre i bakgrunnen Lui vào bóng tối. | å tre i kraft Bắt đầu có hiệu lực. | å tre ut av kraft Bắt đầu vô hiệu lực. | å tre i stedet for noe Được thay thế bằng việc gì. | å tre fram for offentligheten Xuất hiện trước quần chúng. | å tre til Giúp đỡ.

---

tre [tree] v. (tre|r, -dde, -dd)
Xỏ, luồn, nhét vào.
å tre tråden i nålen | Han tredde genseren ned over hodet. | å tre noe ned over hodet på noen Nhét việc gì vào đầu ai.

---

tre [tree] tal.
Ba (3).
Vi har tre barn: Kari, Per og Ola. | Alle gode ting er tre. Lần thứ ba phải thành công.

---

tredje [tredje] a. (tredje, -)
Thứ ba, hạng ba.
| tredje person (Văn) Ngôi thứ ba. | det tredje rike Nước Đức dưới thời Hitler. | den tredje verden Thế giới thứ ba (chỉ các nước đang mở mang).

---

tredjedel [tredjedeel] s.m. (tredjedel|en, -er, -ene) = tredel
Một phần ba.
Omtrent en tredjedel av studentene strøk til eksamen. | to tredjedels flertall Đa số hai phần ba. Đa số tuyệt đối.

---

tredve [trædve] tal. → tretti

---

treff [tref] s.n. (treff|et, -, -a/-ene)

1. Tâm điểm, điểm giữa.
Han skjøt fire treff på fem skudd.

2. Sự gặp gỡ.
| eldre+treff Buổi gặp gỡ, họp mặt của người già. | ungdoms+treff Buổi gặp gỡ, họp mặt của giới trẻ.

3. Sự tình cờ, ngẫu nhiên.
Det var da et pussig treff at vi skulle møtes her. | sammen+treff Sự tình cờ, ngẫu nhiên.

---

treffe [trefe] v. (treffer, traff, truffet)

1. Đụng, chạm, trúng.
Skuddet traff blinken. | Han ble truffet av en snøball. | å treffe spikeren på hodet Nói đúng lời. Làm đúng việc. Đánh trúng chỗ. | å treffe midt i blinken Trúng tim đen. | en treffende bemerkning Điều lưu ý chính xác. | å føle seg truffet Cảm thấy bị đụng chạm.

2. Gặp gỡ.
Hvor kan jeg treffe deg? | å treffe på noen Tình cờ gặp ai. | treffe+tid s.fm. Giờ gặp gỡ.

3. Xảy ra tình cờ.
Det traff seg slik at vi skulle samme vei. | inn+treffe Xảy ra tình cờ.

4. Làm, quyết định.
Partene traff en avtale. | å treffe et valg Định, quyết định (việc gì).

---

treg [treeg] a. (treg|t, -e)

1. Chậm chạp, trì trệ.
Arbeidet gikk tregt. | Han er treg og langsom i bevegelsene. | treg mage Khó tiêu. | treg avføring Bón, táo bón.

2. Trì độn, đần độn, chậm hiểu.
Han er litt treg i oppfattelsen.

---

trehjulssykkel [treejuulsykel] s.m. (trehjulssyk|kelen, -ler, -lene)
Xe 3 bánh của con nít.
Gutten fikk en trehjulssykkel til jul.

---

treiv [treiv] v. → trive

---

trekant [treekant] s.m. (trekant|en, -er, -ene)

1. Hình tam giác, ba cạnh.
Regn ut flateinnholdet av denne trekanten. | trekantet a. Có hình tam giác.

2. Cặp vợ chồng và tình nhân.
| trekant+forhold s.n. Cuộc tình tay ba.

---

trekk [trek] s.n. (trekk|et, -, -a/-ene)

1. Sự lôi kéo theo, sự ùa theo, đổ xô theo.
Et trekk av fugler fløy over himmelen. | i trekk Liên tiếp. | i ett trekk Không ngừng. | trekk+fugl s.m. Chim di trú. | trekk+plaster s.n. Người hay vật thu hút, hấp dẫn. | fugle+trekk Bầy chim. | ski+trekk Hệ thống dây treo để kéo người trượt tuyết lên núi.

2. Mưu lược, mánh lới.
Det var et lurt trekk av regjeringen å gjøre ham til finansminister. | Hva blir neste trekk? | sjakkmatt på seks trekk

3. Vỏ, bao, áo.
| dyne+trekk Vải bao mền. | pute+trekk Áo gối.

4. Nét, đặc điểm.
Teateret er et kjent trekk i bybildet. | sympatisk trekk Thiện cảm. | i korte trekk Một cách vắn tắt. | ansikts+trekk Nét mặt, vẻ mặt.

5. Sự khấu trừ, sự giữ lại, trừ ra.
Skaden ble betalt ved trekk i lønnen hans. | skatte+trekk Sự khấu trừ thuế.

---

trekk [trek] s.m. (trekken)
Luồng gió.
Det kommer trekk fra vinduet. | Det er en sur trekk i vinden i dag. | trekk+full a. Lộng gió.

---

trekke [treke] v. (trekker, trakk, trukket)

1. Kéo, lôi.
Fiskeren trakk opp garnet. | Hesten trakk vognen opp bakken. | å trekke godt sammen Hòa hợp với nhau. | å trekke i trådene Có thực quyền. | å komme trekkende med noe Đưa ra việc nhàm chán. | å trekke på årene Kéo lê tuổi già. | å trekke noen til ansvar for noe Đổ trách nhiệm cho ai về việc gì. | å trekke av Lẫy cò, bóp cò (súng). | å trekke for Kéo màn lại. | å trekke noe fram Làm nổi bật lên, nhấn mạnh việc gì. | å bli trukket inn i noe Bị kéo vào, lôi vào, liên lụy vào việc gì. | å trekke ned Làm giảm (giá trị...). | å trekke opp 1) Mở nút chai. 2) Làm tăng (giá trị...). | Det trekker opp til uvær. Trời sắp trở giông bão.

2. Kéo ra, rút ra, lôi ra.
Tannlegen måtte trekke en av tennene. | Hun trakk ut skuffen. | å trekke lodd om noe Rút thăm, bắt thăm về việc gì. | å trekke det korteste/lengste strå Thua/thắng cuộc. | å trekke slutninger av noe Rút ra kết luận về việc gì. | å trekke noe ut av noe Trích, rút một việc gì từ một việc khác. | å trekke ut tiden Kéo dài thời gian. Câu giờ.

3. Nấu lửa riu riu, nhỏ lửa.
Pølsene skal ikke koke, bare trekke.

4. Khấu trừ, trừ ra.
Arbeidsgiveren skal trekke de ansatte for skatt. | å trekke fra noe 1) Mở màn. 2) Trừ đi.

5. Dời chỗ, di chuyển (về một hướng).
Etter møtet trakk alle sammen inn i salongen. | Fuglene trekker sørover om høsten. | Hvis det blir brann, må alle trekke ut av bygningen. | å trekke seg fra noe Rút chân ra khỏi việc gì.

6. (Gió) Lùa, luồn (dùng ở thể vô nhân cách).
Det trekker fra vinduet.

---

trekkoppgave [trekopgaave] s.fm. (trekkoppgav|a/-en, -er, -ene)
Bảng chiết tính thuế và các khoản chi phí mà chủ nhân đã trích từ lương của công nhân để trả cho chính phủ.
Arbeidstakerne får trekkoppgave fra arbeidsgiveren når de skal levere selvangivelsen. | lønns- og trekkoppgave Bảng chiết tính lợi tức, thuế và các khoản chi phí mà chủ nhân trích từ lương của công nhân để trả cho chính phủ.

---

trekkplaster [trekplaster] s.n. (trekkplast|eret/-ret, -er/-re, -ra/-rene)
Người hay vật thu hút, hấp dẫn.
Arrangørene brukte en kjent popsanger som trekkplaster.

---

trekkspill [trekspil] s.n. (trekkspill|et, -, -a/-ene) = trekkspell
Phong cầm.
Trekkspillet er et populært og folkelig instrument.

---

trekktabell [trektabel] s.m. (trekktabell|en, -er, -ene)
Bảng khấu trừ thuế chiếu theo mức lương.
Når man får skattekort, følger det vanligvis med en trekktabell.

---

trekning [trekning] s.m. (trekning|en, -er, -ene)

1. Sự rút, sự xổ số.
Trekningen i pengelotteriet viste at han hadde vunnet 5.000 kr. | lodd+trekning Sự rút số.

2. Sự co, giựt gân.
Det gikk en trekning over ansiktet hans. | krampe+trekning Sự co rút bắp thịt.

---

trekt [trekt] s.f. =→ trakt

---

trekte [trekte] v. =→ trakte

---

trelast [treelast] s.fm. (trelast|a/-en)
Đồ gỗ, đồ mộc.
Trelast er materiale for husbygging.

---

trell [trel] s.m. (trell|en, -er, -ene) = træl

1. Nô lệ.
I vikingtiden hadde rikfolk treller til å arbeide for seg.

2. Cục chai ở tay.
treller i hendene

---

trene [treene] v. (tren|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)

1. (intr.) Tập luyện, rèn luyện.
Han trener hver dag og er i meget god fysisk form.

2. (tr.) Huấn luyện, đào luyện.
Laglederen trener fotballaget.

---

trener [treener] s.m. (trener|en, -e, -ne)
Huấn luyện viên.
Treneren skal instruere de aktive under treningen.

---

trenere [treneere] v. (trener|er, -te, -t)
Trì hoãn, kéo dài.
Regjeringen ble beskyldt for å trenere den viktige saken.

---

trenge [trenge] v. (treng|er, -te, -t)

1. Len, lấn, chen vào.
Mannen trengte seg fram i køen av mennesker. | å være i en trengt posisjon Ở trong tư thế bị hiếp đáp. | å trenge seg (inn) på noen Quấy rầy, làm phiền ai.

2. Đi sâu vào, ăn sâu vào.
Ekspedisjonen trengte langt inn i landet. | Lyset trengte gjennom sprekken. | å trenge inn i noe Hiểu rõ, hiểu thấu, thấu triệt việc gì.

3. Cần.
Han trenger penger. | Trenger du hjelp?

---

trenges [trenges] v. (treng|es/-s, -tes, -s)
Cần đến.
"Er det nødvendig at jeg kommer?" "Nei, det trengs ikke."

---

trengsel [trengsel] s.fm. (trengs|la/-elen, -ler, -lene)
Đám đông.
Det var trengsel ved inngangen til teateret.

---

trening [treening] s.fm. (trening|a/-en)

1. Sự tập luyện, thao dượt, rèn luyện.
Fysisk trening er sunt. | å legge seg i trening Bắt đầu luyện tập. | trenings+drakt s.fm. Y phục thể thao.

2. Sự tập dượt, thực tập.
Han har for liten trening i å løse oppgaver.

---

treske [treske] v. (tresk|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Đập lúa.
Kornet blir tresket etter innhøsting.

---

tretne [tretne] v. (tretn|er, -a/-et, -a/-et) = trøtne
Trở nên mệt mỏi, mệt dần.
Han tretnet etterhvert som han jobbet.

---

trett [tret] a. (trett, -e) = trøtt

1. Mệt, mệt mỏi, mệt nhọc.
Jeg er trett og vil sove.

2. Chán ngán.
Han blir aldri trett av å spille sjakk. | å gå trett av noe Chán ngán việc gì.

---

trette [trete] s.fm. (trett|a/-en, -er, -ene)
Sự cãi nhau, cãi cọ, gây gổ, cãi lộn.
De har mange ekteskapelige tretter.

---

trette [trete] v. (trett|er, -a/-et, -a/-et)
Gây gổ, cãi vã, cãi lộn.
Dette er da ikke noe å trette om.

---

trette [trete] v. (trett|er, -a/-et, -a/-et) = trøtte
Làm mệt mỏi.
Arbeidet tretter meg ut.

---

tretten [treten] tal.
Mười ba (13).
Noen tror at tretten er et ulykkestall. | trettende a. Thứ, hạng, bậc mười ba.

---

trettende [tretene] a. (trettende, -) = trøttende
Chán, ngán.
Det er svært trettende å gjøre akkurat samme arbeidet hver dag.

---

tretthet [tretheet] s.fm. (tretthet|a/-en) = trøtthet
Sự mệt nhọc, mệt mỏi.
Han følte en tiltakende tretthet i armer og bein. | material+tretthet Sự suy giảm sức chịu đựng của vật liệu.

---

tretti [treti] tal.
Ba mươi (30).
Boka koster tretti kroner. | trettiende a. Thứ, hạng, bậc ba mươi.

---

trevet [treevet] v. → trive

---

triangel [triangel] s.n. (triang|elet/-let, -el/-ler, -la/-lene)

1. Hình tam giác.
et likesidet triangel

2. Nhạc khí có hình tam giác.

---

tribune [tribuune] s.m. (tribune|n, -r, -ne)
Khán đài, diễn đàn.
Rundt banen var det tribuner for tilskuerne.

---

trikk [trik] s.m. (trikk|en, -er, -ene)
Xe điện chạy trên đường rầy.
Han tok trikken til sentrum.

---

trikotasje [trikotaasje] s.m. (trikotasjen)
Đồ đan (quần áo).
Kjoleforretningen fører også trikotasje.

---

trikse [trikse] v. (triks|er, -a/-et, -a/-et)
Lừa gạt, lận (bài), lừa (banh).
å trikse med fotball/tall/fakta | triks s.n. Trò lừa, bịp.

---

trille [trile] v. (trill|er, -a/-et, -a/-et)

1. (intr.) Lăn.
Tårene trillet nedover kinnet hennes. | Vognen trillet ned bakken.

2. (tr.) Lăn.
Han trillet vognen ned bakken.

3. Rung giọng.
Om våren triller fuglene i skogen.

---

trillebør [trilebøør] s.f. (trillebør|a, -er, -ene) = trillebår
Xe cút-kít.
å kjøre jord bort i en trillebør

---

trilling [triling] s.m. (trilling|en, -er, -ene)
Trẻ sinh ba, con sinh ba.
Det vakte stor oppsikt at hun fødte trillinger.

---

trim [trim] s.m. (trimmen)

1. Sức lực, thể lực.
Bilen er i god trim. | Han er i god trim.

2. Sự tập thể dục.
Trim er slankende.

---

trimme [trime] v. (trimm|er, -a/-et, -a/-et)

1. Hiệu chính, điều chỉnh.
Troppene ble trimmet for oppgaven. | å trimme en motor

2. Tập thể dục.
Han trimmer en time hver dag. | å trimme seg i form Tập cho thân thể cân đối.

---

trinn [trin] s.n. (trinn|et, -, -a/-ene)

1. Bước, bước đi, bước chân.
Hun danset med lette trinn. | Jeg hørte trinn i gangen. | trinn for trinn Từng bậc một. Từng bước một. | opp+trinn Việc gây chú ý.

2. Bậc thang, bực thang.
Trappen hadde høye trinn.

3. Bậc, trình độ, giai đoạn.
Han går på trinn 3 i norskkurset. | alders+trinn Bậc tuổi. | begynner+trinn Bậc vỡ lòng. | bygge+trinn Giai đoạn trong việc xây cất, kiến thiết. | klasse+trinn Lớp học (lớp bảy, lớp mười...). | lønns+trinn Bậc lương. | skole+trinn Cấp, bậc học, đẳng.

---

trinse [trinse] s.fm. (trins|a/-en, -er, -ene)
Cái ròng rọc.
Trinsene på taljen trenger å smøres. | Tauet går på trinser.

---

trio [triio] s.m. (trio|en, -er, -ene)

1. Bản nhạc cho ba người trình diễn.
en trio av Mozart

2. Ban nhạc ba người. Ban tam ca.
Vestby trio spiller til dans.

---

trippe [tripe] v. (tripp|er, -a/-et, -a/-et)
Đi bước ngắn và nhanh.
Småjentene trippet nedover gaten. | Han stod og trippet av utålmodighet.

---

trist [trist] a. (trist, -e)
Buồn, buồn rầu, buồn bã, âu sầu, buồn phiền.
Han følte seg trist og nedfor. | mørke og triste gater

---

triumf [triumf] s.m. (triumf|en, -er, -ene)

1. Sự toàn thắng, chiến thắng.
å feire triumfer i skibakken | Valget var en triumf for de borgerlige partiene. | Triumf+buen navn. Khải hoàn môn (ở Ba-Lê).

2. Sự đắc chí, đắc ý, đắc thắng.
"Jeg hadde rett!" sa han med triumf i stemmen. | triumf+tog s.n. Đoàn người, đoàn quân chào mừng chiến thắng.

---

triumfere [triumfeere] v. (triumfer|er, -te, -t)

1. Chiến thắng, toàn thắng .
Italia triumferte i VM i fotball.

2. Đắc ý, đắc chí, đắc thắng.
"Jeg hadde rett!" triumferte han.

---

trive [triive] v. (triv|er, treiv, -d/trevet)
Chụp lấy, bắt lấy, giật lấy.
Han treiv fatt i barnevognen før den trillet ut i gata.

---

trivelig [triiveli] a. (trivelig, -e, -ere, -st)
Dễ chịu, ưa thích, vui thú.
en rund og trivelig mann | en trivelig, liten by

---

trives [triives] v. (triv|es/-s, -des, -es/-s)
Cảm thấy thư thái.
Barna trives på landet. | Han trives godt i sitt nye arbeid. | Plantene vokser og trives i det varme været.

---

triviell [triviel] a. (triviel|t, -le)
Không quan trọng, không đáng kể, tầm thường.
å være opptatt av trivielle detaljer

---

trivsel [trifsel] s.m. (trivselen)
Sự thư thái, dễ chịu.
Vi prøver å øke trivselen på arbeidsplassen.

---

tro [troo] v. → trå

---

tro [troo] s.m. (troen) = tru

1. Sự tin tưởng, lòng tin.
Han lever i den tro at faren fremdeles er rik. | Jeg har ingen tro på at vi vil lykkes. | Jeg har stor tro på ham.

2. (Tôn) Đức tin, tín ngưỡng.
den kristne tro | Enhver blir salig i sin tro. Đức tin cứu vớt mọi người.

---

tro [troo] v. (tro|r, -dde, -dd) = tru

1. Tin, tin cậy.
Du skal ikke tro alt folk sier.

2. Tin, tưởng, nghĩ.
Ingen kunne tro at han var 60 år gammel. | Tror du at han kommer i dag?

3. (Tôn) Tin, tin tưởng.
Han tror på Gud.

---

trofast [troofast] a. (trofast, -e) = trufast
Trung thành, trung tín, thủy chung.
å være trofast mot sin ektefelle

---

trolig [trooli] a. (trolig, -e, -ere, -st) = trulig
Rất có thể, có lẽ.
Det er lite trolig at han kommer. | Han har trolig gått hjem.

---

troll [trål] s.n. (troll|et, -, -a/-ene)

1. Yêu tinh, quỉ.
Norske folkeeventyr er fulle av nisser og troll. | å gå troll i ord Nói gở.

2. Đồ yêu, đồ quỉ.
Han har alltid vært et troll. | sjarm+troll Trẻ dễ thương, ngộ nghĩnh.

---

trolldom [tråldåm] s.m. (trolldommen)
Pháp thuật, quỷ thuật, tà thuật.
Det var ren trolldom at du kom så fort tilbake.

---

tromme [trome] s.fm. (tromm|a/-en, -er, -ene)
Cái trống.
å slå på tromme | å slå på stortrommen Khua chiêng gióng trống. | tromme+stikke s.fm. Dùi trống. | tromme v. Đánh trống.

---

trommehinne [tromehine] s.fm. (trommehinn|a/-en, -er, -ene)
(Y) Màng nhĩ.

---

trompet [trompeet] s.m. (trompet|en, -er, -ene)
Kèn bơm, một loại kèn tây.
å spille trompet i et orkester

---

trone [troone] s.fm. (tron|a/-en, -er, -ene)
Ngai, ngôi.
Kongen satt på tronen. | tron+arving s.m. Người kế vị, nối nghiệp vua. | tron+tale s.m. Thông điệp của vị nguyên thủ quốc gia.

---

tropene [troopene] navn.
Vùng nhiệt đới.
Singapore ligger i tropene. | trope+natt s.fm. Đêm có nhiệt độ trên 20 độ bách phân. | trope+varme s.m. Sức nóng như ở vùng nhiệt đới.

---

tropesykdom [troopesyykdåm] s.m. (tropesykdomm|en, -er, -ene) = tropesjukdom
(Y) Chứng bệnh tại vùng nhiệt đới.

---

tropisk [troopisk] a. (tropisk, -e)
Thuộc về vùng nhiệt đới.
I tropiske strøk er plantelivet meget frodig og variert.

---

tropp [tråp] s.m. (tropp|en, -er, -ene)

1. (Quân) Trung đội.
Han tjenestegjør i første tropp.

2. Quân đội.
de amerikanske troppene i Europa

3. Nhóm, đoàn, đội.
Norges tropp i olympiaden | Partiet mønstret sine tropper.

---

trosbekjennelse [troosbekjenelse] s.m. (trosbekjennelse|n, -r, -ne) = trusbekjennelse
(Tôn) Tín điều.

---

trosfrihet [troosfriiheet] s.fm. (trosfrihet|a/-en) = trusfrihet
Sự tự do tín ngưỡng.

---

troskap [trooskaap] s.m. (troskapen) = truskap
Sự, lòng trung thành, trung trinh, thủy chung, kiên trung.
De lovet hverandre evig troskap.

---

troskyldig [trosjyldi] a. (troskyldig, -e, -ere, -st) = truskyldig
Ngây thơ, chất phác.
en troskyldig pike/mine

---

tross [trås] s.m. (trossen)
Sự chống cự, kháng cự.
| til tross for Mặc dù, dù rằng, cho dù. | på tross av Mặc dù, dù rằng, cho dù.

---

tross [trås] prep.
Mặc dù, dù rằng, bất chấp, bất kể.
Han virket ganske sprek tross alderen. | Tross alt er han jo 70 år gammel.

---

trossamfunn [troosamfun] s.n. (trossamfunn|et, -, -a/-ene) = trussamfunn
(Tôn) Giáo hội.
det muslimske trossamfunn i Norge

---

trosse [tråse] v. (tross|er, -a/-et, -a/-et)
Bất chấp, coi thường, khinh thường.
Han trosset regnværet og gikk tur. | Han trosset alle forbud og påbud i trafikken.

---

trost [tråst] s.m. (trost|en, -er, -ene) = trast
Một loại chim sáo.
Trosten bygget reir like ved huset.

---

troverdig [troværdi] a. (troverdig, -e) = truverdig
Có thể tin tưởng, đáng tin cậy, trung tín.
en troverdig mann/forklaring

---

tru, tru- [truu] s.f./v. =→ tro, tro-

---

truck [trøk] s.m. (truck|en, -er, -ene)
Xe xúc, xe nâng hàng.
å frakte kasser med truck på kaien | gaffel+truck Xe xúc, xe nâng hàng.

---

true [truue] v. (tru|er, -a/-et, -a/-et) = truge

1. Đe dọa, hăm dọa, uy hiếp.
Han truet med å gå til rettssak. | å true noen på livet Hăm dọa thanh toán, giết ai.

2. Gần, sắp sửa.
Båten truet med å gå rundt. | Huset truet med å styrte sammen.

---

truffet [trofet] v. → treffe

---

trukket [troket] v. → trekke

---

trumf [tromf] s.m. (trumf|en, -/-er, -ene)
Lá bài chủ, quân bài chủ.
Ruter er trumf.

---

trumfe [tromfe] v. (trumf|er, -a/-et, -a/-et)

1. Vật bằng một quân bài chủ.
Mitt hjerteress ble trumfet av motspilleren.

2. Ép, ép buộc.
Han fikk trumfet igjennom sin vilje.

---

truse [truuse] s.fm. (trus|a/-en, -er, -ene)
Quần lót, quần xì-líp.
Hun kjøpte nye truser og behå i motebutikken.

---

trussel [trusel] s.m. (trus|selen, -ler, -lene)
Sự đe dọa, hăm dọa, uy hiếp.
Flykapring utgjør en stor trussel mot flytrafikken. | Hun gjorde alvor av trusselen om å reise fra ham. | tomme trusler Sự đe dọa vẩn vơ. | trussel+brev s.n. Thơ hăm dọa.

---

trut [truut] s.m. (trut|en, -er, -ene)
Miệng chu, mỏ chu.
å tørke seg rundt truten | trut+munn s.m. Sự chu miệng.

---

trygd [trygd] s.fm. (trygd|a/-en, -er, -ene)
An sinh xã hội. (Bảo hiểm công cộng) có mục đích trợ giúp trong các trường hợp thai nghén, sinh nở, bệnh hoạn, tàn tật, thất nghiệp, già lão, qua đời, cô nhi quả phụ cho tất cả những ai cư ngụ tại Na Uy bất kể quốc tịch nào. Xem thêm phần sykepenger, pensjon, stønad, dagpenger.
Han var ufør og levde på trygd. | trygde+bolig s.m. Nhà cửa dành cho hưu trí viên. | trygde+ordning s.fm. Điều khoản về an sinh xã hội. | trygde+premie s.m. Lệ phí bảo hiểm công cộng.

---

trygdekasse [trygdekase] s.fm. → trygdekontor

---

trygdekontor [trygdekontoor] s.n. (trygdekontor|et, -/-er, -a/-ene)
Cơ quan lo về an sinh xã hội tại địa phương trực thuộc sở an sinh xã hội quốc gia (Riks- trygdeverket).
Han gikk på trygdekontoret for å få opplysninger om uføretrygd.

---

trygdet [trygdet] a. (trygde|t, -de/-te) = trygda
Được bảo đảm về an sinh xã hội.
De trygdede har lite å leve av. | Han er trygdet.

---

trygg [tryg] a. (tryg|t, -ge)

1. An toàn, chắc chắn.
De fant et trygt skjulested. | trygg trafikk

2. Vững tâm, yên tâm.
Du kan være trygg på at jeg kommer. | Denne boka kan trygt anbefales.

---

trygge [tryge] v. (tryg|ger, -ga/-get/-de, -ga/-get/-d)
Bảo đảm, giữ an toàn.
Forsvaret skal trygge landet mot invasjon.

---

trygghet [trygheet] s.fm. (trygghet|a/-en)
Sự an toàn, an ninh, yên ổn.
økonomisk trygghet

---

trygle [trygle] v. (trygl|er, -a/-et, -a/-et)
Van xin, van nài, cầu khẩn, kêu xin.
Han tryglet henne om tilgivelse. | Han tryglet om nåde.

---

trykk [tryk] s.n. (trykk|et, -, -a/-ene)
Sự ép, sức ép, áp lực, áp suất.
| trykk på en stavelse Sự nhấn mạnh một âm. | hånd+trykk Sự bắt tay. | høy+trykk Áp suất cao. | lav+trykk Áp suất thấp. | blod+trykk Áp lực máu. | luft+trykk Áp suất không khí. | aksel+trykk Sức nặng tại trục (bánh xe).

---

trykk [tryk] s.m. (trykk|en, -, -ene)

1. Sự đụng chạm mạnh.
Han fikk en kraftig trykk i siden. | en trykk seksten Cú đấm mạnh. | å stå for en trykk Nhẫn nhục chịu đựng. Chịu đựng.

2. Sự in, ấn loát.
Han kunne ikke lese det som stod med smått trykk. | Boka er nettopp gått i trykken. | trykk+bokstav s.m. Chữ in. | trykk+sverte s.fm. Mực in.

---

trykke [tryke] v. (tryk|ker, -te, -t)

1. Ấn, siết, bóp, ép, nén.
Han trykket på knappen. | Han trykket henne inn til seg. | å trykke noen i hånden | å vite hvor skoen trykker Biết được khó khăn từ đâu ra. | trykkende varme Nóng ran, oi bức.

2. In, ấn loát.
Boka skal trykkes i 5000 eksemplarer. | å trykke bøker/aviser

---

trykkefrihet [trykefriiheet] s.fm. (trykkefrihet|a/-en)
Sự tự do ấn loát.
I Norge er trykkefriheten garantert i grunnloven.

---

trykkeri [trykerii] s.n. (trykkeri|et, -er, -a/-ene)
Cơ sở ấn loát, nhà in.
Bøkene kom fra trykkeriet i går.

---

trykket [tryket] a. (trykke|t, -de/-te)
Chán, chán ngán, chán chường, chán ngấy.
Det var en trykket stemning i forsamlingen.

---

trykkfeil [trykfeil] s.m. (trykkfeil|en, -, -ene)
Lỗi ấn loát.
Teksten hadde mange trykkfeil.

---

trykknapp [tryknap] s.m. (trykknapp|en, -er, -ene)
Nút bấm, khuy bấm.
Denne blusen knappes med trykknapper.

---

trykksak [tryksaak] s.fm. (trykksak|a/-en, -er, -ene)
Ấn phẩm.
Det er lavere porto for trykksaker enn for vanlige brev.

---

trylle [tryle] v. (tryl|ler, -la/-let/-te, -la/-let/-t)
Làm trò ảo thuật, làm bùa, làm phép.
Han tryllet en kanin opp av hatten. | å trylle fram noe Làm ra, biến ra vật gì một cách nhanh chóng. | trylle+kunstner s.m. Ảo thuật gia.

---

tryne [tryyne] s.n. (tryn|et, -er, -a/-ene)

1. Mõm heo.
Grisen rotet i jorda med trynet. | grise+tryne Mõm heo.

2. Gương mặt giống heo, mặt heo.
Han fikk seg en på trynet. | Jeg tåler ikke trynet på ham.

---

træl [treel] s.m. =→ trell

---

trær [træær] s.n. → tre

---

trøbbel [trøbel] s.n. (trøb|belet/-let)
Sự trở ngại, rắc rối, phiền phức.
De stelte istand trøbbel. | Han har laget mye trøbbel for oss.

---

trønder [trønder] s.m. (trønder|en, -e, -ne)
Người ở vùng Trøndelag (Na Uy).

---

trøst [trøst] s.fm. (trøst|a/-en)
Mối khuây khỏa, nguồn an ủi.
Han søkte trøst i alkoholen/religionen. | Han var til stor trøst for henne etter mannens død. | fattigmanns trøst Sự an ủi lạt lẽo. | en mager trøst Sự an ủi lạt lẽo.

---

trøste [trøste] v. (trøst|er, -a/-et, -a/-et)
An ủi, khuyên giải, khuyên nhủ.
Jeg forsøkte å trøste henne så godt jeg kunne.

---

trøstesløs [trøstesløøs] a. (trøstesløs|t, -e) = trøsteslaus
Đau buồn, đau khổ, sầu não, buồn.
en trøstesløs gate | et trøstesløst vær

---

trøtne [trøtne] v. =→ tretne

---

trøtt, trøtt- [trøt] a. =→ trett, trett-

---

trøye [trøye] s.fm. (trøy|a/-en, -er, -ene)
Áo cánh, áo ngắn mặc ngoài.
Fotballandslaget spilte i røde trøyer og hvite bukser. | Han tok på seg trøyen. | å bli varm i trøyen Trở nên quen thuộc, làm quen với tình thế. | under+trøye Áo lót, áo may-dô.

---

trå [tråå] v. (trå|r, -dde/tro, -dd)
Đạp chân, dẫm chân.
Trå ikke på graset! | å trå på bremsen

---

tråd [tråå] s.m. (tråd|en, -er, -ene)
Sợi, dây, chỉ.
Hun syr med nål og tråd. | uten en tråd Không một mảnh vải che thân. Trần như nhộng. | å trekke i trådene Có thực quyền. | å henge i en tynn tråd Như chỉ mành treo chuông. | lett på tråden Lẳng lỏ, lơi lả (đàn bà). | å slå på tråden Gọi dây nói, điện thoại. | å være i tråd med noe Phù hợp, hòa hợp với việc gì. | en rød tråd Đề mục, vấn đề. Sự liên tục, mạch lạc, thứ tự. | å ta opp tråden Tiếp tục, tiếp diễn. | å samle trådene Gom góp dữ kiện. | tråd+snelle s.fm. Ống chỉ, cuộn dây. | sy+tråd Chỉ may.

---

trådte [tråte] v. → tre

---

tråkke [tråke] v. (tråkk|er, -a/-et, -a/-et)
Đạp, dẫm chân lên.
Tråkk ikke på plenen. | å tråkke noen på tærne 1) Dẫm lên chân ai. 2) Làm nhục, sỉ nhục ai. | å tråkke i salaten Vụng về, không khéo léo.

---

tråkle [tråkle] v. (tråkl|er, -a/-et, -a/-et)

1. May lược.
å tråkle sammen en kjole

2. Di chuyển theo hình chữ chi.
Han tråklet seg fram gjennom menneskemengden.

---

tråle [trååle] v. (trål|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)

1. Kéo lưới rà.
| tråler s.m. Tàu đánh lưới rà. | trål s.m. Lưới đánh rà.

2. Tìm khắp mọi nơi.
Jeg har trålet rundt hele byen for å få en bukse som passer meg.

---

tsjekker [tsjeker] s.m. (tsjekker|en, -e, -ne)
Người Tiệp Khắc.

---

tsjekkisk [tsjekisk] a. (tsjekkisk, -e)
Thuộc về Tiệp Khắc. Tiếng Tiệp Khắc.
Han er tsjekkisk. | tsjekkisk s.mn. Tiếng, chữ Tiệp Khắc.

---

Tsjekkoslovakia [tsjekoslovaakia] navn.
Nước Tiệp Khắc.

---

tuba [tuuba] s.m. (tuba|en, -er, -ene)
Một loại kèn đồng.

---

tube [tuube] s.m. (tube|n, -r, -ne)
Ống. Ống nghiệm.
en tube (med) ost/majones/kaviar/tannkrem

---

tuberkulinprøve [tubærkuliinprøøve] s.fm. (tuberkulinprøv|a/-en, -er, -ene)
(Y) Sự thử lao.

---

tuberkulose [tubærkuloose] s.m. (tuberkulosen)
(Y) Bệnh lao (lao phổi, lao thận, lao xương...).
| tuberkulose+undersøkelse s.m. Sự chẩn lao, khám lao.

---

tue [tuue] s.f. (tu|a, -er, -ene) = tuve
Gò, mô đất.
Hun satte seg på en liten tue for å hvile. | Liten tue kan velte stort lass. Lỗ nhỏ đắm thuyền. | gras+tue Mô đất có cỏ mọc. | maur+tue Ổ kiến.

---

tufs [tufs] s.m. (tufs|en, -er, -ene)

1. Chùm tóc, nhúm tóc.
Det ligger en tufs av hår på gulvet.

2. Kẻ đần độn, ngu dốt.
For en tufs han er!

---

tukte [tukte] v. (tukt|er, -a/-et, -a/-et)
Trừng trị, trừng phạt, nghiêm phạt.
Han tuktet sin sønn.

---

tulipan [tulipaan] s.m. (tulipan|en, -er, -ene)
Cây, hoa uất-kim-hương.
Det dyrkes mye tulipaner i Nederland.

---

tull [tul] s.m. (tull|en, -er, -ene)
Một nùi, bó.
Han hadde med seg en tull med klær under armen. | å gå i tull for noen Làm cho ai bối rối, rối trí.

---

tull [tul] s.n. (tullet)
Chuyện nhảm, vô nghĩa, vô vị.
Slutt med det tullet der! | tull+ball s.n. Chuyện nhảm, vô nghĩa.

---

tulle [tule] v. (tull|er, -a/-et, -a/-et)

1. Gói, cuộn lại.
Han tullet sammen klærne sine.

2. Nói nhảm, nói xàm.
Han bare gikk og tullet. | å tulle seg bort Đi lạc đường, lạc lối. | tulle+bukk s.m. Người gàn dở, dở hơi.

---

tulling [tuling] s.m. (tulling|en, -er, -ene)
Người gàn dở, dở hơi.
Han er en stor tulling.

---

tumle [tomle] v. (tuml|er, -a/-et, -a/-et)

1. Té nhào, lộn nhào, lộn mèo.
Han fikk et slag så han tumlet overende. | tumle+plass s.m. Chỗ cho trẻ con đùa giỡn, nô đùa.

2. Vật lộn (với một vấn đề).
Han tumlet med et problem.

---

tummelumsk [tomelomsk] a. (tummelumsk, -e)
Xây xẩm, chóng mặt.
Jeg blir helt tummelumsk av alt virvaret.

---

tun [tuun] s.n. (tun|et, -, -a/-ene)
Sân, khu đất quanh nhà.
Han satt ute på tunet og leste en bok. | gate+tun Đường cấm xe cộ lưu thông để làm nơi tụ họp hay nô đùa cho trẻ con.

---

tung [tong] a. (tung|t, -e, tyngre, tyngst)

1. Nặng, nặng nhọc, nặng nề.
Kofferten var tung. | tung som bly Nặng như chì. | å falle noen tungt for brystet Làm ai tức tối, bực tức. | Ta det ikke så tungt! Đừng buồn, đừng chán nản! | tung+sindig a. Buồn phiền, ưu sầu. | tung+trafikk s.m. Sự lưu thông của những xe hạng nặng.

2. Đặc. Nặng nề khó chịu.
Luften var tung og trykkende. | tung olje | tung mat

3. Khó, khó khăn.
et tungt språk | en tung bok

4. Khó nhọc, vất vả, cực nhọc, nặng nề.
en tung bakke | tungt arbeid | å puste tungt | å være tung på hånden/labben Vụng về tay chân.

---

tunge [tonge] s.fm. (tung|a/-en, -er, -ene)

1. Lưỡi.
Tungen brukes til å snakke med og til å smake på maten. | Pepperet sved på tungen. | å springe med tungen ut av halsen Chạy vắt giò lên cổ. | å rekke tunge til noen Le lưỡi chế nhạo ai. | å smake som å stikke/slenge tungen ut av vinduet Không ra mùi vị gì. | å holde tungen rett i munnen Giữ bình tĩnh và thận trọng. | Jeg har det på tungen. Tôi vừa nghĩ ra được việc ấy. | å være tungen på vektskålen Là yếu tố quyết định, định đoạt. | å holde tann for tunge Giữ kín miệng. Giữ bí mật. | tunge+spiss s.m. Đầu lưỡi.

2. Tiếng nói, ngôn ngữ.
fremmede tunger | å tale i tunger Lẩm bẩm cầu nguyện. | tunge+mål s.n. Tiếng nói, ngôn ngữ.

3. Doi đất.
| land+tunge Doi đất.

---

tunghørt [tonghøørt] a. (tunghørt, -e)
Nặng tai, lảng tai, nghễnh ngãng.
Tunghørte mennesker bør bruke høreapparat.

---

tungnem [tongnem] a. (tungnem|t, -me)
Đần độn, trì trệ.
Jeg skjønner ingen ting, jeg er visst tungnem.

---

tungpustet [tongpustet] a. (tungpuste|t, -de/-te) = tungpusta
Khó thở, ngột ngạt.

---

tungvint [tongvint] a. (tungvint, -e)
Nặng nề, mệt nhọc, khó nhọc. Không thực tế, không thực tiễn.
Det er mer tungvint å grave med spade enn med gravemaskin.

---

tunnel [tunel] s.m. (tunnel|en, -er, -ene)
Đường hầm.
Toget kjørte inn i en lang tunnel. | Veiene går ofte i tunnel på Vestlandet. | tunnel+bane/T+bane s.m. Đường xe chạy ngầm dưới đất.

---

tupp [tup] s.m. (tupp|en, -er, -ene)
Cái chóp, đầu, mũi.
Han brakk tuppen på skien. | Skoen er slitt på tuppen. | å være helt på tuppa Mệt lả. | finger+tupp Đầu ngón tay. | ski+tupp Mũi của cây "ski".

---

tur [tuur] s.m. (tur|en, -er, -ene)

1. Lần, lượt, phiên.
I dag er det din tur til å vaske opp. | i sin tur Cơ hội nào đó. Dịp nào đó. | i tur og orden Lần lượt. | å stå for tur Đến lượt, đến phiên.

2. Chuyến đi, cuộc du ngoạn, đi dạo.
Han pleier å gå en tur hver kveld. | Jeg skal en tur til Frankrike i sommer. | spaser+tur Cuộc đi dạo.

---

ture [tuure] v. (tur|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)

1. Làm việc gì bất chấp đến kẻ khác.
Han turte fram som han ville.

2. Nhậu nhẹt, chơi bời, phóng đãng.
Han har ikke gjort annet enn å drikke og ture hele uken.

---

turisme [turisme] s.m. (turismen)
Sự du lịch.
Det er mye turisme i Nord-Norge om sommeren.

---

turist [turist] s.m. (turist|en, -er, -ene)
Khách du lịch, du khách.
Hun reiste til England som turist. | Det kommer mange turister til Norge om sommeren. | turist+visum s.n. Chiếu khán du lịch.

---

turn [turn] s.m. (turnen)
Thể dục, thể thao.
Han ble norgesmester i turn.

---

turné [turnee] s.m. (turné|en, -er, -ene)
Cuộc tuần du, chu du.
Sirkuset er på turné i Norge.

---

turne [turne] v. (turn|er, -a/-et, -a/-et)
Chơi, tập thể thao, thể dục.
Jeg liker å turne på bom.

---

tur-retur [tuur retuur]
Khứ hồi, đi và về.
Reisen Bergen-Oslo tur-retur koster ca. 500 kroner med tog.

---

tusen [tuusen] tal.
Nghìn, ngàn (1000).
Det er 1000 gram i et kilo. | i de tusen hjem Rộng rãi trong quần chúng. | de tusen sjøers land Phần Lan. | Jeg har tusen ting å gjøre. Tôi có rất nhiều việc phải làm. | Tusen takk! Cám ơn nhiều! | tusen+lapp s.m. Tờ giấy bạc một ngàn. | tusenvis s. Hàng ngàn, hàng nghìn. | tusende a. Thứ, hạng, bậc một ngàn.

---

tusj [tusj] s.m. (tusj|en, -er, -ene)
Mực tàu. Bút lông (màu nước).
Han tegnet med tusj.

---

tusmørke [tusmørke] s.n. (tusmørket)
Lúc sẩm tối, chiều tà, xế bóng.
Jeg så ikke den andre bilen i tusmørket.

---

tust [tust] s.m. (tust|en, -er, -ene)
Chòm, chùm, nắm.
Han rev løs en tust av håret mitt. | hår+tust Chùm tóc.

---

tut [tuut] s.m. (tut|en, -er, -ene)
Vòi, miệng (chai, ống).
tuten på kaffekjelen/flasken | flaske+tut Miệng chai.

---

tute [tuute] v. (tut|er, -a/-et, -a/-et)
Hú, hụ (còi, kèn).
Bilen/Båten/Toget tuter. | En ugle tutet i skogen. | Vinden tuter om hushjørnene. | å tute noen ørene fulle med noe Nói lải nhải với ai về việc gì. | Man får/må tute med de ulver som er ute. Ăn theo thuở ở theo thời.

---

tuve [tuuve] s.f. =→ tue

---

TV [teevee] s.m. (TV-en, -er, -ene) = tv
Máy vô tuyến truyền hình, ti-vi.
TV-en er gått i stykker. | å se på TV | TV+apparat s.n. Máy vô tuyến truyền hình, ti-vi.

---

tvang [tvang] v. → tvinge

---

tvang [tvang] s.m. (tvangen)
Sự ép buộc, cưỡng ép, bó buộc, bắt buộc.
Læreren måtte bruke tvang for å holde elevene rolige. | tvangs+dirigere v. Cưỡng bách, ép buộc. | tvangs+trøye s.fm. Áo bó không cho cựa quậy.

---

tvangsauksjon [tvangsæuksjoon] s.m. (tvangsauksjon|en, -er, -ene)
(Luật) Sự cưỡng chế phát mãi.
Huset ble solgt på tvangsauksjon.

---

tvangsforestilling [tvangsfåårestiling] s.fm. (tvangsforestilling|a/-en, -er, -ene)
Sự ám ảnh.
Han lider av tvangsforestillinger.

---

tvangsinndrive [tvangsindriive] v. (tvangsinn|driver, -dreiv/-drev, -drevet)
(Luật) Cưỡng chế phát mãi.
å tvangsinndrive gjeld

---

tvangsinnlegging [tvangsinleging] s.fm. (tvangsinnlegging|a/-en, -er, -ene)
(Y) Sự cưỡng bách vào nhà thương.
I alvorlige psykiatriske tilfeller kan man benytte tvangsinnlegging.

---

tverke [tværke] s.
Quàng xiên, sai lệch.
Alt gikk på tverke for ham.

---

tverr [tvær] a. (tver|t, -re)

1. Thình lình.
Bilen stanset tvert.

2. Ương ngạnh, lì lợm, khó tính.
Hvorfor er du så sur og tverr?

3. Ngang, nằm ngang.
| tverr+bjelke s.m. Đà ngang. | tverr+gate s.fm. Đường ngang.

4. Ngược, nghịch, trái.
Han brøt over tvert med sine venner. | Jeg mener tvert om. Tôi nghĩ trái lại. | tvert imot Ngược lại, trái lại.

---

tverrpolitisk [tværpoliitisk] a. (tverrpolitisk, -e)
Không có ảnh hưởng chính trị. Bao hàm tất cả các khuynh hướng chính trị.
tverrpolitisk enighet | Miljøvern er en tverrpolitisk sak.

---

tvers [tværs] s.
Ngang qua, xuyên qua.
Båten hadde vinden inn fra tvers. | Han gikk tvers over veien. | Han ble våt tvers gjennom frakken. | Alt gikk på tvers for ham. Mọi việc anh ta làm đều thất bại.

---

tvetydig [tveetyydi] a. (tvetydig, -e)
Có hai nghĩa, hai ý.
Han ga et tvetydig svar. | tvetydighet s.fm. Lời nói có thể hiểu theo hai nghĩa.

---

tviholde [tviihåle] v. (tvihold|er, -t, -t)
Giữ chặt.
Han tviholdt i stangen. | Hun tviholdt på sin rett.

---

tvil [tviil] s.m. (tvilen)
Sự nghi ngờ, ngờ vực, hoài nghi, hồ nghi.
Vi er i tvil om hva vi skal gjøre. | Tvilen skal komme tiltalte til gode. Sự nghi ngờ là lợi điểm cho bị cáo. | hevet over (enhver) tvil Không nghi ngờ gì cả, chắc chắn. | å dra noe i tvil Nghi ngờ, hồ nghi việc gì. | Det hersker/råder tvil om noe. Có nghi vấn về việc gì.

---

tvile [tviile] v. (tvil|er, -te, -t)
Nghi ngờ, hồ nghi, không chắc.
Jeg tviler på at/om det blir noe av turen. | Jeg tviler ikke på at det er riktig. | å stille seg tvilende til noe Tự đặt nghi vấn vào việc gì.

---

tvilling [tviling] s.m. (tvilling|en, -er, -ene)
Trẻ sinh đôi, con song sinh.
Tvillingene så helt like ut.

---

tvilsom [tviilsåm] a. (tvilsom|t, -me)

1. Không chắc, mơ hồ.
Utfallet av valget er tvilsomt. | en tvilsom fornøyelse Sự vui vẻ gượng gạo.

2. Khả nghi, đáng nghi.
en tvilsom person | tvilsomme forretninger

---

tvilstilfelle [tviilstilfele] s.n. (tvilstilfell|et, -e/-er, -a/-ene)
Trường hợp khả nghi, trường hợp nghi ngờ.
I tvilstilfelle overlater jeg avgjørelsen til min sjef.

---

tvinge [tvinge] s.fm. (tving|a/-en, -er, -ene)
Cái bàn kẹp.

---

tvinge [tvinge] v. (tvinger, tvang, tvunget)
Ép buộc, cưỡng bức, cưỡng bách, bắt ép.
De tvang ham til å gå på skolen. | Han tvang seg gjennom den smale åpningen. | Han tvang maten i seg. | å tvinge noe igjennom Dùng quyền lực để thỏa mãn điều gì. | å tvinge fram en avgjørelse Cưỡng bách chọn một quyết định.

---

tvinne [tvine] v. (tvinn|er, -a/-et, -a/-et)
Vặn, xoắn, xe.
Hun tvinnet de to trådene sammen. | å tvinne tommelfingre Ở yên. Không làm gì hết. | å tvinne noen rundt lillefingeren Điều khiển, sai khiến ai.

---

tvist [tvist] s.m. (tvist|en, -er, -ene)

1. Sự, mối bất hòa, xung đột, tranh chấp.
Det oppstod tvist om hvem som hadde rett til arven. | grense+tvist Sự xung đột ranh giới. | lønns+tvist Sự tranh chấp lương bổng.

2. Một loại giẻ lau.
| tvist+dott s.m. Một nắm giẻ lau.

---

tvistemål [tvistemåål] s.n. (tvistemål|et, -, -a/-ene)
(Luật) Việc tố tụng, kiện tụng.

---

TV-kanne [teeveekane] s.fm. (TV-kann|a/-en, -er, -ene) = tv-kanne
Một loại bình thủy có quai cầm.
På TV-kannen holder kaffen seg varm.

---

tvungen [tvongen] a. (tvung|ent, -ne)

1. Bị bắt buộc, ép buộc, bó buộc, cưỡng bách.
tvungen verneplikt/skolegang | tvungen lønnsnemnd Ủy ban ấn định lương bổng.

2. Gượng, gượng gạo, gượng ép.
et tvungent smil | Han oppfører seg tvungent.

---

tvunget [tvonget] v. → tvinge

---

TV-vertinne [teeveeværtine] s.fm. (TV-vertinn|a/-en, -er, -ene) = tv-vertinne
Nữ xướng ngôn viên đài truyền hình.
TV-vertinnen sa at programmet måtte gå ut.

---

tweed [tviid] s.m. (tweeden)
Một loại len thô.
et skjørt av engelsk tweed | tweed+jakke s.fm. Áo khoác bằng loại len thô.

---

ty [tyy] v. (ty|r, -dde, -dd)
Cầu cứu, cầu viện.
et skur hvor folk kan ty inn når det regner | Han tyr til meg når han trenger hjelp.

---

tyde [tyyde] v. (tyd|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)

1. Giải đoán, giải thích, đoán nhận.
Han kan tyde drømmer. | Skriften hans er vanskelig å tyde.

2. Chứng tỏ, biểu lộ, biểu thị.
Alt tyder på at prisene vil stige sterkt i år.

---

tydelig [tyydeli] a. (tydelig, -e, -ere, -st)
Rõ ràng, minh bạch, chính xác.
Han så tydelige spor i snøen etter bjørn.

---

tydelighet [tyydeliheet] s.fm. (tydelighet|a/-en)
Sự rõ ràng, minh bạch, chính xác.
Hun viste med all ønskelig tydelighet at hun var forelsket i ham.

---

tydeligvis [tyydeliviis] adv.
Một cách rõ ràng, minh bạch, chính xác.
Han forstår tydeligvis ingenting.

---

tygge [tyge] v. (tyg|ger, -get/-de, -get/-d)
Nhai, gặm.
Du må tygge maten godt før du svelger den. | Han tygger tyggegummi. | å tygge drøv Nhai lại (thú vật như bò). | Jeg må tygge på det. Tôi phải nghĩ lại việc ấy.

---

tyggegummi [tygegumi] s.m. (tyggegummi|en, -er, -ene)
Kẹo cao su.
Det er ikke lov å tygge tyggegummi i skoletimene.

---

tykk [tyk] a. (tyk|t, -ke) = tjukk

1. Dầy. Béo, mập.
en tykk mann/gris | et tykt lag av støv | tykke bøker/tepper/klær | å smøre tykt på Thêu dệt, bịa đặt, phóng đại. | å være på tjukken Có thai, có bầu, có chửa. | tykk+hudet a. Lãnh đạm, chai đá, cứng cỏi. | tjukken s.m.best. Ông mập, thằng mập. | tjukka s.f.best. Bà mập.

2. Đặc.
tykk røyk/tåke/fløte/olje/grøt | å holde sammen i tykt og tynt Đồng cam cộng khổ. Chung thủy có nhau. | Blod er tykkere enn vann. Giọt máu đào hơn ao nước lã. | tjukk i huet Đần độn.

---

tykkelse [tykelse] s.m. (tykkelse|n, -r, -ne)
Bề dầy, độ dầy.
Vi trenger planker av en annen tykkelse.

---

tykktarm [tyktarm] s.m. (tykktarm|en, -er, -ene) = tjukktarm
(Y) Hồi tràng, ruột già.

---

tykne [tykne] v. (tykn|er, -a/-et, -a/-et) = tjukne
Trở nên dầy, dầy đặc.
Fløten/Tåken tykner. | å tykne til Phủ mây.

---

tyngde [tyngde] s.m. (tyngde|n, -r, -ne) = tyngd
Sức nặng, trọng lượng.
Partiet har for liten tyngde til å bli hørt blant folk. | tyngden av en pakke/bil/stein | tyngde+punkt s.n. Trọng tâm.

---

tyngdekraft [tyngdekraft] s.fm. (tyngdekraft|a/-en)
Trọng lực.
Det er tyngdekraften som får ting til å falle til jorda hvis man slipper dem. | å oppheve tyngdekraften

---

tynge [tynge] v. (tyng|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
Đè nặng, làm cho nặng.
Alderen tynger ham. | Landet er tynget av gjeld.

---

tyngre [tyngre] a. → tung

---

tyngst [tyngst] a. → tung

---

tynn [tyn] a. (tyn|t, -ne)

1. Mỏng, mảnh. Gầy, ốm.
en tynn person | Det er farlig å gå på tynn is. | tynne klær/strømper | tynt papir | å være på tynn is Liều lĩnh.

2. Lỏng, loãng. Thưa, ít ỏi, nghèo nàn.
tynn fjelluft | Hun blandet seg en tynn pjolter. | Han tryglet om tilgivelse med tynn stemme. | Området er tynt befolket. Vùng dân cư thưa thớt. | tynn i håret Thưa tóc. | en tynn besvarelse Câu trả lời nghèo nàn. | å be tynt om noe Van xin, van nài việc gì.

---

tynne [tyne] s.f. =→ tønne

---

tynnkledd [tynkled] a. (tynnkledd, -e)
Ăn mặc mỏng manh, sơ sài.
Han går for tynnkledd i det kalde været.

---

tynnslitt [tynslit] a. (tynnslitt, -e)
Mòn, sờn, xơ xác (quần áo).
Buksen var tynnslitt på knærne. | å ha tynnslitte nerver Bị kích thích, kích động.

---

tynntarm [tyntarm] s.m. (tynntarm|en, -er, -ene)
(Y) Thực tràng, ruột non.

---

type [tyype] s.m. (type|n, -r, -ne)

1. Loại, giống. Kiểu, mẫu, khuôn mẫu.
Det fins typer av mennesker som alltid skal lage bråk. | en lys type sennep | Han er ikke min type. Nó không thuộc mẫu người mà tôi ưa thích. | type+hus s.n. Loại nhà mẫu.

2. Người.
Det stod noen skumle typer i døren. | Han er en kjekk type.

3. Loại chữ in.
Trykkeriets typer var gamle og slitte. | fete typer Loại chữ in đậm nét.

---

typisk [tyypisk] a. (typisk, -e)
Đặc thù, đặc sắc, tiêu biểu.
Dette synet er typisk for den eldre generasjon.

---

typograf [typograaf] s.m. (typograf|en, -er, -ene)
Thợ sắp chữ.
Han er typograf i en avis.

---

tyrann [tyran] s.m. (tyrann|en, -er, -ene)
Bạo quân, bạo chúa.
Ektemannen oppførte seg som en tyrann. | tyranni s.n. Sự hà hiếp, áp bức, hiếp đáp, hành hạ. | tyrannisere v. Hà hiếp, áp bức, hiếp đáp, hành hạ. | hus+tyrann Người hống hách trong gia đình (thường là đàn ông).

---

tyrker [tyrker] s.m. (tyrker|en, -e, -ne)
Người Thổ nhĩ Kỳ.
Mange fremmedarbeidere i Norge er tyrkere.

---

Tyrkia [tyrkia] navn.
Nước Thổ nhĩ Kỳ.

---

tyrkisk [tyrkisk] a. (tyrkisk, -e)
Thuộc về Thổ Nhĩ Kỳ. Tiếng Thổ Nhĩ Kỳ.
tyrkisk mat | tyrkisk s.mn. Tiếng, chữ Thổ Nhĩ Kỳ.

---

tysk [tysk] a. (tysk, -e)
Thuộc về nước Đức. Tiếng Đức.
tysk språk | tysk litteratur | tysk s.mn. Tiếng, chữ Đức.

---

tysker [tysker] s.m. (tysker|en, -e, -ne)
Người Đức.

---

Tyskland [tysklan] navn.
Nước Đức, Đức quốc.

---

tyte [tyyte] v. (tyt|er, -te/taut/tøt, -t)
Rỉ, rịn ra.
Tannkremen tøt ut av tuben. | Det tøt folk fram fra alle husene.

---

tyttebær [tytebæær] s.n. (tyttebær|et, -, -a/-ene)
Một loại trái nhỏ như sim, màu đỏ, ăn được, thường dùng để làm mứt.
å plukke tyttebær

---

tyv [tyyv] s.m. (tyv|en, -er, -ene) = tjuv
Kẻ trộm, kẻ cắp.
Tyvene brøt seg inn i en butikk og stjal en kasse øl. | tyve+gods s.n. Đồ, vật ăn cắp. | tjuv+start s.m. (Thể thao) Sự khởi hành trước giờ ấn định.

---

tyve [tyyve] tal. → tjue

---

tyveri [tyverii] s.n. (tyveri|et, -er, -a/-ene) = tjuveri
Sự trộm cắp, ăn cắp.
tyveri av en bil | å anmelde et tyveri til politiet Trình báo một vụ trộm cho cảnh sát. | å begå et tyveri Ăn trộm, ăn cắp.

---

tær [tæær] s.fm. → tå

---

tære [tæære] v. (tær|er, -te, -t)
Làm hao mòn dần. Tiêu hủy dần, hủy hoại dần, tiêu diệt dần.
Arbeidet tærer på kreftene. | Sola tærer på snøen.

---

tøff [tøf] a. (tøf|t, -fe)

1. Can đảm, gan dạ. Oai, oai vệ.
Cowboyer er tøffe karer.

2. Khó khăn.
Det er en tøff jobb å være flyger. | en tøff oppgave

---

tøffel [tøfel] s.m. (tøf|felen, -ler, -lene)
Giày, dép dùng trong nhà.
Hun gikk hjemme i tøfler hele dagen. | å være under tøffelen Bị vợ xỏ mũi. | tøffel+helt s.m. Người bị vợ xỏ mũi.

---

tømme [tøme] v. (tøm|mer, -te, -t)
Đổ, trút, làm cho trống không, làm cho rỗng.
å tømme postkassen/flaska | Lokalet tømtes for mennesker.

---

tømmer [tømer] s.n. (tømmeret)
Gỗ, cây, củi.
Det er godt tømmer i huset. | Han hugger tømmer. | tømmer+hugger s.m. Tiều phu, người đốn củi. | tømmer+stokk s.m. Cây vừa được đốn trên rừng.

---

tømmermann [tømerman] s.m. (tømmer|mannen, -menn, -mennene)

1. Thợ mộc (cất nhà).
Han arbeider som tømmermann på en byggeplass.

2. Sự nhức đầu sau khi uống rượu.
Han våknet dagen etter festen med tømmermenn.

---

tømre [tømre] v. (tømr|er, -a/-et, -a/-et)
Đóng đồ gỗ, làm đồ gỗ.
De tømret på hytta si hele sommeren. | tømrer s.m. Thợ mộc (cất nhà).

---

tønne [tøne] s.fm. (tønn|a/-en, -er, -ene) = tynne
Thùng lớn (bằng gỗ).
Han bestilte en hel tønne med sild. | (å stå) som sild i (en) tønne Chật như nêm (cối). | Tomme tønner ramler mest. Thùng rỗng kêu to.

---

tør [tør] v. → tore

---

tørk [tørk] s.m. (tørken)
Sự khô ráo.
Bonden fikk god tørk på høyet. | å henge klærne til tørk Phơi quần áo. | å ha tennene på tørk Có răng hô.

---

tørke [tørke] s.fm. (tørk|a/-en)
Sự hạn hán.
Langvarig tørke ødelegger avlingene.

---

tørke [tørke] v. (tørk|er, -a/-et, -a/-et)

1. (tr.) Làm khô, phơi khô, sấy khô.
Han tørket klærne sine på ovnen. | Hun vasket seg og tørket seg på hendene. | å tørke tårene Lau khô nước mắt. | å tørke opp middagsoppvasken Lau khô bát dĩa. | å tørke av seg på beina Chùi chân vào tấm đệm trước cửa. | å tørke av bordet/tavlen Lau bàn/lau bảng. | å tørke inn Khô dần. | tørke+skap s.n. Tủ sấy khô quần áo. | tørke+trommel s.m. Máy sấy khô quần áo. | inn+tørket a. Khô khan, cằn cỗi.

2. (intr.) Khô, ráo.
Klærne hans tørket fort.

---

tørkle [tørkle] s.n. (tør|kleet, -klær, -klærne)
Khăn mỏ quạ, khăn cổ.
Hun hadde tørkle på hodet. | å knytte et tørkle rundt halsen | lomme+tørkle Khăn tay, khăn "mu-soa".

---

tørn [tøørn] s.m. (tørn|en, -er, -ene)
Lượt, phiên, lần, vòng.
Han tok sin tørn i arbeidet som alle andre. | Ta tørn! Không đùa nữa!

---

tørr [tør] a. (tør|t, -re)

1. Khô, khô ráo.
Han skiftet på seg tørre klær. | Barnet er så lite at det ikke holder seg tørt ennå. | å slåss på tørre nevene Đánh nhau bằng tay không. | å ha sitt på det tørre Vững như bàn thạch. | å verken smake vått eller tørt Chưa ăn uống gì cả. | å holde seg tørr Tránh không uống rượu. | å bli tørr bak ørene Trưởng thành, thành niên. | tørr+lagt a. Không có rượu. | tørr+skodd a. Không thương tích, an toàn.

2. Khô khan (âm thanh).
tørr hoste

3. Lãnh đạm, hờ hững, khô khan.
en tørr bemerkning/latter | tørr humor | de tørre tall Những con số vô giác. | tørr+vittig a. Khôi hài một cách tự nhiên.

4. Khô khan, vô vị.
Han er en tørr type. | Studiet var tørt og kjedelig.

---

tørrfisk [tørfisk] s.m. (tørrfisk|en, -er, -ene)

1. Cá phơi khô (không ướp muối).
Norge eksporterer mye tørrfisk.

2. Người khô khan.
Jeg liker ham ikke, han er en tørrfisk.

---

tørst [tørst] s.m. (tørsten)
Sự khát, khát nước.
Han slukket tørsten med et glass vann. | tørste+drikk s.m. Nước giải khát.

---

tørst [tørst] a. (tørst, -e)
Khát nước.
Han er tørst etter kaffe. | Jeg var både sulten og tørst.

---

tørste [tørste] v. (tørst|er, -a/-et, -a/-et)

1. Khát nước.
Jorda tørster etter regn.

2. Khát khao, khát vọng.
Han tørster etter makt/hevn/anerkjennelse/kjærlighet.

---

tøs [tøøs] s.fm. (tøs|a/-en, -er, -ene)
Gái chơi bời, phóng đãng.
Hun er en tøs.

---

tøt [tøøt] v. → tyte

---

tøv [tøøv] s.n. (tøvet)
Sự, điều vô lý, vô nghĩa.
Slutt med det tøvet!

---

tøve [tøøve] v. (tøv|er, -a/-et/-de, -a/-et/-d)
Làm, nói những điều vô lý, vô nghĩa.
Du må ikke høre på ham, han bare tøver.

---

tøy [tøy] s.n. (tøy|et, -er, -a/-ene)
Vải, lụa. Quần áo.
tøyer i vakre mønstre | Hun vasker tøy. | barne+tøy Quần áo trẻ con. | under+tøy Quần áo lót.

---

-tøy [tøy] suff.
Vật dụng, đồ dùng (tiếp vĩ ngữ).
leke - leketøy | fare - fartøy | snakke - snakketøy | virke - verktøy | sko - skotøy | sylte - syltetøy

---

tøye [tøye] v. (tøy|er, -de, -d)
Dang, duỗi.
å tøye og strekke seg | Bøy og tøy! Làm những động tác thể dục! | å tøye ut en samtale Kéo dài câu chuyện. | å tøye seg langt Nhượng bộ (thu hẹp các yêu sách).

---

tøyelig [tøyeli] a. (tøyelig, -e, -ere, -st)
Co dãn được, có thể dang, duỗi.
et tøyelig stoff | et tøyelig begrep Nhận định mơ hồ, ý nghĩ trừu tượng. | en tøyelig bestemmelse Quyết định co dãn.

---

tøyle [tøyle] s.m. (tøyle|n, -r, -ne)
Dây cương. Đai.
Hun trakk i tøylene så hesten stanset. | å gi noen frie tøyler Thả lỏng ai (để cho ai muốn làm gì thì làm). | å holde noen i stramme tøyler Kiểm soát, kiềm chế ai một cách chặt chẽ. | tøylesløs a. Được thả lỏng, không bị kiềm chế.

---

tøyle [tøyle] v. (tøyl|er, -a/-et, -a/-et)
Cầm cương (ngựa). Kiềm chế, dằn lòng.
Han tøylet hesten raskt. | å tøyle sin fantasi

---

tøys [tøys] s.n. (tøyset)
Sự, việc vô ý thức, vô nghĩa.
Hold opp med det tøyset!

---

tøyse [tøyse] v. (tøys|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)
Làm việc vô ý thức, vô nghĩa.
Ikke tøys med jenter! | Hun tøyser veldig med skolegangen sin. | Han tøyset bort pengene/tiden. | tøyse+kopp s.m. Người hay nói đùa, nói giỡn.

---

tå [tåå] s.fm. (tå|a/-en, tær, tærne)
Ngón chân.
Mennesket har fem tær på hver fot. | å gå på tå hev Đi nhón chân. | fra topp til tå Từ đầu đến chân. | å tråkke noen på tærne 1) Dẫm lên chân ai. 2) Làm nhục, sỉ nhục ai. | å ha hull på tåen (Vớ) Bị rách ở ngón chân cái. | stor+tå Ngón chân cái.

---

tåke [tååke] s.fm. (tåk|a/-en)
Sương mù, sa mù.
Tåken lå tett nede i dalen. | Tåken letter. Sương mù tan dần. | helt bort i tåka Vô nghĩa, vô lý. | tåke+legge v. Che đậy. | tåke+prat s.n. Sự nói bâng quơ.

---

tåkesyn [tååkesyyn] s.n. (tåkesynet)
(Y) Sự mờ mắt.

---

tåle [tååle] v. (tål|er, -te, -t)

1. Chịu đựng, chống đỡ.
Han tåler ikke kulde. | Jeg tåler ikke for mye krydder. | å tåle sammenligning med Có thể so sánh với.

2. Chịu đựng, kham chịu.
Han tåler ingen protester. | Han tåler ikke å tape.

---

tålmodig [tålmoodi] a. (tålmodig, -e, -ere, -st)
Kiên nhẫn, kiên tâm, nhẫn nại.
en tålmodig mann | Han ventet tålmodig.

---

tålmodighet [tålmoodiheet] s.fm. (tålmodighet|a/-en)
Tính, sự kiên nhẫn, kiên tâm, nhẫn nại.
Han mistet tålmodigheten. | å smøre seg med tålmodighet Chờ đợi một cách kiên nhẫn.

---

tåpelig [tååpeli] a. (tåpelig, -e, -ere, -st)
Ngu, ngốc, đần.
Han var tåpelig nok til å selge aksjene sine. | Ikke gjør noe tåpelig nå!

---

tår [tåår] s.m. (tår|en, -er, -ene)
Giọt, hạt.
en tår kaffe | å ta seg en tår for tørsten Uống một ly rượu. | kaffe+tår Một ngụm cà-phê.

---

tåre [tååre] s.fm. (tår|a/-en, -er, -ene)
Giọt nước mắt.
Hun hadde tårer i øynene. | å felle tårer Khóc, rơi lệ, chảy nước mắt. | å gråte sine modige tårer over noe(n) Khóc thương việc gì (ai). | å ta til tårene Sắp rơi nước mắt. | å være rørt til tårer Cảm động đến chảy nước mắt. | tåre+dryppende a. Cảm động. | tåre+gass s.m. Hơi cay. | krokodille+tårer Nước mắt cá sấu.

---

tårekanal [tåårekanaal] s.m. (tårekanal|en, -er, -ene)
(Y) Ống dẫn nước mắt, tuyến nước mắt.

---

tårn [tåårn] s.n. (tårn|et, -, -a/-ene)
Đài, tháp.
kirkens tårn | tårnet på en stridsvogn/ubåt/hoppbakke | tårn+høy a. Cao vòi vọi. | fyr+tårn Ngọn hải đăng.

---

tåteflaske [tååteflaske] s.fm. (tåteflask|a/-en, -er, -ene)
Bình sữa, chai sữa cho trẻ con bú.
Spebarnet fikk tåteflaske med oppvarmet melk.

---

tåtesmokk [tååtesmok] s.m. (tåtesmokk|en, -er, -ene)
Núm vú cao su.
Barnet suttet på en tåtesmokk.

---